Gjæringskaret i øleskapet har sluttet å ploppe, og siden det har gått to uker siden brygging så er det på tide å få ølet over i flasker. OG målte vi til 1.054, og en FG på 1.016 gir en alkoholstyrke på 5% før karbonering. Utgjæringen denne gangen var på 70%, og i spesifikasjonen på WLP002 så kan en forvente 63-70%, så det må vi være fornøyd med. Det gamle mesketermometeret burde vi pælme en viss plass, men som gode sunnmøringer så lar vi det leve fortsatt. Vi kan sikkert bruke det til noe fornuftig en gang. Kaste det etter måkene, eller bruke det som rørepinne.

 

Slik ser gjæra ut etter bruk. Kanskje er det på tide at vi lærer oss hvordan vi kan gjenbruke gjær?

Desinfeksjonsmiddel som har forvandlet seg til skum.

Etter flasking og korking så er det tid for fordeling av flaskene, og som vanlig med et odde antall flasker så ble det slosskamp om den siste flaska. Bakdelen når man brygger øl man mistenker for å være veldig godt, er at det alltid blir for lite øl på hver. Her må kapasiteten utvides på et slags vis.

 

Vel hjemme kan etiketter klippes og festes, og flaskene settes til karbonering et par uker. Siden dette er en ESB så har vi funnet et bilde av en som ser ekstra bitter ut til å pryde etiketten. Litt tilpasninger måtte til denne gangen for å få hele ansiktet frem.