Juleøltesten 2023

Årets juleøltest gikk som alltid av stabelen fredag før første søndag i advent. I år falt denne dagen på 1.desember, som er den seneste datoen som er mulig for fredag før første advent. Interessant nok så var fjorårets juleøltest 25.november, som er den tidligst mulige datoen for fredag før første advent. Det betyr at aldri har vi gledet oss så lenge til juleøltest, og aldri har vi vært bedre forberedt.

Forberedelsene til juleøltest starter naturligvis lenge før folk flest begynner å tenke på juleøl. Allerede tidlig på høsten starter man med snikete spionasje for å få tak i den komplette listen over norske juleøl 2023, deretter mer eller mindre åpenlys påvirkning, masing, trusler og grining for å få våre utvalgte tilgjengeliggjort i lokale hyller.

Produsentleddet holder vi oss selvsagt for gode til å prøve å påvirke direkte, selv om vi tar det for gitt at tidligere tester sender klare signal til bryggeriene om hva de bør satse på.

1 november var det offisiell salgsstart for juleøl, og innkjøpskomitéen kunne fortelle riksmedia om liggesår etter en uke i sovepose utenfor inngangen til Vinmonopolet.

Både køventing og ønskeliste til polansatte ga gevinst: en dobbelhandlevogn med nøye utvalgte sorter ble med hjem 1. november. Moderne tullejuleøl som juleIPA eller julesurøl er fortsatt ikke lov, heller ikke juleøl fra utenlandske bryggerier.

Årets lineup

Årets lineup – maskert. Ølene serveres som alltid blindt

Litt snacks må også til. ca 4 kilo burde holde til et dusin juleøltestere.

Men så til det viktige, selve smakingen. Som alltid så bytter testdeltagerne på å servere en av de maskerte sortene, skjenket over i mugger slik at ikke testpanelet kan se om det kom fra stor eller liten flaske eller boks. Første øl er alltid vrient, for her legges lista for kvelden. Første øl ut ble Berentsen – Jule Avec. Testpanelet var godt fornøyde, dette var et velbalansert øl, god maltsmak, lett bitter og litt kort i ettersmaken. Flere tippet at dette kanskje var et øl fra et litt større industribryggeri. «Kan det være Berentsen?» sa Øystein. «neeeh«, sa de fleste andre. Men Øystein fikk rett! De fleste ga gode karakterer, og juleøltesten var igang!

Allerede på andre øl begynte varsellysene på juleølgenseren til å OleB å blinke. Her hadde det dukket opp noe meget godt i glasset. Tjukk og søt, sjokolade, kaffi, sterk på alkoholen. Noen diskuterte om det var fatlagring inne i bildet. Eller for å oppsummere med et sitat fra et testskjema «…. dæven.«

Mens riksmedia strør rundt seg med terningkast 6 i sine tøysetester så har 6ere vært sjelden kost i vår test. Historisk sett har det bare vært delt ut en håndfull 6ere siden 2012. Til dette ølet ble det imidlertid notert ned terningkast 6 fra nesten halve testpanelet, noe som nesten er uhørt. Noen trakk litt fordi ølet ble litt for søtt og/eller mektig.

Når alle karakterer var avgitt kunne Frank avsløre at vi hadde smakt på årets utgave av NøgneØ – Ekstra God Jul. Dette har vært en favoritt tidligere år også, med testseier i både 2020 og 2021, men i fjor skuffet det. Årets utgave leverte imidlertid meget godt, og er nok den beste utgaven av dette ølet til nå. Litt spesielt er det at et såpass mektig øl blir solgt i 0,5 liters flaske, og ikke i 0,33. En halvliter er temmelig krevende om man drikker alene.

Neste øl var også et øl som testpanelet har likt godt tidligere, både i testsammenheng og ellers. Haandbryggeiet – Halvors Jul. Et akevittfatlagret juleøl på 8%. Kanskje ble forskjellen fra forrige øl for stor, og kanskje ble krydderpreget fra fatene for sært, i år ble det litt skuffende karakterer.

Fjerde øl ut var også en gammel kjenning, Kinn Tomasmesse har ikke vært med i testen på noen år, på grunn av et par skuffende resultater tidligere. De belgiske ølene har i noen år slitt når de har hatt tjukke og sterke øl før seg, men i år satt Tomasmesse som et skudd. De fleste klarte å tippe sjanger etter det fruktige og vinøse preget fra den belgiske gjæra.

God stemning underveis

Verken Ægir – Juling ellers Stabbefonna fra Geiranger Bryggeri klarte å overbevise testpanelet. Førstenevnte er en fatlagret strong ale, som ga både karamell, kokos og litt beisk smak. De fleste mistenkte fatbruk, men fattype var ikke oppgitt på boksen. Det lokale innslaget fra Geiranger har ikke vært med i testen på flere år på grunn av noen skuffende 3.sist plasser. Årets utgave var ikke like ille som de fleste husket den som, men det var enighet om at den ble for tam og tynn. Snittscore på 3,11 skulle vise seg å sørge for nok en 3. siste plass.

Frank feirer at han fikk overrekt 10-års deltagelses button fra Jonas, og Jonas feirer å ha overrekt Frank button for 10 års deltagelse i Juleøltesten.

ØL nr 7 viste seg å være heftige saker. «Motorolje, pepperkake, kanel, nellik og fatpreg» og «lettantennelig rekyl» kan vi lese i testskjema. Dette var en skikkelig suser. De fleste synes det var godt, men i meste laget. En deltager som vil være anonym mente imidlertid «Æsj! Fælt faenskap«, og ga sin dårligeste karakter noen sinne i sin 9-årige deltagelse i testen. Det skapte opphetet debatt rundt bordet. Etter avsløring sa fasit at vi hadde smakt «Lervig Rackhouse – All I want for Christmas«, en blend av ulike bourbonfatlagredet stouter tilsatt kanel, vanilje og muskatnøtt.

Som vi ser på bildet oppstod det slosskamp da Øystein konfronterte den anonyme testdeltageren, ironisk ikledd Lervig tskjorte, etter totalslakten av All I want for Christmas. Basert på bildebevis kan ting imidlertid tyde på at vedkommende kan ha smakt en utvannet variant.

Det neste ølet ut var et mer klassisk juleøl, i en lysere brun farge. Dette fikk sørsida av bordet til å reflektere over «Farge – er den tiden forbi?«. Skal alle nye juleøl være supermørke? Selv om både fargen og smaken var mye lettere enn de foregående ølene falt dette godt i smak i testpanelet. Det var et godt balansert øl, med smak av malt og karamell. Folk mistenkte igjen at vi skulle til et industribryggeri, og Sindre var sikker på at vi hadde truffet på Aass Bryggeri. Det hadde vi ikke, men han er unnskyldt for å ikke ha referansene på plass, dette ølet var en debutant i juleøltestsammenheng, Wettre Bryggeri med Julekula. Ingen spesielle ting å trekke for annet enn at det er litt rolig øl. Bare to ga dårligere karakter enn 4, og snitt på 4,415 er en meget solid debut!

Ikke bare var ølet velsmakende, det var også unike poløl nr 100 i juleøltestens historie. Erik viser stolt frem både boks og bart etter avsløring.

Neste øl var ikke så langt unna sjangermessig. Et balansert maltpreget øl, med grei fylde. Litt tamt men godt. Sindre trodde igjen vi skulle til Aass Bryggeri, og denne gangen fikk han endelig rett. Dette var fjorårsvinneren Aass Vellagret. Selv om ølet sikkert er temmelig likt fjorårets variant så holdt ikke årets score til mer enn midt på årets tabell.

Så fulgte 3 julebukker som stilmessig var ganske like. Ringnes Julebukk, Kinn Julebukk og Salikatt Julebukk. Både først og sistnevnte er kjenninger i testen vår, mens Kinn sin variant er ny av året. Dersom deltagerølene hadde blitt annonsert på forhånd hadde nok Salikatt vært forhåndsfavoritt av disse tre, med både 5.plass og 3.plass de to foregående årene. I år ble det en skuffende 14.plass for Salikatt, mens Ringnes og Kinn la seg like over på hhv 10. og 12.plass. Diskusjonen rundt bordet konkluderte med at det var uheldig både med 4-5 temmelig like øl etterhverandre, og at serveringstemperaturen var blitt for høy for denne type øl. Om noen vil donere et vinskap med stabil temperatur til neste års test, ta kontakt!

En litt forknytt Øystein har strammet juleøltestjuleslipset rekordstramt i protest mot at det ikke er en resetpause i testen etter øl nr 11. Dette blir en sak for neste års juleøltestkretsting.

