Flasking

#61 Quad på (små)flasker

Sjelden har vi besøkt gjæringskarene våre så ofte som det ble gjort denne gangen. Og det var ikke bare fordi vi var spente på aktiviteten eller for å kontrollere at gjæringstemperaturen var riktig. Kombinasjonen av mye sukker og mye sprek gjær gjorde at dette var temmelige potente saker. Det øverste bildet er tatt 24 timer etter pitching. Det ble tørket opp mye gjærgugge i løpet av de første dagene… Vi burde kanskje forsøkt å la dette brygge gjære åpent, men vi var redde for at gjæra skulle ta helt av og oversvømme hele kjelleren om den fikk fritt spillerom.

 

Gjæra fikk starte på ca 20c og i løpet av stormgjæringen kom den opp i 25c der vi holdt den til en liten cold crash mot slutten av gjæringen. Et kjennetegn på denne gjæra at når den gir seg, så kan den være vanskelig å få i gang igjen, spesielt om temperaturen også synker. Høyt alkoholnivå er heller ikke gjæras beste venn. Så hvordan skal vi da få flaskekarbonert denne batchen?

 

Vi tester dermed karboneringsgjæra F2 fra Fermentis. Dette er en gjær som tåler alkohol, og samtidig kun spiser opp enkle sukkerarter, som feks karboneringssukker. Ved å tilsette litt slik så får vi forhåpentligvis den nødvendige flaskekarboneringen vi trenger.

 

Det er ikke mye gjær vi trenger, så vi har rehydrert noen gram gjær og tilsetter en liten milliliter i hver flaske. Vi valgte å bruke småflasker på 0,33 liter på det meste av denne batchen, siden det er mye mer dagenderpåvennlig enn halvlitersflasker med så sterk øl.

Bakdelen med å bruke 0,33 flasker er at det blir så mange av dem. Mange flasker som skal korkes, mange etiketter som må limes… FG endte på 1.017, så ølet er tett på 10% etter flaskekarbonering.

 

Siden dette er et 100% autentisk munkebrygg (vel…) så må vi selvsagt ha en gammeldags etikett også. Navnet Fader Nils kommer fra vår kollega Nils som vi har hatt en årelang disputt med om belgiske øl et godt eller ikke. Dette ølet blir forhåpentligvis spikeren i kista for den diskusjonen.

 

 

Advertisements

Porteren flasker

Porteren er ferdig på gjæringstanken og den skal dermed i flasker for videre foredling. Det er knyttet stor spenning til det endelige resultatet og til hvordan forskjellen på dunkene med og uten stasj har blitt. Det virker som vi har relativt lik utgjæring i de to bøttene, så gjæra har jobbet likt i det minste.

Mye trub i dunken, og etter litt vørterforflytning så avdekkes et sjokoladeaktig bunnfall. Lekkert (?).

 

 

Etiketter må vi ha, varianten som er tilsatt ymse bønner fikk navnet Mr Bean, og den andre ble hetende UDP Porter. Ikke spør hvorfor, mulig den er tremenningen til TCP/IPA?

 

 

#59 – Season IPA flaskes

Vårt skandaleøl til ølbryggekonkurransen i mars er klart til å flaskes, og klok av skade fra forrige gang så har vi tappet om dunkene et par dager i forveien for å ikke tette alt av tappeutstyr med flytende humlerester.

 

Uten humlerester så går tappingen som en drøm, bortsett fra at Tott forsvant halvveis og ødela hele flyten i produksjonslinja.

 

OG på dette ølet ble 1.070 og ikke 1.075, og med en gjærstamme som ikke gjærer mer enn strengt tatt nødvendig når det kommer til utgjæring så var vi litt spente på FG. Vi endte opp med ca 1.020, som er noen poeng høyere enn vi hadde håpt på, så dermed kan vi også legge til (litt) dårlig utgjæring på skandalebrygget vårt. En vinteripa med litt for lav alkoholstyrke fikk til slutt navnet Season IPA, et lite ordspill på den lugubre sjangeren session IPA (IPA med lavt alkoholinnhold, fake ipa, eller apa om du vil). Alkoholstyrken ender opp under 7% etter flaskekarbonering, og ikke opp mot 8% som planlagt, men vi får håpe det blir øl av det til slutt uansett.

 

 

Vinterinspirert etikett, nå også med strekkode for enkel innsjekking i Untappd!

 

 

 

Flasking av #58 QuintIPA

58-humlegrot

Etter knappe to uker i gjæringsskapet så ser begge dunkene våre slik ut. Gjær på bunnen, noe som forhåpentligvis er godt øl i midten, og en masse humlerester etter tørrhumlinga på toppen. Dette er ikke unormalt hos oss når det blir brukt mye tørrhumle, vi får bare krysse fingrene for at humla har gjort sitt smaksmessig selv om den etterhvert da flyter opp og legger seg på toppen.

