En uke ekstra på gjæringskaret virker ikke å ha gjort noe skade på IPAen vår, nesten tvert i mot. Den er klarere, og FGen har sunket enda et par poeng til 1.017. Dermed er den også klar for flasking. Knoll har reist på studietur til sydligere strok for å smake på legendarisk gode øl som San Miguel og Estrella Damm, så Tott har sett seg nødt å leie inn ekstrahjelp denne kvelden.

Selv uten formell mediefaglig kompetanse eller erfaring så har den innleide ufaglærte arbeidskraften klart å ta en fint bilde av flaskingen. Dette var imidlertid det eneste bildet vedkommende klarte å ta, men det ser ut som ting har gått noenlunde etter planen.

Vi har døpt dette brygget for Humlepung. Hvorfor? For det første er humlepung et feiende flott ord. Og rent objektivt så kan det bety at dette er et ganske humlerikt øl. Fra et praktisk synspunkt skulle vi også muligens brukt en humlepung når vi tørrhumlet for å få humla til å synke mer, og ikke legge seg på topp. Som skjellsord oppførte dette brygget seg litt humlepungete når gjær og humle la seg på topp, ga litt dårlig utgjæring og generell vanskelig oppførsel.

Enhver Ægirklone med respekt for seg selv tappes selvfølgelig på brukte Ægirflasker

 

 

 

I serien «Knoll og Tott gjør ting de ikke kan» har vi kommet til vasking av gjær. Vi har en stund planlagt å gjenbruke gjær, enten å bare tømme nybrygget vørter på gjærkaka etter forrige brygg ved flasking, eller å gjøre det skikkelig ved å vaske gjæren først. Erfaringsmessig så er det alltid så mye som dukker opp når vi har tenkt å ha bryggedag så vi tør ikke ta sjansen på at vi klarer å koordinere brygging og flasking, dermed forkaster vi det første alternativet og satser på gjærvask.

Det ligger en veldig fin video på Youtube, som Gustav Foseid har laget om vasking av gjær. Dermed slipper vi å lage en, men under er en fin lysbildeserie som viser hva vi gjorde.

1. For det første trenger vi litt gjær. Dette er gjærkaka som var igjen etter flaskinga av juleølet. Som vi kan se så er det både humlerester og litt øl igjen i karet. Det er dette vi ønsker å vaske vekk

 

2. Tilsett noen liter rent vann (gjerne kokt og avkjølt) i dunken. Legg forøvrig merke til den særdeles passende plasseringen foran vaskemaskinen.

 

3. Rist dunken litt slik at vannet og truben blander seg godt, det er viktig at det ikke ligger igjen gjær «limt» i bunnen på karet.

 

4. Tøm all gørra opp i en desinfisert kasserolle, eller en annen egnet beholder. Har man veldig stor tro på egne evner til å helle kontrollert fra en stor gjæringsdunk, eller bruker utstyr med stor åpning i steg 5, så trenger man ikke nødvendigvis gå via en kasserolle i dette steget, men heller gå rett på neste steg

 

 

5. Hell gjæra over på mindre beholdere, f.eks kolben vi bruker til magnetrøreren vår, eller mors fineste drikkevannskaraffel. Igjen, det er viktig at utstyret er godt rengjort først. Vi har vasket, skylt og så desinfisert med StarSan. Dekk til med desinfisert alufulie f.eks.

 

6. La beholderene stå i 15-20-22 minutter slik at humle og andre ulumskheter legger seg i bunn.

7. Hell forsiktig over veska som har lagt seg på toppen tilbake i kasserollen. Dritten som er igjen går i vasken, hagen eller på annet valgfritt sted. Bare ikke opp i kasserollen.

8. Finn feks et tomt syltetøyglass eller noe, som vaskes og desinfiseres, og hell over veska fra kasserollen. Dette skal stå noen timer til gjæra bunnfaller. Vi satte det i kjøleskapet over natta.

Da sitter man igjen med gjær som kan gjenbrukes (til venstre) til å lage nytt godt øl (til høyre)

 

 

 

 

 

 

Både IPAen vår og juleølet har stått et par uker på dunken nå, så da er det bare å få ølet i flasker med litt karboneringssukker. Eller?

 

Dette er det som møtte oss da vå åpnet dunken med IPA. Humletrub på toppen av ølet, og ikke i bunn slik vi bruker å ha det. Oss bekjent så har heller ikke dunken stått lagret oppned.

Denne batchen ble tørrhumlet ganske kraftig. ca 200g ble tilsatt etter 5 dager. Heldigvis er det ikke alt som ligger igjen på toppen. Vi forsøker først å fjerne litt med denne flotte humlefjerneren vi har anskaffet. Etterhvert får vi vekk den meste av humla, men det kan virke som det fortsatt er liv i gjæringskaret.

Vi beslutter å tappe over til ny dunk, og så sette IPAen tilpake i gjæringsskapet noen dager. Forhåpentligvis klarner den enda litt til, nå er den rimelig grumsete. Vi er heller ikke helt fornøyd med utgjæringen her. Målte SG til 1.019, som er ganske høyt siden OG bare var 1.054

 

 

Juleølet derimot ser betydelig bedre ut. Også her har vi en FG på 1.019, men her var OG på 1.065, og WLP002 som vi har brukt har heller ikke så høy utgjæringsgrad normalt sett. Etter en runde i den lille multiplikasjonstabellen, korrigert for karbonering, så får vi rundt 6,3% på juleølet. Helt etter planen!

En liten prøvesmak blir det selvsagt, og smaken er også helt etter planen. Altså god.

Etiketten er ørlite grann preget av at vi har forsøkt å klone Kinns Julefred. Av alle dårlige ordspill vi kunne kommet på er sikkert «Hjuleferd» det dårligste, så unnskyld til dere alle for akutt stønning og gnagsår i panna. Forhåpentligvis får vi mer positive reaksjoner når innholdet skal smakes når det nærmer seg jul.