Smaking

Juleøltesten 2023

Årets juleøltest gikk som alltid av stabelen fredag før første søndag i advent. I år falt denne dagen på 1.desember, som er den seneste datoen som er mulig for fredag før første advent. Interessant nok så var fjorårets juleøltest 25.november, som er den tidligst mulige datoen for fredag før første advent. Det betyr at aldri har vi gledet oss så lenge til juleøltest, og aldri har vi vært bedre forberedt.

Forberedelsene til juleøltest starter naturligvis lenge før folk flest begynner å tenke på juleøl. Allerede tidlig på høsten starter man med snikete spionasje for å få tak i den komplette listen over norske juleøl 2023, deretter mer eller mindre åpenlys påvirkning, masing, trusler og grining for å få våre utvalgte tilgjengeliggjort i lokale hyller.

Produsentleddet holder vi oss selvsagt for gode til å prøve å påvirke direkte, selv om vi tar det for gitt at tidligere tester sender klare signal til bryggeriene om hva de bør satse på.

1 november var det offisiell salgsstart for juleøl, og innkjøpskomitéen kunne fortelle riksmedia om liggesår etter en uke i sovepose utenfor inngangen til Vinmonopolet.

Både køventing og ønskeliste til polansatte ga gevinst: en dobbelhandlevogn med nøye utvalgte sorter ble med hjem 1. november. Moderne tullejuleøl som juleIPA eller julesurøl er fortsatt ikke lov, heller ikke juleøl fra utenlandske bryggerier.

Årets lineup

Årets lineup – maskert. Ølene serveres som alltid blindt

Litt snacks må også til. ca 4 kilo burde holde til et dusin juleøltestere.

Men så til det viktige, selve smakingen. Som alltid så bytter testdeltagerne på å servere en av de maskerte sortene, skjenket over i mugger slik at ikke testpanelet kan se om det kom fra stor eller liten flaske eller boks. Første øl er alltid vrient, for her legges lista for kvelden. Første øl ut ble Berentsen – Jule Avec. Testpanelet var godt fornøyde, dette var et velbalansert øl, god maltsmak, lett bitter og litt kort i ettersmaken. Flere tippet at dette kanskje var et øl fra et litt større industribryggeri. «Kan det være Berentsen?» sa Øystein. «neeeh«, sa de fleste andre. Men Øystein fikk rett! De fleste ga gode karakterer, og juleøltesten var igang!

Allerede på andre øl begynte varsellysene på juleølgenseren til å OleB å blinke. Her hadde det dukket opp noe meget godt i glasset. Tjukk og søt, sjokolade, kaffi, sterk på alkoholen. Noen diskuterte om det var fatlagring inne i bildet. Eller for å oppsummere med et sitat fra et testskjema «…. dæven.«

Mens riksmedia strør rundt seg med terningkast 6 i sine tøysetester så har 6ere vært sjelden kost i vår test. Historisk sett har det bare vært delt ut en håndfull 6ere siden 2012. Til dette ølet ble det imidlertid notert ned terningkast 6 fra nesten halve testpanelet, noe som nesten er uhørt. Noen trakk litt fordi ølet ble litt for søtt og/eller mektig.

Når alle karakterer var avgitt kunne Frank avsløre at vi hadde smakt på årets utgave av NøgneØ – Ekstra God Jul. Dette har vært en favoritt tidligere år også, med testseier i både 2020 og 2021, men i fjor skuffet det. Årets utgave leverte imidlertid meget godt, og er nok den beste utgaven av dette ølet til nå. Litt spesielt er det at et såpass mektig øl blir solgt i 0,5 liters flaske, og ikke i 0,33. En halvliter er temmelig krevende om man drikker alene.

Neste øl var også et øl som testpanelet har likt godt tidligere, både i testsammenheng og ellers. Haandbryggeiet – Halvors Jul. Et akevittfatlagret juleøl på 8%. Kanskje ble forskjellen fra forrige øl for stor, og kanskje ble krydderpreget fra fatene for sært, i år ble det litt skuffende karakterer.

Fjerde øl ut var også en gammel kjenning, Kinn Tomasmesse har ikke vært med i testen på noen år, på grunn av et par skuffende resultater tidligere. De belgiske ølene har i noen år slitt når de har hatt tjukke og sterke øl før seg, men i år satt Tomasmesse som et skudd. De fleste klarte å tippe sjanger etter det fruktige og vinøse preget fra den belgiske gjæra.

God stemning underveis

Verken Ægir – Juling ellers Stabbefonna fra Geiranger Bryggeri klarte å overbevise testpanelet. Førstenevnte er en fatlagret strong ale, som ga både karamell, kokos og litt beisk smak. De fleste mistenkte fatbruk, men fattype var ikke oppgitt på boksen. Det lokale innslaget fra Geiranger har ikke vært med i testen på flere år på grunn av noen skuffende 3.sist plasser. Årets utgave var ikke like ille som de fleste husket den som, men det var enighet om at den ble for tam og tynn. Snittscore på 3,11 skulle vise seg å sørge for nok en 3. siste plass.

Frank feirer at han fikk overrekt 10-års deltagelses button fra Jonas, og Jonas feirer å ha overrekt Frank button for 10 års deltagelse i Juleøltesten.

ØL nr 7 viste seg å være heftige saker. «Motorolje, pepperkake, kanel, nellik og fatpreg» og «lettantennelig rekyl» kan vi lese i testskjema. Dette var en skikkelig suser. De fleste synes det var godt, men i meste laget. En deltager som vil være anonym mente imidlertid «Æsj! Fælt faenskap«, og ga sin dårligeste karakter noen sinne i sin 9-årige deltagelse i testen. Det skapte opphetet debatt rundt bordet. Etter avsløring sa fasit at vi hadde smakt «Lervig Rackhouse – All I want for Christmas«, en blend av ulike bourbonfatlagredet stouter tilsatt kanel, vanilje og muskatnøtt.

Som vi ser på bildet oppstod det slosskamp da Øystein konfronterte den anonyme testdeltageren, ironisk ikledd Lervig tskjorte, etter totalslakten av All I want for Christmas. Basert på bildebevis kan ting imidlertid tyde på at vedkommende kan ha smakt en utvannet variant.

Det neste ølet ut var et mer klassisk juleøl, i en lysere brun farge. Dette fikk sørsida av bordet til å reflektere over «Farge – er den tiden forbi?«. Skal alle nye juleøl være supermørke? Selv om både fargen og smaken var mye lettere enn de foregående ølene falt dette godt i smak i testpanelet. Det var et godt balansert øl, med smak av malt og karamell. Folk mistenkte igjen at vi skulle til et industribryggeri, og Sindre var sikker på at vi hadde truffet på Aass Bryggeri. Det hadde vi ikke, men han er unnskyldt for å ikke ha referansene på plass, dette ølet var en debutant i juleøltestsammenheng, Wettre Bryggeri med Julekula. Ingen spesielle ting å trekke for annet enn at det er litt rolig øl. Bare to ga dårligere karakter enn 4, og snitt på 4,415 er en meget solid debut!

