Måned: oktober 2012

Brygging av engelsk pubøl

For en stund siden drakk vi ei flaske Fullers ESB på en av bryggekveldene våre, og denne falt såpass i smak at vi ville prøve å brygge noe lignende selv. Dermed så var det bare å grave frem en slags kloneoppskrift.

Fuller’s ESB

Batch Size : 25l
Est. IBU: 36,1
Est. OG: 1.052

5,25 kg Pale Malt
0,42 kg Flaked Corn
0,21 kg Crystal Malt 85

12 g Challenger 60 min.
9 g Northdown 60 min.
9 g Target 60 min.
10 g Challenger 15 min.
8 g Northdown 15 min.
15 g East Kent Goldings 15 min.

60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

 

Mens kornet veies og kvernes så tar vi oss en øl. Betty Brown fra Lervig Aktiebryggeri får være første dame ut. Dette er et butikkøl, men har mye god smak. Vi finner godt maltpreg, ispedd litt kaffe og karamell. Ikke veldig fyldig, men med en behagelig ettersmak.

 

Sirkulasjonspumpa vår skal nå forvandles til en multifunksjonspumpe siden den også skal brukes til å pumpe kokt vørter inn den nye platekjøleren. Vi kuttet slangen som fulgte med pumpa og monterer noen skikkelige koblinger slik at vi enkelt kan bytte mellom slangene. Vi har også byttet sirkulasjonsslangen med en stivere slange, så slipper vi at den kommer i klem og struper veska når vi sirkulerer.

 

Meskevannet har enda ikke fått riktig temperatur, så benytter vi sjansen til å ta en kjapp middag, og til maten tar vi oss en Slogen Pale Ale fra Trollbryggeriet. Den er ganske mørk på farge for å være en pale ale. Det er også en anelse brent/røstet i smaken. God fylde og godt balansert humlepreg. Passer ganske godt til mat egentlig.

 

Vannet når ca 72 grader før vi hiver i kornet. Denne gangen har vi i underkant av 6 kg korn, så sirkuleringen går mye bedre denne gangen. Mesketemperaturen holder seg ganske stabil, og bryggerne kan bare sitte å slappe av. Siden vi brygger en ESB, så er det på sin plass å smake på ei flaske som vi fant i skapet. Smaker fortsatt veldig godt, håper vårt eget brygg vil ligne på dette til slutt.

 

Vi fant også et annet Fullersøl i butikkhyllene for ikke lenge siden, Fullers London Pride. Dette ølet har du kanskje sett på tap om du er på en engelsk pub. Det er et typisk lettdrukket pubøl, fin maltsmak i bunn, noe karamellsødme, og ikke så mye humlepreg. Etter å ha smakt ESBen så synes vi denne blir litt for tynn, smaker nesten utvannet. Frisk, har fin kullsyremengde og har ingen usmaker.

 

Mens vørteren koker så er det klart for kveldens høydepunkt, innvielse av platekjøleren. Slangene fra testoppsettet er byttet ut med stivere og kortere slanger, som også er godkjent for næringsmiddel. Vi vil jo ikke ha ekle stoffer i ølet. Kanskje er slangene i stiveste laget, så på sikt bør vi nok montere fast pumpe og kjøler i en plate.

 

Mens koking og humling går sin gang, så har vi ikke annet å gjør på enn å smake mer øl. Nå blir det belgisk klosterøl fra Leffe. Denne Blonden er på 6,6%, og har en fin frisk strågul farge. Smaken er også frisk, den har god fylde og er veldig fruktig. Fruktsødmen minner mer og mer om tropisk nektar jo lengre ned i glasset vi kommer. Et godt og forfriskene øl, men det blir nok i overkant fruktig etterhvert. Lang, god ettersmak.

