#62 Gammel gjest brygger gammelt øl

Nei, dette handler ikke om en bestefar som er på besøk for å brygge old ale, men en gammel gjestebrygger, The Stig, som lenge har ønsket å få brygge ett av våre første øl (#14 – Acid Torpedo). Back in the days så var dette et øl som The Stig synes var kjempegodt, sannsynligvis fordi vi på den tiden ikke var så godt vant med godt hjemmebrygg, og vi var heller ikke så godt bevandret i polets ølhyller. Så kanskje er det egentlig på tide å finne ut om det var så godt som han husker?

 

Acid Torpedo 2.0 (APA)

Est Original Gravity: 1,058
Est Final Gravity: 1,016
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6%
Bitterness: 33 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
10 kg Pale Malt,(6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
20 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
30 g Nelson Sauvin, 10,9 % aa, 15 min.
30 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 15 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
40 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle fra dag 5
Gjær: Safale US05

 

Faste lesere (som om vi har noen) vil sikkert kjenne igjen denne oppskrifta, maltbasen tilhører husølet vårt, men humlene er litt annerledes. Her er det syrlige fruktige humler med småhøy AA som gjelder. Fotografen streiken denne dagen, men bryggingen gikk ganske problemfritt, så det var heller lite spennende å fotografere. På den tiden brukte vi et noe misvisende termometer, så for å replikere det så mesket vi denne på 69c. Replika er replika.

 

Dette bildet var det eneste vi hadde fra bryggedagen. Vi kan ikke huske å ha sett dene ingrediensen i oppskrifta? Dessuten bør noen ta en nyrehelsesjekk.. Dette ølet kan umulig bli bra, men er du likevel fristet til en liten prøvesmak så er det bare å møte på Sunnmøre Ølbryggerfestival 8.juli.

#61 Quad på (små)flasker

Sjelden har vi besøkt gjæringskarene våre så ofte som det ble gjort denne gangen. Og det var ikke bare fordi vi var spente på aktiviteten eller for å kontrollere at gjæringstemperaturen var riktig. Kombinasjonen av mye sukker og mye sprek gjær gjorde at dette var temmelige potente saker. Det øverste bildet er tatt 24 timer etter pitching. Det ble tørket opp mye gjærgugge i løpet av de første dagene… Vi burde kanskje forsøkt å la dette brygge gjære åpent, men vi var redde for at gjæra skulle ta helt av og oversvømme hele kjelleren om den fikk fritt spillerom.

 

Gjæra fikk starte på ca 20c og i løpet av stormgjæringen kom den opp i 25c der vi holdt den til en liten cold crash mot slutten av gjæringen. Et kjennetegn på denne gjæra at når den gir seg, så kan den være vanskelig å få i gang igjen, spesielt om temperaturen også synker. Høyt alkoholnivå er heller ikke gjæras beste venn. Så hvordan skal vi da få flaskekarbonert denne batchen?

 

Vi tester dermed karboneringsgjæra F2 fra Fermentis. Dette er en gjær som tåler alkohol, og samtidig kun spiser opp enkle sukkerarter, som feks karboneringssukker. Ved å tilsette litt slik så får vi forhåpentligvis den nødvendige flaskekarboneringen vi trenger.

 

Det er ikke mye gjær vi trenger, så vi har rehydrert noen gram gjær og tilsetter en liten milliliter i hver flaske. Vi valgte å bruke småflasker på 0,33 liter på det meste av denne batchen, siden det er mye mer dagenderpåvennlig enn halvlitersflasker med så sterk øl.

Bakdelen med å bruke 0,33 flasker er at det blir så mange av dem. Mange flasker som skal korkes, mange etiketter som må limes… FG endte på 1.017, så ølet er tett på 10% etter flaskekarbonering.

 

Siden dette er et 100% autentisk munkebrygg (vel…) så må vi selvsagt ha en gammeldags etikett også. Navnet Fader Nils kommer fra vår kollega Nils som vi har hatt en årelang disputt med om belgiske øl et godt eller ikke. Dette ølet blir forhåpentligvis spikeren i kista for den diskusjonen.

 

 

Knoll&Totts Munkebryggeri

De aller fleste hjemmebryggere har klassikeren «Brew like a monk» på nattbordet. Eller kanskje ikke alle, men Knoll har iallefall hatt den der en stund. Knoll er også over gjennomsnittlig glad i mørke belgiske øl, og da ble det til slutt ingen vei utenom; det må brygges munkeøl.