Ikke bare var ølet velsmakende, det var også unike poløl nr 100 i juleøltestens historie. Erik viser stolt frem både boks og bart etter avsløring.

Neste øl var ikke så langt unna sjangermessig. Et balansert maltpreget øl, med grei fylde. Litt tamt men godt. Sindre trodde igjen vi skulle til Aass Bryggeri, og denne gangen fikk han endelig rett. Dette var fjorårsvinneren Aass Vellagret. Selv om ølet sikkert er temmelig likt fjorårets variant så holdt ikke årets score til mer enn midt på årets tabell.

Så fulgte 3 julebukker som stilmessig var ganske like. Ringnes Julebukk, Kinn Julebukk og Salikatt Julebukk. Både først og sistnevnte er kjenninger i testen vår, mens Kinn sin variant er ny av året. Dersom deltagerølene hadde blitt annonsert på forhånd hadde nok Salikatt vært forhåndsfavoritt av disse tre, med både 5.plass og 3.plass de to foregående årene. I år ble det en skuffende 14.plass for Salikatt, mens Ringnes og Kinn la seg like over på hhv 10. og 12.plass. Diskusjonen rundt bordet konkluderte med at det var uheldig både med 4-5 temmelig like øl etterhverandre, og at serveringstemperaturen var blitt for høy for denne type øl. Om noen vil donere et vinskap med stabil temperatur til neste års test, ta kontakt!

En litt forknytt Øystein har strammet juleøltestjuleslipset rekordstramt i protest mot at det ikke er en resetpause i testen etter øl nr 11. Dette blir en sak for neste års juleøltestkretsting.

Heldigvis skulle de to neste ølene vise seg å være i en annen sjanger. Først NøgneØ sitt andre bidrag for kvelden, «My Big Fat Greek X-mas«, en ny juleølvariant fra Nøgne med gresk kaffi, mahleb, kveik og eikechips. Hva er mahleb, lurer du også kanskje på? Mahleb, eller μαχλέμπι som de sier i Hellas, er et aromatisk krydder laget av kirsebærkjerner. Eller noe sånt. Det ga iallefall en skikkelig peiskoser av en stout, med røstede elementer, sødme, sjokolade. Et kraftig øl som de fleste ga god karakter. «Øystein hengte seg!» står det i et testskjema fra sørsida av bordet. Uvisst om det var en gledeshenging av å få noen annet enn bokkøl, et rituelt gresk selvmord eller bare en generelt protest mot å ikke få spontantinnført en resetpause etter øl nr 11. I Øysteins eget skjema kan vi lese «Hengte meg, men i god form ❤«, så testen kunne heldigvis fortsette.

Øl nr 14 ble også en stordryler. Et skikkelig dessertøl, kraftig, søt og med godt fatpreg. Dette var Amundsen – Bourbon Aged Sticky little fingers. En fatlagret pastrystout som slo såpass godt an hos alle at det holdt til 2.plass totalt. Meget god innsats fra Amundsen altså, som ikke har vært med i juleøltesten siden 2018. Juleøltestverten høstet forøvrig høylytt anerkjennelse da han gjettet på at dette måtte være øl fra et bryggeri.

Neste øl ble imidlertid ikke tatt like godt imot. «som å tråkke i silo», «blanding av hoggorm og geitepiss» samt mer politisk korrekte «stramt». Hva hadde vi drukket? På sørsida av bordet kom lite innlevende foredrag om aromabildet ved tilbaketrekt forhud, før ølet ble avslørt som Hognabrygg – Hognator. Dette ølet ser vi ikke igjen neste år, da nest siste plass gir karantene.

Den anonyme testdeltageren fra tidligere har inntatt en demonstrativ kroppsposisjon, både for å fortsatt være anonym, men også for å vise avsky med resten av testpanelets konklusjon på ølet fra Disko Brewing

Det neste ølet skulle også vise seg å få karantene. Disko Brewing – St Ruby er en fatlagred quadruppel. Eller oppvaskvann, dusjkabinettrensemiddel, såpelukt med grønne epler og mandarin. Om man skal tro testpanelet. Bortsett fra vår anoyme avviker som faktisk synes dette var godt og at «resten av testpanelet har f*** ikke peiling. » Heldigvis betyr det at også testdeltageren får karantene sammen med St Ruby på ubestemt tid.

Dette bildet fikk vi tilsendt av en ukjent og anonym innsender. Vi får så lite tilsendte bilder av vi velger å publisere det selv om innholdet er både uforståelig og latterlig.

Nå skulle en kanskje tro at juleøltesten var i ferd med å skli helt ut, men det skjer jo ikke med et såpass seriøst smakspanel. Spesielt ikke når Jesus kommer til unnsetning. I årets juleøltests siste øl hadde Monkey Brew fått Jesus tilbake til godt 2021-nivå. En ny dobbelbokk, men denne var mer fyldig enn de andre ølene i samme sjanger, og til tross for ugunstig plass i smaksrekkefølgen sneik snittkarakteren seg litt over 4-tallet og det holdt til 5.plass, 0,003 poeng foran kveldens første øl fra Berentsen

Her er da fasit fra Juleøltesten 2023. Ingen klarte å komme i nærheten av NøgneØs rekordhøye score for årets Ekstra God Jul. Søtsaken fra Amundsen kom som tidligere nevnt på 2.plass. Kinn Tomasmesse gjorde et flott comeback i år, og endte med nøyaktig samme snittkarakter som nykommeren fra Wettre, og dermed delt 3.plass. Nederst blir det karantene i 2024 for Hognator og St Ruby, samt en anonym testdeltaker.

Juleøltesten 2016

13 karer, 21 sorter juleøl, 1 oppdrag; finne årets beste juleøl. Selv med et par sjukdomsforfall så var det som vanlig et særdeles oppegående testpanel som var mer enn klare for oppgaven. Lykkelig uvitende om hva innkjøpsansvarlig hadde funnet på i år stilte de utstyrt med penn, papir, og pågangsmot.

 

j16-lineup

Metodikken var som tidligere år, flaskene var anonymisert så godt som mulig, og satt på kjøkkenet. En heldig utvalgt gikk ut, valgte en sort, skjenket over i en karaffel, og tok med seg tilbake i testlokalet for å dele ut til resten. Først etter nøye vurdering og karaktersetting ble fasit avslørt.

 

j16-faglig

OleB stod for kveldens faglige program, og hadde valgt temaet «bløtdyr».

Det som egentlig skulle være 18 sorter, hadde plutselig blitt til 21 sorter da testen startet, av ulike årsaker. Lokale øl har naturlig nok en lavere terskel for å få bli med i testen. Etter at alt var handlet inn så fikk vi mulighet til å få en sniksmak på Helvetesjølet fra Geiranger Bryggeri, en quadruppel som er det nærmeste de kommer et juleøl i år. Dette ølet er enda ikke å få tak i på Vinmonopolet, men på mystisk vis dukket det opp noen flasker likevel. Dessverre så ble halvparten av testflaskene forhindret av et ras, slik at mengden øl som skulle fordeles ble noe beskjeden. Uansett morsomt å få smakt denne, og kudos til de som var involvert for å få til dette!

j16-shots

Ikke akkurat standard quadruppel-glass..