Heldigvis skulle de to neste ølene vise seg å være i en annen sjanger. Først NøgneØ sitt andre bidrag for kvelden, «My Big Fat Greek X-mas«, en ny juleølvariant fra Nøgne med gresk kaffi, mahleb, kveik og eikechips. Hva er mahleb, lurer du også kanskje på? Mahleb, eller μαχλέμπι som de sier i Hellas, er et aromatisk krydder laget av kirsebærkjerner. Eller noe sånt. Det ga iallefall en skikkelig peiskoser av en stout, med røstede elementer, sødme, sjokolade. Et kraftig øl som de fleste ga god karakter. «Øystein hengte seg!» står det i et testskjema fra sørsida av bordet. Uvisst om det var en gledeshenging av å få noen annet enn bokkøl, et rituelt gresk selvmord eller bare en generelt protest mot å ikke få spontantinnført en resetpause etter øl nr 11. I Øysteins eget skjema kan vi lese «Hengte meg, men i god form ❤«, så testen kunne heldigvis fortsette.

Øl nr 14 ble også en stordryler. Et skikkelig dessertøl, kraftig, søt og med godt fatpreg. Dette var Amundsen – Bourbon Aged Sticky little fingers. En fatlagret pastrystout som slo såpass godt an hos alle at det holdt til 2.plass totalt. Meget god innsats fra Amundsen altså, som ikke har vært med i juleøltesten siden 2018. Juleøltestverten høstet forøvrig høylytt anerkjennelse da han gjettet på at dette måtte være øl fra et bryggeri.

Neste øl ble imidlertid ikke tatt like godt imot. «som å tråkke i silo», «blanding av hoggorm og geitepiss» samt mer politisk korrekte «stramt». Hva hadde vi drukket? På sørsida av bordet kom lite innlevende foredrag om aromabildet ved tilbaketrekt forhud, før ølet ble avslørt som Hognabrygg – Hognator. Dette ølet ser vi ikke igjen neste år, da nest siste plass gir karantene.

Den anonyme testdeltageren fra tidligere har inntatt en demonstrativ kroppsposisjon, både for å fortsatt være anonym, men også for å vise avsky med resten av testpanelets konklusjon på ølet fra Disko Brewing

Det neste ølet skulle også vise seg å få karantene. Disko Brewing – St Ruby er en fatlagred quadruppel. Eller oppvaskvann, dusjkabinettrensemiddel, såpelukt med grønne epler og mandarin. Om man skal tro testpanelet. Bortsett fra vår anoyme avviker som faktisk synes dette var godt og at «resten av testpanelet har f*** ikke peiling. » Heldigvis betyr det at også testdeltageren får karantene sammen med St Ruby på ubestemt tid.

Dette bildet fikk vi tilsendt av en ukjent og anonym innsender. Vi får så lite tilsendte bilder av vi velger å publisere det selv om innholdet er både uforståelig og latterlig.

Nå skulle en kanskje tro at juleøltesten var i ferd med å skli helt ut, men det skjer jo ikke med et såpass seriøst smakspanel. Spesielt ikke når Jesus kommer til unnsetning. I årets juleøltests siste øl hadde Monkey Brew fått Jesus tilbake til godt 2021-nivå. En ny dobbelbokk, men denne var mer fyldig enn de andre ølene i samme sjanger, og til tross for ugunstig plass i smaksrekkefølgen sneik snittkarakteren seg litt over 4-tallet og det holdt til 5.plass, 0,003 poeng foran kveldens første øl fra Berentsen

Her er da fasit fra Juleøltesten 2023. Ingen klarte å komme i nærheten av NøgneØs rekordhøye score for årets Ekstra God Jul. Søtsaken fra Amundsen kom som tidligere nevnt på 2.plass. Kinn Tomasmesse gjorde et flott comeback i år, og endte med nøyaktig samme snittkarakter som nykommeren fra Wettre, og dermed delt 3.plass. Nederst blir det karantene i 2024 for Hognator og St Ruby, samt en anonym testdeltaker.

Juleøltesten 2022

73 flasker og bokser står innpakket i alufolie på kjøkkenbenken. Kalenderen viser fredagen før 1.søndag i advent, så det kan bare bety en ting; det er klart for den årlige Juleøltesten!

Årets test satte verdensrekord i både juleølkompetanse og (faglig) tyngde da samtlige av testens 16 faste medlemmer møtte opp til test. Alt lå dermed til rette for en intim og rolig kveld, men med høye forventninger både fra oss selv og alle andre. Hvilket juleøl er verdens beste i år?

Dagbladet hadde fått nyss i årets test og kom med ekstrautgave for forberede folket på at Juleøltesten 2022 snart skulle publiseres. Litt prematurt å gi testen vår terningkast 666 allerede før den er avholdt, men fakta er fakta, og det er Dagbladet kjent for.

Enhver seriøs juleøltest utføres ved at testerne smaker ølet blindt. Testdeltagerne vet ikke hvilke øl som er kjøpt inn, og flasker og bokser er maskert med alufolie. Toppen maskeres også ved hjelp av en julegul klistrelapp slik at eventuelle kjennetegn der heller ikke synes.

Voks rundt korken fjernes også for å unngå identifikasjon før smaking

Testdeltagerne bytter på å gå ut på kjøkkenet for å skjenke innholdet over i mugger, som så sendes rundt bordet og fordeles i testdeltagernes glass. Her blir så alle sansene utfordret, før kommentarer og tallkarakter til ølet skrives ned. Når alle har gitt karakter avsløres det hvilket øl som ble smakt, og ofte utløser det både diskusjon, stille anerkjennelse, skjellsord eller håndgemeng.

Først ut i årets test var Kinn med sitt nye øl, «Nordpolen Mørketid«. En engelsk stout, litt relativt rolig på alkoholen med sine 7%. Sannsynligvis var det en fordel for et slikt øl å komme tidlig i testen. Panelet fant kaffi, røstede elementer, tørr kropp og noe humle. God lukt, men litt tynn.

Neste øl ut var Salikatt – Julebokk. Både kommentarer og poeng sier at her var testpanelet mer førnøyde. Malt, karamell, mer fylde. Litt trekk for merkbar alkohol og noen kommenterte litt syrlighet. Blir sikkert enda bedre med litt mer modning. Poengsnittet ble småpene 4,14 og det holdt til 5.plass til slutt. Dette ølet fikk forøvrig pallplass i fjor (3.plass).

Et annet øl som kom på pallplass i fjor var Monkey Brew sin Jesus. Årets Jesus har litt mer alkohol i seg (9,4% vs 8% i fjor), uten at det ga uttelling i panelet. I tillegg til de klassiske bokk-smakene så kommenterte flere noe lakris, rosiner og litt for tørr i rekylen. Snitt på 3,73 gjør at det ble vanskelig å henge med i toppen i år

Når øl nr 4 kom i glasset så ble det merkbar respons rundt bordet. Lysene på genseren til Ole Bjørn skrudde seg på helt av seg selv, og det kom mange gode lyder rundt bordet. Her hadde vi fått noe mørkt, tjukt og sterkt, Mye tilsetninger, vanilje, krydder, merkbart fatbruk. En skikkelig stordryler, men med såpass mye sødme at det balanserte alkoholen greit. For mange ble det kanskje litt for mye, og litt for ubalansert Dette viste seg å være Lervig sitt juleøl fra Rackhouse – All I want for Christmas. En barrel aged eggnog stout i følge bryggeriet, mye tilsetninger og hele 15%. Snittscore på småpene 4,35 gjorde at ølet meldte seg på i kampen om topplassering

Ole C avslører at han har skjenket folket All I want for Christmas. Men selv om den var tilsatt mye rart, var den da ikke så vond at en må holde seg for nesa?

Luktmysteriet er avslørt. Noen hadde nyst på seg bremsespor...

Salikatt hadde også med en nykommer i årets test – en belgisk quadruppel som heter «Juleglød«. Kanskje var ganene noe preget av det forrige ølet, for når det ble avslørt at dette var et øl på respektable 10% var det få som trodde på det. «10%!?» for å sitere et testskjema. Ellers falt det godt i smak hos panelet. Litt syrlig fruktighet, karamell og gode smaker. 6.plass ble det til slutt for Juleglød

Ole B og Jonas fikk utmerkelse for 10 års deltagelse i Juleøltesten

De to neste ølene var tradisjonelle bokkøl, Ringnes – Julebukk og Ægir Nissebokk. Den førstnevnte palsserte seg helt på midten av resultatlista, mens Ægirølet ikke falt i smak hos panelet, den tynneste smaken til nå, og karakteren ble også ganske tynn. (2,32 – 14.plass).

Tynn var ikke det neste ølet! Her kom nok en fatbombe, denne gangen med tydelige vinøse smaker og høy alkohol. «Fire in the backhole» «O Heilage natt» «for mye fat» kan vi lese i testskjemaene, sammen med beskrivelser på mørke frukter, lakris og litt vel mye ubalanse. Noen husker kanskje at NøgneØ hadde en sherryfatlagret variant av JuleQuad i fjor, In Dulce Jubilo. Disse fatene ble så gjenbrukt og fyllt med Ekstra God Jul, og lansert under navnet «A Christmas Carol» . Dette var ølet vi ble servert nå, årets sterkeste øl på hele 16,5%. 7.plass ble resultatet til slutt

Meget god stemning i testpanelet når vi kom halvveis, og etter litt matservering kom godøla på rekke og rad. Faktisk kom årets tre høyt rangert øl etterhverandre. Først kom nok en nykommer, et samarbeidsbrygg mellom Monkey Brew og Graff – en belgisk julestout som heter Van de Graaff. Om ikke håret reiste seg hos testdeltagerne så satte folket pris på et godt balansert øl, perfekt sødme og passet bra til mat. Kanskje ble det nettopp noe matbonus? Snittkarakter på 4,599 til Monkey Brew og Graff!

