Juleøltesten 2017

Det nærmer seg jul, og media på interwebs og i papirform er fulle av såkalte juleøltester. Fake news selvsagt, det finnes bare en ekte juleøltest, og det er vår. Hvordan har vi så gått frem for å kåre årets beste juleøl? Same procedure as last year. For eventuelle nye lesere, så kan vi ta en kjapp oppsummering på hvordan vi lager juleøltest i 3 enkle steg:

 

  • Handle inn et assortert utvalg med norske juleøl. Basert på årevis av erfaring, så er det kun poløl det er verdt å bruke leverkapasitet på. Her er både små og store bryggerier representert, noen lokale øl må være med, noen gjengangere blir det selvsagt fra år til år, men også en del debutanter som ingen aner hvordan smaker må være med.

 

  • Skal testen ha et snev av troverdighet, så må alle fordommer til livs. Ølet må smakes blindt, og ingen andre enn innkjøpsansvarlig vet hva som skal smakes. Ølet pakkes inn i alufolie og korkene anonymiseres også. Suppler også med mengder av snacks. Spekemat, julekaker, potetgull, sjokolade og julemarsipan osv

 

  • Inviter en gjeng tvilsomme venner for å bedømme ølet. La de bytte på å hente en sort øl, som smakes, vurderes og bedømmes før det blir avslørt hva som ble smakt.

 

#metoo

Apropos tvilsomme venner, etter fjorårets skandale der Slogen Sunnmørsjul hadde sneket seg med selv om den hadde karantene, så måtte vi i år gå hardt til verks. Ronnys Vakt&Vaselinservice ble leid inn for å forhindre en ny skandale. Her må Ole Christian, el presidente i Slogens Fanclub, gjennom utvendig og innvendig visitasjon på sjekkpunkt Magerholm før han fikk innreisetilatelse til bygda. Dette ble vellykket, og vi kunne gjennomføre testen uten ubudne gjester. Nå skal vi ikke snakke stygt om de som ikke er tilstede, for årets versjon av Slogen Sunnmørsjul er et helt annet øl enn de foregående årene, og faktisk ganske godt i år. Men regler er regler, og karantene er karantene.

 

Hvordan gikk det så i selve testen? Det skulle vise seg å bli en utrolig spennende test, med ørsmå marginer. En gruppe på 7 øl skilte seg ut i positiv forstand, og et øl skilte seg klart ut i bunn. Helt nederst kom et lokalt innslag, Baatbryggeriet fra Vestnes sin «Juleferga«. En snittkarakter på 1,20 og beskrivelser som «skvip», «kjip» og «såpevatn» er ikke mye å skryte av. Og da har vi kun tatt med de snille beskrivelsene.

Her forsøker Jonas desperat å bortforklare egen innsats etter å ha servert Baatbryggeriets Juleferga. Et forslag om å gi både Baatbryggeriet OG Jonas karantene fra neste års test ble tatt godt i mot av alle.

Årets store skuffelse havnet på nest siste plass. Ringnes Julebokk har som regel havnet høyt på listene, men i år var det noe merkelig med denne. Snittskåre på 2,74 er ikke elendig, men ølet holdt ikke vanlig standard ifølge testpanelet. Mulig trenger det litt mer lagring? Eller var testpanelet litt bedøvet av Kinn Tomasmesse som ble drukket like før? 16.plassen er uansett et trist faktum.

Ganske jevnt mellom snittkarakterene for ølene mellom 10. og 15. plass. Haandbryggeriets to bidrag ligger både på topp og bunn i denne pulja, og årets eneste hjemmebryggede bidrag finner vi også her. En noe fersk lakrisporter fra Aasbakkane klatrer nok høyere på karakterskalaen etter litt lengre modning. Midt på treet i år var Kinn Tomasmesse (8.) og nykommeren Ægir Eldir (9.)

Så til toppølene, det skulle vise seg at de var mindre enn en tiendedel som skilte topp 5, rekordjevnt altså. På 5.plass finner vi Aas Vellagret juleøl, et øl de fleste synes var velsmakende og hadde en god balanse. Fjorårsvinner Vinternatt fra Grim&Gryt kom også høyt oppe i år, men heller ikke i år oppfører flaskene seg slik de skulle. Innholdet 3 av 4 flasker kom ut av seg selv etter åpning. Synd, for ølet smakte egentlig ganske godt. God fylde og fin balanse mellom sødme, bitterhet og noen røstede elementer.