Et annet lokalt øl som sneik seg med i år var Slogens Sunnmørsjul. Etter rekorddårlig prestasjon i fjor, så skulle ølet egentlig ha karantene fra årets test. Ølet ble imidlertid tvunget med av en overivrig testdeltager som påstod å ha innsideinformasjon om at ølet var mye bedre i år, og dessuten så ville det være meget interessant å servere Slogenølet blindt til ellers forutinntatte testere som nå ikke forventet å finne Slogen i årets lineup. Mer om hvordan det gikk senere…

 

j16-gjeng

Ingen ting å si på stemingen rundt bordet

Noen hjemmebrygg hadde sneket seg med i år også. Disse fordelte seg fint litt over og litt under midten. LESCelig jul kom høyest av disse med en 9.plass sammenlagt. De fleste synes dette var et godt øl, men flere kommenterte at litt mer fylde og kropp kunne tatt ølet enda høyere. Det  hjalp nok heller ikke at det ble smakt like etter Kinns Tomasmesse på 10+%. Sambryggeriet+Gjøken sin Sju Sorter Jul – oaked, fikk noe mer sprikende tilbakemeldinger. En skikkelig dose peated malt, og whiskymarinerte eikespon i gjæringskaret, ga for mange et for kraftig røykpreg og fine kommentarer om båløl, speiderkapper og sutting på brent treverk.

Selv om vi hadde styrt unna flere av de mest utradisjonelle juleøltypene (juleIPA osv), så var årets testutvalg noe mer variert enn tidligere om man ser på øltypene. Det var flere belgiske typer med i årets test, og ikke alle i testpanelet er like begeistret for denne ølstilen. Best av de belgiske var Kinns Tomasmesse (5) og nyheten Nøgne Ø Julequad (6). Sistnevnte øl var en skikkelig søtsak, som bør nippes, ikke drikkes. På de nest øverste plassene kom flere av forhåndsfavorittene; fjorårsvinneren Kinn Julefred (4), Ringnes Julebukk (3) og NøgneØ God Jul (2). Sistnevnte ble smakt nest sist, men det forhindre ikke en meget god karakter. Helt på topp fant vi litt overraskende en nykommer. Vinternatt fra Grim&Gryt traff de aller fleste i testpanelet, og var en god miks av malt, mørke smaker, krydder og god fylde. Dette holdt til en klar seier i årets test, well done G&G!

 

Hvordan gikk det så i motsatt ende? Nykommerne Kinn Eld (18), Cervisiam Hans Trapp (19) og Jul på Tonga (20) imponerte ingen. Og helt nederst? Joda, Slogen igjen. Nå snakker vi nok livstidskarantene på ubestemt tid. Det er godt mulig dette ølet er brukendes til noe, men når det smakes opp mot mye annet godt faller det helt igjennom. Eller «Offa», som flere noterte i testskjemaet sitt.

resultat

De mer kulørte beskrivelsene egner seg verken på trykk eller til muntlig gjengivelse, så disse legges in en tidskapsel for ettertiden. Alt i alt virket seg som de fleste var fornøyd med både årets øl, og med årets test. Fasit er herved lagt ut!

 

j16-brikker

 

 

 

 

 

….men Sambryggeriet var ikke død!

Nesten et halvt år uten bryggeaktivitet har fått hjemmebryggere rundt i hele landet til å spørre; «hva har skjedd med Sambryggeriet?» «Har de sluttet å brygge?» «Har de solg seg ut til storindustrien?» Og ikke mist; «Sambryggeriet? Aldri hørt om.. «. Også internt har det blitt stilt spørsmål. Brygget vi for mye i fjor høst? Fikk vi en psykisk knekk av brown alen (#50) som fungerte best som fontene i vasken? Eller vasket vi rett og slett bryggeutstyret så bra før jul at vi ikke har hjerte til å skitne det ut igjen? Mange spørsmål, få svar.

Nå skal det i alle fall brygges. For å gjøre troverdig research på sommerøl, så sendte vi Tott til en plass i verden der det er sommer, og etter noen uker i Australia kom han hjem og ville brygge et lyst og lett øl, inspirert av Two Birds – Golden Ale. Oppskriften hadde han tydeligvis lagt igjen, så her måtte vi sjekke Interwebs og prøve oss fram med noe. Oppskriften vi lander på ble til slutt denne:

 

#51 – To Alker

Est Original Gravity: 1,054
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5 %
Bitterness: 32 IBUs

Malt
8,6 kg Maris Otter
1,7 kg Viennamalt
700 g Hvetemalt

Humle
35 g Southern Cross (13%), 60 min.
25 g Motueka (7 %), 10 min.
25 g Summer (5,5%), 10 min.
25 g Motueka (7 %), 2 min.
25 g Summer (5,5%), 2 min.

25 g Motueka (7 %),tørrhumle fra dag 5 (KUN EN DUNK)
25 g Summer (5,5%), tørrhumle fra dag 5 (KUN EN DUNK)


Gjær: Safale Us-05

 

51-sommerøl

Man kan jo ikke brygge sommerøl uten at det er noe som ligner på sommer ute. Dette kan også ha vært en medvirkende faktor til at bryggeriet har lagt i møllsekk litt for lenge

 

51-marisotter

Oppskriften sier at vi skal ha Maris Otter som basemalt, og ikke vanlig pale malt. Maris Otter har vi aldri brukt før, og basert på prisen på dette kornet kontra vanlig Pale malt, så må dette være et skikkelig superkorn.. Det skal bli spennende å se om det utgjør noen forskjell.

 

51-marisotter2

Slik ser Maris Otter ut

51-marisotterknust

Slik ser Maris Otter ut når det er knust.

51-speidelbrygging

Slik ser bryggerne ut mens de brygger med Maris Otter.

51-marisotterbrukt

Slik ser Maris Otter ut etter at det har vært mesket i en time på 67c.

Mesketemperaturen kunne nok like gjerne vært noe lavere på et lyst og lett sommerøl, men Knoll fikk noe panikk da det skulle brygges øl uten et eneste gram cara eller crystal malts, så dette er nok et utslag i ren desperasjon etter å få noe mer fylde i ølet.

51-nyehumler

51-nyehumler2

Ikke mindre enn 3 nye humlesorter denne gangen. Sommerøl fra Australia må jo nesten ha humler fra sydlige strok. Southern Cross som bitterhumle, og Motueka og Summer som smak/aroma humler. Når humla faktisk heter Summer, så må jo dette garantere for at resultatet blir et typeriktig sommeøl! Her prøver Tott å kvalitetssjekke humlene. I den oppskrifta vi satte opp først var det ikke meningen å bruke noe tørrhumle, men vi bestemmer oss for å tørrhumle den ene dunken med litt av humlerestene.

