Uncategorized

Tapping av NEIPA og modding av fat

Etter to uker på fat, og to runder med tørrhumling så er det klart for å tappe NEIPAen. Ved tørrhumling nr 2 så tilsatte vi også mangopure for å få enda mer fruktighet. Mange tilsetter laktose når de brygger NEIPA, men vår personlige preferanse sier at det fort kan bli for masse. Vi hadde egentlig tenke å bruke WLP002 til dette ølet, men den forsvant i en spontan stoutbrygging noen uker tidligere, og dermed ble det Wyeast 1318 denne gang, også en finfin NEIPA-gjær, men vi har liten erfaring med denne. Mens WLP002 gir seg litt tidlig og gir en del restsødme, så gikk dette ølet litt lenger ut enn tenkt, slik at alkoholstyrken endte godt oppe på 7-tallet og med mindre restsødme. Hmm…

Uansett så er det klart til tapping! Vi hadde fundert en del på hvordan tappe på flasker, og i siste liten så ble planene endret. Som vi ser på bildet er det ingen flasker, kun to fat. Vi kjører alt på fat, karbonerer ølet, og tapper over på flasker senere.

Deilig lukt og farge på ølet. Det er mye trub, 3-4 liter nesten i hver dunk. Forhåpentligvis så kommer ikke så mye over i fatene, men uansett har vi et hemmelig våpen for dette…

 

…Clear Beer Draught System! Dette er et flytende stigerør som tapper ølet fra toppen av fatet, og ikke fra bunnen. I øl med mye bunnfall så er dette ganske smart. Tror vi.. Dermed må vi mekke på fatene

 

Stigerøret fjernes ved å fjerne spouten, og dytte opp stigerøret.

Det følger med en mindre tapp som man setter ned, fester sputen skikkelig og så trer man på slangen på denne tappen.

 

Dermed ligger stigerøret og flyter, klart til bruk!

 

Så vil bare tiden vise om vi inngår brunsørpe eller om vi får lys deilig uklar NEIPA frem mot sommeren. Mmmmm, NEIPA…

 

 

Reklamer

#71 – Prosjekt Antioksidant

I fjor prøvde vi oss på en av 2017s store trender, New England Style IPA. Det klarte vi sånn passe bra, men vi hadde et par klare punkter på forbedringslista. For det første så hadde vi brukt omtrent like mye bitterhumle som i en vanlig IPA, noe som ikke blir like typeriktig i en NEIPA. Og for det andre så ble den brun… Ikke sånn pen brunfarge man assosierer med øl, men gusjebrun oksidert brunfarge. Sistnevnte skal visst være ganske vanlig i hjemmebryggerkretser blant de som brygger NEIPA og tapper på flasker, den enorme mengden humle gjør at det ikke skal mye oksygen til etter gjæring før den endrer farge. Den store utfordringen er dermed å unngå dette. Justere bitterheten skal vi nok klare ganske enkelt.

 

Prosjekt Antioksidant

Est Original Gravity: 1,065
Estimated Alcohol by Vol: 6,5-7 %
Bitterness: 30 IBUs
Est Color: 11 EBC

Malt
9 kg Pale Malt (6 EBC)
1,5 kg flaket havre
1,5 kg hvetemalt

600 g flaket hvete,
600 g carapils

Humle
40 g Mosaic, pellets, 60 min.
250 g Citra, pellets, whirlpool 10min@78c
160 g Mosaic, pellets, whirlpool 10min@78c
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 8
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 8

Gjær: Wyeast 1318 London Ale II

Annet:
1 kg Mangopure

 

Vannjustering er visstnok viktig når man brygger denne øltypen, ikke minst for å få den karakteristiske tåken, men også for å fremheve humlen. I tillegg til Lactol for å justere pH, så tilsetter vi følgende:

  • 25g CaSO4 (Kalsiumsulfat/Gypsum)
  • 15g CaCl2 (Kalsiumklorid)
  • 5g CaCO3 (Kalsiumkarbonat)
  • 5g NaHC03 (Natriumbikarbonat)

 

En del korn i maltblandingen, over 13kg og med en del havregryn, så vi bruker litt risskall for å prøve å få løst opp litt.