 

Tott hadde ikke anledning til å bli med denne dagen, så bryggeriet måtte igjen forflytte seg utendørs i avd Fjordvegen. Værgudene er selvsagt med på laget når det brygges munkeøl.

 

Quadrupel

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.092

7,5 kg Pilsner malt
5 kg Pale malt
0,15 kg Chocholate Malt  (1200 EBC)
1 kg DME
5 pk D-180 Dark Candi Syrup

50 g  Brewers Gold [9%] 60 min
50 g Hallertauer Mittelfrueh  [5 %] 30 min
50 g Styrian Golding  [5,4 %] 10 min

60 min mesking på 65c, 15 min utmesk på 78c

 Gjær White Labs WLP530 Abbey Ale

 

 

Dette ølet har ingen komplisert maltsammensetning. I all hovedsak er det pils og pale som utgjør 99% av malten, og så bruker vi litt sjokomalt for farge og for å få hint av mørke toner i smaken. Dette skal bli et ganske sterkt øl, så vi bruker også litt spraymalt for å få opp sukkerinnholder i vørteren. Kanskje kunne vi også bare brukt rent sukker til dette.

 

Det er heller ingen komplisert humletilsetning, belgiske øl har gjerne lite humlepreg, og humlene som benyttes er av den høflige og subtile sorten. Vi bruker beskjedne mengder Brewers Gold, Hallertauer Mittelfrueh og Styrian Golding på 60, 30 og 15 minutt.

 

Vårt hemmelige våpen i dette ølet er D-180 mørk Candi Sirup. Mens man i lyse belgiske øl gjerne bruker rent hvitt sukker, så bruker man gjerne mer smaksrike sukkertyper i de sterke mørke ølene. Dette skal være en super sirup til en quad. Da dette ølet ble planlagt og ingrendienser handlet inn, så var ikke dette produktet så lett å få tak i, så disse pakkene ble faktisk sendt med båt fra en islandsk bryggebutikk. Nå kan man få kjøpt D-180 bl.a hos BrewShop.

 

Sirupen tilsettes på slutten av koketida. Pro tip: La pakkene ligge i varmt vann en liten stund før du tilsetter dem, slik at sirupen blir ekstra rennende og lett å få ut av pakken.

 

En av de største ulempene med å brygge alene, bortsett fra at det er litt kjedelig, og at man må vaske alt selv, er at det under kjølingen er relativt mye å holde styr på. Slanger må kobles, rengjøres, pumpe og temperatur må reguleres og samtidig skal det ikke rotes med verken vann eller vørter for å unngå å få lokale myndigheter på nakken.

 

Kjølingen gikk omsider riktig for seg, og det er klart for hemmelig våpen nr 2. En aktiv gjærstarter satt med rikelige mengder WLP530 Abbey Ale. Vørteren har relativt mye sukker som skal konverteres, så vi trenger frisk, rask og rikelig med gjær. Gjæringstemperatur og regime på dette ølet har vi fundert en stund på. Denne gjærstammen bruker av flere belgiske bryggeriet, men de bruker den ulikt. Orval gjærer på under 20c med denne gjæra, Westmalle gjærer på 21-22c, mens Westvleteren lar den jobbe på 25c… så hva skal vi gjøre? When in doubt, ask Espen Lothe! Nå har vi ikke spørt han direkte, og muligens er han heller ikke norges største autoritet på belgiske øl, men vi syns han lager gode øl. I en podcast han gjorde for en stund siden så snakket han om han om Kinns Tomasmesse der han forteller om at han gjærer den på relativt høy temperatur. Etter en del fundering så pitcher vi gjæra vår på ca 20c og så lar vi den stige til 25c i løpet av noen få dager.

 

OG på 1.090 betyr at dette blir potente saker om ting gjærer ut som vi håper. Vi krysser fingre og tær! For å hjelpe gjæren litt ekstra, så tilsetter vi en ny runde oksygen ca 10 timer etter pitching.

 

 

Porteren flasker

Porteren er ferdig på gjæringstanken og den skal dermed i flasker for videre foredling. Det er knyttet stor spenning til det endelige resultatet og til hvordan forskjellen på dunkene med og uten stasj har blitt. Det virker som vi har relativt lik utgjæring i de to bøttene, så gjæra har jobbet likt i det minste.

