For en stund siden drakk vi ei flaske Fullers ESB på en av bryggekveldene våre, og denne falt såpass i smak at vi ville prøve å brygge noe lignende selv. Dermed så var det bare å grave frem en slags kloneoppskrift.

Fuller’s ESB

Batch Size : 25l
Est. IBU: 36,1
Est. OG: 1.052

5,25 kg Pale Malt
0,42 kg Flaked Corn
0,21 kg Crystal Malt 85

12 g Challenger 60 min.
9 g Northdown 60 min.
9 g Target 60 min.
10 g Challenger 15 min.
8 g Northdown 15 min.
15 g East Kent Goldings 15 min.

60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

 

Mens kornet veies og kvernes så tar vi oss en øl. Betty Brown fra Lervig Aktiebryggeri får være første dame ut. Dette er et butikkøl, men har mye god smak. Vi finner godt maltpreg, ispedd litt kaffe og karamell. Ikke veldig fyldig, men med en behagelig ettersmak.

 

Sirkulasjonspumpa vår skal nå forvandles til en multifunksjonspumpe siden den også skal brukes til å pumpe kokt vørter inn den nye platekjøleren. Vi kuttet slangen som fulgte med pumpa og monterer noen skikkelige koblinger slik at vi enkelt kan bytte mellom slangene. Vi har også byttet sirkulasjonsslangen med en stivere slange, så slipper vi at den kommer i klem og struper veska når vi sirkulerer.

 

Meskevannet har enda ikke fått riktig temperatur, så benytter vi sjansen til å ta en kjapp middag, og til maten tar vi oss en Slogen Pale Ale fra Trollbryggeriet. Den er ganske mørk på farge for å være en pale ale. Det er også en anelse brent/røstet i smaken. God fylde og godt balansert humlepreg. Passer ganske godt til mat egentlig.

 

Vannet når ca 72 grader før vi hiver i kornet. Denne gangen har vi i underkant av 6 kg korn, så sirkuleringen går mye bedre denne gangen. Mesketemperaturen holder seg ganske stabil, og bryggerne kan bare sitte å slappe av. Siden vi brygger en ESB, så er det på sin plass å smake på ei flaske som vi fant i skapet. Smaker fortsatt veldig godt, håper vårt eget brygg vil ligne på dette til slutt.

 

Vi fant også et annet Fullersøl i butikkhyllene for ikke lenge siden, Fullers London Pride. Dette ølet har du kanskje sett på tap om du er på en engelsk pub. Det er et typisk lettdrukket pubøl, fin maltsmak i bunn, noe karamellsødme, og ikke så mye humlepreg. Etter å ha smakt ESBen så synes vi denne blir litt for tynn, smaker nesten utvannet. Frisk, har fin kullsyremengde og har ingen usmaker.

 

Mens vørteren koker så er det klart for kveldens høydepunkt, innvielse av platekjøleren. Slangene fra testoppsettet er byttet ut med stivere og kortere slanger, som også er godkjent for næringsmiddel. Vi vil jo ikke ha ekle stoffer i ølet. Kanskje er slangene i stiveste laget, så på sikt bør vi nok montere fast pumpe og kjøler i en plate.

 

Mens koking og humling går sin gang, så har vi ikke annet å gjør på enn å smake mer øl. Nå blir det belgisk klosterøl fra Leffe. Denne Blonden er på 6,6%, og har en fin frisk strågul farge. Smaken er også frisk, den har god fylde og er veldig fruktig. Fruktsødmen minner mer og mer om tropisk nektar jo lengre ned i glasset vi kommer. Et godt og forfriskene øl, men det blir nok i overkant fruktig etterhvert. Lang, god ettersmak.

