Etter to uker på fat, og to runder med tørrhumling så er det klart for å tappe NEIPAen. Ved tørrhumling nr 2 så tilsatte vi også mangopure for å få enda mer fruktighet. Mange tilsetter laktose når de brygger NEIPA, men vår personlige preferanse sier at det fort kan bli for masse. Vi hadde egentlig tenke å bruke WLP002 til dette ølet, men den forsvant i en spontan stoutbrygging noen uker tidligere, og dermed ble det Wyeast 1318 denne gang, også en finfin NEIPA-gjær, men vi har liten erfaring med denne. Mens WLP002 gir seg litt tidlig og gir en del restsødme, så gikk dette ølet litt lenger ut enn tenkt, slik at alkoholstyrken endte godt oppe på 7-tallet og med mindre restsødme. Hmm…

Uansett så er det klart til tapping! Vi hadde fundert en del på hvordan tappe på flasker, og i siste liten så ble planene endret. Som vi ser på bildet er det ingen flasker, kun to fat. Vi kjører alt på fat, karbonerer ølet, og tapper over på flasker senere.

Deilig lukt og farge på ølet. Det er mye trub, 3-4 liter nesten i hver dunk. Forhåpentligvis så kommer ikke så mye over i fatene, men uansett har vi et hemmelig våpen for dette…

 

…Clear Beer Draught System! Dette er et flytende stigerør som tapper ølet fra toppen av fatet, og ikke fra bunnen. I øl med mye bunnfall så er dette ganske smart. Tror vi.. Dermed må vi mekke på fatene

 

Stigerøret fjernes ved å fjerne spouten, og dytte opp stigerøret.

Det følger med en mindre tapp som man setter ned, fester sputen skikkelig og så trer man på slangen på denne tappen.

 

Dermed ligger stigerøret og flyter, klart til bruk!

 

Så vil bare tiden vise om vi inngår brunsørpe eller om vi får lys deilig uklar NEIPA frem mot sommeren. Mmmmm, NEIPA…

 

 

I fjor prøvde vi oss på en av 2017s store trender, New England Style IPA. Det klarte vi sånn passe bra, men vi hadde et par klare punkter på forbedringslista. For det første så hadde vi brukt omtrent like mye bitterhumle som i en vanlig IPA, noe som ikke blir like typeriktig i en NEIPA. Og for det andre så ble den brun… Ikke sånn pen brunfarge man assosierer med øl, men gusjebrun oksidert brunfarge. Sistnevnte skal visst være ganske vanlig i hjemmebryggerkretser blant de som brygger NEIPA og tapper på flasker, den enorme mengden humle gjør at det ikke skal mye oksygen til etter gjæring før den endrer farge. Den store utfordringen er dermed å unngå dette. Justere bitterheten skal vi nok klare ganske enkelt.

 

Prosjekt Antioksidant

Est Original Gravity: 1,065
Estimated Alcohol by Vol: 6,5-7 %
Bitterness: 30 IBUs
Est Color: 11 EBC

Malt
9 kg Pale Malt (6 EBC)
1,5 kg flaket havre
1,5 kg hvetemalt
600 g flaket hvete,
600 g carapils

Humle
40 g Mosaic, pellets, 60 min.
250 g Citra, pellets, whirlpool 10min@78c
160 g Mosaic, pellets, whirlpool 10min@78c
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 8
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 8

Gjær: Wyeast 1318 London Ale II

Annet:
1 kg Mangopure

 

Vannjustering er visstnok viktig når man brygger denne øltypen, ikke minst for å få den karakteristiske tåken, men også for å fremheve humlen. I tillegg til Lactol for å justere pH, så tilsetter vi følgende:

• 25g CaSO4 (Kalsiumsulfat/Gypsum)
• 15g CaCl2 (Kalsiumklorid)
• 5g CaCO3 (Kalsiumkarbonat)
• 5g NaHC03 (Natriumbikarbonat)

 

En del korn i maltblandingen, over 13kg og med en del havregryn, så vi bruker litt risskall for å prøve å få løst opp litt.

 

Vi bruker også Yield Increase Discen siden det er så mye korn, men selv med mer plass blir mesken veldig kompakt, og vi får ganske dårlig flow gjennom mesken. Mer risskall neste gang!

 

Humleskjemaet har vi justert ved at vi har droppet mye av bitterhumla, og bruker moderate mengder Mosaic på 60 minutt for å ende på ca 30 IBU. Noen velger å droppe bitterhumle i det hele tatt når de brygger NEIPA, vi er redd for at det skal bli ubalansert, så vi bruker fortsatt litt. Ved whirlpool derimot så er vi ikke redd forå bruke mye, over 400gram kjører vi på med under nedkjøling. Vi stopper kjølinga når vi når 75c, og lar humla trekke litt før vi kjøler videre ned.

 

Vi har en teori om at vi kan flaske rett fra gjæringskaret, uten omstikking, og for å få til det uten at kranen på gjæringskaret blir full av trub så lar vi gjæringskaret stå skrått. Dette får gjære på 19,5c, og første runde med tørrhumle er allerede etter noen dager, helst før stormgjæringen har gitt seg. Da får vi det som heter biotransformasjon som skal gi spennende smaker.