Dokumentering av dokumentering, samt over normalt aggresivt inntak av mat.

Grunnen til at vi må til med 3 desimaler på forrige øl er at snittkarakteren på ølet som ble servert etterpå ble 4,603. 4 tusendeler av et terningkast foran forrige øl endte en gammel kjenning; Haandbryggeriet – Fatlagret Julestout. Dette var et kraftigere øl, mer brent, mer humle. røstede elementer som kaffi og røyk, men på en veldig god måte. Dette ølet endte på 4.plass i fjor, fikk 6.plass i 2020 og 3.plass i 2019, så merittlista er solid. Hvor høyt oppe skulle julestouten ende i år?

Deretter ble en tidligere testvinner skjenket. Dette er også et øl med lang fartstid, noen middelmåde plasseringer de siste årene, men ble testvinner i 2018. Et fantastisk balansert øl i år, både lukt og smak satt. Et godt bukkøl med både sødme, malt og julepreg (hva nå det er for noe). Aass – Vellagret Juleøl endte på solide 5,1 i snitt. Her lukter det fugl! (samt malt, karamell, frukt og jul)

Om noen har lest referatene fra tidligere år, så har de kanskje allerede blitt veldig mistenksomme. Så god stemning og så få dårlige øl kan da umulig stemme.. Og det er forsåvidt riktig. Frem til dette tidspunktet så var det få skikkelige nedturer. Men nå skulle de komme på rekke og rad. Først ut var et øl på lokal kvote, nytt øl fra nytt bryggeri, O Helga Natt fra K.Aa.B Bryggeri. Tynn, fæl og desperat, litt såpe og lettkrenka bever (?). Ingen heldig debut, 15.plass med snittscore 1,98

En testdeltager vi ikke nevner ved navn (Jonas), har reist seg for å gi panelet en visuell demonstrasjon av «lettkrenka bever». Lars Christian, som var ansvarlig for skjenkingen på det aktuelle ølet, og i tillegg er testpanelets mest lettkrenka person, ble krenket og begynte å gråte.

Etter en nedtur lå alt til rette for en skikkelig opptur, men sjokkerende nok ble det en enda større nedtur. «Sølevann, slangegift, skandale» Eller bare «dritøl». Det neste ølet var ikke mindre enn NøgneØ – God Jul. Det eneste ølet i lineupen som har deltatt i samtlige år, og også fått 2.plass så sent som i 2020, men også i 2017 og 2016. I år ble det sisteplass, og med testens karanteneregler så blir neste år første året uten God Jul i lineupen. En stor negativ overraskelse her.

På dette tidspunktet hadde Lars Christian gått fra trist til sur, og begynte å virkelig lage dårlig stemning på sørsida av bordet. Årets andre bryggeridebutant RYGR med sin norske dobbelbukk Hokunatt ble for brent og humlet for testpanelet, 16.plass med snitt 1,91 ble resultatet. (0,5 iflg Lars Chr.)

Tilfeldig bilde av tilfeldig testdeltager som har smakt NøgneØ – God Jul

Hva med fjorårets og forfjorårets testvinner Ekstra God Jul fra NøgneØ? Skulle det bli storeslem med seier 3 år på rad? I likhet med Jesus fra Monkey Brew så har NøgneØ valgt å legge på et par % på årets utgave. Hele 15,5% står det på etiketten i år. Og dommen i testpanlet var at alkoholen dominerer fullstendig. I bakgrunnen er det moden frukt, sødme, hostesaft, men det blir for ubalansert. Nok et overraskende resultat med negativt fortegn fra NøgneØ i år altså, med et middels snitt på 3,02 som ga under middels plassering.

De to siste ølene var heller ingenting å skryte spesielt av. Falalalalator fra 7 Fjell, som forøvrig er et fryktelig vanskelig navn å uttale korrekt etter 16 smakte øl, ble for tynn og spinkel på dette tidspunktet av testen. Helt til slutt kom det andre lokale bidraget, et nytt juleøl fra Slogen. Jule Stout (med mellomrom, av en eller annen grunn), var i en sjanger som minnet litt om testens første øl fra Kinn. Litt merkelig at Slogen har valgt å lage et helt nytt juleøl etter at de endelig hadde klart å få Sunnmmørjul drikkende de siste to åra. Slikt blir det slakt av, og vi var i mål med årets test.

Årets linup – umaskert

Med NøgneØ som snublet i egne bein så endte trekløveret som ble servert halvveis helt øverst på resultatlista. Haandbryggeriet – Fatlagret Julestout på 2.plass, 0,004 poeng foran Monkey Brew x Graff – Van de Graff, og helt øverst endte Aass Vellagret! Vi gratulerer årets testvinnere og oss selv med vel utført skandalearrangement. Neste år skal vi klare oss uten både NøgneØ God Jul og Hokunatt fra RYGR som må i karantene, og om ikke Lars Christian har blitt glad igjen ryker han fort på en karantene han også.

Fasit.

Juleøltesten 2021

Slår en opp «Juleøltest» i Store Norske Leksikon, så finner du bare en link til siden du nå leser. Grunnen er åpenbar, gjennom tiår med juleøltesting så er dette den viktigste og riktigste juleøltesten som finnes. Etter fjorårets Covidavvik var årets juleøltest tilbake både på riktig sted og til riktig tid. Altså fredagen før første søndag i advent.

Forberedelsene til juleøltest starter allerede tidlig i oktober, med nøye studier av årets lister over juleøl, og deretter målrettet masing og manipulering av stakkars ølansvarlige på de lokale polutsalgene for å sikre at førstevalgene kommer med i testen. Innkjøpskomitéen stiller seg deretter opp foran juleølhylla og venter. Og venter og venter, helt til juleølet dukker opp i begynnelsen av november.

Kriteriene for å få bli med i lineupen er mange, men hovedlinjene er som følger; ølet må være norsk. Ølstilen må være i nærheten av tradisjonelt juleøl, altså mørkt(ish), fyldig osv. Kravene her er ikke absolutte, men øl som «JuleIPA» og jule-surøl osv er ikke med. Videre skal ølet være årets utgave, i den grad det lar seg gjøres. Dette siste punktet kan være litt vrient da ikke alle bryggerier skriver årstall på etiketten, eller bryggedato på flasken/boksen. Inngående kjennskap til batchnummer og best-før policy hos slike utspekulerte produsenter er derfor nødvendig. Ikke at juleøl i denne klassen blir dårlig etter et år, det er snarere tvert imot, lagring kan gi urettferdig modning og er således å regne som doping.

Nope, boksen til venstre er årets utgave (batch#1441), og boksen til høyre er 2020-utgaven (batch#1337)

Lineupen bør helst inneholde minst et par bryggerier som ikke har deltatt tidligere, og minst en tredjedel av ølene bør være nye i testsammenheng. Mange øl har gjennom flere år vist stabilt god kvalitet og blitt nærmest referansejuleøl, og en del av disse er ofte med i testen. I år bikket vi 40 ulike bryggerier som har fått et eller flere av sine øl med i Juleøltesten. De ølene som havner nederst på resultatlistene får dessuten karantene i påfølgende år, uavhengig av tidlige meritter. Dette fikk en litt uheldig konsekvens i år da NøgneØ har sluppet av variant av JuleQuad 2020 som heter In Dulce Jubilo, hvor ølet har fått kose seg på sherryfat i et år. Dette ølet kunne fort ha falt i smak i testpanelets ganer, men siden JuleQuad 2020 hadde karantene fikk det ikke være med. Nå har heldigvis NøgneØ flere gode juleøl, så det ble ikke noe problem å fylle bryggeriets kvote i år. Et bryggeri bør nemlig ikke delta med mer enn 2 sorter i samme test.

Årets lineup klar til test, anonymisert etter Internasjonal standard for forkledning av juleøl.

Høytidelige anledninger krever høytidelige antrekk.

Så kom testen endelig i gang. Rekkefølga på ølene er naturligvis omdiskutert, siden alt er tilfeldig. Første øl ut er ofte vanskelig. Noen holder litt igjen, noen er litt usikre på hvor lista skal legges osv. Årets første øl ble Jesus fra Monkey Brew. Dette er en dobbelbock på 8%. Kommentarene på testskjemaene var udelt positive. Malt, karamell, kaffi, noe moden frukt, fin humlebruk. Fin sødme og god fylde. Terningkast på mellom 4 og 5, og snittkarakter på småpene 4,56 var en super start. Skulle vi oppleve at første øl ut holdt ledelsen hele veien inn? Ingen tvil om at Jesus og jul er god match vertfall!