51-smaking2

51-smakingLitt smaksprøver ble det også denne gangen. For litt for lenge siden fikk vi donert et par flasker med uvanlige Kinnøl fra vår gode (?) kollega Nils. Nå var det endelig tid for å få smake på disse. Begge er butikkøl, og stiller således med et lite handicap, men spesielt Nærbøl synes vi var et godt øl, frisk og god. Fungerer utmerket som sommerøl egentlig. Kanskje vi har brygget feil oppskrift? Det hadde nok vært mye billigere å sende Tott på studietur til Florø, og ikke til andre sida av jordkloden. Hmm..

51-resultat

Det skjedde ikke så veldig mye spennende i bryggeprosessen, det eneste avviket var at Knoll fikk en telefon idet han skulle tilsette klarningsmiddel, og ble såpass distrahert at han tilsatte 10min humla noen minutter før tiden. Vi glemte også å rehydrere tørrgjæra. Blir ikke ølet godt så får vi skylde på noe av dette. Sluttresultatet ble 48 liter øl med OG 1.053

51-øleskap

Klar for 14 dager på 19c

 

 

v

Juleøltesten 2015

Like sikkert som at kjerringa kommer på julekvelden er det at Sambryggeriet arrangerer Juleøltesten første helga i advent. Dette årvisse skandalarragementet huser uten tvil det mest kompetente ølsmakerpanelet verden noen gang har sett. Årets testpanel består  av så mye tyngde og bredde at Knoll var nødt å bytte ut hele spisestua for å få plass til alle.

En av reglene i Juleøltestet er at de dårligste ølene fra forrige test får karantene. I år ble dette tolket i videste forstand, noe som medførte at alle butikkølene ble satt i karantene på ubestemt tid. Det har etterhvert kommet så mye godsaker i polhyllene at vi har store nok probler med med å plukke ut et utvalg derfra, om ikke vi skal slite med butikkøla i tillegg. Som en konsekvens av dette så satte KjetilH seg selv i karantene og reiste på sjøen i protest.

 

J15-lineup

Årets utvalgte ble handlet inn, og består av et representativt utvalg av smått og stort, lokalt og nasjonalt. Et par meget kortreiste innslag hadde også lurt seg med. Ægir Ylir og NøgneØs Underlig Jul hadde karantere fra i fjor, og ble dermed aldri vurdert.

 

J15-LineupMaskert

J15-maskert2

Vi tester selvsagt blindt, så flaskene anonymiseres fra topp til bunn.  Testen utføres ved at testdeltagerene bytter på å gå ut til rommet der ølet står, velger seg en sort øl, skjenker over i et par litersmål og kommer inn og serverer testpanelet. Når alle har gjort sin vurdering av ølet,  avsløres det hva som ble smakt. Rekkefølgen blir altså helt tilfeldig, så her kan et øl ha flaks eller uflaks ved å smakes på et gunstig eller ugunstig tidspunkt.

 

J15-snacks

J15-dekket

Snacksen er klar, og lokalet er klar, og det er dermed klart for test!

 

J15-Karane4

Det luktes, smakes, funderes, konkluderes og stemninga er upåklagelig. Ølene sprer seg godt over skalaen, og ikke alt var like godt. Helt nederst i år endte Slogen Sunnmørsjul fra Trollbryggeriet. Dette ølet var virkelig ikke godt i år, og ble slaktet av nesten alle i testpanelet. Den veldig diplomatiske Jonas uttalte forsiktig at han «håpte på å få spy for å få litt godsmak i munnen». Det var ellers lite flatterende kommentarer i resultatskjemaene, og totalskåren endte på et historisk lavmål. 1.07. Testpanelet satte heller ikke særlig pris på Lervigs Jul, det endte på en klar neste siste plass, og de fleste kommentarer gikk på at ølet var vassent og pregløst.

Heldigvis var det øl som utmerket seg i andre enden av skalaen også. Det var ganske tett i toppen i år, og helt øverst endte Kinn Julefred. Dette var også første øl ut i testen, noe som sjeldent er en fordel. God fylde, karamell og god balanse går igjen på mange av kommentarfeltene. Dette ølet vant testen også for to år siden, mens det i fjor ikke var der det burde være. Like bak, og så tett at det garantert er statistisk negliskjerbart kom Ringnes Julebokk. Selv om flere bemerket av alkoholen kom litt mye gjennom, og det nok har godt av lagring, så satte de fleste pris på fylden og sødmen og gode smaker i dette ølet. Like bak de to i teten finner vi NøgneØs Special Holiday Ale, som også høstet mange lovord.

 

 

J15-Resultatliste

Rekkefølgen ølene ble servert i spiller nok dessverre en stor rolle i testen, men det er vanskelig å gjøre dette på en rettferdig måte. Gamle favoritter som fjorårsvinner NøgneØ God Jul og Haandbryggeriet Nissefar ble servert hhv nest sist, og sist i testen, og det er nok ikke usannsynlig at disse kunne fått en litt annen vurdering om de ble servert tidligere. God Jul ble forresten brygget i 2014, og er da sannsynligvis samme øl som vant testen i fjor, men det var flere i testpanelet som konkluderte med at det var (negativ) utvikling på ølet etter at det har stått lagret en plass siden i fjor.

En annen overraskelse var Kinn Tomasmesse som plasserte seg langt ned, til tross for at flere i testpanelet har meget hyggelige erfaringer med dette ølet. Flere har kommentert på alkoholpreget på denne. Kanskje har dette ølet godt av å bli servert alene, og på en mer riktig temperatur?  Andre negative overraskelser var Aass vellagret som hadde en spesiell syrlighet som ingen har smakt i dette ølet før. Lindheim sin whiskyfatlagrede stout, 100 days of juleøl, med kirsebær og eplemost (!!) var det også få som satte pris på.

Øl som ble mer positivt mottatt enn tidligere var Austmann Stille Natt som hadde truffet godt med kryddermiksen i år, og ble kategorisert som et julekakeøl, og Haandbryggeriet Bestefar ble også satt pris på, i alle fall av de som ikke misliker røyk i ølet sitt.

De lokale ølene av tvilsomt opphav plassert seg beskjedent litt ned på lista, det ble tøft å hevde seg blant de profesjonelle i år. Fjorårets sensasjon Aasbakkane Garasjebryggeri hadde fått akutt prestasjonsangst og stilte ikke engang til start i årets test.

 

J15-Karane

Stor stemning i testpanelet, og vi konkluderer med at dette var nok en kanonkjekk juleøltest. Ole Christian ble årets testvinner av deltagerne med suverent høyest snitt på sine karakterer, Den positive gladgutten Jonas utmerket seg i den andre enden med å gi desidert lavest skåre på sitt skjema, og han blir dermed testens taper. Noe som muligens har gått opp for han på dette bildet.