 

«Ubalanse i væska» – Vinternatt fra Grim&Gryt

 

På tredjeplass finner vi en nykommer. Gjertruds Vintervarmer fra NøgneØ er den kommersielle utgaven av ølet som vant NM i Hjemmebrygging før i år. En dobbelbokk med godt maltpreg og sødme, noe alkoholpreg men innafor hos de fleste. Noen få tusendelers poeng foran Gjertrud finner vi årets andre deltager fra NøgneØ, klassikeren God Jul. Litt mer humle og brentpreg enn de fleste andre ølene i årets test, men med en fin fylde som balanserer fint.

Helt på topp i år finner vi en annen debutant, en imperial stout med sjokolade, vanilje og kaffi. Selv om vi har luket ut de mest utypiske «juleølene» i innkjøpsprosessen, så gikk diskusjonen livlig rundt bordet når dette ølet ble smakt. Dette er et meget godt øl, men er det et juleøl?? Nei, mener noen, NEI!!! mener en småamper Øystein, mens andre peker på at det lille klistremerket noen hadde festet på boksen med teksten «juleøl» var nok til at ølet er kvalifisert. Uansett så var overdosen med sjokolade og kaffi noe som åpenbart falt i smak, så vi gratulerer Rebel King fra Amundsen med seier i årets test!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

#66 – Juleøl

Brygge juleøl i November? Det er vel strengt tatt ikke innafor? Det er helt innafor mener vi, så lenge det er snakk om neste års juleøl! De siste par årene har juleølet vårt blitt litt ymse, enten på grunn av karbonering eller pga oppskrifter med forbedringspotensiale. Denne gang har vi outsourcet denne delen, og fått låne oppskrifta til NM-vinner Per Arne Nonsvik, som har en utrolig god dobbelbock. Vi har gjort noen mindre justeringer, av mer eller mindre frivillig karakter, men om vi ender opp med noe i nærheten av orginalen, så blir det nok knallbra.

Erfarne Speidelbryggere vil nok umiddelbart se at kornmengden her er i overkant på hva vi klarer å meske, så vi går for dobbelmesking. Det har vi ikke så mye erfaring med, så vi supplerer med spraymalt  mot slutten for å nå riktig OG. Vi hadde ikke tilgang til Per Arnes notater når vi satte opp oppskrifta, så vi antok at den va ca 1.090. I etterkant har vi fått vite at den skulle være ca 1.082, så her har vi tatt litt hardt i. Men sterkere må vel være bedre, eller? Orginaloppskrifta bruker heller ikke Candi Sirup, det er et eksperimentelt initiativ fra vår side.

En annen ting er at oppskrifta under er basert på hukommelsen, da noe har gått galt i BeerSmith, og oppskrifta vi hadde på bryggekvelden ble plutselig borte. Men det er vel med juleøl som med julegaver, det er mest morsomt når man ikke vet hva som er inni, selv om man har en viss anelse.

 

Neste Jul -Dobbelbock

Est Original Gravity: 1,090
Estimated Alcohol by Vol: 9 % (ish)
Bitterness: 25 IBUs
Est Color: ?? EBC

Malt
8 kg Pilsner malt (6 EBC)
6 kg Munich malt
800 g Carared

800 g Cara Aroma/Aromatic malt,
350 g chocolate malt
600 g melanoidin

900 g D-45 Candi Sirup
??? g DME etter behov

Humle
35 g Magnum, pellets, 60 min.
10 g Magnum, pellets, 40 min.

Gjær: White Labs WLP833 German Bock Lager

 

Ingrediensene klargjøres, og allerede her har det gått helt skeis i forhold til oppskrifta. 800g Carared fikk vi ikke tak i, så hva om vi bruker 400g Caraamber og 400g Carahell? Blir det like bra som 800g Carared?

 

Vannjustering er bra. Tror vi. Vi følger i allefall rådene på bryggekalkulator.no og tilsetter en hel mengde spennende pulver.

 

Vi har delt kornet i to deler på drøye 8kg hver. Det blir en del tynnere mesk enn vi bruker å ha. Startmengden med vann lå midt mellom de to strekene på stanga på Speidelen. Etter en liten time på 65c, så drar vi opp kornrøret, skyller med ca 8 liter, og bytter korn. Etter en ny knapp time med mesk, så utmesk på 78c så skyller vi med nye 8 liter. Vannmengden så da ganske riktig ut, vi har satt opp oppskrifta for å sitte igjen med ca 42 liter.