Årets lineup har en snittstyrke som er markant høyere enn tidligere år. En av grunnene til det fikk vi servert allerede som øl nr 2. Lervig – Hipster for Christmas er fra serien Lervig har med fatlagret barleywine, juleutgaven er tilsatt krydder, spesielt kanel. Sammen med bourbonfat og klokket inn på 13,1%, så er dette er heftig øl, og vurderingene spriket mer i testpanelet. Power, sødme, alkohol, kokos, vanilje, dessertøl. Beskrivelsene var mange. Terningkastene lå mellom 3 og 5, og snitt på 3,78 ga en sluttplassering midt på resultatlista.

Cantillon-Ole har servert Crave Cave – Bremsnes på natta. Resultatet ble at både ølet og servitøren får karantene neste år.

For neste øl derimot, ble det ingen sprik i vurderingene. Nykommerbryggeriet Crave Cave fra Averøya, med ølet Bremsnes på natta var det ingen som likte. Alkoholpreget, ufrivillig syrlig, beisk fruktig karamell, usj og styr unna! kan vi lese i kommentarene. Snitt på 1,63 ga en klar sisteplass i årets test. Evt kan vi oppsummere med en litt mer karikert beskrivelse: «lukter spy, smaker bæsj»

Neste øl var også en nykommer, riktignok fra et bryggeri som har vært med i testen mange ganger. Kinn stilte i år med nykommeren Stjernenatt, en krydret stout på 8%. Ølet var overkarbonert, og skummet ga assosiasjoner til CO2-fangstprosjektet til Grym&Gryt for noen år siden. Smaken var noe tammere, litt krydder og lakrispreg og litt mer anomyn enn de foregående ølene. Den 19. utgaven av Kinn-øl i juleøltestsammenheng ble altså ingen høydare, snittet bikket såvidt 3, og endte på en 13.plass.

En annen klassisker i juleøltestsammenheng er ølet fra Slogen, både på godt og vondt. Tidligere har det defintivt vært mest vondt, men etter at de byttet bryggverk for noen år siden så har det gjenkjennelige fjøspreget forsvunnet, og ølet har falt mer i smak hos våre eksperter. I år har Slogen – Sunnmørsjul i tillegg fått oppleve noe så sjeldent som innovasjon fra Liabygda. Ølet er ikke lenger 6%, men på 8,9%! Spenningen var stor på forhånd om hvordan dette ville påvirke testpanelet, og om noen i det hele tatt ville klare å gjenkjenne ølet blindt. Godt balansert, karamell, malt, fin ettersmak. Slogen overrasket positivt i år, terningkast stort sett mellom 4 og 5, og snitt på fine 4,34 ga en overraskende 5.plass i årets test.

Denne nydelige kvintetten fikk utmerkelse for 10 års deltagelse i juleøltesten, og ble forfremmet til «Seniorsmaker»

De to neste ølene var også debutanter, Mack – Julebokk og Klokk – Juleklokk. Ingen av dem var det verdt å bruke spalteplass på. Mackølet fikk 6er i VGs test, men endte på 3,57 i snitt og 12.plass hos oss, mens Klokk endte enda lenger nede. Begge opplevdes som tynne og smakøse, og i Klokkølet så var det også en del smaker testpanelet ikke satte pris på.

På forhånd ble det spekulert i at et sterkt øl som kommer midt i testen vil ha en fordel. Dette fikk vi testet da øl nr 8 var Haandbryggeriet – Fatlagret Julestout. En kraftig stout på 12%, som har vært med to ganger tidligere og endte på 3.plass i 2019 og 6.plass i 2020. Her fant panelet kaffi, brent malt, lakris, mye alkohol, sjokolade. Hadde den hatt noe mer sødme kunne den kanskje skårt enda bedre, men mange gode karakterer ga 4,44 i snitt og 4.plass i årets test.

Den tradisjonelle hurtigpizzaen må til når det er juleøltest

De to neste ølene skulle også hevde seg greit i testen, En Liten Øl (ELØ) debuterte i år, med en belgian dark stong ale Ryolitt, og endte på en fin 7.plass. Fine fruktige karamelltoner, fin fylde og ganske typeriktig belgisk. Haandbryggeriet ga oss gjensmak med Halvors Jul , et øl vi ikke har hatt med i testen siden 2013. Her fant panelet smak – type god, sødme, fin balanse og lakris. Fin 6.plass!

God stemning underveis, mens resultatet noteres både på papir og på Untappd

De to neste ølene skulle gi oss overraskelser, både positvt og negativt. Først en debutant, Salikatt – Julebokk, som for de fleste i testpanelet var første smak av undergjæret øl fra Salikatt, og undergjæret øl kan de gjerne fortsette med for dette bokkølet var meget bra, selv litt utpå kvelden. Ren og pen, karamell, malt og god balanse. Digg. Snitt på 4,47 gjorde at den sneik seg såvidt forbi den fatlagrede julestouten til Haand, og kom med på pallen. 3.plass til Salikatt!

Ølet som har flest pallplasseringer gjennom tidene. NøgneØ – God Jul fulgte så, men i år ville det seg ikke. Brent, noe bitter, kaffi. Eller forbanna drit, tørv og røyk, som en av de sinteste på enden av bordet uttalte. Nettopp for å unngå dette kraftsentrumet av sure oppstøt og generell negativitet på sørsida av bordet så måtte vi tvangsrotere annenhver mann underveis. Men tilbake til fjoråret sølvvinner, NøgneØ God Jul kom sjokkerende nok helt nede på 15.plass i år, god hjulpet av karakteren til den sinte personen over.

Klarer NøgneØ – God Jul å slå tilbake fra årets skrell? Følg med neste år..

To klassikere i juleøltestsammenheng, begge tidligere medaljevinnere også, Ringnes Julebokk og Aas Vellagret Juleøl kom seg begge greit gjennom nesten, men fikk kanskje svi for sen plassering i rekkefølga i år. Begge havnet midt på treet resultatmessig.

Jonas står bak Nord-Europas største OnlyFans konto for navlepornografi. Han kan naturligvis ikke ta fri en hel kveld, og legger her ut et av dagens tvilsomme selfies til sin tilhengerskare.

Fra en litt vanskelig startposisjon som øl nr 15 så kom fjorårets testvinner Nøgne Ø – Ekstra God Jul. Men som testens sterkeste øl, 13,5% og massiv sødme, så var ikke det noe problem. Enkelte testdeltagere uttrykte bekymring for om utpusten kunne være antennelig. Intense smaker, mange mistenkte fatbruk. Moden søt frukt, marsipan og mye av det meste. Denne satt som et skudd også i år. Snittet ble riktignok litt lavere i år med 4,96, men her må selveste Jesus se seg slått, og testvinneren for andre år på rad ble altså Nøgne Ø – Ekstra God Jul

Ølet etterpå fikk den utakknemlige oppgaven å smakes etter smaksbomben fra Grimstad. I år gikk det utover Austmann sin Julebokk. Både kommentarer og poengsnitt må sees på med dette i mente. En flaske ble sendt til Juleøltestens ikke helt uavhengige, men likevel ufeilbare, kontrollkomité, som i etterkant kunne kommentere at her har panelet vært for strenge. Men, likevel kommer Austmanns innslag dessverre nesten nederst på årets liste.

Aller sist fikk vi testens eneste hjemmebrygg. Etter fjorårets test ble det brygget flere hjemmebrygg av testpanelets deltagere inspirert av vinnerølet Ekstra God Jul. Noen dager før årets test ble disse blindsmakt mot hverandre og mot årets og fjorårets versjon fra Nøgne Ø. Kun det beste hjemmebrygget fikk delta i årets juleøltest, og det ble Zilly Brew sin Ekstra Zilly God Jul. Her er det mange zilly ingredienser og såpass med fylde og alkohol at selv som øl nr 17 så hevdet ølet seg fint. «Voldsom!», «Mye av alt som er godt», «sint». Fin plassering midt på resultatlista for ølet til Erik, Lars og Jonas!

Årets lineup – umaskert. Ikke tilstede da bildet ble tatt: Mack sin julebokk og Zilly sitt hjemmebrygg

Dermed var årets Juleøltest kommet til veis ende. Alle var enige om at det hadde vært en fin kveld. Vi gratulerer både testvinnerne og oss selv for vel gjennomført test!

Juleøltesten 2020

Det sikreste tegnet på at det snart er jul er at juleølet skal gjennom den tøffeste testen av dem alle, Sambryggeriets Juleøltest. I følge tradisjonen som stammer fra flere tiår tilbake, så utføres testen siste fredagen før første søndag i advent. I år ble testen skandaløst nok fremskyndet en uke, noe som skapte logistiske problemer for enkelte testdeltagere, men med prioriteringen i orden så kunne 15 mann stille nyvasket og høyt motiverte til årets test.

Et annet grovt tradisjonsbrudd dette året var bytte av lokale. Siden uforstandige byfolk ikke klarer å oppføre seg, så har vi fått nasjonale retningslinjer for smittevern vi må forholde oss til. Vi flyttet derfor årets test til et leid lokale med god plass, handlet inn sterkealkohol til utvendig bruk, og utarbeidet testprotokoller for reduksjon og desinfisering av felles kontaktflater.

