Forfatter: Sambryggeriet

Sommerølet flaskes

Det siste vi gjør før vi skal feriestenge Sambryggeriet er å få flasket batch #21 og #22. Både Knoll og Tott har tydelivis tatt mentalt sommerferie for lenge siden, for her ble alle andre ting enn flasketapping prioritert, noe som medførte at ølet ble stående noen dager ekstra på gjæringsdunken. Vi vil på det sterkeste hevde at dette kun har positive effekter på ølet. Håper vi. Uansett så har gjæra gjort jobben sin, og refraktometeret sier vi nå er nede på ca 7,5 brix på begge bryggene. For å kunne regne om til riktig alkoholstyrke må vi bruke en alkiskalkis, det finner man f.eks på nett, eller i vårt tilfelle BeerSmith.

Dobbelbrygg = dobbelt så mange flasker å vaske. Et godt trenet øye vil kanskje legge merke til at dette bildet er ørlite manipulert. Vi har fått en liten vennlig oppfordring/ultimatum fra Fru Bryggerisjefen om å ikke legge ut bilder på Interwebs av hennes uryddige vaskerom.

Den siste slanten som ikke er nok til å fylle en flaske kan brukes til noe fornuftig, som f.eks å kontrollmåle refraktometeret mot oechslevekta. Eller enda mer fornuftig; prøvesmaking. Med litt sprudlebobler, litt ekstra lagring og noen grader kaldere serveringstemperatur tror vi dette kan bli et vellykket øl.

Ingen bryggedag uten at Knoll søler vann på gulv og vegger

99 bottles of beer in the car… iallefall nesten

Denne gangen tenkte vi å kombinere god utgjæring og å ikke tilsette vann, og resultatet ble ta to øl på over 6%. Kanskje i meste laget, men så lenge det blir godt skal vi ikke klage….før dagen derpå.

Det første sommerølet har vi døpt Jonsvakaøl (norrønt navnet på jonsok). Bildet er av det lokale Slinniningsbålet i Ålesund. Det andre ølet har fått navnet We(s)t Coast APA, som spiller på at en sommer på Vestlandet sjelden er solfylt, men heller grå og våt. Siden vi hadde fint vær i mai da vi brygget så er det gode sjanser for at sommeren er over allerede, værmessig iallefall.

Parallellbrygging

Da skal årets to sommerøl brygges. Det første er et gjenbrygg av påskeølet som vi var godt fornøyde med, og det andre brygget blir en American Pale Ale, også den basert på en tidligere oppskrift, men vi justerer litt på humleskjemaet. Vi tenker å meske ferdig det første brygget i BB30en før vi tapper over i den nye kokekjelen for kok og kjøling, og så begynner vi samtidig med ny mesking i BBen.

Jonsokøl

Batch size: 25 l

Est Original Gravity: 1,055-ish
Estimated Alcohol by Vol: 5,55%. Cirka.
Bitterness: 31 IBUs
Est Color: 22 EBC

Malt
5500 g Pale malt
500 g Hvetemalt
300 g Pale crystal malt 75 EBC
60 g Chocolate malt 1200 EBC

Mesketid 60min på 66c

Humle
20 g Northern Brewer, pellets, 60 min..
20 g Cascade, pellets, 15 min.
10 g Citra, pellets, 15 min.

Tilsetninger
40-50 g revet appelsinskall (3 appelsiner)

Gjær: Safale Us05

Meskingen går strålende

Dagens kornbilde er en luring, her er kornet nemlig undercover. Et tjukt skumcover. Det er litt høyt trykk på meskesirkuleringsmanifolddingsen, noe som skaper litt vel mye skum. I tillegg er det fortsatt noen hull som tetter seg innimellom. Her må vi nok utvide igjen. Men bortsett fra dette så opplever vi at meskingen går mye bedre nå. Det er lettere å ha jevnere temperatur i mesken når vi får sirkulert på full guffe.