 

Dette er et øl hvor humla ikke er i fokus, så moderate mengder bitterhumle tilsettes. Siden vi har brukt en del pilsnermalt, så lar vi ølet koke i 90min, og begynner med bitterhumla ved 60 min gjenværende koketid. En liten dæsj kom også i ved 40 min gjenværende koketid.

 

Vårt hemmelige våpen, Candi Sirup, er vel strengt tatt bannlyst i tyske øl brygget etter renhetsloven, men vi er rebeller og har byttet ut noe av spraymalten med D-45 Candi Sirup. Forhåpentligvis bidrar dette til noe mer karamellsmak på ølet. Legg gjerne posene i varmt vann før tilsetting slik at den blir mest mulig rennende.

 

Dobbelmesking og 90 min kok gir mye ventetid. Vi graver litt i arkivet og roter frem en av de siste flaskene med kakaostout som vi brygget for et par år siden. Enkelte flasker var noe overkarbonert på denne batchen, så den åpnes i trygge omgivelser (over vasken). Karboneringen på denne var finfin, og smaken var også god. Veldig synd at Knoll skulle kjøre hjem etterpå, så innholdet ble fordelt etter Totts normalfordelingsprinsipp (mest til Tott)

 

Bokkøl er et undergjæret øl, det betyr at temperaturen må ned til 10-11 grader. Med vårt kjøleoppsett så tar det dobbelt så lang tid å kjøle ned til 10c som til 20c. Etter en lang bryggedag så var det noe frustrerende.

 

Når ølet endelig har fått riktig temperatur tilsettes en god dose oksygen. Vi havnet på 1.087 til slutt, og med en så høy OG og lagergjær så trenger vi ganske mange milliarder gjærceller. Vi tilsatte en aktiv starter satt på 4 pakker WLp833 som var steppet opp to ganger. Sammen med rikelig oksygen så tror vi det gir et godt gjæringsforløp. WLP833 er forøvrig en helt fantastisk gjær, den må vi bruke oftere.

 

Bryggedagen avslutter vi i hagen. Nei, vi er ikke ute for å jakte brunsnegler, men «noen» har lagt vingemutteren til Speidelen i vaskebaljen som «noen» har tømt ukritisk i hekken. Det medførte selvsagt en lang diskusjon om hvem som var å klandre for situasjonen som oppsto, og «noen» måtte dermed ut å lete. Vi fant den heldigvis igjen, og vi slipper å legge ned hele bryggevirksomheten.

 

Ca 43 liter med vørter ble satt til gjæring på 11c i et par uker, før vi øker tempen til 17-18 den siste uka.

 

#64 – Eit gjøkebrygga hipsterøl (NEIPA)

Et av de sikreste vårtegnene i Sambryggeriet er at gjøken kommer på besøk for å brygge i vårt rede. Gjøken har både skjegg og briller, og det er derfor ikke rart at han vil brygge hipsterøl. Eller NEIPA (New England IPA) som det også heter. NEIPA har vi aldri brygget før, så det klarer vi sikkert. Litt surfing på Interwebs og uskyldige spørsmål til intetanende bryggebekjente, og vi er good to go.

Oppskrifta vi landet på er denne:

 

NEIPA

Est Original Gravity: 1,065
Estimated Alcohol by Vol: 6,5-7 %
Bitterness: 50 IBUs
Est Color: 11 EBC

Malt
9 kg Pale Malt (6 EBC)
1,5 kg flaket havre
1,5 kg hvetemalt

400 g flaket hvete,
400 g carapils

Humle
30 g Citra, pellets, 60 min.
40 g Mosaic, pellets, 40 min.
250 g Citra, pellets, whirlpool 10min@78c
160 g Mosaic, pellets, whirlpool 10min@78c
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 5
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 8
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 8

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

Annet:
1 kg Mangopure (i ett av gjæringskarene)

 

Noe av det meste karakteristiske med NEIPA er at den skal være helt tåkeaktig og uklar. Dette skal vi oppnå ved å bruke en del hvete og havre.