 

Vi bruker også Yield Increase Discen siden det er så mye korn, men selv med mer plass blir mesken veldig kompakt, og vi får ganske dårlig flow gjennom mesken. Mer risskall neste gang!

 

Humleskjemaet har vi justert ved at vi har droppet mye av bitterhumla, og bruker moderate mengder Mosaic på 60 minutt for å ende på ca 30 IBU. Noen velger å droppe bitterhumle i det hele tatt når de brygger NEIPA, vi er redd for at det skal bli ubalansert, så vi bruker fortsatt litt. Ved whirlpool derimot så er vi ikke redd forå bruke mye, over 400gram kjører vi på med under nedkjøling. Vi stopper kjølinga når vi når 75c, og lar humla trekke litt før vi kjøler videre ned.

 

Vi har en teori om at vi kan flaske rett fra gjæringskaret, uten omstikking, og for å få til det uten at kranen på gjæringskaret blir full av trub så lar vi gjæringskaret stå skrått. Dette får gjære på 19,5c, og første runde med tørrhumle er allerede etter noen dager, helst før stormgjæringen har gitt seg. Da får vi det som heter biotransformasjon som skal gi spennende smaker.

 

 

 

 

 

#70 – Struggles i flasker og fat

Utgjæringen på imperial stouten vår stoppet opp ganske høyt, midt på 1.020-tallet cirka. Nå er vi ikke så bekymret for mye restsødme, men vi har tidligere hatt litt problemer med karbonering av sterke mørke øl. Enten har det vært for mye, eller så har det vært for lite. Skrekken er altså at det skal ettergjære såpass på flaske at vi får overkarbonert øl, eller enda værre; flaskebomber. Nå er imidlertid en utgjæring på 70% helt innafor det gjærprodusenten sier vi kan forvente, så vi håper dette går fint.

 

Halve batchen fates, så her får vi greit kontroll på karboneringa uansett.

 

For ølet som skal i flasker, så tar vi ingen sjanser på ujevn fordeling av sukkerlake. Her bruker vi karboneringsdrops. To i hver flaske. Easypeasy.

 

Ølet døpes «Struggles» – en tribute både til humlevalget og til tidligere plager. Denne skal få lagres en god stund før vi feller noen dom. Tidligere erfaringer med denne humla i stout tilsier at den trenger fort et halvt år før den blir skikkelig rundt og fin.

#69 Acid Torpedo 3.0 / 3.1 flaskes

Gjestebryggeren fra JB Brygg har knapt fått sove den siste tiden fordi han er så spent på ølet sitt. Så etter knappe fjortendagene så gjør vi oss klar til tapping. Vi har ny hevert for anledningen, siden den gamle har fått seg en trykk og må permiteres. #nydings #superspennende.  Vi setter fram utstyret og venter på at gjesten skal komme å gjøre jobben for oss.

 

Nevnte vi at det er greit å ha en gjestebrygger som kan gjøre de manuelle og kjedelige arbeidsoppgavene?

 

Vi mesket litt høyt og forventet en ikke kjempelav FG, men den har gått noen poeng lavere enn tenkt. Ølet endte dermed på feil side av 6%. Jaja, vi skal nok overleve. Ølet ser og lukter fint ut iallefall.

 

Andre fordeler med å ha gjestebryggere er at de tar med seg egne smaksprøver. Her fra en nylig studietur til Amsterdam.

 

Smake på eget brygg må vi også gjøre selvsagt. Smaken er finfin, og blir enda bedre med litt bobler, litt lagring og en mer optimal serveringstemperatur.

 

Flasker klare til karbonering. Det blir også spennende å se hvordan forskjellen blir på de to dunkene som ble tørrhumlet med forskjellige humletyper.