Etter å ha mesket ut så kommer dagens første utfordring; hvordan få varm vørter over i nytt kar uten å splasje for mye med vørteren? I følge diverse lærebøker så er det fy-fy å få oksygen inn i varm vørter. Oksygenet binder seg til forskjellige saker i vørteren, og når disse forbindelsene brytes ned, kan fettsyrer og alkoholer bli oksidert. Dette kan resultere i usmaker («pappsmak»). Dette er omdiskutert i hjemmebryggekretser, men vi velger å ikke ta noen sjanser og tapper rolig gjennom en slange vi stjelt fra platekjøleren.

Gassbrenneren rigges opp…

…og antennes!

Åpen flamme på vaskerommet er gøy. Fint at Fru Bryggerisjefen ikke er hjemme. Vi legger noen steinheller under brenneren slik at ikke gulvet blir altfor varmt.

Så setter vi i gang med neste brygg. Dette er en APA som vi har brygget før. Første gangen brukte vi Cascade+Citra, den andre gangen brukte vi Nelson Sauvin+Citra. Litt uenighet om hva vi likte best, og da ble løsningen basert på humlebeholdningen. Vi har nemlig litt knapt både med Cascade og Nelson, så da blir det denne gangen Cascade+Nelson Sauvin+Citra. For å fordele humlerestene ut på de forskjellige stegene blir humleskjemaet latterlig komplisert, så dette er ikke noe som nødvendigvis bør kopieres til minste detalj senere.

We(s)t Coast APA

Est Original Gravity: 1,055
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 29 IBUs
Est Color: 14 EBC

Malt
5 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
350 g münchenermalt, 25 EBC
400 g hvetemalt,
350 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
10 g Nelson Sauvin, pellets, 60 min.
6 g Nelson Sauvin, 15 min.
15 g Citra, pellets, 15 min.
7 g Cascade, pellets, 15 min.
20 g Citra, pellets, 2 min.
10 g Cascade, pellets, 2 min.
10 g Nelson Sauvin, pellets, 2 min.
3 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
20 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
Gjær: White Labs WLP001

Da gjærstarteren med WLP001 skulle tas ut av kjøleskapet for å tempereres litt så virket den mildt sagt funky, så den ble til vår store sorg tilsatt i avløpet og ikke i vørteren, heldigvis har vi noen ekstra pakker US05 liggende.

Det første brygget har fått kokt og kjølt seg ned, og tappes over i gjæringsdunk. Da får vi også testet enda mer nytt utstyr; et refractometer kjøpt på ebay for en drøy 120-lapp. Fordelen med et refractometer sammenlignet med en oechslevekt er at vi trenger bare noen få dråper veske for å en måling. Vi slipper også å ta hensyn til temperatur.

$21-refractometer$ Tott tar en kikk i refractometeret…

…og dette er det han ser.

Vi har ikke fått en OG på 1.015, observante sjåarar ser at her måles det med en annen skala; Brix. For å oversette til vår vanlige skala må vi konvertere, feks ved denne tabellen. dermed blir 14,5 Brix til en OG på ca 1.059. Effektivitet på over 75% liker vi. Denne gangen tuller vi ikke med vanntilsetninger i det hele tatt, så da blir det kanskje et litt sterkere øl.

Vi hopper så tilbake til APAen, og tar oss likegodt en smaksprøve av en annen APA – Lucky Jack fra Lervig. Ikke ofte man finner så smaksrike øl i butikkhyllene!

For å sterlisere spiralkjøleren så setter vi denne ned i den kokende vørteren de siste 10 minuttene før kjøling. I dag lærte vi at det ikke er så lurt å ha de tomme vannslangene koblet på kjøleren mens denne kokes. Plastslangene likte visst ikke så godt varmen.

Ny måling med refractometeret vise drøye 14 brix på APAen, kanskje litt mer. For moro skyld tester vi også med oechslevekta, målingene er ganske like, OG på 1.058.

Heller ikke på APAen tilsatte vi vann, men vi tilsatte rikelig med trub. Trub i gjæringskaret er det også delte meninger om. Vi velger å lytte til de som sier at det ikke gjør noe med smaken på ølet, så da tar vi over det aller meste fra kokekaret over i gjæringsdunket. Vår erfaring er at dette bunnfaller fint etter gjæring uansett så da får vi mest mulig øl til slutt ved å gjøre det sånn.