Det lokale ølpolet etter at innkjøpsavdelingen hadde utført årets innkjøp

Oppskrift

Juleøl i passende antall og mengde. Inntil 2 liter per mann er passende, avhengig av alkoholstyrke.
40 meter alufolie
3 kg spekemat
Noen poser potetgull
Sjokolade eller annen passende snacks
Noe nattmat
Et tvilsomt testpanel

Ingrediensene blandes etter eget forgodtbefinnende

For vår del så velger vi å kombinere de to første ingrediensene, gjerne dagen før.

For de som ikke har utpreget klarsyn eller andre overnaturlige evner så anbefaler vi også å plassere et kjennemerke på toppen av ølcontaineren som både anonymiserer eventuelle kjennemerker på toppen, og også hjelper skjenkeansvarlig til å plukke øl av samme sort.

Ønsker man å gjøre anonymiseringen komplett så kan man velge et serveringssted som har valgt alufolie også som hovedinspirasjon for innredningen.

Prosedyren ble som alltid at en person (spritet seg), valgte en sort øl som ble helt over i (nyspritete) serveringsmugger ute av syne for resten, serverte de andre og sørger for at (nyspritete) vannmugger var fylt og deltagernes vannglass også var fulle.

Atle tok skjenkeløyvet sitt meget alvorlig, og kunne demonstrere både rask, hard og lang skjenking i løpet av kvelden.

Når alle øl er anonymisert kan rekkefølgen ha mye å si. Spesielt gjelder dette de alkoholsvake ølene. Tilfeldigvis, og heldigvis, var alle de fire første ølene i den nedre delen av alkoholsjiktet. Aller først ut var Kinn med klassikeren Julefred. Denne var tidligere en favoritt hos mange i testpanelet, men har skuffet litt i senere tid. Det gjorde den også i år. Servert litt for kaldt (hvem hadde trodd at alufolie rundt flaskene hadde en isolerende effekt??), og flere mente den ble for tynn, tam, med preg av malt og litt karamell.

Neste øl ut skulle bli en overraskelse på mange måter. Slogen Sunnmørsjul hadde egentlig karantene i år etter en dårlig plassering i fjor. Innkjøpskomiteen hadde derfor utelatt denne fra årets lineup. Ingen husket imidlertid å kroppsvisitete el Presidente i Slogens Fanclub avd Stordal, OleC, slik at flasker ble smuglet inn (sannsynligvis rektalt) og plassert i lineupen. Den andre overraskelsen var at ølet faktisk ikke var så ille i år. God på lukt og smak, noe søtere enn det forrige ølet, og det skulle ende med et snitt på 4,08 og personlig rekord med 8.plass til slutt for Slogen

Apropos snitt, det var i forkant stor spenning knyttet til om snittkarakteren i år ville fortsette den positive trenden de siste årene. Tallknuserne hadde sett en sammenheng mellom snittalkoholstyrke og snittkarakter, og i årets lineup så hadde alkoholsnittet sunket med markante 0,02%. Ville snittkarakteren også synke nå?

Testen gikk videre, og de neste to ølene skuffet begge. Geiranger Bryggeri – Stabbefonna hadde mer humlesmak og bitterhet enn del fleste andre i testen, og falt lite i smak denne gangen. Kveldens første debutantbryggeri Bådin med sin fatlagrede Jul på Helgeland var heller ikke kveldens høydepunkt, faktisk tvert imot*. Grumstete, med en slags kunstig fruktsmak («mygla mandarin», «pærebrus», «off…») og et tydelig whisky/fatpreg ga dårligst uttelling hos nesten samtlige* . Snittkarakter 2,57 ga sisteplass til Bådin.

* En annen debutant, som vi velger å anonymisere med hensyn til vær-varsom plakaten, la oss kan kalle han «Nils», likte imidlertid denne godt. «Nyydla!, kokosrosin, blir knapt bedre». Terningkast 5,0.

Etterhvert kom flere gode øl, og gjengen på enden av bordet ble såpass euforiske at samtalen gikk over til håndsignalering. Her forteller Øystein at han likte meget godt øl nr 5, en annen debutant, Salikatt – Theokars Jul. En kraftig og søtlig stout på hele 12%. Som alle kan se så signaliserer Lars Christian tilbake at han er litt uenig, men de aller fleste likte dette ølet. 4,26 i snitt holdt til 5.plass til slutt. Finfin debut av Salikatt. De skriver selv på Untappd at «NB! Theokars Jul er et stort ol og kan bli for meget for utrente ganer». Det kan nok være derfor at utrente «Nils» rangerte dette ølet sist på sitt skjema («nesten litt kvalmande»)

Svaksynte Trond, som glemte brillene sine på fjorårets juleøltest, prøver desperat å tolke hva døveforbundet på enden av bordet egentlig kommuniserte på forrige øl.

Så kom overraskelsene på løpende bånd. En av forhåndsoutsiderne, NøgneØ – JuleQuad 2020, ble sannsynligvis skadelidende av å komme like etter en tung stout. Tilbakemeldingene gikk fra dårlig til middels, og de fleste var negative. Definitivt et øl som bør smakes om igjen alene, for denne kvelden ga snittet 2,82 nest sisteplass. Skuffende av et øl som flere har gode erfaringer med.

Men Nøgne Ø skal man ikke avskrive så lett! Litt etter kom et nytt øl fra NøgneØ som slo oss i bakken.

Jonas etter å ha blitt slått i bakken av NøgneØ – Ekstra God Jul

Testens sterkeste øl var en nykommer, Ekstra God Jul fra NøgneØ. Hele 13,5%! Sterk, søt, Jaddda, OMG, balansert, deilig, kaffi og oh lala. Testkjemaene er fulle av lovord. Øystein klinte til med terningkast 6, (muligens det første i Juleøltestens historie?) og umiddelbar polbestilling. Eivind var heller ikke langt unna med sitt terningkast 5,9.

Apropos terningkast, flere av oss registrerer normalt øl på appen Untappd, som benytter seg av sin egen skala. Øystein har som fast jobb å sette opp konverteringsskalaen, og da det på et tidspunkt så ut som at testen i år skulle gå uten han ble skalaen kopiert fra fjorårets testskjema og integrert på baksiden av testskjemaet. Her ble det også gjensyn med nissen som forsvant fra skjemaet under fjorårets formatendring.

En snodig konsekvens av kombinasjonen nisse på baksiden av arket, Atles varierende skjenkeegenskaper og enkelte testdeltageres faste rutine med å strø om seg med kjønnsorgan på testskjemaet kom plutselig til syne; en liten Nissetiss Surprise fra E*** sitt testskjema.

En gunstig konsekvens av nytt lokale var proffe kjøkkenfasiliteter som muliggjorde simultansteking av 24 pizzaer samtidig.

Testen gikk videre, og øl som har gjort det godt tidligere innfridde også i år. Haandbryggeriet Fatlagret Julestout (6.plass 4,20), og Ringnes Julebokk (4.plass 4.41) er sikre kjøp også i år.

På tredjeplass kom en annen nykommer, Ægir Julebokk, som med 4,43 i snitt snek seg inn like foran Ringnes. Et bokkøl som kanskje ikke utmerket seg i noen ekstrem grad, men balansert og god fylde, hint av kaffi og nok alkohol til å gi litt motstand, var noe alle satte pris på, og da blir snittet også bra.

De to hjemmebryggene i årets test ble begge smakt ganske sent på kvelden, og ble muligens skadelidende av det. Begge to kom imidlertid unna med greie skussmål, selv om snittet gjør at de kom litt ned på lista i år. Sambryggeriets Feil Jul (snitt 3,74) endte til slutt langt foran årets versjon av Grabukk fra Aasbakkane Garasjebryggeri (snitt 3,73). Det ble umiddelbart fremlagt påstander om både valgfusk med forhåndsstemmer og poststemmer, samt trusler om umyndinggjøring av enkelte i testpanelet, men om ikke det kommer noen rettslige etterspill her så blir dette stående.

For å få fred til å bedrive seriøs juleøltest ble OleC og Jonas kastet ut etterhvert, og måtte vente ute til de voksne var ferdige inne.

Kveldens siste øl ble et høydepunkt for de fleste. I år har Nøgne Ø – God Jul funnet tilbake storformen. Selv om kommentarene på dette stadiet av testet er delvis sensurerte eller rett og slett uleselige, så var det mye lovord om årets versjon. Søt, røstende elementer, kaffi, lakris, god malt, smooth operator. Flott øl i år, et snitt på småpene 4,57 ga 2.plass totalt.

Og førsteplass? Som navnet sier, Ekstra God Jul var i en klasse for seg selv i år. Poengsummen ble rekordhøye 5,30. Vi gratulerer både oss selv og NøgneØ med innsatsen i årets test.