 

#68 – Vi brygger Red Ale igjen

For mange år siden brygget vi red ale, av den klassiske irske typen, litt tørr, med roasted barley osv. Ikke at vårt resultat ble spesielt klassisk, og Knoll likte nok også resultatet bedre enn Tott. Derfor var det kanskje bare treffende at Tott utbrøt «Sånt øl må vi lage», på en uteplass på byen etter at han mer eller mindre tilfeldig hadde blitt servert «Rødskjegg» fra Hognabrygg. Dette er imidlertid en Imperial Red Ale må vite, så det er sikkert Imperial som utgjør den store forskjellen. Men altså, vi må tydeligvis brygge en ny red ale da. Litt research på ølet som Tott hadde drukket, og så endte vi med denne oppskrifta til brygging:

 

Frokoststout

Est Original Gravity: 1,072
Estimated Alcohol by Vol: 7,5 % (ish)
Bitterness: 60 IBUs
Est Color: 32 EBC

Malt
11,5 kg Pale malt
1 kg Munich malt 20 EBC
1 kg Caramunich 120
100 g Carafa III
500g DME

Humle
40 g Magnum, pellets, 60 min.
80 g Centennial, pellets, 10 min.

80 g Tomahawk, pellets, 10 min.
80 g Centennial, pellets, 0 min.
80 g Tomahawk, pellets, 0 min.

Gjær: Safale US-05

 

Lenge siden siste dings, men i denne bryggedagen skal vi innvie en ny en! En vanlig utfordring med Speidel er at den har begrenset plass til malt, noe som man merker når det skal brygges noe med «imperial» i navnet. Dette er en Yield Increase Disc til Speidelen, laget av BacBrewing, og kjøpt hos Brewshop.no. Ved å bytte ut den øverste silplata med denne, så får vi plass til enda noen kilo malt, og får da en sterkere vørter uten å måtte trikse med spraymalt eller dobbelmesking.

 

Vi fyller kjelen med ekstra mye korn, og så er det klart for å neste nyvinningen. Drøye 13,5kg er nok ikke maks hva vi klarer med YIDen, men så trenger vi ikke sprenge grensene på jomfrubrygget heller.

 

 

Det følger også med en ny rist som ligger under disken. Denne er større, og virker å være av bedre kvalitet enn de som følger med Speidelen, enklere å vaske, og kantene er mer solide. Når toppen kommer på festes det hele med en mutter i midten. Det er ikke noen stang på tvers, slik vi vanligvis har.

 

Vakkerst ølspeil på toppen under mesking. Gjennomstrømmingen er ikke veldig god, men det har den heller ikke vært på de siste bryggene våre med orginalutstyret.

 

Eget superavansert spesialverktøy for å løfte opp rista. Vi stopper som vanslig meskeprogrammet noen ganger i løpet av meskingen for å røre rundt.

 

Resten av brygget ble ikke særlig spennende, alt gikk etter planen, og vi endte med cirka beregnet OG, 1.070. Dette gjærer på 20c, og blir forhåpentligvis et godt øl.

 

Vi kaldpresser kaffe, og tapper frokoststout

I Mikkeller sin oppskrift til Beer Geek Breakfast så tar de 50g kaffe og 500ml vann (per 25 liter) og kaldpresser kaffi som de tilsetter noen dager før tapping. Da gjør vi også det slik. Vi har 100% Kona kaffe, som Knoll mener er suverene saker, og så låner vi en presskanne med Djupdalsbrygg, og da skulle vel resten være easypeasy?

 

Steg 1. Mål opp 100g kaffe

Steg 2. Kaldpress skiten i en presskanne, glem å ta bilde.

Steg 3. Tilsett ferdig dose kaffi i gjæringskaret.

 

En noe lav OG gjorde at vi var litt bekymret for om vi skulle få ølet sterkt nok. Heldigvis har utgjæringen vært god, slik at vi i det minste kommer oss over 7%.

 

Hva er det som har skjedd her? Den ene tappekranen vår er noe slakk i festet, og i en spesialmanøver har Knoll sprutet øl over både seg selv og resten av omgivelsene. Elendig fyr… Resten av ølet kommer heldigvis greit over i flasker.

