Den årlige juleøltesten har tradisjoner langt tilbake i tid, historikere flest er enige om at den sannsynligvis kan dateres tilbake til før både julen og ølet ble oppfunnet. Spenningen er derfor stor i ølverdenen (og verden generelt) når testpanelet samles siste fredag før første søndag i advent for å kåre årets beste juleøl. Pågangen er naturligvis enorm, både for å få være med, men også for å få være først ut med å rapportere om resultatene underveis. Det ble derfor vurdert om vi skulle live-streame årets test, men etter en kjapp grundig analyse ble konklusjonen at hendelser underveis ville stride med både «Vær varsom-plakaten» og «E du steike tulen!??-plakaten», og ideen ble forkastet.

 

Årets lineup bestod av 18 ulike norske juleøl, alle i polstyrke. (Og før det blir telefonstorm til klagetelefonen; vi er klar over at det bare er 17 sorter på bildet, en av sortene ankom for sent til gruppebilde)

 

Slik ser samme lineup ut når den er anonymisert.

 

Hvorfor pakker vi inn ølene? Dette har vi beskrevet gjentatte ganger tidligere år, men for å nå ut til de yngre, eller andre som av ulike årsaker ikke kan lese norsk, så har vi illustrert prosessen i et moderne visuelt uttrykk. Alle øl pakkes inn i folie slik at man ikke kan identifisere flasken. Korken dekkes også over for å skjule bryggerinavn/logo. Deretter helles ølet over i en mugge, før gjeldende servitør tar med seg muggene ut og skjenker (*) smaksprøver til testpanelet. Servitørrollen går så på rundgang rundt bordet.

(*) Jonas mistet skjenkeløyvet sitt i 2016, og får ikke lov å skjenke til noen, han blir utelukkende selv skjenket hele kvelden

 

Når alle har smakt, vurdert og gitt sin karakter (mellom 0 og 6), så henter gjeldende servitør en av tomflaskene, fjerner folien og avslører hva som ble drukket. Dette utløser som regel debatt, hånlatter, slagord, anerkjennende nikk og/eller stille ettertanke.

 

Selv tradisjonstunge og etablerte testinstitusjoner som vår er åpen for fornyelse. Årets innovasjon er testskjema med horisontal layout, og ikke den vanlige vertikale. Fordelen er åpenbar, en får plass til enda flere fyndige beskrivelser, mens bakdelen at vi ikke kan teste mer enn maks 19 øl. En annen konsekvens er at det ikke lenger er plass til nissen på testskjemaet. Her kom det benkeforslag på at denne bør printes på baksiden av skjemaet til neste år.

 

Her er testen godt i gang. Lineupen består både av gjengangere  og av nye øl. I år var det to bryggeri som debuterte i juleøltesten, Graff Brygghus med sin fatagrede julebokk, og en eksilnordmann, Kjetil Jikiun / Solo Bryggeri med sin Tripe Decoction Christmas Doppelbock. Et av kriteriene for å være med i testen er at juleølet skal være norsk, men selv om Jikiun driver det vesle bryggeriet sitt på Kreta, så er dette ølet brygget i Arendal, dermed er det innafor.  Av de to var det Graff sitt øl som gjorde det best. God maltsmak, fin fylde, hint av lakris. Godsaker. «Gir god stemning i munnen» (lettere omskriving av Jonas som valgte å beskrive dette ølet med en tegning). Tilsammen ga dette en finfin 5.plass. Ølet til Jikiun var også en bokk, men en del kvassere og bitrere, hostesaft, mer tydelig humlepreg, lang ettersmak. Testpanelet var litt delt i vurderingene, så det ble 12.plass til slutt.

 

Apropos humle, i juleøltesten så bruker vi ikke IBU og andre unøyaktige måte å måle bitterhet og humle på, men har en i testpanelet som er hypersensitiv på humle. Humleinnhold måles derfor i antall nys fra Atle. Her signaliserer han at han er ferdig, etter 4 nys på et av ølene som ble testet.

Årets dårligeste øl kom i år fra Bergen, fra 7 Fjell Bryggeri. Julesnop er en white stout (wtf?), 9%,  tilsatt kaffe, eikeuttrekk og kakaonibs marinert i rom. Testpanelet synes dette var en snodig sak, ubalansert, kunstig og litt mye alkoholpreg. Snittkarakter på 2,38 ga som sagt sisteplass. Nest nederst kom en gammel kjenning, Slogen Sunnmørsjul. Denne ble stemplet som tynn, kjedelig, for lite av alt osv. Selv om karakteren på 2,85 ikke er i nærheten av bunnivået fra tidligere år så ble det nest siste plass i år. I henhold til Juleøltestens regler så har disse to ølene dermed karantene i neste års test.