…og for de som lurer på hvilken konsekvens det hadde at snitstyrken var 0,02% lavere enn i fjor; snittkarakteren gikk ned med 0,01, fra 3,86 til 3,85. Selvsagt.

Juleøltesten 2019

Den årlige juleøltesten har tradisjoner langt tilbake i tid, historikere flest er enige om at den sannsynligvis kan dateres tilbake til før både julen og ølet ble oppfunnet. Spenningen er derfor stor i ølverdenen (og verden generelt) når testpanelet samles siste fredag før første søndag i advent for å kåre årets beste juleøl. Pågangen er naturligvis enorm, både for å få være med, men også for å få være først ut med å rapportere om resultatene underveis. Det ble derfor vurdert om vi skulle live-streame årets test, men etter en kjapp grundig analyse ble konklusjonen at hendelser underveis ville stride med både «Vær varsom-plakaten» og «E du steike tulen!??-plakaten», og ideen ble forkastet.

Årets lineup bestod av 18 ulike norske juleøl, alle i polstyrke. (Og før det blir telefonstorm til klagetelefonen; vi er klar over at det bare er 17 sorter på bildet, en av sortene ankom for sent til gruppebilde)

Slik ser samme lineup ut når den er anonymisert.

Hvorfor pakker vi inn ølene? Dette har vi beskrevet gjentatte ganger tidligere år, men for å nå ut til de yngre, eller andre som av ulike årsaker ikke kan lese norsk, så har vi illustrert prosessen i et moderne visuelt uttrykk. Alle øl pakkes inn i folie slik at man ikke kan identifisere flasken. Korken dekkes også over for å skjule bryggerinavn/logo. Deretter helles ølet over i en mugge, før gjeldende servitør tar med seg muggene ut og skjenker (*) smaksprøver til testpanelet. Servitørrollen går så på rundgang rundt bordet.

(*) Jonas mistet skjenkeløyvet sitt i 2016, og får ikke lov å skjenke til noen, han blir utelukkende selv skjenket hele kvelden

Når alle har smakt, vurdert og gitt sin karakter (mellom 0 og 6), så henter gjeldende servitør en av tomflaskene, fjerner folien og avslører hva som ble drukket. Dette utløser som regel debatt, hånlatter, slagord, anerkjennende nikk og/eller stille ettertanke.

Selv tradisjonstunge og etablerte testinstitusjoner som vår er åpen for fornyelse. Årets innovasjon er testskjema med horisontal layout, og ikke den vanlige vertikale. Fordelen er åpenbar, en får plass til enda flere fyndige beskrivelser, mens bakdelen at vi ikke kan teste mer enn maks 19 øl. En annen konsekvens er at det ikke lenger er plass til nissen på testskjemaet. Her kom det benkeforslag på at denne bør printes på baksiden av skjemaet til neste år.

Her er testen godt i gang. Lineupen består både av gjengangere og av nye øl. I år var det to bryggeri som debuterte i juleøltesten, Graff Brygghus med sin fatagrede julebokk, og en eksilnordmann, Kjetil Jikiun / Solo Bryggeri med sin Tripe Decoction Christmas Doppelbock. Et av kriteriene for å være med i testen er at juleølet skal være norsk, men selv om Jikiun driver det vesle bryggeriet sitt på Kreta, så er dette ølet brygget i Arendal, dermed er det innafor. Av de to var det Graff sitt øl som gjorde det best. God maltsmak, fin fylde, hint av lakris. Godsaker. «Gir god stemning i munnen» (lettere omskriving av Jonas som valgte å beskrive dette ølet med en tegning). Tilsammen ga dette en finfin 5.plass. Ølet til Jikiun var også en bokk, men en del kvassere og bitrere, hostesaft, mer tydelig humlepreg, lang ettersmak. Testpanelet var litt delt i vurderingene, så det ble 12.plass til slutt.

Apropos humle, i juleøltesten så bruker vi ikke IBU og andre unøyaktige måte å måle bitterhet og humle på, men har en i testpanelet som er hypersensitiv på humle. Humleinnhold måles derfor i antall nys fra Atle. Her signaliserer han at han er ferdig, etter 4 nys på et av ølene som ble testet.

Årets dårligeste øl kom i år fra Bergen, fra 7 Fjell Bryggeri. Julesnop er en white stout (wtf?), 9%, tilsatt kaffe, eikeuttrekk og kakaonibs marinert i rom. Testpanelet synes dette var en snodig sak, ubalansert, kunstig og litt mye alkoholpreg. Snittkarakter på 2,38 ga som sagt sisteplass. Nest nederst kom en gammel kjenning, Slogen Sunnmørsjul. Denne ble stemplet som tynn, kjedelig, for lite av alt osv. Selv om karakteren på 2,85 ikke er i nærheten av bunnivået fra tidligere år så ble det nest siste plass i år. I henhold til Juleøltestens regler så har disse to ølene dermed karantene i neste års test.

Det er viktig å bruke alle sansene når en vurderer øl. Smake, lukte, se, lytte og beføle. Muligens ikke så lurt å publisere under fullt navn på sosiale medier i disse #metoo tider, men noen liker å leve farlig.

Med så stor troverdighet og påvirkningskraft som denne testen har, så har de fleste seriøse bryggerier døgnvakt denne helga for å prøve å fange opp tilbakemeldinger, signal og trender fra årets test. Dei fleste som er med i testpanelet publiserer sine vurderinger på Untappd underveis, og kl 23.34 på kvelden ramlet det inn melding fra et av bryggeriene i testen som hadde fått med seg noen mindre gunstige vurderinger av ølet sitt. Han ville gjerne både få (bort-)forklare og var nysgjerring på hvilken batch vi hadde smakt og kom med sine synkspunkt. Uten at vi lar oss påvirke av slikt selvsagt.

Et av de mer snodige innslagene for kvelden stod Oddbjørn bak. Han hadde skjenket det som senere viste seg å være Nøgne Ø – Svart Jul. En såkalt tropisk stout. Alle flaskene viste seg å ha et svært eksotisk innslag av noe det ble spekulert høylytt, og latterfullt om hva det egentlig kunne være. Den eneste konklusjonen vi med sikkerhet kan komme med, var at Oddbjørn var alene på kjøkkenet da han skjenka fra flaskene, og at ølet var oljete, mørkt , søtt, klissete, krydra, lakris. Stort sett enighet om at ølet ikke traff helt hjem hos flertallet.

Arkivbilde fra Juleøltesten 1982, då Frank fulgte spent med på de siste løpene på V6.

Helt i toppen var det veldig tett i år. Graff på 5.plass er allerede nevnt. Bare et hundredels poeng foran havnet et øl som har slitt litt i tidligere juleøltester, men ofte hevdet seg bra på egenhånd. Kinn Tomasmesse fikk 4.plass og gode tilbakemeldinger. Smaksrikt, balansert, sterk men god, tydelig belgisk stil. Det har blitt diskutert i juryen om det er lov med årgangsøl i testen. Dvs øl som har deltatt før, men som nå har fått et år ekstra lagring. Lagring kan sidestilles med doping for noen ølstiler, men konklusjonen er at så lenge det ikke er nyere årganger å få kjøpt så er det innafor.

Enda et par hundredeler opp på resultatlista finner vi en fatlagret Julestout fra Haandbryggeriet. Denne var det mange som fekk øynene opp for i fjor, men dette var første året den var med i testen. Testens sterkeste øl med sine 12%, noe som kanske kom godt med siden den blei smakt sent på kvelden. Litt delte meninger, dette er et kraftig øl, med innslag av kaffi og røstede elementer, litt bitter men pulbar, et øl som kanskje ikke er et typisk juleøl, men en god imperial stout med fattoner.

Det ble ingen 2.plass i årets test, for helt i teten var det faktisk helt kliss likt. Ikke en gang 14 desimalar klarte å skille de to beste ølene fra hverandre! Det ene var enda en nykommer, Ægir Fimbul, et eikefatlagra øl på hele 11,5%. Et meget konsentrert øl, mye fylde, konfekt, kokos, lakris, HOHOHO – ein peiskosar! Dette er et øl en kan sitte å nippe til, og ta seg tida med. Mye av det meste her, et øl som kanskje ikke passer alle, men som testpanelet satte stor pris på.

Den andre topplasseringa går til et øl som også var med i fjor, og hevdet seg meget bra også aå. Dette var testens mest kortreiste øl, og årets eneste hjemmebrygg. Årets andre testvinnar var Aasbakkane Garasjebryggeri med Grabukk 2018. En dobbelbukk som var søt, saftig, balansert og fin, malt og karamellpreg. Et temmelig ulikt øl enn pallnaboen, men et veldig godt brygga øl. Diskusjonen om lagringsdoping kom naturlignok opp, men verdt å notere seg at årets snitt (4,61) er lavere enn fjorårets snitt på 5,0 (som da holdt til 2.plass)

Vi gratulerer de to vinnerne, og alle de 14 testdeltagerne kunne si seg fornøyde med egen innsats og prestasjoner. Bare 0,09 poeng skilte de 5 første ølene, så nivået i toppen var bra i år. Snittet totalt sett var også bedre enn på mange år.