Nei, dette er ikke Sambryggeriets metamfetaminlab. Vannjustering er essensielt når det skal brygges NEIPA. Vi har ikke mineralverdiene for vårt lokale vann, men har justert ut fra «gjennomsnittlig norsk vann». Noe som sikkert blir helt feil. Uansett så tilsatte vi følgende i meskevannet:

  • 25g CaSO4 (Kalsiumsulfat/Gypsum)
  • 15g CaCl2 (Kalsiumklorid)
  • 5g CaCO3 (Kalsiumkarbonat)
  • 5g NaHC03 (Natriumbikarbonat)

PH er også veldig viktig når det skal brygges typeriktig NEIPA, og denne justerer vi ned mot 5,2-5,4 ved å tilsette 20ml melkesyre.

 

Skal vi dømme etter det tåkeaktige utseende på meskevannet så er vi definitivt på riktig vei.

 

Mye klissete havregryn gjorde mesken ekstra kompakt, så det ble dårlig gjennomstrømming i mesken, og mye stopp for å røre. Vi fikk også se en ørliten speidelfontene for første gang. Mesketemperaturen var forresten 65c.

 

Sjekk av ph underveis måtte også til. Dessverre så har vi tydeligvis rotet bort ph-papiret som måler fra 5,5 og nedover, så vi fikk ikke dobbelsjekket, men på ph-papiret som viser 5,2-> så ser det ut som vi var cirka på riktig plass.

 

NEIPA er preget av massiv bruk av humle, gjerne av den fruktige sorten samtidig som den har ganske høy alfasyre. Vi har valgt to typiske amerikanske IPA-humler, Citra og Mosaic. Humletilsetningen er bitterhumle til moderat bitterhet (vi la oss på 50 IBU, ikke så mye for en amerikansk IPA), og så heftige mengder under whirlpool og tørrhumling. For å bruke opp en humlerest så dytter vi litt ekstra Citra i whirlpoolhumletilsetningen, men så vidt vi vet er det ingen som har dødd av en overdose Citra noen gang.

 

Med over 400g humle under whirlpool og tilsammen 400g humle fordelt på to runder med tørrhumling, så forstår vi hvorfor NEIPA også kalles humlejuice.

Gjærvalget i denne typen IPA avviker også noe fra tradisjonell amerikansk IPA. Wyeast 1318 er mye brukt, men vi fikk ikke tak i denne og har heller valgt en annen engelsk gjær vi bruker mye, WLP002. Vi gjærer på 19c og øket temperaturen at par grader mot slutten for å få bort diacetyl.

 


Sammen med første runde med tørrhumle så tilsetter vi et hemmelig våpen i halve batchen. En kilo mangopuré. Det blir spennende å se hvor mye mangosmak som kommer gjennom all humlesmaken, men forhåpentligvis så bidrar den litt til frokostjuice-preget som mange øl av denne typen har.

En stikkprøve tatt ved 2.runde med tørrhumling tyder på at tåkepreget absolutt er tilstede.

 

Ved flasking så bærer ølet tydelig preg av all humla som er tilsatt underveis. Mye humle både i bunn og flytende på toppen..

Sambryggeriets etiketter på vår andel av brygget. Mango Haze for den delen av batchen med Mango, og Amazing Haze på den uten. Utgjæringen gikk som planlagt og brygget endte på ca 7%. Det blir meget spennende å se om dette blir en suksess, spesielt med tanke på at NEIPA er meget følsom for oksydering og fort taper seg om vi har rotet for mye under flasking.

 

#63 – King of the Whirl APA

Sambryggeriet deltar også i år på Sunnmøre Ølbryggjarfestival, og som kyniske taktikkere så tenkte vi å kjøre et ukritisk publikumsfrieri med å stille med et safe øl som folk flest liker. Dette er jo en publikumskonkurranse. Det blir dermed en lys og frisk APA.

 

King of the Whirl APA

Est Original Gravity: 1,056
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 31 IBUs
Est Color: 15 EBC

Malt
9,5 kg Pale Malt (6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
25 g Citra, pellets, 60 min.
30 g Cascade, pellets, 15 min.
30 g Citra, pellets, 15 min.
35 g Citra, pellets, whirlpool ~10 min ved 78c
30 g Cascade, pellets, whirlpool ~10 min ved 78c
20 g Amarillo, pellets,  whirlpool ~10 min ved 78c
30 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
30 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
20 g Amarillo, pellets, tørrhumle fra dag 5

Gjær: Safale US-05

 

Oppskriften er kanskje kjent ut, og det stemmer. Den eneste endringen fra vår faste APA er at vi flytter humla tilsatt de siste minuttene av kok til en whirlpooltilsetting. Det betyr at vi stopper nedkjølingen når vi kommer under 80c, og lar humla ligge å trekke en stund før vi fortsetter nedkjølingen.