Heldigvis er det ikke lengre sommer ute, så gjæringsdunken som må stå i romtemperatur får nok levelig temperatur under stormgjæringen i alle fall.

To timer ekstra varte bryggedagen i dag, men så fikk vi dobbelt så mye øl ut av det. Nå gleder vi oss til all flaskevaskingen om et par uker.

Kapasitetsutvidelse

Fordelen med å brygge mindre batcher ganske hyppig er at en kan prøve seg frem og teste mange oppskrifter og ølsorter. Bakdelen er åpenbar, det blir ikke så mye øl hver gang. 25 liter delt på 2 er i utgangspunktet ikke kritisk lite, men man vil gjerne dele vellykkede brygg med venner og kjente, og da blir det fort litt knapt. En enkel løsning for å utvide kapasiteten uten å skrote BB30en ble å kjøpe inn en ny kokekjele.

En 40 liters kjele er anskaffet, og tanken bak er at når vi er ferdig med meskingen så tapper vi over i denne kokekjelen og så starter vi på et nytt brygg i BB30en. Altså ikke en ekte kapasitetsoppgradering, men mer tilrettelegging for semiparallellbrygging. Så ved å legge til et par timer på bryggekvelden får vi dobbelt så mye øl. eller vi brygger to ulike sorter på en kveld om vi vil det.

Planen var å bruke en ekstra kokeplate som Tott har, men en testkjøring viser at denne 2KW platen fungerer heller dårlig. Skal vi vente på at denne koker opp så må vi vente mer enn et par timer, mer et par dager. Dermed må vi ut på handel igjen.

Hos Jula kjøpte vi en gasskoker og en regulator, så får vi sniklåne gassflaska som står i grillen. Iflg produktbeskrivelsen er dette en «kolossal, gassdrevet kokeplate med justerbar flamme. Kok kreps, hummer, fisk eller annet som faller deg inn» Vi vil vel kanskje ikke skrive under på at den er kolossal, eller at vi kommer til å koke så mye fisk, men vi kommer nok til koke det som faller oss inn, og oppgitte effekten på 7KW burde holde lenge til vårt formål.

Første bryggedag med dette utstyret blir om ikke så lenge, det er på høy tid å brygge noe sommerøl.

#20 – Hjelldalen Special flaskes

Gjæringskaret i øleskapet har sluttet å ploppe, og siden det har gått to uker siden brygging så er det på tide å få ølet over i flasker. OG målte vi til 1.054, og en FG på 1.016 gir en alkoholstyrke på 5% før karbonering. Utgjæringen denne gangen var på 70%, og i spesifikasjonen på WLP002 så kan en forvente 63-70%, så det må vi være fornøyd med. Det gamle mesketermometeret burde vi pælme en viss plass, men som gode sunnmøringer så lar vi det leve fortsatt. Vi kan sikkert bruke det til noe fornuftig en gang. Kaste det etter måkene, eller bruke det som rørepinne.

Slik ser gjæra ut etter bruk. Kanskje er det på tide at vi lærer oss hvordan vi kan gjenbruke gjær?

Desinfeksjonsmiddel som har forvandlet seg til skum.

Etter flasking og korking så er det tid for fordeling av flaskene, og som vanlig med et odde antall flasker så ble det slosskamp om den siste flaska. Bakdelen når man brygger øl man mistenker for å være veldig godt, er at det alltid blir for lite øl på hver. Her må kapasiteten utvides på et slags vis.

Vel hjemme kan etiketter klippes og festes, og flaskene settes til karbonering et par uker. Siden dette er en ESB så har vi funnet et bilde av en som ser ekstra bitter ut til å pryde etiketten. Litt tilpasninger måtte til denne gangen for å få hele ansiktet frem.