 

Endelig kjøletid! Vi sirkulerer kokende vørter gjennom systemet noen minutter for å kverke eventuelle ulumskheter som måtte ha sneket seg unna rengjøringen i forkant. Så setter vi på kaldt kjølevann gjennom platekjøleren og tapper i gjæringsbøtta. Når vi har full flow fra kokekaret gjennom pumpa ligger vi på rundt 30 grader på vørteren som kommer gjennom, så vi reduserer gjennomstrømmingen litt slik at vi heller nærmer oss 20 grader. Da tar det noen minutter ekstra, men til slutt sitter vi igjen med 24,5 liter nedkjølt og tappet over, og det tok under 10 minutter. Det er absolutt godkjent.

 

Normalt så har vi god tid til en øl mens vørteren kjøles ned, men det rakk vi ikke idag. Så da blir det en øl mens vi vasker utstyret istedetfor. Nok en belgier fra Leffe, Leffe Brune. Eller Leffe Skum som den også kalles. I likhet med sin blonde søster så er også dette ølet godt fyldig med en tydelig sødme. Sødmen går kanskje mer mot karamell i dette ølet. En mer tydelig bitterhet og maltsmak gjør at sødmen er mye bedre balansert her. Også noe krydderpreg. Lang og behagelig ettersmak. Typisk koseøl, veldig godt.

 

De 24,5 literne vi har fått i gjæringsbøtta er mildt sagt grumsete. Ved å ikke kjøle ned vørteren i kokekaret så utfelles ikke proteiner, estere og annen trub ned i bunnen av kokekaret, men følger med over i gjæringsdunken. Dette kommer nok til å skje etterhvert i gjæringskaret så det bekymrer oss ikke så mye. Denne gangen har vi blodfersk gjær, da vi laget starteren var det bare en liten uke siden gjæra hadde forlatt fabrikken i England. Med en god dose tilsatt O2 så skulle alt ligge tilrette for god gjæring de kommende ukene.

5,9 kg korn, 24,5 liter i gjæringsbøtta og en OG på 1.055 gir en effektivitet på ca 77%, det er all time high for oss etter at vi begynte å måle.

 

 

Advertisements

Prosjekt Platekjøler

Effektivisering skal visst være bra, så det må vi også prøve oss på. Siden vi ikke har helt tro på å forkorte verken meskingen eller kokingen, så konsentrerer vi oss om kjølingen. Etter litt søking på nett fant vi ut at en platekjøler må være tingen.

En platekjøler fungerer slik at man bygger opp en boks med flere plater, som er konstruert slik at annenhver plate er den del av en kanal. Man leder den varme vesken (i vårt tilfelle varm vørter) inn i den ene kanalen, og kjøleveske (kaldt vann) inn i motsatt kanal. Mens vørteren renner gjennom alle lagene med plater så vil det kalde vannet kjøle ned vørteren. Så jo flere plater jo mer effektiv er kjøleren.

 

Kjøleren vi kjøpte er ganske liten og kompakt, men den burde ha nok effekt for oss. Slangene for vørteren er permanent festet til kjøleren, mens vi har hageslangetilkoblinger til kjølevannet.

 

Etter litt fikling har vi et testoppsett klart. Vi tenker å bruke sirkuleringspumpa til å pumpe vørteren fra kokekaret og inn i systemet. For kjølevannet sin del holder det å bruke trykket i springen. Etterhvert så skal vi bruke kortere slanger, men i testoppsettet så bruker vi de slangene vi har liggende. Vi koker opp 10 liter vann og er klar til test. Allerede i første gjennomkjøring ble det klart at effekten er meget god. Vi kan regulere kjølingen ved å strupe litt i pumpa til vørteren og/eller redusere trykket på kjølevannet noe. Når vi har funnet den ideelle kombinasjonen er det allerede tomt i kokekaret. Vi varmet opp vannet på nytt, og kjører en ny test

 

Resultatet ble at 10 liter vann gikk fra koketemperatur til 25 grader på under 2 minutter. Det er vi meget godt fornøyde med. Frem til nå har vi brukt 35-40 minutter på å kjøle ned etter koking, og så enda noen minutter på å tappe fra kokekaret over til gjæringsdunken etter avkjøling. Nå vil vi få gjort alt på under 5 minutter. Så får vi se på neste bryggedag om det fungerer like godt i praksis.