 

Mesking i en time på 67c, men litt røring underveis. Vi har vært litt uvørne noen ganger når vi har brygget dette ølet og endt opp med et øl som ble litt for sterkt. Denne gangen starter vi med litt ekstra vann i mesken slik at vi ender opp rundt 1.055-56 ca.

 

Knoll har lånt de nyeste gjæringskarene og satt et gjestebrygg sammen med The Stig, men han har vært smart nok til å kjøpe et par nye dunker som vi skal bruke i dag. Han har imidlertid ikke vært smart nok til å kjøpe gjæringkar med løftehank.. Etter litt platisk operasjon fikk vi imidlertid flyttet over håndtak fra noen av de gamle gjæringskarene vi ikke bruker lenger.

 

Et annet synlig bevis på at Knoll ikke er spesielt smart; et knust termometer. Når man slenger armer, bein og utstyr uvørent rundt i bryggeriet så skjer det som må skje; utstyr knuses.

 

Termometeret som har vært med oss i 60 batcher får en verdig (?) begravelse i en dunk med brukt meskekorn.

 

Som gravøl smaker vi siste rest av Totts Japanøl, en white ale fra et bryggeri vi ikke klarer å lese navnet på. Fin og frisk, men litt anonym.

 

Så tilbake til ølet. Her er ølet kokt og nedkjølt til ca 78c. Ved denne temperaturen blir ikke lenger humleoljene konvertert til bitterhet, men kun til god smak. Vi håper vertfall det blir god smak. I dette ølet bruker vi alle favoritthumlene våre; Amarillo, Cascade og Citra.  Vi har ikke noen veldig god løsning for å lage whirlpool, men vi bruker motstrømskjøleren, men uten kjøling, så vi får en viss bevegelse i vørteren.

 

Etter 10-15 minutt pause, så starter vi kjøleren igjen og kjøler ned til 19c. Vi gjør ting enkelt og bruker US05 tørrgjær, og lar det stå et par uker.

 

Brygget har fått navnet King of the Whirl, og forhåpentligvis blir det et skikkelig kongeøl!

 

 

 

#62 Gammel gjest brygger gammelt øl

Nei, dette handler ikke om en bestefar som er på besøk for å brygge old ale, men en gammel gjestebrygger, The Stig, som lenge har ønsket å få brygge ett av våre første øl (#14 – Acid Torpedo). Back in the days så var dette et øl som The Stig synes var kjempegodt, sannsynligvis fordi vi på den tiden ikke var så godt vant med godt hjemmebrygg, og vi var heller ikke så godt bevandret i polets ølhyller. Så kanskje er det egentlig på tide å finne ut om det var så godt som han husker?

 

Acid Torpedo 2.0 (APA)

Est Original Gravity: 1,058
Est Final Gravity: 1,016
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6%
Bitterness: 33 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
10 kg Pale Malt,(6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
20 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
30 g Nelson Sauvin, 10,9 % aa, 15 min.
30 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 15 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
40 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle fra dag 5
Gjær: Safale US05

 

Faste lesere (som om vi har noen) vil sikkert kjenne igjen denne oppskrifta, maltbasen tilhører husølet vårt, men humlene er litt annerledes. Her er det syrlige fruktige humler med småhøy AA som gjelder. Fotografen streiken denne dagen, men bryggingen gikk ganske problemfritt, så det var heller lite spennende å fotografere. På den tiden brukte vi et noe misvisende termometer, så for å replikere det så mesket vi denne på 69c. Replika er replika.

 

Dette bildet var det eneste vi hadde fra bryggedagen. Vi kan ikke huske å ha sett dene ingrediensen i oppskrifta? Dessuten bør noen ta en nyrehelsesjekk.. Dette ølet kan umulig bli bra, men er du likevel fristet til en liten prøvesmak så er det bare å møte på Sunnmøre Ølbryggerfestival 8.juli.