#48 – Hjorteøl

Noen ganger har vi med oss gjestebryggere når vi brygger. Ofte så er det fordi gjestene våre er nysgjerrige på hva i alle dager vi driver med, eller enda verre, de tror det kan lære noe om ølbrygging av å se på oss. Men slik er det ikke i dag. I dag har vi med den argaste hjortejegeren i hele Velledalen, André, eller bare Deerhunter som vi velger å kalle han. Siden Deerhunter er den han er, og kommer fra der han kommer fra (tilogmed fra over Brauta), så er det nok fint lite vi kan lære han om ølbrygging. Deerhunter brygget nok batcher på tusenvis av hektoliter ekte køjnnøl, med einer og kveik, allerede før han begynte på skolen. Så dagens bryggedag skal få et litt annet fokus.

 

48-hjort

For et par uker siden var Deerhunter ute på jakt, og som vanlig så tok han opp jakta til fots, og nedla en fin hjortebukk med bare nevene. Det stakkars dyret ble partert på stedet, bare ved hjelp av en sløv stein og rå muskelkraft. Ytrefiletene var nok det eneste han ikke spise opp umiddelbart på åstedet, og de tok han med til oss. Vi skal nemlig brygge hjorteøl. Vi skal meske hjortkjøtt og hjortefor samtidig i dag. Speidelen er jo egentlig bare en litt upraktisk utformet sousvide-maskin, så dette skal nok gå utmerket. Filetene har fått litt krydring (sannsynligvis består den bare av tilfeldig vegetasjon fra stedet der bukken ble nedlagt), og så vakuumert.

Siden vi er tom for APA så blir dette en hjorte-APA. Oppskriften vår justeres ørlite, siden vi skal få både hjorteøl og en hjortemiddag ut av kvelden.

 

American Pale Ale

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Batch Size: 45 liter
Bitterness: 35 IBUs
Est Color: 15 EBC

 

Malt og kjøtt
9,5 kg Pale Malt (6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
800 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt,
1,5 kg ytrefilet av hjort

Humle og andre grønnsaker
27 g Citra, pellets, 60 min.
30 g Cascade, pellets, 15 min.
30 g Citra, pellets, 15 min.
35 g Citra, pellets, 2 min.
30 g Cascade, pellets, 2 min.
20 g Amarillo, pellets,  2 min.
30 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
30 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
20 g Amarillo, pellets, tørrhumle fra dag 5
2 kg salt. Minst.
Noen maiskolber.
1,0 pose poteter, 20-25 min
En stor klase cherrytomater.
Assortert utvalg sopp
Noen buljongterninger.
2 dl fløte
4 dl mørkt øl til sausen
En sånn lang grønn grønnsaksgreie

Gjær: Safale US-05

 

48-ingredienser

Noen mindre avvik fra vår normale APA-oppskrift.

 

48-sousvide

Vi kunne nok vært tøffe i trynet og tilberedt kjøttet kun i den ordinære meskingen, men med slike eksklusive råvarer så sjekker vi Interwebs og finner ut at 57-58c er en bedre mesketemperatur for ytrefilet av hjort. Dermed blir det en drøy time alene i Speidelen for kjøttet.

 

48-hjortemesk

48-hjortemesk2

Vi tilsetter kornet og putter kjøttet tilbake i mesken, der de får ligge en liten stund på 67c

 

48-gjestekokk

I mellomtida så setter vi igang Deerhunter på kjøkkenet. I dag er nok gjestekokk mer passende beskrivelse enn gjestebrygger. Alle de ingrediensene i oppskrifta som det ikke er naturlig å hive i mesken, tilberedes på ulike måter på kjøkkenet i gryter og panner.

 

48-ølsaus

Kokken etterspør et mørkt og smaksrikt øl til sausen, og da finner vi fram samarbeidsjulebrygget vi brygget med Gjøkebryggeriet; 12 Malts of Christmas. Dette gir nok en meget karakteristisk smak ja..

 

48-hjortemesk3

48-kjappisgrill

Kjøttet er ferdig mesket, og etter litt hvile får det en kjapp runde på grillen. Ute er det ekste sunnmørsk grillregnvær, uten at det legger noen demper på stemninga. I Velledalen regner det dessuten minst 420 dager i året sier Deerhunter.

 

48-saltkok

Potetene skal saltkokes sier kokken, og da er det bare å guffe på med salt. Jo mer jo bedre visstnok. Tja, enkelte begynner å bli skeptiske, men ingen tør å si ifra.

 

48-middag

Og resultatet? Et fantastisk godt måltid! Uten at vi skal fornærme verken Pizzabakeren eller fru Bryggerisjefens potetmos, så er nok dette den beste bryggemåltidet vi har hatt i Sambryggeriet. I glasset er det en førpremiere på årets juleøl, Bedre Jul. Ingen dårlig kombinasjon egentlig.

 

48-hvembrygger

Men hva med ølet da? Selv om det er allment kjent og akseptert at øl lager seg selv med Speidel, så er det nok på tide å gå videre til neste steg i prosessen. Problemet er bare at  det er ingen tilstede på bryggerommet..

 

48-lateskitsekker

48-løfting

Tott og Deerhunter sitter fortsatt og mesker seg i hjortekjøtt, og nekter og rikke seg en millimeter. Så da er det opp til Knoll og løfte ut det store 120kgs maltrøret med en hånd, sette på plass metallstengene med den andre hånden, og så ta bilde av det hele med den tredje hånden.

 

48-løfting3

Heldigvis er Knoll kjempesterk, og fikser dette lett. Samtidig noteres denne noe ubalanserte arbeidsfordelingen, slik at dette kan brukes som vektig argument når ølet etterhvert skal fordeles til de (u)involverte. Etter skylling tok vi ut meskekornet og la det i en pose slik at Deerhunter kan bruke det som lokkemat for neste hjorteoffer. Om han ikke spiser det selv til frokost da.

 

48-prøvesmakingipa

 

Vi klargjør litt Citra for bitterhumle, og tar oss en ørliten TCP/IPA som forfriskning underveis.

 

48-pellets

48-ulikstørrelse

Citrapelletsen såg litt merkelig ut denne gangen, og når vi sammenligner med feks Amarillopellets. Minipellets? Det er sikkert kjempebra, og mye bedre enn vanlig pellets.

 

48-ægir

48-dragonbrew

Noen flere forfriskninger underveis, i tillegg til diverse sorter av våre egne brygg. Her er det Ægir Bæver, og en heftig Imperial Porter fra Dragon Brew vi har i glasset.

 

48-rehyrdrering

48-oksygen

Gjæra rehydreres  og tilsettes, og Tott prøver å kompensere for manglede innsats før på kvelden med å ta seg av den krevende oksygeneringen av vørteren. Det begynner å komme merkelige lyder fra O2-flaska vår, kan det være at etter 3 år og snart 40 brygg, at den begynner å tømmes tro?

 

48-OG

OG på 1.061 er akkurat der den bruker å være, så ølet tar åpenbart ikke skade av litt hjortekjøtt. Vi setter 45 liter i gjæringsskapet på 19c i et par uker, og sier og godt fornøyde med bryggekvelden.