 

Kona kaffe kommer fra Kona, Hawaii. Navnet vårt blir derfor inspirert av Hawaii, ‘Aina Kakahiaka betyr ganske enkelt «frokost». En prøvesmaking ble det også, og det smaker…. dritt. Veldig ille faktisk. Bittert og litt ubeskrivelig. Men Mikkeller vet vel best, så forhåpentligvis skjer det magic etter karbonering og etter en tid modning.

 

#67 – Vi brygger frokoststout

Vi har av uvisse årsaker hatt litt problemer med karbonering på de siste rundene våre med mørke øl, men siden det er stas å ha en god stout i skapet, så har vi lyst å gjøre et nytt forsøk. Etter å ha tenkt en stund på en litt sterkere versjon av den stouten vi har brygget tidligere, så ble vi i siste liten overbevist av kollega Viggo til å brygge noe som ligner Mikkeller sin Beer Geek Breakfast. Så da gjorde vi det. Denne er brygget med en del havre, og er tilsatt kaldpresset kaffe i gjæringskaret litt før flasking. Siden Knoll hadde vært på årets studietur til andre siden av jordkloden, og tatt med eksotisk kaffe hjem så mente vi dette var en god plan.

 

Frokoststout

Est Original Gravity: 1,075
Estimated Alcohol by Vol: 7,5 % (ish)
Bitterness: 85 IBUs
Est Color: 90 EBC

Malt
6 kg Pilsner malt (6 EBC)
3 kg Flaked Oats
700 g Brown Malt

700 g Caramunich 120
700 g Pale chocolate malt
700 g Roasted barley
350 g Chocolate malt
350 g smoked malt

500 g Demerasukker
500g DME

Humle
90 g Centennial, pellets, 60 min.
40 g Cascade, pellets, 60 min.

80 g Cascade, pellets, 15 min.
10 g Centennial, pellets, 5 min.
20 g Cascade, pellets, 5 min.

Gjær: Safale US-05

 

Havregryn i så store mengder har vi aldri brukt før, men det blir sikkert bra. Vi er litt redde for at mesken blir vel kompakt, så vi tester noe nytt, risskall.

Ris i ølbrygging brukes i en del lyse og lette øl, som feks Coors, Budweisser og Heineken, men nå brygger vi ikke lyst og lett øl, og vi bruker heller ikke vanlig ris. Risskall derimot brukes for å motvirke stuck mesh. Enkelte maltsorter, hvete og havregryn kan lett gjøre mesken klissete og kompakt, risskall skal visst hjelpe med å øke volumet og føre til at meskevannet får litt enklere arbeidsforhold, og at skyllingen går lettere.

 

Havregryn, risskall og mye spesialmalt er tilsatt, og vi er klar for mesking

 

Siden dette er årets første brygg, så er det på tide med den årlige varetellingen/rydding i maltkassa. Korn som har overvintret litt for mange vintre kastes, og resten veies og føres inn i råvarebeholdningen.

 

Etter skylling så merker vi at mesken ikke er helt normal, avrenningen er heller dårlig, og det er mye veske igjen i maltet. Litt for mye synes vi.

 

Oppskriften sier at dette ølet skal være hele 100 IBU. Det høres mye ut, men Mikkeller vet vel best. 130 gram bitterhumle er målt opp og klar til aksjon.

 

Kokingen tåkelegger hele vaskerommet. Åpner vi vinduet for mye så blir det iskaldt inne, og har vi vinduet lukket ser vi ikke en dritt på grunn av dampen. Bryggedillema! Nedi kjelen så ser det imidlertid veldig bra ut, deilig mørk farge.

 

Mens Tott som vanlig roter og søler, denne gangen med kjøleren, så sitter Knoll og passer på at kjølingen går som planlagt, samtidig som han passer på posen med Spraymalt. … Ja, du leste riktig, dette er stusselig multitasking. Spraymaltet burde jo være tilsatt i kok for lenge siden. Skandalebrygg, igjen! Kjølingen stoppes, og vi tar en sjanse på å give oppi spraymaltet selv om vi ikke lenger er i kok. Litt som en sen humletilsetning dette. Det kan umulig gå bra, men slik ble det i dag.