#61 Quad på (små)flasker

Sjelden har vi besøkt gjæringskarene våre så ofte som det ble gjort denne gangen. Og det var ikke bare fordi vi var spente på aktiviteten eller for å kontrollere at gjæringstemperaturen var riktig. Kombinasjonen av mye sukker og mye sprek gjær gjorde at dette var temmelige potente saker. Det øverste bildet er tatt 24 timer etter pitching. Det ble tørket opp mye gjærgugge i løpet av de første dagene… Vi burde kanskje forsøkt å la dette brygge gjære åpent, men vi var redde for at gjæra skulle ta helt av og oversvømme hele kjelleren om den fikk fritt spillerom.

 

Gjæra fikk starte på ca 20c og i løpet av stormgjæringen kom den opp i 25c der vi holdt den til en liten cold crash mot slutten av gjæringen. Et kjennetegn på denne gjæra at når den gir seg, så kan den være vanskelig å få i gang igjen, spesielt om temperaturen også synker. Høyt alkoholnivå er heller ikke gjæras beste venn. Så hvordan skal vi da få flaskekarbonert denne batchen?

 

Vi tester dermed karboneringsgjæra F2 fra Fermentis. Dette er en gjær som tåler alkohol, og samtidig kun spiser opp enkle sukkerarter, som feks karboneringssukker. Ved å tilsette litt slik så får vi forhåpentligvis den nødvendige flaskekarboneringen vi trenger.

 

Det er ikke mye gjær vi trenger, så vi har rehydrert noen gram gjær og tilsetter en liten milliliter i hver flaske. Vi valgte å bruke småflasker på 0,33 liter på det meste av denne batchen, siden det er mye mer dagenderpåvennlig enn halvlitersflasker med så sterk øl.

Bakdelen med å bruke 0,33 flasker er at det blir så mange av dem. Mange flasker som skal korkes, mange etiketter som må limes… FG endte på 1.017, så ølet er tett på 10% etter flaskekarbonering.

 

Siden dette er et 100% autentisk munkebrygg (vel…) så må vi selvsagt ha en gammeldags etikett også. Navnet Fader Nils kommer fra vår kollega Nils som vi har hatt en årelang disputt med om belgiske øl et godt eller ikke. Dette ølet blir forhåpentligvis spikeren i kista for den diskusjonen.

 

 

Knoll&Totts Munkebryggeri

De aller fleste hjemmebryggere har klassikeren «Brew like a monk» på nattbordet. Eller kanskje ikke alle, men Knoll har iallefall hatt den der en stund. Knoll er også over gjennomsnittlig glad i mørke belgiske øl, og da ble det til slutt ingen vei utenom; det må brygges munkeøl.

 

Tott hadde ikke anledning til å bli med denne dagen, så bryggeriet måtte igjen forflytte seg utendørs i avd Fjordvegen. Værgudene er selvsagt med på laget når det brygges munkeøl.

 

Quadrupel

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.092

7,5 kg Pilsner malt
5 kg Pale malt
0,15 kg Chocholate Malt  (1200 EBC)
1 kg DME
5 pk D-180 Dark Candi Syrup

50 g  Brewers Gold [9%] 60 min
50 g Hallertauer Mittelfrueh  [5 %] 30 min
50 g Styrian Golding  [5,4 %] 10 min

60 min mesking på 65c, 15 min utmesk på 78c

 Gjær White Labs WLP530 Abbey Ale

 

 

Dette ølet har ingen komplisert maltsammensetning. I all hovedsak er det pils og pale som utgjør 99% av malten, og så bruker vi litt sjokomalt for farge og for å få hint av mørke toner i smaken. Dette skal bli et ganske sterkt øl, så vi bruker også litt spraymalt for å få opp sukkerinnholder i vørteren. Kanskje kunne vi også bare brukt rent sukker til dette.

 

Det er heller ingen komplisert humletilsetning, belgiske øl har gjerne lite humlepreg, og humlene som benyttes er av den høflige og subtile sorten. Vi bruker beskjedne mengder Brewers Gold, Hallertauer Mittelfrueh og Styrian Golding på 60, 30 og 15 minutt.

 

Vårt hemmelige våpen i dette ølet er D-180 mørk Candi Sirup. Mens man i lyse belgiske øl gjerne bruker rent hvitt sukker, så bruker man gjerne mer smaksrike sukkertyper i de sterke mørke ølene. Dette skal være en super sirup til en quad. Da dette ølet ble planlagt og ingrendienser handlet inn, så var ikke dette produktet så lett å få tak i, så disse pakkene ble faktisk sendt med båt fra en islandsk bryggebutikk. Nå kan man få kjøpt D-180 bl.a hos BrewShop.

