De aller fleste hjemmebryggere har klassikeren «Brew like a monk» på nattbordet. Eller kanskje ikke alle, men Knoll har iallefall hatt den der en stund. Knoll er også over gjennomsnittlig glad i mørke belgiske øl, og da ble det til slutt ingen vei utenom; det må brygges munkeøl.

 

Tott hadde ikke anledning til å bli med denne dagen, så bryggeriet måtte igjen forflytte seg utendørs i avd Fjordvegen. Værgudene er selvsagt med på laget når det brygges munkeøl.

 

Quadrupel

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.092

7,5 kg Pilsner malt
5 kg Pale malt
0,15 kg Chocholate Malt  (1200 EBC)
1 kg DME
5 pk D-180 Dark Candi Syrup

50 g  Brewers Gold [9%] 60 min
50 g Hallertauer Mittelfrueh  [5 %] 30 min
50 g Styrian Golding  [5,4 %] 10 min
60 min mesking på 65c, 15 min utmesk på 78c

 Gjær White Labs WLP530 Abbey Ale

 

 

Dette ølet har ingen komplisert maltsammensetning. I all hovedsak er det pils og pale som utgjør 99% av malten, og så bruker vi litt sjokomalt for farge og for å få hint av mørke toner i smaken. Dette skal bli et ganske sterkt øl, så vi bruker også litt spraymalt for å få opp sukkerinnholder i vørteren. Kanskje kunne vi også bare brukt rent sukker til dette.

 

Det er heller ingen komplisert humletilsetning, belgiske øl har gjerne lite humlepreg, og humlene som benyttes er av den høflige og subtile sorten. Vi bruker beskjedne mengder Brewers Gold, Hallertauer Mittelfrueh og Styrian Golding på 60, 30 og 15 minutt.

 

Vårt hemmelige våpen i dette ølet er D-180 mørk Candi Sirup. Mens man i lyse belgiske øl gjerne bruker rent hvitt sukker, så bruker man gjerne mer smaksrike sukkertyper i de sterke mørke ølene. Dette skal være en super sirup til en quad. Da dette ølet ble planlagt og ingrendienser handlet inn, så var ikke dette produktet så lett å få tak i, så disse pakkene ble faktisk sendt med båt fra en islandsk bryggebutikk. Nå kan man få kjøpt D-180 bl.a hos BrewShop.

 

Sirupen tilsettes på slutten av koketida. Pro tip: La pakkene ligge i varmt vann en liten stund før du tilsetter dem, slik at sirupen blir ekstra rennende og lett å få ut av pakken.

 

En av de største ulempene med å brygge alene, bortsett fra at det er litt kjedelig, og at man må vaske alt selv, er at det under kjølingen er relativt mye å holde styr på. Slanger må kobles, rengjøres, pumpe og temperatur må reguleres og samtidig skal det ikke rotes med verken vann eller vørter for å unngå å få lokale myndigheter på nakken.

 

Kjølingen gikk omsider riktig for seg, og det er klart for hemmelig våpen nr 2. En aktiv gjærstarter satt med rikelige mengder WLP530 Abbey Ale. Vørteren har relativt mye sukker som skal konverteres, så vi trenger frisk, rask og rikelig med gjær. Gjæringstemperatur og regime på dette ølet har vi fundert en stund på. Denne gjærstammen bruker av flere belgiske bryggeriet, men de bruker den ulikt. Orval gjærer på under 20c med denne gjæra, Westmalle gjærer på 21-22c, mens Westvleteren lar den jobbe på 25c… så hva skal vi gjøre? When in doubt, ask Espen Lothe! Nå har vi ikke spørt han direkte, og muligens er han heller ikke norges største autoritet på belgiske øl, men vi syns han lager gode øl. I en podcast han gjorde for en stund siden så snakket han om han om Kinns Tomasmesse der han forteller om at han gjærer den på relativt høy temperatur. Etter en del fundering så pitcher vi gjæra vår på ca 20c og så lar vi den stige til 25c i løpet av noen få dager.

 

OG på 1.090 betyr at dette blir potente saker om ting gjærer ut som vi håper. Vi krysser fingre og tær! For å hjelpe gjæren litt ekstra, så tilsetter vi en ny runde oksygen ca 10 timer etter pitching.

 

 

Hvordan ta en helt ordinær (?) porter og gjøre den enda bedre? Vi aner ikke, men vi gjør et forsøk på den ene gjæringsdunken som når har stått en liten uke.

Hemmlig Våpen 1: Vaniljestang. Vi aner ikke hvor mye preg dette setter på ølet, men i butikken selges de i et rør med 2 stenger i, så vi antar at dette er porsjonspakninger tilpasset ølbatcher på 18-19 liter. Etter en liten runde med kniven for å splitte stengende for å komme lettere til vaniljesmaken, så var de klare til bruk. Noen lar stengene trekke litt i sprit både for desinfisering og for å trekke ut smak, men i mangel på egnet sprit så valgte vi å desinfisere på annen måte, mer om dette snart.

 

Hemmelig våpen 2. Kakao. Vi kokte opp litt fettfri kakao (fordi fett gir dårlig skum i øl, det vet alle som har blandet kakao i pilsen sin) Kakaopulveret ble kokt opp sammen med vaniljestengene for desinfeksjon, og så kjølt ned.

 

Hemmelig våpen 3: Kaffee. En liten dæsj kaffi fra trakteren til Knoll ble tilsatt i kakaovaniljeblandingen. Hele denne miksen med hemmelige våpen ble så tilsatt i den ene gjæringsdunken med porter.

 

Etter enda en uke i gjæringskaret var det klart for hemmelig våpen nr 4, laktose. Vi kokte opp en drøy liter vann og blandet i en pakke (500g) laktose. En liten halvliter øl var knabbet fra gjæringskaret, og så var det klart for prøvesmaking. Flere samples med ulik mengde laktose ble utførlig smakt, før det ble konkludert med at også laktose selges i praktiske porsjonspakninger tilpasset 18-19 liter øl, og hele greia ble tilsatt gjæringsdunken et par dager før flasking. Dette økte FG fra ca 1.016 til 1.026.