Mye trub i dunken, og etter litt vørterforflytning så avdekkes et sjokoladeaktig bunnfall. Lekkert (?).

 

 

Etiketter må vi ha, varianten som er tilsatt ymse bønner fikk navnet Mr Bean, og den andre ble hetende UDP Porter. Ikke spør hvorfor, mulig den er tremenningen til TCP/IPA?

 

 

Pimp my Porter

Hvordan ta en helt ordinær (?) porter og gjøre den enda bedre? Vi aner ikke, men vi gjør et forsøk på den ene gjæringsdunken som når har stått en liten uke.

Hemmlig Våpen 1: Vaniljestang. Vi aner ikke hvor mye preg dette setter på ølet, men i butikken selges de i et rør med 2 stenger i, så vi antar at dette er porsjonspakninger tilpasset ølbatcher på 18-19 liter. Etter en liten runde med kniven for å splitte stengende for å komme lettere til vaniljesmaken, så var de klare til bruk. Noen lar stengene trekke litt i sprit både for desinfisering og for å trekke ut smak, men i mangel på egnet sprit så valgte vi å desinfisere på annen måte, mer om dette snart.

 

Hemmelig våpen 2. Kakao. Vi kokte opp litt fettfri kakao (fordi fett gir dårlig skum i øl, det vet alle som har blandet kakao i pilsen sin) Kakaopulveret ble kokt opp sammen med vaniljestengene for desinfeksjon, og så kjølt ned.

 

Hemmelig våpen 3: Kaffee. En liten dæsj kaffi fra trakteren til Knoll ble tilsatt i kakaovaniljeblandingen. Hele denne miksen med hemmelige våpen ble så tilsatt i den ene gjæringsdunken med porter.

 

Etter enda en uke i gjæringskaret var det klart for hemmelig våpen nr 4, laktose. Vi kokte opp en drøy liter vann og blandet i en pakke (500g) laktose. En liten halvliter øl var knabbet fra gjæringskaret, og så var det klart for prøvesmaking. Flere samples med ulik mengde laktose ble utførlig smakt, før det ble konkludert med at også laktose selges i praktiske porsjonspakninger tilpasset 18-19 liter øl, og hele greia ble tilsatt gjæringsdunken et par dager før flasking. Dette økte FG fra ca 1.016 til 1.026.

#60 – Porterbrygging med diverse komplikasjoner

Senere i år skal Norbrygg Møre&Romsdal i samarbeid med Ålesund Ølfestival ha flaskekonkurranse innenfor klassen «Porter». Den vil vi gjerne være med på, så da må vi brygge porter. Det er lenge siden sist vi brygget porter, men vi har en gammel oppskrift vi gjør litt endringer på, og så vil vi dele batchen i to, og tilsette diverse godsaker i den ene halvdelen.

 

Porter

============
Est. IBU: 40
Est. OG: 1.074

9,5 kg Pale malt  (25 EBC)
1,1 kg Crystal Malt (120 EBC)
0,50 kg Flaket bygg
0,35 kg Chocholate Malt  (1200 EBC)
0,35 kg Black Malt  (1400 EBC)
0,20 kg Pale Chocholate Malt  (650 EBC)

50 g  Chinook  [12 %] 60 min
75 g Northern Brewer [9,20 %] 10 min
60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

 

Gjær English Ale

 

Porter betyr mange mørke maltsorter. Vi bruker to sorter sjokolademalt, black malt og crystal malt.

 

Etter å ha tilsatt kornet så ser det hele litt stusselig ut. Skulle vi ikke ha mer enn dette oppi?

 

Den eneste forklaringa vi kommer på er at det mangler en bolle (2kg) med pale malt, så da kjører vi i gang igjen kverna.

Meskinga starter igjen, og så ser Tott at det ligger en uåpnet pakke med flaket bygg på bordet. Skulle vi ikke bruke den? Jo det skulle vi. Eller halvparten iallefall. Igjen stopp i meskinga, og tilsetting av mer korn.

 

Endelig er vi skikkelig i gang, mesken ser akkurat ut som mørk kakao, og vi feirer med en ny smaksprøve fra Totts Asiatur. Japansk saison med frosk og uleselig skrift på boksen. Høy hipsterfaktor og godt forfriskende.