 

 

 

 

3 ting på en gang

Det er en helt vanlig torsdags ettermiddag, vi føler oss på topp både fysisk og mentalt, og bestemmer oss for å kline til og kjøre en totalølkveld. Vi brygger øl, flasker øl, og drikker øl. Tre ting samtidig, når alle vet at mannfolk ikke klarer å gjøre to ting på en gang er naturlignok veldig ambisiøst, så vi bestemmer oss for å ta med en gjestebrygger. Etter å ha fordelt arbeidsoppgavene, hvem som skal brygge, hvem som skal flaske, og hvem som får drikke øl så setter vi i gang.

Oppskriften er vår Sjelefred-inspirerte versjon av en engelsk brown ale. Vi kjører med det store maltrøret i dag og satser på en 45 liters batch. Dette blir nok årets påskeøl, og mot alle tradisjoner har vi navnet klart allerede før vi har brygget.

 

Påskebrun – Brown Ale

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 38 IBUs

Malt
10 kg Pale Malt
550 g Crystal Malt
500 g Dark Crystal malt
450g Amber Malt
270 g Pale Chocolate Malt
85 g Chocolate Malt

Humle
110 g Fuggles (5%), 60 min.
65 g Fuggles (5%), 15 min.

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

 

37-flasketre

Vi starter igjen med ferdig oppvarmet meskevann, så før vi rekker å si «amager!» så er vi i gang med meskingen, og kan konsentrere oss om flaskevasking. De 19 literne med IPA ble etter omstikking redusert til 16 liter, så det er ikke mange flaskene vi trenger å klargjøre. Normalt så stikker vi ikke om under gjæringsforløpet, men erfaringmessig så kan det være en fordel å gjøre dette et par dager før flasking når vi har IPA i dunken for å få minst mulig humle med over.

 

37-godlukt

Vår gjestebrygger «Stordals store sønn» kvalitetssjekker lukt og farge på Chili IPAen

 

37-sukker

Oppmåling av karboneringssukker. 16 liter * 6 gram per liter skulle gi temmelig nøyaktig en plass mellom 90 0g 100g. Kokes opp i sukkerlake og tappes forsiktig over i flasketappingsdunken sammen med resten av ølet.

(P – Inneholder produktplassering – Dette bildet er sponset av Sparebanken Vest.)

 

37-røring

Siden vi har med en bryggeslave gjestebrygger er det han som får «æren» av å røre rundt i mesken underveis. Vi har av arbeidsrettsjuridiske årsaker kuttet han vekk fra bildet siden han ikke har arbeidskontrakt hos oss.

 

37-pizza

37-chiliøl

Uten mat og drikke så duger ikke helten. Vi slapper av med litt øl og pizza. Ølet er naturligvis en prøvesmaking på Chili IPAen. Om det smaker chili? Definitivt. Vår mentor på Chiliøl, Øystein, kom innom for å låne en kopp med gjær, og han kunne fortelle at chilipreget dempes litt etterhvert, så dette kan bli bra.

 

37-humle

Humlen klargjøres. Humleskjemaet på dette brygget er ikke så komplisert. Fuggles på 60min og Fuggles på 15 min. I chilirus så føler vi oss så gale at vi øker humlemengden bittelitt fra forrige gang. fra 100/60 til 110/65, woho!

 

37-smakings

Kveldens ølmeny består i øl fra det danske bryggeriet Amager. Her er hele The Sinner Series, som består av ulike øltyper brygget etter Dantes 7 dødsynder. I tilleg smakte vi Arctic Sunstone og Secret Santa fra Amager. Mye god drikke her, og vi konkluderer med at det har vært for lite prøvesmaking under bryggedagene det siste året.

 

37-trub

Brown Alen er nå ferdigkokt og igjen er det Stordals store sønn som gjør manuelt kroppsarbeid, men Knoll og Tott bedriver viktig ledelsesarbeid. Vi lar det meste av truben bli med over i gjæringskarene, for å få mest mulig øl. Humla bunnfaller i gjæringskaret uansett.

37-gjær

Apropos bunnfall. Vi hadde litt gammel gjær denne gangen, noe vi måtte kompensere med økt mengde. Mye gjær og halvstor starter ble litt i meste laget for den lille magnetpinnen i magnetrøreren vår, den klarte ikke å dra rundt starteren slik den burde. Vi er dermed litt i tvil på om vi har klart å dyrke opp nok gjær.. Men vi har ikke noe annet valg enn å la det stå til, så får vi håpe på det beste. Vi skriver også opp «større magnetpinne» på handlelista.

 

37-OG

Og havner på 1.063, noe som er ganske spot on, spesielt siden vi mistenker oechslevekta for å vise noen få poeng for mye.

 

 

36-etikett

Vi klarte til slutt å bli enige om et navn på HabaneroIPAen; Fire In The Hole. Med 6,6% og god chilismak så håper vi denne sparker godt etter noen uker karbonering.

 

37-feilkorker

 

Vi avslutter kvelden med et masseslagsmål etter at det viser seg at Tott har brukt julekorker på over halve batchen. #youhadonejob … Men ellers var dette en fin kveld i Sambryggeriet, ikke minst fordi Stordals store sønn ordnet transport hjem for Knoll.

 

 

 

 

 

 

Juleøltesten 2014

Jula handler om tradisjoner, og få ting er så tradisjonsrik som vår juleøltest. Første adventshelg stiller de dyktigste ølsmakerne opp for å bedømme årets julebrygg ut fra alle sensoriske regler. I år kunne det som har blitt beskrevet som verdens viktigste juleøltest skilte med enda blindere blindsmaking, og enda større smakspanel enn noen gang før. Hadde vi brydd oss med andre juleøltester kunne vi sikkert konstatert verdensrekord i alle kategorier, men som en gjeng med beina godt plantet på jorda bryr vi oss ikke om slikt.

 

j2014-lineup

Gjennomføringen ble utført på følgende måte: Ølet ble delt inn i to kategorier, butikkøl og poløl, før de ble gjemt bak aluminiumsfolie. Korkene ble også tapet over for å anonymisere ytterligere. Deltagerne i testpanelet fikk så etter tur forlate testlokalet, velge en sort, helle ølet over i et par litermål, før det ble tatt inn i testlokalet og skjenket resten av testpanelet.

 

j2014-skål

Årets test skåles i gang, og vi begynte med et lite utvalg butikkøl. Med et begrenset antall i denne klassa hadde innkjøpsansvarlig tatt med de som gjorde det godt i fjor, de mer lokale varianteneog et par outsidere. Selv om smakspanelet i sin nøytralitet og profesjonalitet selvsagt ikke er farget av personlige preferanser vedrørende butikkøl vs poløl, så har poengsummene historisk sett vært lavere på butikkølet. Og i år var de lavere enn noen gang. Flere øl skuffet stort, og spesielt et par karer i smakspanelet ble meget skuffet av vårt eget juleøl. Nest siste plass totalt på Sambryggeriets juleøl. Blindsmaking er brutalt. Vi mistenker dog flaskefeil siden ingen av de tidligere smakte flaskene av samme øl har vært i nærheten av så dårlig. En enda større negativ overraskelse var fjorårsvinneren Nissegodt fra Haandbryggeriet. Dette ølet ble plassert nederst i samtlige resultatskjema, og var virkelig ikke godt. «Beist, fysj, isja» «brent plast» «gjødesel» «såpe, ødelagt?» og den noe mer diplomatiske «Uffda – auda» kan vi lese i kommentarfeltet. Ølet fikk også den tvilsomme æren å være opphav til uttrykket «Kadaverøl».