#20 – Vi brygger ESB igjen

Et av de ølene vi har vært mest fornøyd med var #13 – Champion Ale. Så da er det klart for ønskereprise. Oppskriften er omtrent den samme, så da blir spørsmålet om vi klarer å gjenskape samme resultat. Vi ekstrapolerer oppskrifta litt fra forrige gang for å maksimere volumet. En liten endring blir det forresten, vi tilsetter noe EKG som aromahumle helt mot slutten.

Champion Ale (Fullers ESB clone)

============
Est. IBU: 35
Est. OG: 1.055

5,55 kg Pale Malt
0,50 kg Flaked Corn
0,25 kg Crystal Malt 85

12 g Challenger 60 min.
10 g Northdown 60 min.
10 g Target 60 min.
10 g Challenger 15 min.
10 g Northdown 15 min.
15 g East Kent Goldings 15 min.
10 g East Kent Goldings 2 min.

60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

Dagens kornbilde faller nok en gang i kategorien «korn som ikke ligner på vanlig bygg». Denne gangen er spesialingrediensen flaket mais. Vi er ikke helt sikre på hva flaket mais gjør med brygget, men vi tror det skal gi litt sødme.

Vi har utvidet hullene noe i vår meskesirkuleringsmanifolddings (fra 1mm til 1,5mm), men med mye korn i maltrøret og dårlig gjennomstrømming så fungerer den litt for godt, så vi må hele tiden justere med ventilen for å slippe en del vann på utsiden av kornrøret. Uansett så får vi kjørt sirkuleringspumpa på full guffe hele veien, og denne gangen så klarer vi å holde en historisk stabil og riktig mesketemperatur gjennom hele meskeprosessen.

Også idag er det noen hull som tetter seg mot slutten. Heldigvis har Tott makrofunksjon på mobiltelefonkameraet sitt slik at vi kan studere situasjonen på nært hold. Det kan virke som at de små strålene får så høyt trykk at de lager masse meskeskum, som igjen setter et belegg på meskesirkuleringsmanifolddingsen, og bidrar sannsynligvis dermed til å tette hullene fra utsiden. Neste gang må vi forsøke å heve meskesirkuleringsmanifolddingsen litt slik at den ikke ligger så nærme mesken.

Utmesk og kok og kjøling skjer mens fotografen er opptatt med andre ting, det var uansett lite spennende å rapportere fra denne fasen.

Måling av OG på den 24 liter store batchen er på 1.063. Dermed har vi fått en veldig god effektivitet på bryggingen, over 75%. I motsetning til forrige gang tar vi en gjennomdiskutert og matematisk begrunnet tilsetting av vann for å få litt mer øl. Dermed ender vi opp med 27 liter med en OG på 1.054. Legg også merke til hvor klart dette ølet ser ut til å bli, dette lover særdeles godt.

Til slutt smeller vi på 60 sekunder oksygen og et par rør WLP002 som har fått seg noen dagers oppvarming på en gjærstarter, og setter så gjæringsdunken i øleskapet på 19 grader.

#19 – Trippelflasking av Wit og Weiss – Kvitweiss

De 3 dunkene våre med Witbier/hveteøl er klare for flasking. Etter Watergate-skandalen med påfølgende lave OG, så har heldigvis gjæra gjort sitt beste for at dette skal bli øl likevel. Weissbiergjæra Safbrew WB-06 gikk av med seieren etter å ha gjært ned til 1.010, den flytende WLP400 kom ned til 1.012 og Safbrew T-58 endte på 1.013. Dermed vil vi etter litt ekstra karbonering (8-9g sukker per liter) få øl med cirka butikkstyrke, fra 4,3 til 4,7%.

Ekstra mange dunker gjør at vi får en noe mer logistisk krevende tappedag enn vanlig, men til gjengjeld får vi veldig god trening i både hevertbruk og flytting av gjæringskar. Allerede under tappingen kunne vi se forskjeller på de ulike bryggene. I alle fall visuelt. Gjærkaka til den flytende gjæra hadde mye finere konsistens enn de to andre.

Supertappekaret med kran og flaskefyller fungerer best når dunken har minst 2-3 liter i seg. For å få ut de siste dråpene må man improvisere litt. Her utfører Knoll det klassiske gjærdunkgrepet, med den anbefalte tappevinkelen på 57%.

