Slår en opp «Juleøltest» i Store Norske Leksikon, så finner du bare en link til siden du nå leser. Grunnen er åpenbar, gjennom tiår med juleøltesting så er dette den viktigste og riktigste juleøltesten som finnes. Etter fjorårets Covidavvik var årets juleøltest tilbake både på riktig sted og til riktig tid. Altså fredagen før første søndag i advent.

Forberedelsene til juleøltest starter allerede tidlig i oktober, med nøye studier av årets lister over juleøl, og deretter målrettet masing og manipulering av stakkars ølansvarlige på de lokale polutsalgene for å sikre at førstevalgene kommer med i testen. Innkjøpskomitéen stiller seg deretter opp foran juleølhylla og venter. Og venter og venter, helt til juleølet dukker opp i begynnelsen av november.

Kriteriene for å få bli med i lineupen er mange, men hovedlinjene er som følger; ølet må være norsk. Ølstilen må være i nærheten av tradisjonelt juleøl, altså mørkt(ish), fyldig osv. Kravene her er ikke absolutte, men øl som «JuleIPA» og jule-surøl osv er ikke med. Videre skal ølet være årets utgave, i den grad det lar seg gjøres. Dette siste punktet kan være litt vrient da ikke alle bryggerier skriver årstall på etiketten, eller bryggedato på flasken/boksen. Inngående kjennskap til batchnummer og best-før policy hos slike utspekulerte produsenter er derfor nødvendig. Ikke at juleøl i denne klassen blir dårlig etter et år, det er snarere tvert imot, lagring kan gi urettferdig modning og er således å regne som doping.

Lineupen bør helst inneholde minst et par bryggerier som ikke har deltatt tidligere, og minst en tredjedel av ølene bør være nye i testsammenheng. Mange øl har gjennom flere år vist stabilt god kvalitet og blitt nærmest referansejuleøl, og en del av disse er ofte med i testen. I år bikket vi 40 ulike bryggerier som har fått et eller flere av sine øl med i Juleøltesten. De ølene som havner nederst på resultatlistene får dessuten karantene i påfølgende år, uavhengig av tidlige meritter. Dette fikk en litt uheldig konsekvens i år da NøgneØ har sluppet av variant av JuleQuad 2020 som heter In Dulce Jubilo, hvor ølet har fått kose seg på sherryfat i et år. Dette ølet kunne fort ha falt i smak i testpanelets ganer, men siden JuleQuad 2020 hadde karantene fikk det ikke være med. Nå har heldigvis NøgneØ flere gode juleøl, så det ble ikke noe problem å fylle bryggeriets kvote i år. Et bryggeri bør nemlig ikke delta med mer enn 2 sorter i samme test.

Så kom testen endelig i gang. Rekkefølga på ølene er naturligvis omdiskutert, siden alt er tilfeldig. Første øl ut er ofte vanskelig. Noen holder litt igjen, noen er litt usikre på hvor lista skal legges osv. Årets første øl ble Jesus fra Monkey Brew. Dette er en dobbelbock på 8%. Kommentarene på testskjemaene var udelt positive. Malt, karamell, kaffi, noe moden frukt, fin humlebruk. Fin sødme og god fylde. Terningkast på mellom 4 og 5, og snittkarakter på småpene 4,56 var en super start. Skulle vi oppleve at første øl ut holdt ledelsen hele veien inn? Ingen tvil om at Jesus og jul er god match vertfall!

Årets lineup har en snittstyrke som er markant høyere enn tidligere år. En av grunnene til det fikk vi servert allerede som øl nr 2. Lervig – Hipster for Christmas er fra serien Lervig har med fatlagret barleywine, juleutgaven er tilsatt krydder, spesielt kanel. Sammen med bourbonfat og klokket inn på 13,1%, så er dette er heftig øl, og vurderingene spriket mer i testpanelet. Power, sødme, alkohol, kokos, vanilje, dessertøl. Beskrivelsene var mange. Terningkastene lå mellom 3 og 5, og snitt på 3,78 ga en sluttplassering midt på resultatlista.

For neste øl derimot, ble det ingen sprik i vurderingene. Nykommerbryggeriet Crave Cave fra Averøya, med ølet Bremsnes på natta var det ingen som likte. Alkoholpreget, ufrivillig syrlig, beisk fruktig karamell, usj og styr unna! kan vi lese i kommentarene. Snitt på 1,63 ga en klar sisteplass i årets test. Evt kan vi oppsummere med en litt mer karikert beskrivelse: «lukter spy, smaker bæsj»

Neste øl var også en nykommer, riktignok fra et bryggeri som har vært med i testen mange ganger. Kinn stilte i år med nykommeren Stjernenatt, en krydret stout på 8%. Ølet var overkarbonert, og skummet ga assosiasjoner til CO2-fangstprosjektet til Grym&Gryt for noen år siden. Smaken var noe tammere, litt krydder og lakrispreg og litt mer anomyn enn de foregående ølene. Den 19. utgaven av Kinn-øl i juleøltestsammenheng ble altså ingen høydare, snittet bikket såvidt 3, og endte på en 13.plass.