I andre enden finner vi for første gang Slogen sitt butikkøl. Kanskje ikke fordi det var fantastisk godt, men fordi det var mye annet dårlig. Slogen fikk kun terningkast på 3 og 3,5 og kunne med snitt 3,15 kåres som vinner. De eneste 4’er poengene delt ut til butikkølene ble gitt til 2.plasserte Julesnadder fra Nøgne Ø. Dette ølet var det litt mer delte meninger om, og med 3,12 i totalskåre sneik det seg bak Slogenølet på pallen. En fin 3.plass gikk til Ringnes Julespecial, testens eneste boksøl. Poengsummenen til årets vinnerøl hadde forresten ikke holdt til mer enn 5.plass i de to foregående årene.

 

j2014-lystiglag

På tross av noen skuffende butikkøl var stemningen på topp. 14 poløl sto for tur, og konsumet av spekemat, julekaker og annen snacks tydet også på en fornøyd gjeng.

De første skal bli de siste, er det noen som har sagt. Om Ægir Ylir kanskje ikke var helt først i fjor, så kom det i allefall på 2.plass da. I år var kommentarene samstemte i at ølet var altfor fruktig og søtt, og karakteren 3,06 var den laveste av alle polølene. Fjorårsvinneren Kinn Julefred skuffet også stort, og kom på 8.plass. Her hjalp det kanskje ikke at ølet ble smakt som kveldens siste, bak noen skikkelige tunge mørke øl, men vi mener bestemt at det ikke holdt tidligere standard. Også butikkølet til Kinn skuffet i år.

På nest siste plass kom Underlig Jul fra Nøgne Ø. Her var det et dominerende krydderpreg som ikke alle satte like stor pris på. Om referenten ikke husker helt feil, så ble krydderbombe og anispreg på dette tidspunkt sammenfattet til utrykket Inderanus, til panelets store fornøyelse.

I et ganske tett felt, så var det 3 øl som skilte seg ut på topp. På tredjeplass kom en liten outsider, juleølet fra Schouskjelleren. Dette var et mørkt, fyldig øl med preg av kaffi og brentsmak, og godt balansert med humle og krydder. Mye skryt i testpanelet. På suveren andreplass kom en enda større outsider, nemlig juleølet fra Aasbakkane Garasjebryggeri. Også dette et øl blant de mørkeste i testen. «Saker!»,  «Mykje smak» og en meir subtil anerkjennelse «Jæklig med smatting fra naboen..» kan vi lese i notatskjemaet.

 

j2014-skål2Representanten fra Aasbakkane Garasjebryggeri (til høyre) fikk etterhvert anerkjennelse for solid håndtverk,og virker rimelig fornøyd med heder og lovord.

 

Helt på topp i årets test kom en gammel klassiker, God Jul fra Nøgne Ø. Dette var en øl de fleste likte meget godt, og igjen er det kun lovord å lese. Vi gratulerer.

 

j2014-resultatliste

Fullstendig resultatliste

 

Med god øl, dårlig øl og topp stemning så konkluderer vi med at årets test var en suksess nok en gang. For sikkerhets skyld så gir vi innkjøpsansvarlig sparken slik at vi kan få færre skuffende øl neste gang. Vi regner uansett med at nevnte bryggeriet her har skjønt tegninga og skjerper seg litt til neste år.

 

 

 

 

 

#35 – Licence to chill flaskes

Dagens oppgave, finn 22 feil:

35.klar

Vrien oppgave? Riktig svar skal være at disse 22 literne med porter befinner seg i gjæringsdunken, når de egentlig burde være trygt forvart i glassflasker. Etter 2 uker og enda halv ekstra uke ekstra er vi klare for å flaske testbatchen med porter.

35.skum

Flasketreet fylles med desinfiserte flasker, og dunken vi stikker om i før flasken fylles med litt desinfeksjonssupermiddel. Knoll tok et spesialtriks denne gangen da han skulle riste dunken for å rengjøre den, med det resultat at han fikk et skikkelig dose starsan rett i fjeset i suveren slapstickstil. Dessverre fikk vi ikke foreviget dette på bilde eller video. I tillegg til en uvanlig ren Knoll fikk vi en hel bøtte med starsan skum også.

 

35.sukker

WLP007 skal visstnok være en liten rakker av en gjær som flokkulerer ganske mye, dvs at den legger seg fint på bunn når den er ferdig. Dermed er vi litt usikre på om det er nok gjær igjen i ølet til karboneringa. NøgneØ brukte å tilsette litt Nottingham tørrgjær for å karbonere sine øl tidligere, men vi tar sjansen og tilsetter heller litt ekstra karboneringssukker. Dvs ekstra og ekstra. I henhold til øltyen skulle vi egentlig hatt litt mindre karbonering, men vi valgte å tilsette normalt mengde sukker for å kompensere for manglende/treig gjær. Så ekstra karboneringssukker betyr normal mengde karboneringssukker i dette tilfellet, 6g/liter.

 

25.blackandoffwhite

 

Black and slurryoffwhite. Siste rest stikkes om.

35.julesmaking

En liten prøvesmak av juleølet må til. Den foreløbige konklusjonen er at dette ble en litt snillere variant enn vi hadde tenkt. For snill kanskje. Mulig Knoll har tatt enda et starsantriks på smaksprøven, men dette var litt skuffende i forhold til fjorårets variant. Ingen usmak eller noe, men bare litt for snill. Vi slår oss til ro med at det betyr nok at vi helt sikkert år ekstra julegaver med julenissen i år.

35.prøvesmak

Prøvesmakingen av porteren derimot, den var meget lovende. Denne har vi stor tro på. Refraktometeret og oechslevekta vår er ikke helt enige om hva FG skal bli, derfor tar vi et enkelt overslag og sier at alkoholprosenten er ca 6,6007%. Det er jo tross alt et James Bond øl. Og i vår store navnekonkurranse på omskrivinger av James Bond-titler, så gikk Skybert av med seieren med sin «Licence to chill». Premien er merkelig nok en smaksprøve, vi gratulerer osv.

35.etikett

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sambryggeriet på Ølbryggjarfestival

Lørdag 5.juli ble Sunnmøre Ølbryggjastfestival arrangert for første gang på Verkstaden Bistro på Ikornnes. Lokale hjemmebryggere hadde tatt initiativ til et treff som forhåpentligvis blir en årlig tradisjon. Til tross for ferietid og beskjeden annonsering på forhånd var det påmeldt ca 30 ulike brygg. Størstedelen av bryggerne var fra Sykkylven, men det kom en del fra distriktet rundt også, som Hareid, Ulsteinvik, Stranda, Dyrkorn og Ålesund.