Vi har døpt brygget Kwitweiss, siden det både er en Wit og en Weiss. I allefall nesten en Weiss, vi landet vel på klassifiseringen Hveteøl på den ene batchen med WB-06 siden det fortsatt har både appelsin og koriander tilsatt. Vi forventer en lengre debatt om weissbier og typeriktighet i kommentarfeltet under artikkelen.. 3 ulike varianter krever selvsagt 3 ulike etiketter. Vi har nøyd oss med å endre på fargen for hver delbatch.

Witbier og lek med gjær

Etter et hyggelig møte med en Ægir Witbier på en tidligere bryggekveld havnet witbier på bryggelista vår, og nå har dagen kommet. Oppskriften vi landet på er basert på Gahr/Bryggselv.no sitt kit, og så har vi justert opp mengdene litt. Vi har også tenkt å eksperimentere litt med dette brygget, vi deler opp batchen etter koking og tilsetter ulike gjærtyper for å se hvor store forskjellene blir. I utgangspunktet så er vi mest interessert i forskjellen mellom tørrgjær og flytende gjær, så da har vi valgt WLP400 og T-58 som begge er typeriktig å bruke i en Witbier. For moro skyld bruker vi også en wiessbiergjær, WB-06.

Witbier

Batch size: 25 l

Est Original Gravity: 1,054-ish
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 17 IBUs
Est Color: 9 EBC

Malt
2700 g Pilsnermalt
2000 g Hvetemalt
500 g Münchener malt 25 EBC
900 g Torrified Wheat

Mesketid 60min på 66c

Humle
35 g East Kent Goldings, pellets, 60 min..
10 g Saaz, pellets, 5 min.

Tilsetninger
40-50 g revet appelsinskall (3 appelsiner) 5 min.
20 g knuste korrianderfrø, 5 min.

Gjær: WLP400 – Belgian Wit, Safbrew T-58, Safbrew WB-06

Vi har en ny korntype idag som vi aldri har brukt før, Torrified Wheat. Dette er umaltet hvete som er varmebehandlet og har est litt opp. Ligner litt på slikt man finner i en frokostblanding. På bilder ser man forskjellen mellom pilsnermalt (t.v) og torrified wheat (t.h)

Vi har også med en gjestebrygger i dag. Andreas har akkurat begynt å brygge selv med et Brattberg Kompaktbryggeri, søskenbarnet til BB30. Han er som dere ser et produkt av dessertgenerasjonen, og spiser gjerne is før middag.

Dagens første øl i glasset er NøgneØ Wit. Veldig lys i fargen, og usedvanlig klar før vi får med litt gjær fra bunnen av flaska. Fhorfriskende frisk og litt søtsyrlig. Hint av krydder, men litt tam kanskje?

Så til dagens dings. Halvannenmeter kobberør, bøyd i en litt udefinerbar form, og perforert med masse små hull. Nei, det er ikke en kaffitrakter, men en meskesirkuleringsmanifolddings. Teorien bak er som følger: Varmeelementene på BB30en er plassert i bunn, så for å få jevnere mesketemperatur må vi sirkulere vannet fra bunn til topp. Når vi bruker pumpa for å sirkulere over mesken så er ofte gjennomstrømmingen i kornrøret så treig at pumpa må strupes en del, og i tillegg så treffer vannstrålen på samme plass hele tiden. Med vårt superpatent så spres vannet ut over hele kornrøret. Enden på røret ligger på utsiden på kornrøret slik at vi kan la pumpa gå på fullt hele tiden, og så kan vi med ventilen regulere hvor mye som går i kornrøret og hvor mye som går utenfor, slik at kornrøret ikke renner over.

Vi har meld vilje begynt med veldig små hull (1mm), så får vi se om disse kanskje må utvides etterhvert. Det ser ut som patentet fungerer slik det var tenkt. Kanskje unngår vi også vannveier i maltsenga når sirkuleringsvannet treffer på mange ulike plasser også?

