Etter et hyggelig møte med en Ægir Witbier på en tidligere bryggekveld havnet witbier på bryggelista vår, og nå har dagen kommet. Oppskriften vi landet på er basert på Gahr/Bryggselv.no sitt kit, og så har vi justert opp mengdene litt. Vi har også tenkt å eksperimentere litt med dette brygget, vi deler opp batchen etter koking og tilsetter ulike gjærtyper for å se hvor store forskjellene blir. I utgangspunktet så er vi mest interessert i forskjellen mellom tørrgjær og flytende gjær, så da har vi valgt WLP400 og T-58 som begge er typeriktig å bruke i en Witbier. For moro skyld bruker vi også en wiessbiergjær, WB-06.

Witbier

Batch size: 25 l

Est Original Gravity: 1,054-ish
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 17 IBUs
Est Color: 9 EBC

Malt
2700 g Pilsnermalt
2000 g Hvetemalt
500 g Münchener malt 25 EBC
900 g Torrified Wheat

Mesketid 60min på 66c

Humle
35 g East Kent Goldings, pellets, 60 min..
10 g Saaz, pellets, 5 min.

Tilsetninger
40-50 g revet appelsinskall (3 appelsiner)  5 min.
20 g knuste korrianderfrø, 5 min.

Gjær: WLP400 – Belgian Wit, Safbrew T-58, Safbrew WB-06

 

Vi har en ny korntype idag som vi aldri har brukt før, Torrified Wheat. Dette er umaltet hvete som er varmebehandlet og har est litt opp. Ligner litt på slikt man finner i en frokostblanding. På bilder ser man forskjellen mellom pilsnermalt (t.v) og torrified wheat (t.h)

 

Vi har også med en gjestebrygger i dag. Andreas har akkurat begynt å brygge selv med et Brattberg Kompaktbryggeri, søskenbarnet til BB30. Han er som dere ser et produkt av dessertgenerasjonen, og spiser gjerne is før middag.

Dagens første øl i glasset er NøgneØ Wit. Veldig lys i fargen, og usedvanlig klar før vi får med litt gjær fra bunnen av flaska. Fhorfriskende frisk og litt søtsyrlig. Hint av krydder, men litt tam kanskje?

Så til dagens dings. Halvannenmeter kobberør, bøyd i en litt udefinerbar form, og perforert med masse små hull. Nei, det er ikke en kaffitrakter, men en meskesirkuleringsmanifolddings. Teorien bak er som følger: Varmeelementene på BB30en er plassert i bunn, så for å få jevnere mesketemperatur må vi sirkulere vannet fra bunn til topp. Når vi bruker pumpa for å sirkulere over mesken så er ofte gjennomstrømmingen i kornrøret så treig at pumpa må strupes en del, og i tillegg så treffer vannstrålen på samme plass hele tiden. Med vårt superpatent så spres vannet ut over hele kornrøret. Enden på røret ligger på utsiden på kornrøret slik at vi kan la pumpa gå på fullt hele tiden, og så kan vi med ventilen regulere hvor mye som går i kornrøret og hvor mye som går utenfor, slik at kornrøret ikke renner over.

Vi har meld vilje begynt med veldig små hull (1mm), så får vi se om disse kanskje må utvides etterhvert. Det ser ut som patentet fungerer slik det var tenkt. Kanskje unngår vi også vannveier i maltsenga når sirkuleringsvannet treffer på mange ulike plasser også?

Godt fornøyd med dagens dings, så tar vi en ny øltest. Haandbryggeriet Bavarian. Også dette er frisk og fruktig, ikke like mye krydder som den forrige øla. Litt «renere» hvetesmak på denne.

Vi har gjentatt til det kjedsommelige utfordringene vi har hatt rundt dårlig utgjæring, og mistankene mot meskeemperatur. Tidligere har vi brukt to ulike termometer, et digitalt termometer koblet til PCen, og et vanlig i glass. Det digitale har vist ca 3 grader mer enn glasstermometeret, men vi har hele tiden antatt at glasstermometeret har vært riktig. I dag har vi et tredje termometer som viser ganske nøyaktig det samme som PC-termometeret. Altså er det 2-1 og feige lag i glasstermometerets disfavør. Betyr det at vi har mesket på før høy temperatur? Mye tyder på det. I dag så mesker vi dermed på riktig (?) temperaur, og det skal bli spennende å se om dette hjelper på utgjæringen.