 

Sirupen tilsettes på slutten av koketida. Pro tip: La pakkene ligge i varmt vann en liten stund før du tilsetter dem, slik at sirupen blir ekstra rennende og lett å få ut av pakken.

 

En av de største ulempene med å brygge alene, bortsett fra at det er litt kjedelig, og at man må vaske alt selv, er at det under kjølingen er relativt mye å holde styr på. Slanger må kobles, rengjøres, pumpe og temperatur må reguleres og samtidig skal det ikke rotes med verken vann eller vørter for å unngå å få lokale myndigheter på nakken.

 

Kjølingen gikk omsider riktig for seg, og det er klart for hemmelig våpen nr 2. En aktiv gjærstarter satt med rikelige mengder WLP530 Abbey Ale. Vørteren har relativt mye sukker som skal konverteres, så vi trenger frisk, rask og rikelig med gjær. Gjæringstemperatur og regime på dette ølet har vi fundert en stund på. Denne gjærstammen bruker av flere belgiske bryggeriet, men de bruker den ulikt. Orval gjærer på under 20c med denne gjæra, Westmalle gjærer på 21-22c, mens Westvleteren lar den jobbe på 25c… så hva skal vi gjøre? When in doubt, ask Espen Lothe! Nå har vi ikke spørt han direkte, og muligens er han heller ikke norges største autoritet på belgiske øl, men vi syns han lager gode øl. I en podcast han gjorde for en stund siden så snakket han om han om Kinns Tomasmesse der han forteller om at han gjærer den på relativt høy temperatur. Etter en del fundering så pitcher vi gjæra vår på ca 20c og så lar vi den stige til 25c i løpet av noen få dager.

 

OG på 1.090 betyr at dette blir potente saker om ting gjærer ut som vi håper. Vi krysser fingre og tær! For å hjelpe gjæren litt ekstra, så tilsetter vi en ny runde oksygen ca 10 timer etter pitching.

 

 

Porteren flasker

Porteren er ferdig på gjæringstanken og den skal dermed i flasker for videre foredling. Det er knyttet stor spenning til det endelige resultatet og til hvordan forskjellen på dunkene med og uten stasj har blitt. Det virker som vi har relativt lik utgjæring i de to bøttene, så gjæra har jobbet likt i det minste.

Mye trub i dunken, og etter litt vørterforflytning så avdekkes et sjokoladeaktig bunnfall. Lekkert (?).

 

 

Etiketter må vi ha, varianten som er tilsatt ymse bønner fikk navnet Mr Bean, og den andre ble hetende UDP Porter. Ikke spør hvorfor, mulig den er tremenningen til TCP/IPA?

 

 

Pimp my Porter

Hvordan ta en helt ordinær (?) porter og gjøre den enda bedre? Vi aner ikke, men vi gjør et forsøk på den ene gjæringsdunken som når har stått en liten uke.

Hemmlig Våpen 1: Vaniljestang. Vi aner ikke hvor mye preg dette setter på ølet, men i butikken selges de i et rør med 2 stenger i, så vi antar at dette er porsjonspakninger tilpasset ølbatcher på 18-19 liter. Etter en liten runde med kniven for å splitte stengende for å komme lettere til vaniljesmaken, så var de klare til bruk. Noen lar stengene trekke litt i sprit både for desinfisering og for å trekke ut smak, men i mangel på egnet sprit så valgte vi å desinfisere på annen måte, mer om dette snart.

 

Hemmelig våpen 2. Kakao. Vi kokte opp litt fettfri kakao (fordi fett gir dårlig skum i øl, det vet alle som har blandet kakao i pilsen sin) Kakaopulveret ble kokt opp sammen med vaniljestengene for desinfeksjon, og så kjølt ned.

 

Hemmelig våpen 3: Kaffee. En liten dæsj kaffi fra trakteren til Knoll ble tilsatt i kakaovaniljeblandingen. Hele denne miksen med hemmelige våpen ble så tilsatt i den ene gjæringsdunken med porter.