Godt fornøyd med dagens dings, så tar vi en ny øltest. Haandbryggeriet Bavarian. Også dette er frisk og fruktig, ikke like mye krydder som den forrige øla. Litt «renere» hvetesmak på denne.

Vi har gjentatt til det kjedsommelige utfordringene vi har hatt rundt dårlig utgjæring, og mistankene mot meskeemperatur. Tidligere har vi brukt to ulike termometer, et digitalt termometer koblet til PCen, og et vanlig i glass. Det digitale har vist ca 3 grader mer enn glasstermometeret, men vi har hele tiden antatt at glasstermometeret har vært riktig. I dag har vi et tredje termometer som viser ganske nøyaktig det samme som PC-termometeret. Altså er det 2-1 og feige lag i glasstermometerets disfavør. Betyr det at vi har mesket på før høy temperatur? Mye tyder på det. I dag så mesker vi dermed på riktig (?) temperaur, og det skal bli spennende å se om dette hjelper på utgjæringen.

Så er det en ny Witbier i glasset. Denne gang et hjemmebrygg fra Øks Picobryggeri som Øystein heldigvis glemte da han var her på gjesteopptreden. Mer fyldig enn de to foregående, med fin frisk hvete og kryddersmak. Absolutt et forfriskende øl som passer godt til pizzaen vi når dytter i oss. Mot slutten av meskingenn ser vi at noen av hullene i meskesirkuleringsmanifolddingsen har tettet seg, så kanskje bør vi utvide hullene litt før neste bryggedag.

Vi kjører likegodt på med nok en øl, dette er er Andreas sin N00B Weissbier. Egentlig er det knapt nok ferdig karbonert, men hveteøl er ferskvare så la gå. Flott farge og god hvetesmak. Dette er nok det reneste ølet til nå mtp kryddersmak og andre tilsetninger. Fint skum, men skal vi påpeke noe må det være at vi gjerne hatt noe ekstra friskhet i form av mer kullsyre. Men dette kommer kanskje av seg selv når ølet får stå litt til? Veldig lovende bryggestart av Andreas synes vi.

Bryggingen går sin gang i bakgrunnen og etter skylling så synes Knoll at mengden øl så litt knapp ut, og bestemmer seg for å tilsette litt ekstra vann. Uten å måle OG før kok. Denne fantastiske beslutningen blir enda bedre av at Knoll får en mental kortslutning og tilsetter 3 ganger så mye vann enn det han hadde tenkt til. Dermed får vi riktignok mye øl, men faren er stor for at ølet kan bli noe tynt og vassent. Da vi endelig får målt OG så viser beregningene at vi ligger an til å få rundt 1.044 etter dette vanntrikset. Det kan bli i minste laget…

Så er det på tide å klargjøre de spesielle ingrendiensene denne gangen. De fleste møblerte hjem har som regel en liten kryddermorter til pynt på kjøkkenet, men har Tott det? Nei. Dermed blir straffen til Knoll å sitte å knuse korianderførene i en skål med en skje, og å raspe appelsinskall.

Revet appelsinskall

Knuste korianderfrø

Korianderfrø, appelsinskall og litt Saazhumle tilsettes på slutten av kokingen, og vi tilsetter litt mer øl i bryggerne. Om noen lurer på hvorfor vi bare har to ølglass når vi er tre bryggere, så er det fordi Andreas kjører bil, og må begrense seg til en halv munnfull av de ølene som skal smakes. Det er helt greit synes vi, da blir det mer på oss andre. Nå er det slutt på hveteølet, og vi tar den siste flaska med Pure Oxy Action Pale Ale vi brygget i høst. Det er riktignok en halvkilo hvetemalt i denne også, men det er stor forskjell fra de andre ølene. Her er det en fyldigere og mer markant maltsmak,og mer humlebitterhet. Stor kontrast, men godt likevel.

Spor av korianderfrø og appelsinskall sammen med humletrubben.

Bryggingen går mot slutten, og vi tapper over på 3 gjæringskar og tilsetter de ulike gjærtypene. På grunn av Knolls vanntriks så ble det hele 28 liter øl, men med en skandaløs OG på 1.043-1.044. Nå bør vi få normal utgjæring, ellers så har vi brygget lettøl.