Komplett resultatliste og fasit for årets juleøl.

(Fullstendig karaktergiving, tegninger og usensurerte beskrivelser kan uteleveres på forespørsel)

Juleøltesten 2018

Årets juleøltest ble gjennomført på samme tidspunkt som den alltid blir, første helga i advent. 14 eksepsjonelt drevne og erfarne ølsmakere hadde gått gjennom 11 mnd med intensiv fysisk og psykisk trening for å være i stand til å vurdere årets juleøl på en rettferdig og ytterst kompetent måte. Om du har lest juleøltest på tvilsomme nettsider eller i kulørte ukeblad tidligere kan du trygt forkaste alt du har lest der, her er fasit.

Årets lineup bestod av 18 sorter juløl, både kortreist og langreist, men et veldig bestemt kriterie er at alle skal være av norsk opphav. Ølene må selvsagt smakes blindt, og serveres derfor anonymisert til de uvitende deltagerene. Digresjon; Om noen lurer på hvorfor aksjekursen til Norsk Hydro får en liten boost hvert år, sammenfallende med når innkjøpsansvarlig handler alufolie til juleøltesten, så har vi ingen anelse om hvorfor dette skjer.

Enkelte testdeltagere er så rutinerte og generelt gode på form og farge at selv om flaske/boks er maskert etter alle kunstens regler, så forflyttes innhold over i en spesialbygd serveringsenhet ute av syne for de andre før den serveres, for å unngå preidentifikasjon.

Først ut i år ble Slogen Sunnmørsjul, som var tilbake i testen etter karantene i 2017. I fjor gjorde Slogen endelig noen grep på juleølet sitt, og nå er ølet ikke så ille som det har vært (suveren sisteplass både i 2015 og 2016). Noen deltagere klarte fortsatt å identifisere ølet før fasit ble avslørt, men jevnt over fikk det godkjentkarakter av de fleste, og tilogmed noen gode karakterer. De fleste syns smaken var god, men at ølet kanskje ble litt tynt. Snittscore på 3,24 ga 14.plass tilslutt, begge er rekord for utskjelte Slogen.

Neste øl ut fortjente også litt spesiell omtale. Om du mangler karamellsaus til puddingen kan den fint erstattes av Amundsen ZYGoat. Egentlig kan du kanskje bare erstatte hele karamellpuddingen med dette ølet. Ole Christian oppsummerte det fint «Oj dæven, her var det mykje rart. Ikkje jul, men god». De fleste har gitt inntrykk av det ble litt for mye av det meste i ølet, og ellers er vi usikre på hva «flytande russebil, søtt som f..» egentlig skal bety Lars..?

Testpanelet som alltid i dyp konsentrasjon

Som vanlig så inngår både nye øl og nye bryggeri i lineupen, i år var det Nøisom og Hognabrygg som fikk debutere i juleøltestsammenheng. Nøisom sin dobbelbokk klinte likegodt til med en finfin 4.plass. Fin maltsmak, fylde og god balanse går igjen i testskjemaene. Bortsett fra hos Jonas: «Wazzer – tynn – skviip.» Terningkast 3 av 6. Alltid uklar sammenheng mellom tall og tale hos Jonas. Hognabrygg sitt øl var ikke like bra, men 12.plass er heller ikke skandaledårlig.

Like bak Nøisom sin dobbelbokk finner vi en annen bokkøl, en ny variant fra 7 Fjell, Admiral von Schneider. Her ble det identifisert at minst en av flaskene kan ha gått sin egen vei og blitt markant dårligere enn de andre. Dette førte til litt uro og febrilsk aktivitet rundt bordet, men Øystein fikk heldigvis roet seg såpass at testen kunne fortsette. Uansett ga et snitt på 4,24 og en fin 5.plass.

Et par andre øl er og verdt å merke seg. Cervisiam CHUD, som i likhet med geita fra Amundsen er i kategorien «InstaDiabetes med minst 31 ulike E-stoff og unaturlige tilsetninger», ble i meste laget. I fjor gjorde Cervisiam en hederlig innsats med et lignende øl «Chocolate Salty Christmas Balls» (aka Salty Dwarfballs). Om testpanelets smakspreferanser har modnet noe, eller om Cervisiam og Amundsen rett og slett har skrudd disse ekstremølene enda et hakk opp vites ikke, men her ble det for mye søt kokos. Enda mer kokos enn fjorårets Kokosmakronstout fra Bryggerhuset faktisk. «søt, søt, kokos, søt, kokos, søt» var det noen som sa. «faktisk litt ekkelt» innrømte en annen. Eller som Eivind kort og godt sa. «kokoshelvete». Det må også nevnes at det ble skrevet juleøltesthistorie da en testdeltager, som Lars Christian helst ikke vil at vi nevner med navn, måtte vanne ut ølet for å se om det kunne forbedre smaken, sekundært drukne kokosen.

Apropos Bryggerhuset og Kokosmakronstout, de har en serie med 7 julekakeøl (Lusekatttrippel var først ut om vi husker riktig?), og årets variant var Fiken og Daddel Dubbel. Mulig handicappet av å bli servert helt mot slutten, men småsurt, maltbittert og ubalansert mente testpanelet, snittscore 2,17 og en klar nest siste plass.

Helt nederst i år havnet Haandbryggeriet. De har ikke mindre enn 9 ulike typer poljuleøl i år. Testens utvalgte, Nissemor, har ikke vært med i vår test siden 2014, men dette ble ikke noe hyggelig gjensyn. «Beisk», «bitter», «rumpe» er noen av de mer positive omtalene. Ønsker du et juleøl fra Haandbryggeriet i år er det altså 8 andre sorter du bør vurdere før du handler Nissemor.

Her ser vi Trond utføre nybrottsarbeid innfor juleølsmaking, stående (!!) ølsmaking. Ole Christian følger fascinert med og venter på at dette skal gå galt.

Selv om begge de to siste ølene ble smakt sent i smakingen, så var nok ikke dette den avgjørende faktoren. Kveldens aller siste øl, Ringnes Dobbelbokk fikk et snitt på over 4 og endte på 6.plass sammenlagt.

Et av kriteriene for å få være med er at det skal være årets juleøl. Ekstra modning sidestilles med doping. Til tross for mangfoldinge polekspedisjoner både i øst og vest og nord og sør, og kjempeinnsats fra de ansatte på Moapolet, så var det ikke råd å få tak i God Jul 2018 fra NøgneØ. En juleølsmaking uten å ha med en av forhåndsfavorittene var imidlertid utenkelig, så her ble konkuransereglementet glatt tilsidesatt og vi bidro med å redusere restlageret av God Jul 2017, slik at dere andre kanskje får kjøpt 2018 før jul. 2017 bør imidlertid ingen kjøpe, for her har modningen gått mer mot forråtning. 15. plass på God Jul har aldri skjedd før. «Bøss», «brent hest», «syrlig», «svadasjoko»… nei, her må det skjerpings til.

Vi får heller ta en titt på de tre øverste ølene. På tredjeplass kom et litt utypisk juleøl, Geiranger Bryggeri Stabbefonna. God miks av malt og ujuletypisk humlepreg, ga et velsmakende og spennende øl. Kanskje ikke så julete mente noen, men det står nok fint til julemat. Flott øl, og fin score: 4,54. På andreplass kom et av de mest kortreiste ølene, nemlig Aasbakkanes Dobbelbokk. Søt, fyldig, intens, god, sexy, fruktig, julekake, nissesaft. Mange lovord om testens beste hjemmebrygg. Veldig bra jobba Eivind&co! Og om noen lurte så sidestilles hjemmebrygg med poløl og alt serveres i tilfeldig rekkefølge, testdeltagerene vet ikke hva de får, så skåren er høyst fortjent.

Så til årets vinner. Også det en bokk. Meget bra juleøl, Fruktig, rosin, moden frukt, karamell, fin mørk rødfarge, strøkent juleøl! Årets testvinner kommer fra Drammen, fra Aass Bryggeri og er Aass Vellagret juleøl. Vi gratulerer med et kjempeøl. Dette ølet har også gjort det bra i tidligere år, men aldri klatret helt til topps. 5,16 poeng i snitt er kjempebra og nest mest i juleøltestens historie.

Nok en kjempekveld, der alle bidro med leverkapasitet for å kunne kåre årets beste juleøl. Kommentarene som er nevnt over er selvsagt bare de som slipper gjennom sensuren, testskjemaene legges i en tidskapsel og åpnes om tidligst 100år. Vi andre gleder oss til 29 november 2019 og neste års test!