 

Det er viktig å bruke alle sansene når en vurderer øl. Smake, lukte, se, lytte og beføle. Muligens ikke så lurt å publisere under fullt navn på sosiale medier i disse #metoo tider, men noen liker å leve farlig.

 

Med så stor troverdighet og påvirkningskraft som denne testen har, så har de fleste seriøse bryggerier døgnvakt denne helga for å prøve å fange opp tilbakemeldinger, signal og trender fra årets test. Dei fleste som er med i testpanelet publiserer sine vurderinger på Untappd underveis, og kl 23.34 på kvelden ramlet det inn melding fra et av bryggeriene i testen som hadde fått med seg noen mindre gunstige vurderinger av ølet sitt. Han ville gjerne både få (bort-)forklare og var nysgjerring på hvilken batch vi hadde smakt og kom med sine synkspunkt. Uten at vi lar oss påvirke av slikt selvsagt.

 

 

Et av de mer snodige innslagene for kvelden stod Oddbjørn bak. Han hadde skjenket det som senere viste seg å være Nøgne Ø – Svart Jul. En såkalt tropisk stout. Alle flaskene viste seg å ha et svært eksotisk innslag av noe det ble spekulert høylytt, og latterfullt om hva det egentlig kunne være. Den eneste konklusjonen vi med sikkerhet kan komme med, var at Oddbjørn var alene på kjøkkenet da han skjenka fra flaskene, og at ølet var oljete, mørkt , søtt, klissete, krydra, lakris. Stort sett enighet om at ølet ikke traff helt hjem hos flertallet.

 

Arkivbilde fra Juleøltesten 1982, då Frank fulgte spent med på de siste løpene på V6.

 

Helt i toppen var det veldig tett i år. Graff på 5.plass er allerede nevnt. Bare et hundredels poeng foran havnet et øl som har slitt litt i tidligere juleøltester, men ofte hevdet seg bra på egenhånd. Kinn Tomasmesse fikk 4.plass og gode tilbakemeldinger. Smaksrikt, balansert, sterk men god, tydelig belgisk stil. Det har blitt diskutert i juryen om det er lov med årgangsøl i testen. Dvs øl som har deltatt før, men som nå har fått et år ekstra lagring. Lagring kan sidestilles med doping for noen ølstiler, men konklusjonen er at så lenge det ikke er nyere årganger å få kjøpt så er det innafor.

Enda et par hundredeler opp på resultatlista finner vi en fatlagret Julestout fra Haandbryggeriet. Denne var det mange som fekk øynene opp for i fjor, men dette var første året den var med i testen. Testens sterkeste øl med sine 12%, noe som kanske kom godt med siden den blei smakt sent på kvelden. Litt delte meninger, dette er et kraftig øl, med innslag av kaffi og røstede elementer, litt bitter men pulbar, et øl som kanskje ikke er et typisk juleøl, men en god imperial stout med fattoner.

 

Det ble ingen 2.plass i årets test, for helt i teten var det faktisk helt kliss likt. Ikke en gang 14 desimalar klarte å skille de to beste ølene fra hverandre! Det ene var enda en nykommer, Ægir Fimbul, et eikefatlagra øl på hele 11,5%. Et meget konsentrert øl, mye fylde, konfekt, kokos, lakris, HOHOHO – ein peiskosar! Dette er et øl en kan sitte å nippe til, og ta seg tida med. Mye av det meste her, et øl som kanskje ikke passer alle, men som testpanelet satte stor pris på.

 

Den andre topplasseringa går til et øl som også var med i fjor, og hevdet seg meget bra også aå. Dette var testens mest kortreiste øl, og årets eneste hjemmebrygg. Årets andre testvinnar var Aasbakkane Garasjebryggeri med Grabukk 2018. En dobbelbukk som var søt, saftig, balansert og fin, malt og karamellpreg. Et temmelig ulikt øl enn pallnaboen, men et veldig godt brygga øl. Diskusjonen om lagringsdoping kom naturlignok opp, men verdt å notere seg at årets snitt (4,61) er lavere enn fjorårets snitt på 5,0 (som da holdt til 2.plass)

 

Vi gratulerer de to vinnerne, og alle de 14 testdeltagerne kunne si seg fornøyde med egen innsats og prestasjoner. Bare 0,09 poeng skilte de 5 første ølene, så nivået i toppen var bra i år. Snittet totalt sett var også bedre enn på mange år.

 

Komplett resultatliste og fasit for årets juleøl.

(Fullstendig karaktergiving, tegninger og usensurerte beskrivelser kan uteleveres på forespørsel)