 

Endelig kjøletid! Vi sirkulerer kokende vørter gjennom systemet noen minutter for å kverke eventuelle ulumskheter som måtte ha sneket seg unna rengjøringen i forkant. Så setter vi på kaldt kjølevann gjennom platekjøleren og tapper i gjæringsbøtta. Når vi har full flow fra kokekaret gjennom pumpa ligger vi på rundt 30 grader på vørteren som kommer gjennom, så vi reduserer gjennomstrømmingen litt slik at vi heller nærmer oss 20 grader. Da tar det noen minutter ekstra, men til slutt sitter vi igjen med 24,5 liter nedkjølt og tappet over, og det tok under 10 minutter. Det er absolutt godkjent.

 

Normalt så har vi god tid til en øl mens vørteren kjøles ned, men det rakk vi ikke idag. Så da blir det en øl mens vi vasker utstyret istedetfor. Nok en belgier fra Leffe, Leffe Brune. Eller Leffe Skum som den også kalles. I likhet med sin blonde søster så er også dette ølet godt fyldig med en tydelig sødme. Sødmen går kanskje mer mot karamell i dette ølet. En mer tydelig bitterhet og maltsmak gjør at sødmen er mye bedre balansert her. Også noe krydderpreg. Lang og behagelig ettersmak. Typisk koseøl, veldig godt.

 

De 24,5 literne vi har fått i gjæringsbøtta er mildt sagt grumsete. Ved å ikke kjøle ned vørteren i kokekaret så utfelles ikke proteiner, estere og annen trub ned i bunnen av kokekaret, men følger med over i gjæringsdunken. Dette kommer nok til å skje etterhvert i gjæringskaret så det bekymrer oss ikke så mye. Denne gangen har vi blodfersk gjær, da vi laget starteren var det bare en liten uke siden gjæra hadde forlatt fabrikken i England. Med en god dose tilsatt O2 så skulle alt ligge tilrette for god gjæring de kommende ukene.

5,9 kg korn, 24,5 liter i gjæringsbøtta og en OG på 1.055 gir en effektivitet på ca 77%, det er all time high for oss etter at vi begynte å måle.

 

 

Både Knoll og Tott var til stede på denne bryggedagen, og etter litt eksperimentering med nye ølsorter så var dagens misjon å gjenskape #2 – Oljesøl, en Imperial Stout. I tillegg til å være godt fornøyd selv med hvordan denne ble, så imponerte denne også en .. tja.. bekjent av oss, som fikk lov å være med på denne batchen.

 

Dagens gjestebrygger – «The Stig»

Oppskriften er den samme som forrige gang, med en mindre justering for å tilpasse oss lagerbeholdningen av spesialmalt og bryggeriet vårt.

 

Oljesøl

22,5 liter (21 liter ferdig øl)
OG: 1.070
FG: 1.018

6 kg pale malt, 5,6 EBC
250 g caramalt, 20 EBC
500 g crystal malt, 150 EBC
400 g crystal malt, 130 EBC
100 g crystal malt, 70 EBC
200 g chocolate malt, 1175 EBC
300 g roasted barley, 1500 EBC
250 g Billingtons melassesukker 10 min

100 g Bramling Cross 2011 6% 90min
40 g Bramling Cross 2011 6% 10min.
½ ts Wyeast gjærnæring, 15 min.
White Labs WLP002 med gjærstarter

 

For å få mest mulig øl med såpass høy OG, så må vi ha mye korn. Over 7 kg i maltrøret på den stakkars BB30en.

Med 23 liter vann så er dette helt på grensen av hva utstyret klarer. Og det ble snart klart at vi bare kunne glemme å bruke sirkulasjonspumpa denne gangen. Vannet renner ikke raskt nok gjennom kornet. Så da måtte vi back to basics, og sirkulere manuelt med en liten panne.

Kinn – Svart Hav, 4,7 %

Slik manuell sirkulering blir man selvsagt veldig tørst av, så vi kjører på med øltest. Vi kjører kun på stouts idag selvsagt, og først ut er Svart Hav fra Kinn Bryggeri. Her finner vi brent malt og kaffi, mye bitterhet og et tydelig humlepreg. Ettersmaken er lang og kaffismaken går over til mokka etterhvert. Eller noe sånt. God er den iallefall!