 

Når vi skal skylle gjennom etter utmesk er det sågodt som helt tett i mesken. Det er knapt noe som renner igjennom. Om det er på grunn av mye malt eller flaket bygg som tetter vet vi ikke. Etter lang tid med røring, fundering og utagerende verbale trusler så fikk vi omsider gjennom skyllevannet også, men det satt nok igjen mer veske enn vanlig i mesken.

 

Multitasking på høyt nivå! Her tilsettes humle mens det måles gravity. Vi brukte først Chinook som bitterhumle, og her tilsettes Northern Brewer mot slutten. Opprinnelig skulle vi egentlig booste oppskrifta med litt DME, men siden vi plutselig har en del mindre veske enn planlagt så sjekket vi først tilstanden i gryta, og SG var så høy at vi droppet hele spraymalt tilsetningen. I etterkant så ser vi at dette har påvirket IBUen vår en del. Fra en planlagt IBU ned mot 40, så ender vi nå på ca 50. Kanskje burde vi heller tilsatt både vann og DME, eller kanskje blir dette knall likevel.

 

Vørteren endte til slutt på 1.070, noe som er det sterkeste vi har oppnådd på speidelen uten å dobbelmeske eller bruke DME. Og før det kommer en klagestorm av sinte mailer som vil gjøre et poeng ut av at det på bildet viser ca 1.056, og ikke 1.070 så kan vi presisere at temperaturen i måleglasset er så høy at den må korriges. Kalkulatorer for slikt kan f.eks finnes her. Og før det kommer en klagestorm av sinte mailer som vil gjøre et poeng av at slike målinger kan være unøyaktige, så fikk vi bekreftet målingen med refraktometeret også.

 

Etter å ha skummet gjæringskaret godt med Starsan, så ble knappe 38 liter satt til gjæring på knappe 20c. Litt for lite veske når vi begynte meskingen, mye veske som satt igjen i mesken, og kanskje litt lite skyllevann bidro til at ting ikke gikk som planlagt, men kanskje blir det godt resultat til slutt.

 

 

#59 – Season IPA flaskes

Vårt skandaleøl til ølbryggekonkurransen i mars er klart til å flaskes, og klok av skade fra forrige gang så har vi tappet om dunkene et par dager i forveien for å ikke tette alt av tappeutstyr med flytende humlerester.

 

Uten humlerester så går tappingen som en drøm, bortsett fra at Tott forsvant halvveis og ødela hele flyten i produksjonslinja.

 

OG på dette ølet ble 1.070 og ikke 1.075, og med en gjærstamme som ikke gjærer mer enn strengt tatt nødvendig når det kommer til utgjæring så var vi litt spente på FG. Vi endte opp med ca 1.020, som er noen poeng høyere enn vi hadde håpt på, så dermed kan vi også legge til (litt) dårlig utgjæring på skandalebrygget vårt. En vinteripa med litt for lav alkoholstyrke fikk til slutt navnet Season IPA, et lite ordspill på den lugubre sjangeren session IPA (IPA med lavt alkoholinnhold, fake ipa, eller apa om du vil). Alkoholstyrken ender opp under 7% etter flaskekarbonering, og ikke opp mot 8% som planlagt, men vi får håpe det blir øl av det til slutt uansett.

 

 

Vinterinspirert etikett, nå også med strekkode for enkel innsjekking i Untappd!

 

 

 

#59 – Konkurranseøl

Fredag 10. mars er det årsmøte med påfølgende ølkonkurranse i Møre&Romsdal Heimebryggarlaug. Det må vi selvsagt være med på. Selve konkurransen er delt i to, en dommerkonkurranse der det skal konkurreres i undergjæret øl, og en i publikumsfavoritt som er en åpen klasse. Vi har ikke særlig tro på at vi klarer å trylle frem noe brukendes undergjæret på 6-7 uker, og vi er ikke helt sikre på om vi klarer å trylle frem noe brukendes i åpen klasse heller på kort varsel, men vi kjører på med noe så kjedelig som et gjenbrygg av den forrige IPAen vi brygget.