 

Gjær har vi iallefall husket på, US-05 rehydrert en liten stund, og to dunker settes til gjæring på 20c. OGen ble noe lavere enn planlagt, vi skylder på stuck mesh, EU og ACER, og håper det går bra til slutt likevel.

 

Juleøltesten 2017

Det nærmer seg jul, og media på interwebs og i papirform er fulle av såkalte juleøltester. Fake news selvsagt, det finnes bare en ekte juleøltest, og det er vår. Hvordan har vi så gått frem for å kåre årets beste juleøl? Same procedure as last year. For eventuelle nye lesere, så kan vi ta en kjapp oppsummering på hvordan vi lager juleøltest i 3 enkle steg:

 

  • Handle inn et assortert utvalg med norske juleøl. Basert på årevis av erfaring, så er det kun poløl det er verdt å bruke leverkapasitet på. Her er både små og store bryggerier representert, noen lokale øl må være med, noen gjengangere blir det selvsagt fra år til år, men også en del debutanter som ingen aner hvordan smaker må være med.

 

  • Skal testen ha et snev av troverdighet, så må alle fordommer til livs. Ølet må smakes blindt, og ingen andre enn innkjøpsansvarlig vet hva som skal smakes. Ølet pakkes inn i alufolie og korkene anonymiseres også. Suppler også med mengder av snacks. Spekemat, julekaker, potetgull, sjokolade og julemarsipan osv

 

  • Inviter en gjeng tvilsomme venner for å bedømme ølet. La de bytte på å hente en sort øl, som smakes, vurderes og bedømmes før det blir avslørt hva som ble smakt.

 

#metoo

Apropos tvilsomme venner, etter fjorårets skandale der Slogen Sunnmørsjul hadde sneket seg med selv om den hadde karantene, så måtte vi i år gå hardt til verks. Ronnys Vakt&Vaselinservice ble leid inn for å forhindre en ny skandale. Her må Ole Christian, el presidente i Slogens Fanclub, gjennom utvendig og innvendig visitasjon på sjekkpunkt Magerholm før han fikk innreisetilatelse til bygda. Dette ble vellykket, og vi kunne gjennomføre testen uten ubudne gjester. Nå skal vi ikke snakke stygt om de som ikke er tilstede, for årets versjon av Slogen Sunnmørsjul er et helt annet øl enn de foregående årene, og faktisk ganske godt i år. Men regler er regler, og karantene er karantene.

 

Hvordan gikk det så i selve testen? Det skulle vise seg å bli en utrolig spennende test, med ørsmå marginer. En gruppe på 7 øl skilte seg ut i positiv forstand, og et øl skilte seg klart ut i bunn. Helt nederst kom et lokalt innslag, Baatbryggeriet fra Vestnes sin «Juleferga«. En snittkarakter på 1,20 og beskrivelser som «skvip», «kjip» og «såpevatn» er ikke mye å skryte av. Og da har vi kun tatt med de snille beskrivelsene.

Her forsøker Jonas desperat å bortforklare egen innsats etter å ha servert Baatbryggeriets Juleferga. Et forslag om å gi både Baatbryggeriet OG Jonas karantene fra neste års test ble tatt godt i mot av alle.

Årets store skuffelse havnet på nest siste plass. Ringnes Julebokk har som regel havnet høyt på listene, men i år var det noe merkelig med denne. Snittskåre på 2,74 er ikke elendig, men ølet holdt ikke vanlig standard ifølge testpanelet. Mulig trenger det litt mer lagring? Eller var testpanelet litt bedøvet av Kinn Tomasmesse som ble drukket like før? 16.plassen er uansett et trist faktum.

Ganske jevnt mellom snittkarakterene for ølene mellom 10. og 15. plass. Haandbryggeriets to bidrag ligger både på topp og bunn i denne pulja, og årets eneste hjemmebryggede bidrag finner vi også her. En noe fersk lakrisporter fra Aasbakkane klatrer nok høyere på karakterskalaen etter litt lengre modning. Midt på treet i år var Kinn Tomasmesse (8.) og nykommeren Ægir Eldir (9.)