 

Det tar ikke lang tid før vi begynner å få en flott farge på brygget vårt. Dette er hva en halvkilo med sjokolademalt/roasted barley gjør med et brygg. Etterhvert merker vi at med et så fullt meskekar og dårlig sirkulasjon så blir det vanskelig å holde riktig temperatur. Det blir for varmt i bunn og for lav temperatur på toppen. Vannet sirkulerer for seint til at vi får riktig temperatur. Her har vi dermed en meget avansert stegmeskesystem utført i ett eneste steg. Patent pending.

 

Wye Valley Brewery – Dorothy Goodbody Wholesome Stout, 4,6%

Neste øl ut er enda en stout kjøpt på butikken, nemlig en stout fra Wye Valley Brewery. Her har de tydeligvis glemt å tilsette skum, men eller så smaker det riktignok stout. Smaken er dog mye enklere og mer vassen enn stouten til Kinn. Ettersmakten er mye kortere, og kullsyra oppfattes litt underlig på denne. Hmm. javel.

 

Brewdog Paradox Jura, og whisky fra Jura Destillery.

Vi kjører umiddelbart på med noe mer komplekst. For ikke lenge siden ble det lansert noen godsaker fra Brewdog på Vinmonopolet, og denne stouten har blir lagret på whiskyfat fra Jura før den er tappet på flaske, og da inneholder den 15% abv… Denne må selvsagt testes sammen med en single malt whisky fra Jura. Jura Boutique Barrel fra 1995. 56,5%. Antagelsen om at denne var noe mer kompleks enn frøken Dorothy Goodbody stemte på en prikk. Dette ble på mange måter en eksplosjon i smaker og alkohol. Både søt og syrlig før den høye alkoholen gjør seg gjeldende. Den høye alkoholen er litt sjenerende. Dette er en øl man sitter å nipper  på, ikke drikker. Kullsyra er nesten litt malplassert og forstyrrende her. Veldig interessant, men definitvt ikke noe man tar med seg en sekspakning av på fest.

 

The Stig nyter sin single malt på korrekt måte, med tulipanglass og eh.. sugerør.

 

Forrige gang vi brygget stout så fant vi ikke «Billingtons Melassesukker» i noen butikk, noe vi ikke tok så tungt og tilsatte noe annet mørkt sukker i stedet for. I etterkant har vi funnet ut at melassesukker har den egenskapen at ikke alle sukkerstoffene blir spist opp av gjæra, og dermed bevarer man litt søtsmak til det ferdige ølet. Alt sukkeret vi tilsatte sist ble nok spist av gjæra  og omformet til alkohol. Altså ikke helt bortkastet, men heller ikke etter planen. Denne gangen har vi derfor funnet tak i the real thing, kjøpt fra nettbutikken til Kinsarvik Frukthandel.

 

Brewfist FEAR Milk Chocolate Stout, 5,2%

Neste øl i glasset er en melkesjokoladestout fra et italiensk bryggeri. Dette lukter skandale lang vei. Ølet smaker langt mindre truende enn det høres ut som. Nesten litt anonymt og kjedelig, men så skal det kanskje litt til å følge opp etter Brewdog sin variant. Faktisk så var denne så lite spesiell at alt vi har notert er «smaker kanskje liiiitt av melkesjokolade?» Ellers var det lite å skryte eller trekke for.

 

Dagens meny fra Fru Bryggerisjefen er heller ikke mye å skryte av. Har Eurokrisen også nådd Hjelldalen? Riktig nok er vi småspiste karer, men dette tar kaka..

 

Brygget kommer til slutt på gjæringsdunken. Godt hjulpet av sukkeret nådde vi en OG på 1.075. Med 90 min koketid så forsvant noe mer vann enn hva vi hadde planlagt, så det ble kun 20,5 liter til gjæring denne gangen. Men så lenge det blir godt så er vi fornøyde. Så da er det bare å sette seg i godstolen og vente på at gjære gjør sitt de neste ukene.