For mange år siden brygget vi red ale, av den klassiske irske typen, litt tørr, med roasted barley osv. Ikke at vårt resultat ble spesielt klassisk, og Knoll likte nok også resultatet bedre enn Tott. Derfor var det kanskje bare treffende at Tott utbrøt «Sånt øl må vi lage», på en uteplass på byen etter at han mer eller mindre tilfeldig hadde blitt servert «Rødskjegg» fra Hognabrygg. Dette er imidlertid en Imperial Red Ale må vite, så det er sikkert Imperial som utgjør den store forskjellen. Men altså, vi må tydeligvis brygge en ny red ale da. Litt research på ølet som Tott hadde drukket, og så endte vi med denne oppskrifta til brygging:

 

Frokoststout

Est Original Gravity: 1,072
Estimated Alcohol by Vol: 7,5 % (ish)
Bitterness: 60 IBUs
Est Color: 32 EBC

Malt
11,5 kg Pale malt
1 kg Munich malt 20 EBC
1 kg Caramunich 120
100 g Carafa III
500g DME

Humle
40 g Magnum, pellets, 60 min.
80 g Centennial, pellets, 10 min.
80 g Tomahawk, pellets, 10 min.
80 g Centennial, pellets, 0 min.
80 g Tomahawk, pellets, 0 min.

Gjær: Safale US-05

 

Lenge siden siste dings, men i denne bryggedagen skal vi innvie en ny en! En vanlig utfordring med Speidel er at den har begrenset plass til malt, noe som man merker når det skal brygges noe med «imperial» i navnet. Dette er en Yield Increase Disc til Speidelen, laget av BacBrewing, og kjøpt hos Brewshop.no. Ved å bytte ut den øverste silplata med denne, så får vi plass til enda noen kilo malt, og får da en sterkere vørter uten å måtte trikse med spraymalt eller dobbelmesking.

 

Vi fyller kjelen med ekstra mye korn, og så er det klart for å neste nyvinningen. Drøye 13,5kg er nok ikke maks hva vi klarer med YIDen, men så trenger vi ikke sprenge grensene på jomfrubrygget heller.

 

 

Det følger også med en ny rist som ligger under disken. Denne er større, og virker å være av bedre kvalitet enn de som følger med Speidelen, enklere å vaske, og kantene er mer solide. Når toppen kommer på festes det hele med en mutter i midten. Det er ikke noen stang på tvers, slik vi vanligvis har.

 

Vakkerst ølspeil på toppen under mesking. Gjennomstrømmingen er ikke veldig god, men det har den heller ikke vært på de siste bryggene våre med orginalutstyret.

 

Eget superavansert spesialverktøy for å løfte opp rista. Vi stopper som vanslig meskeprogrammet noen ganger i løpet av meskingen for å røre rundt.

 

Resten av brygget ble ikke særlig spennende, alt gikk etter planen, og vi endte med cirka beregnet OG, 1.070. Dette gjærer på 20c, og blir forhåpentligvis et godt øl.

 

I Mikkeller sin oppskrift til Beer Geek Breakfast så tar de 50g kaffe og 500ml vann (per 25 liter) og kaldpresser kaffi som de tilsetter noen dager før tapping. Da gjør vi også det slik. Vi har 100% Kona kaffe, som Knoll mener er suverene saker, og så låner vi en presskanne med Djupdalsbrygg, og da skulle vel resten være easypeasy?

 

Steg 1. Mål opp 100g kaffe

Steg 2. Kaldpress skiten i en presskanne, glem å ta bilde.

Steg 3. Tilsett ferdig dose kaffi i gjæringskaret.

 

En noe lav OG gjorde at vi var litt bekymret for om vi skulle få ølet sterkt nok. Heldigvis har utgjæringen vært god, slik at vi i det minste kommer oss over 7%.

 

Hva er det som har skjedd her? Den ene tappekranen vår er noe slakk i festet, og i en spesialmanøver har Knoll sprutet øl over både seg selv og resten av omgivelsene. Elendig fyr… Resten av ølet kommer heldigvis greit over i flasker.

 

Kona kaffe kommer fra Kona, Hawaii. Navnet vårt blir derfor inspirert av Hawaii, ‘Aina Kakahiaka betyr ganske enkelt «frokost». En prøvesmaking ble det også, og det smaker…. dritt. Veldig ille faktisk. Bittert og litt ubeskrivelig. Men Mikkeller vet vel best, så forhåpentligvis skjer det magic etter karbonering og etter en tid modning.