#12 – Oljesøl på flaske

På grunn av håpløs prioritering av egen fritid, så har stouten vår stått i 3 uker på gjæringsdunken. Da er det på høy tid å få den på flasker. En OG på 1.075 og FG på 1.026 skulle bety at gjæringen har gått etter planen, og etter karbonering så vil vi havne på ca 6,7% på denne.

 

Flott farge på brygget, og prøvesmakingen lovet også godt. Siden dette er en stout så bruker vi litt mindre sukker til karbonering enn det vi vanligvis gjør. Nå tilsetter vi i underkant av 4,5g per liter. Totalt ble det 19 liter øl denne gangen.

Et lite utvalg flasker etter at etikettene har kommet på.

Sambryggeriets Oktoberfest

I disse tider arrangeres det oktoberfester over en lav sko, og Sambryggeriet kan naturligvis ikke være noe dårligere enn alle andre. Tott inviterte derfor gode (?) kollegaer til ølsmaking i Hjelldalen. Vårt eget Oktobierfestøl er på grunn av kalenderdysleksi ikke drikkeklart før nærmere desember, men heldigvis reddet vi oss ut av denne bryggeskandalen med å tilby et assortert utvalg smaksprøver av tidligere brygg.

 

Omringet av godt øl, godt tilbehør og god steming er noen av deltagerne godt i gang med… mobilfikling? Hmm.

 

De førstre rundene ble det servert egenbrygget øl av ulike typer. Merkelig nok har Tott fortsatt mengder igjen av sin andel Barseløl, så for å legge lista lavt ble dette første øl til de intetanende gjestene. Så fulgte de mer vellykkede bryggene God Sommer (Blond Ale), Chill Out APA (American Pale Ale) og PureOxyAction (Pale Ale), før gjestene ved en feiltagelse ble servert litt Nissebrygg. Denne flasken var feiletikettert og skulle visstnok inneholdt en APA. Slik går det når man venter med å lime på etiketter til det står 2-3 ulike batcher brygg i identiske flasker nederst i skapet…  Samtlige gjester kom med positive tilbakemeldinger på ølene, men vi har enda ikke konkludert med om det skyldes overdreven høflighet og/eller alkoholpåvirkning.

 

Kveldens lineup. Fra venstre: Haandbryggeriets Dark Force, Fullers ESB, #9 Barseløl, #7 God Sommer, #6 Chill Out APA, #10 PureOxyAction, Rosa Kinn, Baladin Super, Ægir Sumbel Porter, Rochefort 8 Trappist, Noe dansk ræl som lurte seg med, Nøgne Ø Sunturnbrew, Theresianer ettellerannet (?) og #8 Nissbrygg. Diverse ulumskheter fra større norske bryggeri, samt en suspekt halvannenlitersflaske med stout fikk ikke være med på bildet.

 

Etterhvert gikk vi over til innkjøpte varer som deltagerne hadde tatt med. Et variert utvalg både i kvalitet og øltyper. Skulle vi tatt selvkritikk for noe så kunne det vært å ta litt hensyn til dette da drikkerekkefølgen ble satt opp. Men siden dette var en uformell sammenkomst så hadde vi ikke satt opp noe slikt, så da slipper vi også å angre i etterkant. Kveldens vinner? Aner ikke. Det glemte vi å kåre.

 

Til slutt tror vi alle var enige om at det hadde vært en super kveld, og at dette gir mersmak til gjentagelse.