Så til toppølene, det skulle vise seg at de var mindre enn en tiendedel som skilte topp 5, rekordjevnt altså. På 5.plass finner vi Aas Vellagret juleøl, et øl de fleste synes var velsmakende og hadde en god balanse. Fjorårsvinner Vinternatt fra Grim&Gryt kom også høyt oppe i år, men heller ikke i år oppfører flaskene seg slik de skulle. Innholdet 3 av 4 flasker kom ut av seg selv etter åpning. Synd, for ølet smakte egentlig ganske godt. God fylde og fin balanse mellom sødme, bitterhet og noen røstede elementer.

 

«Ubalanse i væska» – Vinternatt fra Grim&Gryt

 

På tredjeplass finner vi en nykommer. Gjertruds Vintervarmer fra NøgneØ er den kommersielle utgaven av ølet som vant NM i Hjemmebrygging før i år. En dobbelbokk med godt maltpreg og sødme, noe alkoholpreg men innafor hos de fleste. Noen få tusendelers poeng foran Gjertrud finner vi årets andre deltager fra NøgneØ, klassikeren God Jul. Litt mer humle og brentpreg enn de fleste andre ølene i årets test, men med en fin fylde som balanserer fint.

Helt på topp i år finner vi en annen debutant, en imperial stout med sjokolade, vanilje og kaffi. Selv om vi har luket ut de mest utypiske «juleølene» i innkjøpsprosessen, så gikk diskusjonen livlig rundt bordet når dette ølet ble smakt. Dette er et meget godt øl, men er det et juleøl?? Nei, mener noen, NEI!!! mener en småamper Øystein, mens andre peker på at det lille klistremerket noen hadde festet på boksen med teksten «juleøl» var nok til at ølet er kvalifisert. Uansett så var overdosen med sjokolade og kaffi noe som åpenbart falt i smak, så vi gratulerer Rebel King fra Amundsen med seier i årets test!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#62 Gammel gjest brygger gammelt øl

Nei, dette handler ikke om en bestefar som er på besøk for å brygge old ale, men en gammel gjestebrygger, The Stig, som lenge har ønsket å få brygge ett av våre første øl (#14 – Acid Torpedo). Back in the days så var dette et øl som The Stig synes var kjempegodt, sannsynligvis fordi vi på den tiden ikke var så godt vant med godt hjemmebrygg, og vi var heller ikke så godt bevandret i polets ølhyller. Så kanskje er det egentlig på tide å finne ut om det var så godt som han husker?

 

Acid Torpedo 2.0 (APA)

Est Original Gravity: 1,058
Est Final Gravity: 1,016
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6%
Bitterness: 33 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
10 kg Pale Malt,(6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
20 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
30 g Nelson Sauvin, 10,9 % aa, 15 min.
30 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 15 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
40 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle fra dag 5
Gjær: Safale US05

 

Faste lesere (som om vi har noen) vil sikkert kjenne igjen denne oppskrifta, maltbasen tilhører husølet vårt, men humlene er litt annerledes. Her er det syrlige fruktige humler med småhøy AA som gjelder. Fotografen streiken denne dagen, men bryggingen gikk ganske problemfritt, så det var heller lite spennende å fotografere. På den tiden brukte vi et noe misvisende termometer, så for å replikere det så mesket vi denne på 69c. Replika er replika.

 

Dette bildet var det eneste vi hadde fra bryggedagen. Vi kan ikke huske å ha sett dene ingrediensen i oppskrifta? Dessuten bør noen ta en nyrehelsesjekk.. Dette ølet kan umulig bli bra, men er du likevel fristet til en liten prøvesmak så er det bare å møte på Sunnmøre Ølbryggerfestival 8.juli.

Knoll&Totts Munkebryggeri

De aller fleste hjemmebryggere har klassikeren «Brew like a monk» på nattbordet. Eller kanskje ikke alle, men Knoll har iallefall hatt den der en stund. Knoll er også over gjennomsnittlig glad i mørke belgiske øl, og da ble det til slutt ingen vei utenom; det må brygges munkeøl.