En annen klassisker i juleøltestsammenheng er ølet fra Slogen, både på godt og vondt. Tidligere har det defintivt vært mest vondt, men etter at de byttet bryggverk for noen år siden så har det gjenkjennelige fjøspreget forsvunnet, og ølet har falt mer i smak hos våre eksperter. I år har Slogen – Sunnmørsjul i tillegg fått oppleve noe så sjeldent som innovasjon fra Liabygda. Ølet er ikke lenger 6%, men på 8,9%! Spenningen var stor på forhånd om hvordan dette ville påvirke testpanelet, og om noen i det hele tatt ville klare å gjenkjenne ølet blindt. Godt balansert, karamell, malt, fin ettersmak. Slogen overrasket positivt i år, terningkast stort sett mellom 4 og 5, og snitt på fine 4,34 ga en overraskende 5.plass i årets test.

De to neste ølene var også debutanter, Mack – Julebokk og Klokk – Juleklokk. Ingen av dem var det verdt å bruke spalteplass på. Mackølet fikk 6er i VGs test, men endte på 3,57 i snitt og 12.plass hos oss, mens Klokk endte enda lenger nede. Begge opplevdes som tynne og smakøse, og i Klokkølet så var det også en del smaker testpanelet ikke satte pris på.

På forhånd ble det spekulert i at et sterkt øl som kommer midt i testen vil ha en fordel. Dette fikk vi testet da øl nr 8 var Haandbryggeriet – Fatlagret Julestout. En kraftig stout på 12%, som har vært med to ganger tidligere og endte på 3.plass i 2019 og 6.plass i 2020. Her fant panelet kaffi, brent malt, lakris, mye alkohol, sjokolade. Hadde den hatt noe mer sødme kunne den kanskje skårt enda bedre, men mange gode karakterer ga 4,44 i snitt og 4.plass i årets test.

De to neste ølene skulle også hevde seg greit i testen, En Liten Øl (ELØ) debuterte i år, med en belgian dark stong ale Ryolitt, og endte på en fin 7.plass. Fine fruktige karamelltoner, fin fylde og ganske typeriktig belgisk. Haandbryggeriet ga oss gjensmak med Halvors Jul , et øl vi ikke har hatt med i testen siden 2013. Her fant panelet smak – type god, sødme, fin balanse og lakris. Fin 6.plass!

De to neste ølene skulle gi oss overraskelser, både positvt og negativt. Først en debutant, Salikatt – Julebokk, som for de fleste i testpanelet var første smak av undergjæret øl fra Salikatt, og undergjæret øl kan de gjerne fortsette med for dette bokkølet var meget bra, selv litt utpå kvelden. Ren og pen, karamell, malt og god balanse. Digg. Snitt på 4,47 gjorde at den sneik seg såvidt forbi den fatlagrede julestouten til Haand, og kom med på pallen. 3.plass til Salikatt!

Ølet som har flest pallplasseringer gjennom tidene. NøgneØ – God Jul fulgte så, men i år ville det seg ikke. Brent, noe bitter, kaffi. Eller forbanna drit, tørv og røyk, som en av de sinteste på enden av bordet uttalte. Nettopp for å unngå dette kraftsentrumet av sure oppstøt og generell negativitet på sørsida av bordet så måtte vi tvangsrotere annenhver mann underveis. Men tilbake til fjoråret sølvvinner, NøgneØ God Jul kom sjokkerende nok helt nede på 15.plass i år, god hjulpet av karakteren til den sinte personen over.

To klassikere i juleøltestsammenheng, begge tidligere medaljevinnere også, Ringnes Julebokk og Aas Vellagret Juleøl kom seg begge greit gjennom nesten, men fikk kanskje svi for sen plassering i rekkefølga i år. Begge havnet midt på treet resultatmessig.

Fra en litt vanskelig startposisjon som øl nr 15 så kom fjorårets testvinner Nøgne Ø – Ekstra God Jul. Men som testens sterkeste øl, 13,5% og massiv sødme, så var ikke det noe problem. Enkelte testdeltagere uttrykte bekymring for om utpusten kunne være antennelig. Intense smaker, mange mistenkte fatbruk. Moden søt frukt, marsipan og mye av det meste. Denne satt som et skudd også i år. Snittet ble riktignok litt lavere i år med 4,96, men her må selveste Jesus se seg slått, og testvinneren for andre år på rad ble altså Nøgne Ø – Ekstra God Jul

Ølet etterpå fikk den utakknemlige oppgaven å smakes etter smaksbomben fra Grimstad. I år gikk det utover Austmann sin Julebokk. Både kommentarer og poengsnitt må sees på med dette i mente. En flaske ble sendt til Juleøltestens ikke helt uavhengige, men likevel ufeilbare, kontrollkomité, som i etterkant kunne kommentere at her har panelet vært for strenge. Men, likevel kommer Austmanns innslag dessverre nesten nederst på årets liste.

Aller sist fikk vi testens eneste hjemmebrygg. Etter fjorårets test ble det brygget flere hjemmebrygg av testpanelets deltagere inspirert av vinnerølet Ekstra God Jul. Noen dager før årets test ble disse blindsmakt mot hverandre og mot årets og fjorårets versjon fra Nøgne Ø. Kun det beste hjemmebrygget fikk delta i årets juleøltest, og det ble Zilly Brew sin Ekstra Zilly God Jul. Her er det mange zilly ingredienser og såpass med fylde og alkohol at selv som øl nr 17 så hevdet ølet seg fint. «Voldsom!», «Mye av alt som er godt», «sint». Fin plassering midt på resultatlista for ølet til Erik, Lars og Jonas!

Dermed var årets Juleøltest kommet til veis ende. Alle var enige om at det hadde vært en fin kveld. Vi gratulerer både testvinnerne og oss selv for vel gjennomført test!