 

Etter enda en uke i gjæringskaret var det klart for hemmelig våpen nr 4, laktose. Vi kokte opp en drøy liter vann og blandet i en pakke (500g) laktose. En liten halvliter øl var knabbet fra gjæringskaret, og så var det klart for prøvesmaking. Flere samples med ulik mengde laktose ble utførlig smakt, før det ble konkludert med at også laktose selges i praktiske porsjonspakninger tilpasset 18-19 liter øl, og hele greia ble tilsatt gjæringsdunken et par dager før flasking. Dette økte FG fra ca 1.016 til 1.026.

#60 – Porterbrygging med diverse komplikasjoner

Senere i år skal Norbrygg Møre&Romsdal i samarbeid med Ålesund Ølfestival ha flaskekonkurranse innenfor klassen «Porter». Den vil vi gjerne være med på, så da må vi brygge porter. Det er lenge siden sist vi brygget porter, men vi har en gammel oppskrift vi gjør litt endringer på, og så vil vi dele batchen i to, og tilsette diverse godsaker i den ene halvdelen.

 

Porter

============
Est. IBU: 40
Est. OG: 1.074

9,5 kg Pale malt  (25 EBC)
1,1 kg Crystal Malt (120 EBC)
0,50 kg Flaket bygg
0,35 kg Chocholate Malt  (1200 EBC)
0,35 kg Black Malt  (1400 EBC)
0,20 kg Pale Chocholate Malt  (650 EBC)

50 g  Chinook  [12 %] 60 min
75 g Northern Brewer [9,20 %] 10 min
60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

 

Gjær English Ale

 

Porter betyr mange mørke maltsorter. Vi bruker to sorter sjokolademalt, black malt og crystal malt.

 

Etter å ha tilsatt kornet så ser det hele litt stusselig ut. Skulle vi ikke ha mer enn dette oppi?

 

Den eneste forklaringa vi kommer på er at det mangler en bolle (2kg) med pale malt, så da kjører vi i gang igjen kverna.

Meskinga starter igjen, og så ser Tott at det ligger en uåpnet pakke med flaket bygg på bordet. Skulle vi ikke bruke den? Jo det skulle vi. Eller halvparten iallefall. Igjen stopp i meskinga, og tilsetting av mer korn.

 

Endelig er vi skikkelig i gang, mesken ser akkurat ut som mørk kakao, og vi feirer med en ny smaksprøve fra Totts Asiatur. Japansk saison med frosk og uleselig skrift på boksen. Høy hipsterfaktor og godt forfriskende.

 

Når vi skal skylle gjennom etter utmesk er det sågodt som helt tett i mesken. Det er knapt noe som renner igjennom. Om det er på grunn av mye malt eller flaket bygg som tetter vet vi ikke. Etter lang tid med røring, fundering og utagerende verbale trusler så fikk vi omsider gjennom skyllevannet også, men det satt nok igjen mer veske enn vanlig i mesken.

 

Multitasking på høyt nivå! Her tilsettes humle mens det måles gravity. Vi brukte først Chinook som bitterhumle, og her tilsettes Northern Brewer mot slutten. Opprinnelig skulle vi egentlig booste oppskrifta med litt DME, men siden vi plutselig har en del mindre veske enn planlagt så sjekket vi først tilstanden i gryta, og SG var så høy at vi droppet hele spraymalt tilsetningen. I etterkant så ser vi at dette har påvirket IBUen vår en del. Fra en planlagt IBU ned mot 40, så ender vi nå på ca 50. Kanskje burde vi heller tilsatt både vann og DME, eller kanskje blir dette knall likevel.

 

Vørteren endte til slutt på 1.070, noe som er det sterkeste vi har oppnådd på speidelen uten å dobbelmeske eller bruke DME. Og før det kommer en klagestorm av sinte mailer som vil gjøre et poeng ut av at det på bildet viser ca 1.056, og ikke 1.070 så kan vi presisere at temperaturen i måleglasset er så høy at den må korriges. Kalkulatorer for slikt kan f.eks finnes her. Og før det kommer en klagestorm av sinte mailer som vil gjøre et poeng av at slike målinger kan være unøyaktige, så fikk vi bekreftet målingen med refraktometeret også.

 

Etter å ha skummet gjæringskaret godt med Starsan, så ble knappe 38 liter satt til gjæring på knappe 20c. Litt for lite veske når vi begynte meskingen, mye veske som satt igjen i mesken, og kanskje litt lite skyllevann bidro til at ting ikke gikk som planlagt, men kanskje blir det godt resultat til slutt.