 

Tott hadde ikke anledning til å bli med denne dagen, så bryggeriet måtte igjen forflytte seg utendørs i avd Fjordvegen. Værgudene er selvsagt med på laget når det brygges munkeøl.

 

Quadrupel

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.092

7,5 kg Pilsner malt
5 kg Pale malt
0,15 kg Chocholate Malt  (1200 EBC)
1 kg DME
5 pk D-180 Dark Candi Syrup

50 g  Brewers Gold [9%] 60 min
50 g Hallertauer Mittelfrueh  [5 %] 30 min
50 g Styrian Golding  [5,4 %] 10 min

60 min mesking på 65c, 15 min utmesk på 78c

 Gjær White Labs WLP530 Abbey Ale

 

 

Dette ølet har ingen komplisert maltsammensetning. I all hovedsak er det pils og pale som utgjør 99% av malten, og så bruker vi litt sjokomalt for farge og for å få hint av mørke toner i smaken. Dette skal bli et ganske sterkt øl, så vi bruker også litt spraymalt for å få opp sukkerinnholder i vørteren. Kanskje kunne vi også bare brukt rent sukker til dette.

 

Det er heller ingen komplisert humletilsetning, belgiske øl har gjerne lite humlepreg, og humlene som benyttes er av den høflige og subtile sorten. Vi bruker beskjedne mengder Brewers Gold, Hallertauer Mittelfrueh og Styrian Golding på 60, 30 og 15 minutt.

 

Vårt hemmelige våpen i dette ølet er D-180 mørk Candi Sirup. Mens man i lyse belgiske øl gjerne bruker rent hvitt sukker, så bruker man gjerne mer smaksrike sukkertyper i de sterke mørke ølene. Dette skal være en super sirup til en quad. Da dette ølet ble planlagt og ingrendienser handlet inn, så var ikke dette produktet så lett å få tak i, så disse pakkene ble faktisk sendt med båt fra en islandsk bryggebutikk. Nå kan man få kjøpt D-180 bl.a hos BrewShop.

 

Sirupen tilsettes på slutten av koketida. Pro tip: La pakkene ligge i varmt vann en liten stund før du tilsetter dem, slik at sirupen blir ekstra rennende og lett å få ut av pakken.

 

En av de største ulempene med å brygge alene, bortsett fra at det er litt kjedelig, og at man må vaske alt selv, er at det under kjølingen er relativt mye å holde styr på. Slanger må kobles, rengjøres, pumpe og temperatur må reguleres og samtidig skal det ikke rotes med verken vann eller vørter for å unngå å få lokale myndigheter på nakken.

 

Kjølingen gikk omsider riktig for seg, og det er klart for hemmelig våpen nr 2. En aktiv gjærstarter satt med rikelige mengder WLP530 Abbey Ale. Vørteren har relativt mye sukker som skal konverteres, så vi trenger frisk, rask og rikelig med gjær. Gjæringstemperatur og regime på dette ølet har vi fundert en stund på. Denne gjærstammen bruker av flere belgiske bryggeriet, men de bruker den ulikt. Orval gjærer på under 20c med denne gjæra, Westmalle gjærer på 21-22c, mens Westvleteren lar den jobbe på 25c… så hva skal vi gjøre? When in doubt, ask Espen Lothe! Nå har vi ikke spørt han direkte, og muligens er han heller ikke norges største autoritet på belgiske øl, men vi syns han lager gode øl. I en podcast han gjorde for en stund siden så snakket han om han om Kinns Tomasmesse der han forteller om at han gjærer den på relativt høy temperatur. Etter en del fundering så pitcher vi gjæra vår på ca 20c og så lar vi den stige til 25c i løpet av noen få dager.

 

OG på 1.090 betyr at dette blir potente saker om ting gjærer ut som vi håper. Vi krysser fingre og tær! For å hjelpe gjæren litt ekstra, så tilsetter vi en ny runde oksygen ca 10 timer etter pitching.