Mens vi vasker og rydder opp prøver vi å slukke sorgene med noe sterkt og mørkt. Innis & Gunn Rum finish. Dette er øl som er fatlagret og på slutten får den ligge på fat som tidligere har inneholdt rom. Som i den orginale Innis&Gunn så e det en markant karamellsødme, men her har man også en tydelig krydder og vaniljepreg. Ikke noe utpreget bitterhet. Godt øl, men ikke noe man drikker for mange av. Denne kan kanskje fungere fint som juleøl?

Vi har ikke plass i gjæringsskapet til alle 3 dunkene, så vi setter alle dunkene til gjæring i romtemperatur. Dermed får de identiske vilkår, og det blir spennende å sammenligne gjæringsforløp og ikke minst smak etter hvert.

Årets påskekrim – Yeast

Årets store påskemysterium handler om gjær. Nærmere bestemt dårlig utgjæring. Vi er litt misfornøyde med at vi hele tiden får litt dårligere utgjæring enn det vi burde ha fått, så da har vi tatt konsekvensen av det og investert i egnet litteratur om emnet.

Boka «Yeast» av Chris White og Jamil Zainasheff er 300 sider om gjær, gjær og atter gjær. Her ser man bl.a. på kjemien i selve gjæringsprosessen, hvordan man skal behandle gjær på best mulig måte, og diverse utstyr som benyttes. Målgruppen for boka er ikke bare hjemmebryggere, men også aktører som håndterer øl og gjær på mer profesjonell basis. Dermed er det nok ikke alt i boka som er like relevant for oss, men det er absolutt mye nyttig kunnskap en får ut av denne boka.

Og hvem er så den skyldige i vår påskekrim? Nå har vi ikke lest ferdig boka enda, og det er dårlig stil å bare bla helt frem til siste side før en har lest alt, men her og nå så tror vi høy mesketemperatur er den skyldige. Eller butleren.

Artikkel i Sunnmørsposten

På lørdag var det en stor artikkel om hjemmebrygging i Sunnmørsposten. Et par kjekke karer hadde klart å lure seg med der. Hele artikkelen kan du lese her

Hjemmebryggerne

#18 Bunny Beer flaskes

Selv om det bare er noen få dager siden sist vi flasket øl, så må vi finne frem tomgods og fulle gjæringskar og trå til igjen. Skal påskeølet bli ferdig til påske så må det vaskes og flaskes.

Merkelig nok så er brygge-/vaskerommet utrolig rent og ryddig i dag. Hadde det ikke vært for at Tott var tilstede hadde Knoll trodd han hadde kommet til feil hus, og bare gått videre. Men god renslighet er ikke så dumt når vi tapper på flasker.

Oppskriften på påskeølet er basert på samme oppskrift som #17 og #10, men den er justert litt på maltsammensetning og fått litt ekstra humle og litt revet appelsinskall. Likevel fikk vi samme OG og FG denne gang som vi fikk på #17. (1,055 og 1,018) Vi kan slå fast at vi er rimelig konsistente, selv om vi skulle ønske vi fikk litt høyere utgjæring. Forhåpentligvis får vi lurt unna en flaske av #17 slik at vi kan sammenligne og se hvor stor forskjell det blir på ølet med de justeringene vi har gjort på oppskrifta.

Ellers gikk kvelden så fort unna at vi glemte helt å ta bilder denne gangen. Alt gikk imidlertid som normalt. Vi vasket flasker, tilsatte sukker og tappet på flasker, hadde besøk av en journalist, smakte øl og rota på gulvet. En helt vanlig tappekveld altså.

22,5 liter påskeøl klar til fordeling

Nå tar vi oss en liten bryggepause til etter påske, men frem mot sommeren i så skal det brygges bl.a Witbier, en ny Bitter og en American Pale Ale.

Vi har tullet litt med etikettmalen vår denne gangen, og påskepimpet den med både påskeegg og påskehare.