Årets juleøltest gikk som alltid av stabelen fredag før første søndag i advent. I år falt denne dagen på 1.desember, som er den seneste datoen som er mulig for fredag før første advent. Interessant nok så var fjorårets juleøltest 25.november, som er den tidligst mulige datoen for fredag før første advent. Det betyr at aldri har vi gledet oss så lenge til juleøltest, og aldri har vi vært bedre forberedt.

Forberedelsene til juleøltest starter naturligvis lenge før folk flest begynner å tenke på juleøl. Allerede tidlig på høsten starter man med snikete spionasje for å få tak i den komplette listen over norske juleøl 2023, deretter mer eller mindre åpenlys påvirkning, masing, trusler og grining for å få våre utvalgte tilgjengeliggjort i lokale hyller.

Produsentleddet holder vi oss selvsagt for gode til å prøve å påvirke direkte, selv om vi tar det for gitt at tidligere tester sender klare signal til bryggeriene om hva de bør satse på.

1 november var det offisiell salgsstart for juleøl, og innkjøpskomitéen kunne fortelle riksmedia om liggesår etter en uke i sovepose utenfor inngangen til Vinmonopolet.

Både køventing og ønskeliste til polansatte ga gevinst: en dobbelhandlevogn med nøye utvalgte sorter ble med hjem 1. november. Moderne tullejuleøl som juleIPA eller julesurøl er fortsatt ikke lov, heller ikke juleøl fra utenlandske bryggerier.

Årets lineup

Årets lineup – maskert. Ølene serveres som alltid blindt

Litt snacks må også til. ca 4 kilo burde holde til et dusin juleøltestere.

Men så til det viktige, selve smakingen. Som alltid så bytter testdeltagerne på å servere en av de maskerte sortene, skjenket over i mugger slik at ikke testpanelet kan se om det kom fra stor eller liten flaske eller boks. Første øl er alltid vrient, for her legges lista for kvelden. Første øl ut ble Berentsen – Jule Avec. Testpanelet var godt fornøyde, dette var et velbalansert øl, god maltsmak, lett bitter og litt kort i ettersmaken. Flere tippet at dette kanskje var et øl fra et litt større industribryggeri. «Kan det være Berentsen?» sa Øystein. «neeeh«, sa de fleste andre. Men Øystein fikk rett! De fleste ga gode karakterer, og juleøltesten var igang!

Allerede på andre øl begynte varsellysene på juleølgenseren til å OleB å blinke. Her hadde det dukket opp noe meget godt i glasset. Tjukk og søt, sjokolade, kaffi, sterk på alkoholen. Noen diskuterte om det var fatlagring inne i bildet. Eller for å oppsummere med et sitat fra et testskjema «…. dæven.«

Mens riksmedia strør rundt seg med terningkast 6 i sine tøysetester så har 6ere vært sjelden kost i vår test. Historisk sett har det bare vært delt ut en håndfull 6ere siden 2012. Til dette ølet ble det imidlertid notert ned terningkast 6 fra nesten halve testpanelet, noe som nesten er uhørt. Noen trakk litt fordi ølet ble litt for søtt og/eller mektig.

Når alle karakterer var avgitt kunne Frank avsløre at vi hadde smakt på årets utgave av NøgneØ – Ekstra God Jul. Dette har vært en favoritt tidligere år også, med testseier i både 2020 og 2021, men i fjor skuffet det. Årets utgave leverte imidlertid meget godt, og er nok den beste utgaven av dette ølet til nå. Litt spesielt er det at et såpass mektig øl blir solgt i 0,5 liters flaske, og ikke i 0,33. En halvliter er temmelig krevende om man drikker alene.

Neste øl var også et øl som testpanelet har likt godt tidligere, både i testsammenheng og ellers. Haandbryggeiet – Halvors Jul. Et akevittfatlagret juleøl på 8%. Kanskje ble forskjellen fra forrige øl for stor, og kanskje ble krydderpreget fra fatene for sært, i år ble det litt skuffende karakterer.

Fjerde øl ut var også en gammel kjenning, Kinn Tomasmesse har ikke vært med i testen på noen år, på grunn av et par skuffende resultater tidligere. De belgiske ølene har i noen år slitt når de har hatt tjukke og sterke øl før seg, men i år satt Tomasmesse som et skudd. De fleste klarte å tippe sjanger etter det fruktige og vinøse preget fra den belgiske gjæra.