 

#59 – Season IPA

Est Original Gravity: 1,075
Estimated Alcohol by Vol: 7,5-8 %
Bitterness: 75 IBUs

Malt
11 kg  Maris Otter
500 g Pale Crystal Malt (75 EBC)
500 g Crystal Malt (150 EBC)
1 kg DME

Humle
25 g Centennial (8,4%), 60 min.
10 g Centennial (8,4%), 60 min.
25 g Simcoe (11,4%), 30 min.
35 g Centennial (12,5%), 30 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 30 min.
25 g Simcoe (11,4%), 15 min.
25 g Centennial (12,5%), 15 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 15 min.
25 g Simcoe (11,4%), 0 min.
25 g Centennial (12,5%), 0 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 0 min.
25 g Simcoe (11,4%), tørrhumle fra dag 5
30 g Centennial (12,5%),tørrhumle fra dag 5
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), tørrhumle fra dag 5

50 g Amarillo (8,8%), tørrhumle fra dag 5

Gjær: White Labs WLP002 – English Ale

 

Siden ølkonkurranser er meget alvorlige greier, så sensurerer vi selvsagt oppskrifta.

 

Tott har investert i splitter ny kjøkkenvekt, så vi kan endelig gå tilbake til å måle opp i siviliserte måleenheter og ikke i skåler, boller eller sekker.

 

Litt konsolidering av maltrester må også til. Her er det litt lys crystalmalt som blir slått sammen til en stor lykkelig familie. Siden dette er et topphemmelig brygg fikk ikke fotografen lov til å ta bilder av meskeprosessen i det hele tatt, han ble henvist til godstolen på stua i denne meget kritiske bryggefasen.

 

4 ulike humlesorter i dette brygget. Centennial, Tomahawk, Simcoe og Amarillo. Centennial som bitterhumle, så like doser av C T og S underveis på 30, 15 og 0 minutt, og ved tørrhumlinga bruker vi også Amarillo som er en av våre favoritthumler.

 

 

Gjæra klargjøres, og Tott utfører spesialtrikset sitt for å unngå at rørepinnen i kolben med gjærstarteren følger med over i gjæringskaret sammen med gjæra. En liten magnet brukes for å lokke rørepinnen opp og ut.

 

Tott har nylig vært på jobbtur til det fjerne østen og kjøpt med seg litt inspirasjon hjem. Her er det en japansk IPA som deles broderlig..

 

 

Vørteren kjøles ned, og får en skikkelig 30 sekunds blowjob med O2. Etterhvert så oppdager vi at vi har gjort noen små tabber. OG på brygget er nemlig en del lavere enn den vi planlagte. Den forviste fotografen skulle også være ansvarlig for å røre litt rundt i mesken underveis siden det hjelper på utbyttet, og vi glemte også å redusere vannmengden i mesken litt for å komme opp i høy nok OG. Nok en Watergate skandale er dermed i opprulling, og vi sitter dermed igjen med en vørter på 1.070, og ikke 1075 slik vi planla. Med ekstra veske er dermed også bitterheten påvirket litt. Skandaleøl allerede!

 

Vi burde jo absolutt bare slått ut hele skiten, men under tvil så setter vi bøttene til gjæring på 19c og håper på det beste.

 

 

Flasking av #58 QuintIPA

58-humlegrot

Etter knappe to uker i gjæringsskapet så ser begge dunkene våre slik ut. Gjær på bunnen, noe som forhåpentligvis er godt øl i midten, og en masse humlerester etter tørrhumlinga på toppen. Dette er ikke unormalt hos oss når det blir brukt mye tørrhumle, vi får bare krysse fingrene for at humla har gjort sitt smaksmessig selv om den etterhvert da flyter opp og legger seg på toppen.

 

58-tappestav

Et mer umiddelbart og konkret problem med alle humlerestene som flyter rundt, er at det er uungåelig at en del av dem blir med over i tappedunken, selv om vi forsøkte å sile av det meste. Disse humlerestene tetter så tappestaven. Igjen og igjen…

 

58-provesmak

Etterhvert kommer mesteparten av ølet i flasker, og resten går selvsagt til smaksprøver. Dette virker meget lovende!

 

58-etikett

I mangel på bedre navn, så bruker vi tallet 5 (V) i ulike varianter og døpet ølet QuintIPA, og ser fram til nye 5 år med sambrygging.