Flott vær, og masse hyggelige ølinteresserte folk la rammene for et flott kveld. Kvaliteten på ølene som ble servert var også veldig bra.

 

f-klargjøring

f-standStandene klargjøres før publikum slipper inn. Siden Tott er på ferie, så fikk vi med oss et par kjekke karer til å hjelpe til med å skjenke ølet vårt. Her er det  Ole Bjørn, aka Skybert, som passer på

f-stemning

f-stemning2

God stemning hos både bryggere og publikum.

f-stemmer

Konkurransedelen ble arrangert slik at både bryggere og publikum fikk hver sine ølkorker ved inngang, som fungerte som stemmer. De 5 bryggene med flest publikumsstemmer i Lys klasse, og de 3 beste i Mørk klasse gikk videre til fagjuryen. Her ser vi at jammen er det ikke noe galninger som har likt ølet vårt også.

f-dommere

f-dommere2

Fagjuryen i aksjon. Skal man tolke bildene ser det ikke ut som dette var den kjipeste jobben å ha.

f-vinnere

Vinnerne av Lys klasse, Jan Egil Aure og Maik John fra Bøgarden Bryggeri.

Vinnerølet skal brygges hos Kinn og serveres på Oktoberfestivalen på Verkstaden senere i år.

f-gavekort

Og hvordan gikk det med Sambryggeriet? APAen vår kom til finalen, og vi fikk til slutt 3.plass av ca 20 brygg i denne klassen. Godt fornøyde med det!.

Påskebrygging

Siden påska i år ikke kunne by på verken påskevær eller skiføre, så bruker vi tida innendørs istedetfor, og brygger brunt øl igjen. Den oppskrifta vi brygget før jul blei vi veldig godt fornøyde med, så den brygges igjen. Eneste forskjellen er at nå må vi skalere den opp til Speidelvolum. Vi har ikke blitt 100% kjent med det nye oppsettet enda, så det er ikke sikkert vi treffer like godt på alle beregninger.

 

Brown Ale

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 35 IBUs

Malt
10 kg Pale Malt
550 g Crystal Malt
500 g Dark Crystal malt
500 g Amber Malt
300 g Pale Chocolate Malt
100 g Chocolate Malt

Humle
100 g Fuggles (5,5%), 60 min.
60 g Fuggles (5,5%), 15 min.

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

 

31.vann

Speidelen fylles med vann opp til de midterste av de 3 øverste strekene på stanga i midten. Vannvarming tar litt tid med Speidelen, kanskje burde vi sett på muligheten for å bruke noen ekstra varmeelement til vannvarming?

 

31.maltmølle

31.mølletrakt

Men vi har egentlig nok å gjøre på akkurat i dag. vi har kjøpt en ny dings som skal skrues sammen. En ny maltmølle av type Monster Mill, med tilhørende trakt. Som om vi ikke har nok med å få kontroll på Speidelen, så bringer vi inn nok en ukjent faktor. Ligninger med flere ukjente har vi imidlertid alltid hatt meget god kontroll på, så det skal vel gå dette også.

 

 

31.johnnylow

 

Mens vi skrur sammen alle delene, så smaker vi litt øl. Johnny Low fra Lervig er et humlerikt lettøl. Ingen av oss er så veldig fan av de vanlige lettølene, men dette var en bedre variant. Frisk på smak, men mangler litt på fylde og trøkk. Naturlig nok.

 

31.kverning

Etter hvert så er vi klar til kornknusing, og da får vi en liten utfordring. Det er ganske tungt å dra rundt møllen når det er korn i. Og kobler vi altfor kraftige skrudingser til uten å kunne justere farta, så blir det veldig finmalt. Løsningen ble etterhvert å spinge bort til en av naboene og bytte bort en flaske hjemmebrygg mot at vi fikk låne superproffskrumaskina hans. Vi har stilt mølla på ca 1,4mm valseavstand, og prøver å kverne ganske sakte, men likevel får vi en del mel. Her er det rom for eksperimentering.

 

31.kornbilde

31.fullers1845

Uansett, vi fikk en bøtte med oppmalt korn til slutt.  Det blir spennende å se om dette påvirker meskeeffektiviteten vår. Vi tester et nytt øl før vi starter meskingen. Fullers 1845, en engelsk strong ale. 6,3% står det på flaska, og det kjennes også på smaken. God fylde, en del karamellsødme, litt brentsmak, en del maltpreg og også litt fruktig. Veldig godt øl.

 

31.nybryggeprosess

Meskeprosessen på en Speidel ser omtrent slik ut. Altså, alt går automagisk og det er ingen grunn til å sitte å se på kjelen mens alt går av seg selv. Selv om det også er veldig spennende selvsagt. Derfor satte vi oss på stua for å se på et innslag om Jan Johansen istedetfor.

 

31.ægir

31.gardsøl

God tid under mesking er det samme som god tid for å smake øl. Ægir Gævle er første øl ut. Et skotsk øl som har blit lagret på brukte whiskyfat fra det svenske destilleriet Mackmyra. Vi synes vi finner spor både av whisky/sprit og eikepreg i ølet. I tillegg så er det ganske søtt og fyldig, og har et lite røykpreg. Igjen et godt øl.

Tradisjon fra Kinn er e øl som skal være likt det tradisjonelle gardsølet som ble brygget på gårdene på vestlandet. Her er det bl.a brukt einer og røykmalt. Vi finner igjen lit sødme, litt spesielt krydderpreg (fra einene?). Det er greit balansert, men dette ølet falt ikke helt i smak hos oss. Kinn har så mange andre gode øl at det gjør ikke noe.

 

31.skylling

Etter mesk og utmesk, så løfter vi opp maltrøret litt og skyller med 12 liter vann. Vi bruker altså 1 liter vann per kg malt til skylling.

 

31.vestkyst

31.oksygen

Lite å rapportere både fra koking og kjøling egentlig. Dette ølet har en ganske beskjeden humleprofil. Kun Fuggles ved 60 og 15 minutter, og det gir lite trub etter kjøling. Beskjeden humleprofil har ikke kveldens siste øl, Kinn Vestkyst. Første gang vi smakte dette ølet for noen år siden, så synes vi begge at denne humlesuppa ble i meste laget. I mellomtiden så har vi begge fått hår på ølmagen, og det var på tide å prøve dette igjen. Og nå smakte det aldeles nydelig. Frisk og god humle i massevis.

 

Vi gjenbruker WLP002 gjæra fra forrige brygg, og satser på det fungerer like fint som forrige gang vi brygget denne brown alen. Da brukte vi opp igjen gjæra fra juleølet. OG måles til 1.061, som er nøyaktig et samme vi fikk forrige gang. So far, so good med andre ord.

Det eneste vi må si oss noe misfornøyd med etter bryggekvelden var at Fru Bryggerisjefen, aka Taxi Hjelldalen, plutselig tok med seg ungene og dro på hytta. Og dermed måtte Knoll gå til fots over både fjorder og kommunegrenser for å komme seg hjem. Skandale.