God stemning underveis

Verken Ægir – Juling ellers Stabbefonna fra Geiranger Bryggeri klarte å overbevise testpanelet. Førstenevnte er en fatlagret strong ale, som ga både karamell, kokos og litt beisk smak. De fleste mistenkte fatbruk, men fattype var ikke oppgitt på boksen. Det lokale innslaget fra Geiranger har ikke vært med i testen på flere år på grunn av noen skuffende 3.sist plasser. Årets utgave var ikke like ille som de fleste husket den som, men det var enighet om at den ble for tam og tynn. Snittscore på 3,11 skulle vise seg å sørge for nok en 3. siste plass.

Frank feirer at han fikk overrekt 10-års deltagelses button fra Jonas, og Jonas feirer å ha overrekt Frank button for 10 års deltagelse i Juleøltesten.

ØL nr 7 viste seg å være heftige saker. «Motorolje, pepperkake, kanel, nellik og fatpreg» og «lettantennelig rekyl» kan vi lese i testskjema. Dette var en skikkelig suser. De fleste synes det var godt, men i meste laget. En deltager som vil være anonym mente imidlertid «Æsj! Fælt faenskap«, og ga sin dårligeste karakter noen sinne i sin 9-årige deltagelse i testen. Det skapte opphetet debatt rundt bordet. Etter avsløring sa fasit at vi hadde smakt «Lervig Rackhouse – All I want for Christmas«, en blend av ulike bourbonfatlagredet stouter tilsatt kanel, vanilje og muskatnøtt.

Som vi ser på bildet oppstod det slosskamp da Øystein konfronterte den anonyme testdeltageren, ironisk ikledd Lervig tskjorte, etter totalslakten av All I want for Christmas. Basert på bildebevis kan ting imidlertid tyde på at vedkommende kan ha smakt en utvannet variant.

Det neste ølet ut var et mer klassisk juleøl, i en lysere brun farge. Dette fikk sørsida av bordet til å reflektere over «Farge – er den tiden forbi?«. Skal alle nye juleøl være supermørke? Selv om både fargen og smaken var mye lettere enn de foregående ølene falt dette godt i smak i testpanelet. Det var et godt balansert øl, med smak av malt og karamell. Folk mistenkte igjen at vi skulle til et industribryggeri, og Sindre var sikker på at vi hadde truffet på Aass Bryggeri. Det hadde vi ikke, men han er unnskyldt for å ikke ha referansene på plass, dette ølet var en debutant i juleøltestsammenheng, Wettre Bryggeri med Julekula. Ingen spesielle ting å trekke for annet enn at det er litt rolig øl. Bare to ga dårligere karakter enn 4, og snitt på 4,415 er en meget solid debut!

Ikke bare var ølet velsmakende, det var også unike poløl nr 100 i juleøltestens historie. Erik viser stolt frem både boks og bart etter avsløring.

Neste øl var ikke så langt unna sjangermessig. Et balansert maltpreget øl, med grei fylde. Litt tamt men godt. Sindre trodde igjen vi skulle til Aass Bryggeri, og denne gangen fikk han endelig rett. Dette var fjorårsvinneren Aass Vellagret. Selv om ølet sikkert er temmelig likt fjorårets variant så holdt ikke årets score til mer enn midt på årets tabell.

Så fulgte 3 julebukker som stilmessig var ganske like. Ringnes Julebukk, Kinn Julebukk og Salikatt Julebukk. Både først og sistnevnte er kjenninger i testen vår, mens Kinn sin variant er ny av året. Dersom deltagerølene hadde blitt annonsert på forhånd hadde nok Salikatt vært forhåndsfavoritt av disse tre, med både 5.plass og 3.plass de to foregående årene. I år ble det en skuffende 14.plass for Salikatt, mens Ringnes og Kinn la seg like over på hhv 10. og 12.plass. Diskusjonen rundt bordet konkluderte med at det var uheldig både med 4-5 temmelig like øl etterhverandre, og at serveringstemperaturen var blitt for høy for denne type øl. Om noen vil donere et vinskap med stabil temperatur til neste års test, ta kontakt!