 

 

JubileumsIPA

Sambryggeriet kunne nylig feire 5 år med sambrygging, og da måtte vi selvsagt markere det med et eget brygg. Valget falt på en Kinn-inspirert IPA vi brygget i 2015, siden den ble meget god og begge er tomme for IPA i øleskapet. Noen få justeringer blir gjort; denne gangen bruker vi Maris Otter og ikke pale malt, og pga humlebeholdningsårsaker så byttet vi ut Chinook som 60min humle og erstattet denne med Centennial.

 

QuintIPA

Est Original Gravity: 1,075
Estimated Alcohol by Vol: 7,5-8 %
Bitterness: 75 IBUs

Malt
11 kg 5 boller + 5 skåler (evt ca en halv sekk) Pale Malt / Maris Otter
500 g ca 2,5 skåler Pale Crystal Malt (75 EBC)
500 g ca 2,5 skåler Crystal Malt (150 EBC)
1 kg DME

Humle
25 g Centennial (8,4%), 60 min.
10 g Centennial (8,4%), 60 min.
25 g Simcoe (11,4%), 30 min.
35 g Centennial (12,5%), 30 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 30 min.
25 g Simcoe (11,4%), 15 min.
25 g Centennial (12,5%), 15 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 15 min.
25 g Simcoe (11,4%), 0 min.
25 g Centennial (12,5%), 0 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 0 min.
25 g Simcoe (11,4%), tørrhumle fra dag 5
30 g Centennial (12,5%),tørrhumle fra dag 5
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), tørrhumle fra dag 5

50 g Amarillo (8,8%), tørrhumle fra dag 5

Gjær: White Labs WLP002 – English Ale

 

58-vekt1

58-vekt2

Observante lesere vil kanskje legge merke til at mengdemålene til maltdelen av oppskrifta ikke er helt tradisjonelle, og langt mindre standardiserte. En slags forklaring følger her: Under oppmåling av korn så viste vekta 1059g på en drøy halvfull bolle med korn, og en full bolle med samme korn på samme vekt viste 424g. Her ante vi urent malt i posen, og måtte ta tiltak.

 

58-vektproblem1

58-alternativemal

Vi returnerte kjøkkenvekta til fru Bryggerisjefen og takket høflig for lånet, og fant frem knarkevekta. Den var passende nok også tom for batteri, men vi fant heldigvis nye. Upassende nok så fungerer denne vekta best for å måle mindre mengder, ikke kilo på kilo med korn. Et standardmål på «1 skål malt» ble etablert, og ut fra dette kunne vi utlede at det går ca 10,5 skåler på en bolle. Oppskriften ble videre konvertert til skåler og boller med malt.

58-korndunk

Dersom noen ikke gidder å finregne på innholdet i boller og skåler, så kan oppskriften forenkles ytterligere til «1 knapp dunk med assortert kvernet malt». Enkelt og greit.

 

58-gammelstarsanGammel Star San

58-nystarsan

Ny Star San

 

Mens mesken meskes på 66c, i motsetning til forrige gangs 65c (yolo!), så fant vi ut at det nok er på tide å pensjonere den første flaska med Star San som ble kjøpt (for 5 år siden!). Vi aner ikke helt hvordan holdtbarheten er på slikt, og dessuten har korka sett sine beste dager for lenge siden, så vi bruker resten av flaska til å gjøre vaskeromsvasken gullende ren.

 

58-humlerydding

Rydding ble også utført i humlefryseren, her er det 2012 og 2013 humle som går i søpla.

 

58-humletarn

Humla til dette brygget er heldigvis av nyere dato, her er humla til hhv 60, 30, 15 og 0 minutt oppmålt og klar til dyst. Centennial til 60 minutt, og så cirka like mengder av Centennial, Columbus og Simcoe på de 3 andre stegene. Samme humlemengde også til tørrhumlinga, men da tilsettes også en del Amarillo.

 

 

58-ogdigital

Etter mesk, kok og avkjøling så endte vi med på 18,1 brix, som er temmelig likt målet på 1.075 OG. So far so good!

 

58-gjaering

Ca 44 liter vørter ble så satt til gjæring på 19c med WLP002 – English Ale gjær. Erfaringsmessig så går denne gjærtypen ikke like langt ned som andre gjærtyper vi vanligvis bruker i IPA (som US05/WLP001/WLP051), men målet er å få et øl som til slutt ender på mellom 7,5 og 8%, med god maltkropp og masse humlesmak.