 

 

#11 Oktobierfest på flaske

Dette var vårt første forsøk på å brygge undergjæret øl, så her hadde vi ikke helt de store erfaringene. I motsetning til ales så lagres lagerøl litt lengre, typisk ca 3 uker, før flasking. En måling av SG etter uke 1 og uke 2 indikerte at gjæringen hadde stoppet opp altfor tidlig. Igjen. Så da måtte vi forsøke litt nødhjelp for å unngå en Oktobierfestbrems. For å teste om det var gjæra som hadde dødd tilsatte vi litt sukker, for i det minste få produsert litt mer alkohol. I tillegg økte vi gjæringstemperaturen litt. Denne kombinasjonen hjalp oss tilstrekkelig til at vi fikk et øl på ca 4,5%, selv om vi egentlig ikke fikk en god nok utgjæring. Neste gang når panikken ikke er like fremtredende så kan vi forsøke og gjøre en og en ting, feks kun øke temperaturen og se om det er nok til å få i gang gjæra igjen.

The Stig og Knoll igang med samlebåndsvasking av flasker

Vi har investert i en flaskeskyller og et tørketårn, her blir flaskene først vasket og skyllet før de får seg en skikkelig dusj desinfeksjonsmiddel før de settes til tørk. Kjekt å få litt mer pass på benken, og også veldig greit å få effektivisert den kjedelige flaskevaskinga.

All i want for Christmas…

Etter at Knoll hadde vært spandabel med ølet alle andre plasser enn ned i flaskene, så ble 21 liter til slutt fordelt, her er Totts utbytte.
Nå skal dette stå å karbonere i et par uker slik at gjæra får spise opp det tilsatte sukkeret og omforme det til kullsyre, og så skal det modne i 6-8 uker før det er klart.

Brygg #12, Imperial Stout

Både Knoll og Tott var til stede på denne bryggedagen, og etter litt eksperimentering med nye ølsorter så var dagens misjon å gjenskape #2 – Oljesøl, en Imperial Stout. I tillegg til å være godt fornøyd selv med hvordan denne ble, så imponerte denne også en .. tja.. bekjent av oss, som fikk lov å være med på denne batchen.

 


Dagens gjestebrygger – «The Stig»

Oppskriften er den samme som forrige gang, med en mindre justering for å tilpasse oss lagerbeholdningen av spesialmalt og bryggeriet vårt.

 

Oljesøl

22,5 liter (21 liter ferdig øl)
OG: 1.070
FG: 1.018

6 kg pale malt, 5,6 EBC
250 g caramalt, 20 EBC
500 g crystal malt, 150 EBC
400 g crystal malt, 130 EBC
100 g crystal malt, 70 EBC
200 g chocolate malt, 1175 EBC
300 g roasted barley, 1500 EBC
250 g Billingtons melassesukker 10 min

100 g Bramling Cross 2011 6% 90min
40 g Bramling Cross 2011 6% 10min.
½ ts Wyeast gjærnæring, 15 min.
White Labs WLP002 med gjærstarter

 

For å få mest mulig øl med såpass høy OG, så må vi ha mye korn. Over 7 kg i maltrøret på den stakkars BB30en.

Med 23 liter vann så er dette helt på grensen av hva utstyret klarer. Og det ble snart klart at vi bare kunne glemme å bruke sirkulasjonspumpa denne gangen. Vannet renner ikke raskt nok gjennom kornet. Så da måtte vi back to basics, og sirkulere manuelt med en liten panne.

Kinn – Svart Hav, 4,7 %

Slik manuell sirkulering blir man selvsagt veldig tørst av, så vi kjører på med øltest. Vi kjører kun på stouts idag selvsagt, og først ut er Svart Hav fra Kinn Bryggeri. Her finner vi brent malt og kaffi, mye bitterhet og et tydelig humlepreg. Ettersmaken er lang og kaffismaken går over til mokka etterhvert. Eller noe sånt. God er den iallefall!