En litt forknytt Øystein har strammet juleøltestjuleslipset rekordstramt i protest mot at det ikke er en resetpause i testen etter øl nr 11. Dette blir en sak for neste års juleøltestkretsting.

Heldigvis skulle de to neste ølene vise seg å være i en annen sjanger. Først NøgneØ sitt andre bidrag for kvelden, «My Big Fat Greek X-mas«, en ny juleølvariant fra Nøgne med gresk kaffi, mahleb, kveik og eikechips. Hva er mahleb, lurer du også kanskje på? Mahleb, eller μαχλέμπι som de sier i Hellas, er et aromatisk krydder laget av kirsebærkjerner. Eller noe sånt. Det ga iallefall en skikkelig peiskoser av en stout, med røstede elementer, sødme, sjokolade. Et kraftig øl som de fleste ga god karakter. «Øystein hengte seg!» står det i et testskjema fra sørsida av bordet. Uvisst om det var en gledeshenging av å få noen annet enn bokkøl, et rituelt gresk selvmord eller bare en generelt protest mot å ikke få spontantinnført en resetpause etter øl nr 11. I Øysteins eget skjema kan vi lese «Hengte meg, men i god form ❤«, så testen kunne heldigvis fortsette.

Øl nr 14 ble også en stordryler. Et skikkelig dessertøl, kraftig, søt og med godt fatpreg. Dette var Amundsen – Bourbon Aged Sticky little fingers. En fatlagret pastrystout som slo såpass godt an hos alle at det holdt til 2.plass totalt. Meget god innsats fra Amundsen altså, som ikke har vært med i juleøltesten siden 2018. Juleøltestverten høstet forøvrig høylytt anerkjennelse da han gjettet på at dette måtte være øl fra et bryggeri.

Neste øl ble imidlertid ikke tatt like godt imot. «som å tråkke i silo», «blanding av hoggorm og geitepiss» samt mer politisk korrekte «stramt». Hva hadde vi drukket? På sørsida av bordet kom lite innlevende foredrag om aromabildet ved tilbaketrekt forhud, før ølet ble avslørt som Hognabrygg – Hognator. Dette ølet ser vi ikke igjen neste år, da nest siste plass gir karantene.

Den anonyme testdeltageren fra tidligere har inntatt en demonstrativ kroppsposisjon, både for å fortsatt være anonym, men også for å vise avsky med resten av testpanelets konklusjon på ølet fra Disko Brewing

Det neste ølet skulle også vise seg å få karantene. Disko Brewing – St Ruby er en fatlagred quadruppel. Eller oppvaskvann, dusjkabinettrensemiddel, såpelukt med grønne epler og mandarin. Om man skal tro testpanelet. Bortsett fra vår anoyme avviker som faktisk synes dette var godt og at «resten av testpanelet har f*** ikke peiling. » Heldigvis betyr det at også testdeltageren får karantene sammen med St Ruby på ubestemt tid.

Dette bildet fikk vi tilsendt av en ukjent og anonym innsender. Vi får så lite tilsendte bilder av vi velger å publisere det selv om innholdet er både uforståelig og latterlig.

Nå skulle en kanskje tro at juleøltesten var i ferd med å skli helt ut, men det skjer jo ikke med et såpass seriøst smakspanel. Spesielt ikke når Jesus kommer til unnsetning. I årets juleøltests siste øl hadde Monkey Brew fått Jesus tilbake til godt 2021-nivå. En ny dobbelbokk, men denne var mer fyldig enn de andre ølene i samme sjanger, og til tross for ugunstig plass i smaksrekkefølgen sneik snittkarakteren seg litt over 4-tallet og det holdt til 5.plass, 0,003 poeng foran kveldens første øl fra Berentsen

Her er da fasit fra Juleøltesten 2023. Ingen klarte å komme i nærheten av NøgneØs rekordhøye score for årets Ekstra God Jul. Søtsaken fra Amundsen kom som tidligere nevnt på 2.plass. Kinn Tomasmesse gjorde et flott comeback i år, og endte med nøyaktig samme snittkarakter som nykommeren fra Wettre, og dermed delt 3.plass. Nederst blir det karantene i 2024 for Hognator og St Ruby, samt en anonym testdeltaker.