 

Så er det en ny Witbier i glasset. Denne gang et hjemmebrygg fra Øks Picobryggeri som Øystein heldigvis glemte da han var her på gjesteopptreden. Mer fyldig enn de to foregående, med fin frisk hvete og kryddersmak. Absolutt et forfriskende øl som passer godt til pizzaen vi når dytter i oss. Mot slutten av meskingenn ser vi at noen av hullene i meskesirkuleringsmanifolddingsen har tettet seg, så kanskje bør vi utvide hullene litt før neste bryggedag.

Vi kjører likegodt på med nok en øl, dette er er Andreas sin N00B Weissbier. Egentlig er det knapt nok ferdig karbonert, men hveteøl er ferskvare så la gå. Flott farge og god hvetesmak. Dette er nok det reneste ølet til nå mtp kryddersmak og andre tilsetninger. Fint skum, men skal vi påpeke noe må det være at vi gjerne hatt noe ekstra friskhet i form av mer kullsyre. Men dette kommer kanskje av seg selv når ølet får stå litt til? Veldig lovende bryggestart av Andreas synes vi.

Bryggingen går sin gang i bakgrunnen og etter skylling så synes Knoll at mengden øl så litt knapp ut, og bestemmer seg for å tilsette litt ekstra vann. Uten å måle OG før kok. Denne fantastiske beslutningen blir enda bedre av at Knoll får en mental kortslutning og tilsetter 3 ganger så mye vann enn det han hadde tenkt til. Dermed får vi riktignok mye øl, men faren er stor for at ølet kan bli noe tynt og vassent. Da vi endelig får målt OG så viser beregningene at vi ligger an til å få rundt 1.044 etter dette vanntrikset. Det kan bli i minste laget…

 

Så er det på tide å klargjøre de spesielle ingrendiensene denne gangen. De fleste møblerte hjem har som regel en liten kryddermorter til pynt på kjøkkenet, men har Tott det? Nei. Dermed blir straffen til Knoll å sitte å knuse korianderførene i en skål med en skje, og å raspe appelsinskall.

Revet appelsinskall

Knuste korianderfrø

Korianderfrø, appelsinskall og litt Saazhumle tilsettes på slutten av kokingen, og vi tilsetter litt mer øl i bryggerne. Om noen lurer på hvorfor vi bare har to ølglass når vi er tre bryggere, så er det fordi Andreas kjører bil, og må begrense seg til en halv munnfull av de ølene som skal smakes. Det er helt greit synes vi, da blir det mer på oss andre. Nå er det slutt på hveteølet, og vi tar den siste flaska med Pure Oxy Action Pale Ale vi brygget i høst. Det er riktignok en halvkilo hvetemalt i denne også, men det er stor forskjell fra de andre ølene. Her er det en fyldigere og mer markant maltsmak,og mer humlebitterhet. Stor kontrast, men godt likevel.

Spor av korianderfrø og appelsinskall sammen med humletrubben.

Bryggingen går mot slutten, og vi tapper over på 3 gjæringskar og tilsetter de ulike gjærtypene. På grunn av Knolls vanntriks så ble det hele 28 liter øl, men med en skandaløs OG på 1.043-1.044. Nå bør vi få normal utgjæring, ellers så har vi brygget lettøl.

Mens vi vasker og rydder opp prøver vi å slukke sorgene med noe sterkt og mørkt. Innis & Gunn Rum finish. Dette er øl som er fatlagret og på slutten får den ligge på fat som tidligere har inneholdt rom. Som i den orginale Innis&Gunn så e det en markant karamellsødme, men her har man også en tydelig krydder og vaniljepreg. Ikke noe utpreget bitterhet. Godt øl, men ikke noe man drikker for mange av. Denne kan kanskje fungere fint som juleøl?

Vi har ikke plass i gjæringsskapet til alle 3 dunkene, så vi setter alle dunkene til gjæring i romtemperatur. Dermed får de identiske vilkår, og det blir spennende å sammenligne gjæringsforløp og ikke minst smak etter hvert.