 

Det tar ikke lang tid før vi begynner å få en flott farge på brygget vårt. Dette er hva en halvkilo med sjokolademalt/roasted barley gjør med et brygg. Etterhvert merker vi at med et så fullt meskekar og dårlig sirkulasjon så blir det vanskelig å holde riktig temperatur. Det blir for varmt i bunn og for lav temperatur på toppen. Vannet sirkulerer for seint til at vi får riktig temperatur. Her har vi dermed en meget avansert stegmeskesystem utført i ett eneste steg. Patent pending.

 

Wye Valley Brewery – Dorothy Goodbody Wholesome Stout, 4,6%

Neste øl ut er enda en stout kjøpt på butikken, nemlig en stout fra Wye Valley Brewery. Her har de tydeligvis glemt å tilsette skum, men eller så smaker det riktignok stout. Smaken er dog mye enklere og mer vassen enn stouten til Kinn. Ettersmakten er mye kortere, og kullsyra oppfattes litt underlig på denne. Hmm. javel.

 

Brewdog Paradox Jura, og whisky fra Jura Destillery.

Vi kjører umiddelbart på med noe mer komplekst. For ikke lenge siden ble det lansert noen godsaker fra Brewdog på Vinmonopolet, og denne stouten har blir lagret på whiskyfat fra Jura før den er tappet på flaske, og da inneholder den 15% abv… Denne må selvsagt testes sammen med en single malt whisky fra Jura. Jura Boutique Barrel fra 1995. 56,5%. Antagelsen om at denne var noe mer kompleks enn frøken Dorothy Goodbody stemte på en prikk. Dette ble på mange måter en eksplosjon i smaker og alkohol. Både søt og syrlig før den høye alkoholen gjør seg gjeldende. Den høye alkoholen er litt sjenerende. Dette er en øl man sitter å nipper  på, ikke drikker. Kullsyra er nesten litt malplassert og forstyrrende her. Veldig interessant, men definitvt ikke noe man tar med seg en sekspakning av på fest.

 

The Stig nyter sin single malt på korrekt måte, med tulipanglass og eh.. sugerør.

 

Forrige gang vi brygget stout så fant vi ikke «Billingtons Melassesukker» i noen butikk, noe vi ikke tok så tungt og tilsatte noe annet mørkt sukker i stedet for. I etterkant har vi funnet ut at melassesukker har den egenskapen at ikke alle sukkerstoffene blir spist opp av gjæra, og dermed bevarer man litt søtsmak til det ferdige ølet. Alt sukkeret vi tilsatte sist ble nok spist av gjæra  og omformet til alkohol. Altså ikke helt bortkastet, men heller ikke etter planen. Denne gangen har vi derfor funnet tak i the real thing, kjøpt fra nettbutikken til Kinsarvik Frukthandel.

 

Brewfist FEAR Milk Chocolate Stout, 5,2%

Neste øl i glasset er en melkesjokoladestout fra et italiensk bryggeri. Dette lukter skandale lang vei. Ølet smaker langt mindre truende enn det høres ut som. Nesten litt anonymt og kjedelig, men så skal det kanskje litt til å følge opp etter Brewdog sin variant. Faktisk så var denne så lite spesiell at alt vi har notert er «smaker kanskje liiiitt av melkesjokolade?» Ellers var det lite å skryte eller trekke for.

 

Dagens meny fra Fru Bryggerisjefen er heller ikke mye å skryte av. Har Eurokrisen også nådd Hjelldalen? Riktig nok er vi småspiste karer, men dette tar kaka..

 

Brygget kommer til slutt på gjæringsdunken. Godt hjulpet av sukkeret nådde vi en OG på 1.075. Med 90 min koketid så forsvant noe mer vann enn hva vi hadde planlagt, så det ble kun 20,5 liter til gjæring denne gangen. Men så lenge det blir godt så er vi fornøyde. Så da er det bare å sette seg i godstolen og vente på at gjære gjør sitt de neste ukene.