Tapping av NEIPA og modding av fat

Etter to uker på fat, og to runder med tørrhumling så er det klart for å tappe NEIPAen. Ved tørrhumling nr 2 så tilsatte vi også mangopure for å få enda mer fruktighet. Mange tilsetter laktose når de brygger NEIPA, men vår personlige preferanse sier at det fort kan bli for masse. Vi hadde egentlig tenke å bruke WLP002 til dette ølet, men den forsvant i en spontan stoutbrygging noen uker tidligere, og dermed ble det Wyeast 1318 denne gang, også en finfin NEIPA-gjær, men vi har liten erfaring med denne. Mens WLP002 gir seg litt tidlig og gir en del restsødme, så gikk dette ølet litt lenger ut enn tenkt, slik at alkoholstyrken endte godt oppe på 7-tallet og med mindre restsødme. Hmm…

Uansett så er det klart til tapping! Vi hadde fundert en del på hvordan tappe på flasker, og i siste liten så ble planene endret. Som vi ser på bildet er det ingen flasker, kun to fat. Vi kjører alt på fat, karbonerer ølet, og tapper over på flasker senere.

Deilig lukt og farge på ølet. Det er mye trub, 3-4 liter nesten i hver dunk. Forhåpentligvis så kommer ikke så mye over i fatene, men uansett har vi et hemmelig våpen for dette…

…Clear Beer Draught System! Dette er et flytende stigerør som tapper ølet fra toppen av fatet, og ikke fra bunnen. I øl med mye bunnfall så er dette ganske smart. Tror vi.. Dermed må vi mekke på fatene

Stigerøret fjernes ved å fjerne spouten, og dytte opp stigerøret.

Det følger med en mindre tapp som man setter ned, fester sputen skikkelig og så trer man på slangen på denne tappen.

Dermed ligger stigerøret og flyter, klart til bruk!

Så vil bare tiden vise om vi inngår brunsørpe eller om vi får lys deilig uklar NEIPA frem mot sommeren. Mmmmm, NEIPA…

#71 – Prosjekt Antioksidant

I fjor prøvde vi oss på en av 2017s store trender, New England Style IPA. Det klarte vi sånn passe bra, men vi hadde et par klare punkter på forbedringslista. For det første så hadde vi brukt omtrent like mye bitterhumle som i en vanlig IPA, noe som ikke blir like typeriktig i en NEIPA. Og for det andre så ble den brun… Ikke sånn pen brunfarge man assosierer med øl, men gusjebrun oksidert brunfarge. Sistnevnte skal visst være ganske vanlig i hjemmebryggerkretser blant de som brygger NEIPA og tapper på flasker, den enorme mengden humle gjør at det ikke skal mye oksygen til etter gjæring før den endrer farge. Den store utfordringen er dermed å unngå dette. Justere bitterheten skal vi nok klare ganske enkelt.

Prosjekt Antioksidant

Est Original Gravity: 1,065
Estimated Alcohol by Vol: 6,5-7 %
Bitterness: 30 IBUs
Est Color: 11 EBC

Malt
9 kg Pale Malt (6 EBC)
1,5 kg flaket havre
1,5 kg hvetemalt
600 g flaket hvete,
600 g carapils

Humle
40 g Mosaic, pellets, 60 min.
250 g Citra, pellets, whirlpool 10min@78c
160 g Mosaic, pellets, whirlpool 10min@78c
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 8
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 8

Gjær: Wyeast 1318 London Ale II

Annet:
1 kg Mangopure

Vannjustering er visstnok viktig når man brygger denne øltypen, ikke minst for å få den karakteristiske tåken, men også for å fremheve humlen. I tillegg til Lactol for å justere pH, så tilsetter vi følgende:

25g CaSO4 (Kalsiumsulfat/Gypsum)
15g CaCl2 (Kalsiumklorid)
5g CaCO3 (Kalsiumkarbonat)
5g NaHC03 (Natriumbikarbonat)

En del korn i maltblandingen, over 13kg og med en del havregryn, så vi bruker litt risskall for å prøve å få løst opp litt.

Vi bruker også Yield Increase Discen siden det er så mye korn, men selv med mer plass blir mesken veldig kompakt, og vi får ganske dårlig flow gjennom mesken. Mer risskall neste gang!

Humleskjemaet har vi justert ved at vi har droppet mye av bitterhumla, og bruker moderate mengder Mosaic på 60 minutt for å ende på ca 30 IBU. Noen velger å droppe bitterhumle i det hele tatt når de brygger NEIPA, vi er redd for at det skal bli ubalansert, så vi bruker fortsatt litt. Ved whirlpool derimot så er vi ikke redd forå bruke mye, over 400gram kjører vi på med under nedkjøling. Vi stopper kjølinga når vi når 75c, og lar humla trekke litt før vi kjøler videre ned.

Vi har en teori om at vi kan flaske rett fra gjæringskaret, uten omstikking, og for å få til det uten at kranen på gjæringskaret blir full av trub så lar vi gjæringskaret stå skrått. Dette får gjære på 19,5c, og første runde med tørrhumle er allerede etter noen dager, helst før stormgjæringen har gitt seg. Da får vi det som heter biotransformasjon som skal gi spennende smaker.

#70 – Struggles i flasker og fat

Utgjæringen på imperial stouten vår stoppet opp ganske høyt, midt på 1.020-tallet cirka. Nå er vi ikke så bekymret for mye restsødme, men vi har tidligere hatt litt problemer med karbonering av sterke mørke øl. Enten har det vært for mye, eller så har det vært for lite. Skrekken er altså at det skal ettergjære såpass på flaske at vi får overkarbonert øl, eller enda værre; flaskebomber. Nå er imidlertid en utgjæring på 70% helt innafor det gjærprodusenten sier vi kan forvente, så vi håper dette går fint.

Halve batchen fates, så her får vi greit kontroll på karboneringa uansett.

For ølet som skal i flasker, så tar vi ingen sjanser på ujevn fordeling av sukkerlake. Her bruker vi karboneringsdrops. To i hver flaske. Easypeasy.

Ølet døpes «Struggles» – en tribute både til humlevalget og til tidligere plager. Denne skal få lagres en god stund før vi feller noen dom. Tidligere erfaringer med denne humla i stout tilsier at den trenger fort et halvt år før den blir skikkelig rundt og fin.

#70 – Reservestout!

Tidligere i år brygget vi en frokoststout basert på Mikkeller sin Beer Geek Breakfast. Som tidligere omtalt så smakte den ikke godt i det hele tatt da vi flasket den, og smaken er fortsatt ikke noe å skryte av. Sambryggeriet og Stout har litt for ofte vært en dårlig kombo, og i ren frustrasjon så bestemte Knoll seg for å brygge enda en stout. Fuck Mikkeller, fuck stout, fuck oss og fuck alle. Oppskrifta er diktet opp helt selv, men valg av humle er inspirert av tidligere brygg. Fuggles er en finfin humle til engelske øltyper, og dessuten hadde vi fryseren full.

Stout

Est Original Gravity: 1,090
Estimated Alcohol by Vol: 9 % (ish)
Bitterness: 50 IBUs
Est Color: 90 EBC

Malt
10 kg Pale malt (6 EBC)
3 kg Munich malt
1400 g Brown Malt
1000 g havregryn120
1000 g chocolate malt (vi brukte sjokolade rug)
1000 g Crystal 150/240 (vi er ikke sikre på mixen, ca 50-50%?
500 g Black malt
1000 g Muscovadosukker

Humle
200 g Fuggles, pellets, 60 min.
50 g Fuggles, pellets, 15 min.
40 g Fuggles, pellets, tørrhumle.

Gjær: WLP002 – English Ale

Mye mørke maltsorter selvsagt. Mengdeforholdet mellom dem kan nok diskuteres, vi har ingen fasit. I den opprinnelige oppskrifta som ble skriblet ned så var det brukt både vanlig sjokomalt og pale sjokomalt, men vi endte opp med å ikke finne noen av den hos den lokale maltpusheren, så da ble det sjokoladerugmalt istedetfor. Kanskje var det en ny langfinger fra bryggegudene i vår retning, kanskje et tegn på at vi ikke skal komplisere unødig. Time will show!

Et annet hemmlig våpen i denne stouten; muscovadosukker. Dette er en mørk sukkertype som har litt urenheter i seg, noe som gjør at den også setter mer smak enn vanlig hvitt sukker. Vi har tro på at dette gjør seg i en stout.

Siden vi først skal brygge en ny stout så hadde Knoll lyst å lage en Imperial Stout, og da må vi bruke mye korn. Vi dobbelmesker igjen. og av uviss grunn så fikk vi masse skum i det vi satte igang med runde 2 av meskingen. Dont fear the foam?

Mengder av Fuggles til bitterhumle. Blir fiaskoen med for bitter stout gjentatt? Fuggles har veldig lavt alfasyreinnhold, så vi tror det skal gå fint. Vi sikter på 50 IBU, og om stouten blir ca 9% slik vi håper så bør ikke det være for mye.

OG endte på 1.093, siden vi dobbelmesker så hadde vi ikke beregnet nøyaktig hva vi kom til å ende på, men dette er absolutt der vi ønsker å være. En av våre favorittgjærtyper, WLP002 blir brukt. Den skulle egentlig bli brukt til en NEIPA, men fuck neipa, vi skal få til en stout! Vi tilsetter rikelig oksygen både før gjæring, og etter ca 10-12 timer, og så får dette stå i et par uker på 20c.