 

58-tappestav

Et mer umiddelbart og konkret problem med alle humlerestene som flyter rundt, er at det er uungåelig at en del av dem blir med over i tappedunken, selv om vi forsøkte å sile av det meste. Disse humlerestene tetter så tappestaven. Igjen og igjen…

 

58-provesmak

Etterhvert kommer mesteparten av ølet i flasker, og resten går selvsagt til smaksprøver. Dette virker meget lovende!

 

58-etikett

I mangel på bedre navn, så bruker vi tallet 5 (V) i ulike varianter og døpet ølet QuintIPA, og ser fram til nye 5 år med sambrygging.

 

 

Ymse flasking

Mange batcher på kort tid medfører også mye flaskevasking og mange etiketter. For ikke å spamme ned hele Interwebs med «Vi flasker…» innlegg og banebrytende fotos av flasketreet og starsanspyleren, så kjører vi en liten oppsummering her.

 

#52 – Bock

Bockølet begynte helt etter planen, gjæring på 11c til det hadde kommet ned til ca 1.020 etter halvannen uke. Så ble det (kanskje noe tidlig) tatt opp 15c (kanskje noe høyt) for en diacetylrest. Så gikk ting absolutt ikke etter planen: For den ene STCen vår stod nå hos Tott og sørget for at #53 skulle holde seg på 19c. Og så ble det brygget et nytt brygg (#54) som også trengte kontrollert gjæring, altså var vi en STC short.

 

54-lånestc

Heldigvis fikk vi ekspresslånt en ferdigmontert STCen med Tormodbrygg (Takk Sigurd!), som i hui og hast ble programmert og koblet på. Før den bare begynte å pipe…

loddings

If theres something strange in your gjæringsskap, who you gonna call!? The Stig! Det viste seg at ledninga på temperatursensoren hadde løsnet, så da måtte ting fikses og loddes. The Stig har loddelappen. Her ser vi et utmerket utført firehendig vedlikeholdsprosjekt.

Det videre hendelsesforløpet er både uheldig og uklart, dagen etter at STCen ble koblet på igjen, så viste nemlig temperaturen på bockølet 19c… (definitivt for høyt!) Her har den altså fått en alvorlig oppsving i gjæringstemperatur. Temperaturen ble senket igjen, men hvordan dette påvirker gjæra og den siste oppryddinga i ølet aner vi ikke. Når ølet skulle flaskes så hadde FG iallefall krøpet ned mot 1.016, noe som vi tror er innafor.

52-freiheit

Ølet heter Freiheit! – altså frihet fra renhetsloven, frihet fra planlagt temperatur, og kanskje også frihet fra slik en bock burde være.. Vi får sette den kaldt i et par måneder så ser vi om det blir drikkendes til slutt.

 

#53 Festivaløl/Pacific Pale Ale

På Sunnmøre Ølbryggjarfestival så tar vi med oss to øl, både #51 og #53. Planen er at det er #53 som skal bli det beste ølet, så får det gjenstå å se hvordan det blir til slutt. I motsetning til bockølet så gikk gjæringa ganske rolig for seg, uten videre hendelser som trenger beskrives.

53-KiwiGoesToHollywood

Dette ølet har sitt opphav delt mellom Amerika og New Zealand, og midt mellom der så finner vi Stillehavet (The Pacific), så dette ølet blir klassifisert som en Pacific Pale Ale. Tematikken er da New Zealand møter Unites States of USA, eller noe slikt. Ølet ble i mangel på bedre alternativ døpt «Kiwi goes to Hollywood».

 

#54 – Love me tender

Festivalølet til gjøken skal i det minste bli et interessant øl. I den opprinnelige oppskrifta til BrewDogs Elvis Juice 2.0, så står det noe sånt som «add as much grapefruit and orange peel as you dare!». Challenge accepted, sa gjøken og kom med kilo på kilo med sitrusfrukter.. Det meste ble tilsatt under kok, men vi tilsatte også en del etter stormgjæringa, sammen med tørrhumla.

IMG_8089

IMG_8091

Vi var litt bekymra for infeksjon når vi tilsetter fruktskall midt i gjæringa, så i beste Sambryggeristil så desinfiserer vi litt med brun sprit. Siden dette er en RocknRoll IPA, så måtte det selvsagt bli bourbon. Dette fikk stå et døgn eller noke, før humleposene ble tilsatt sammen med tørrhumla.

IMG_8092

Ikke akkurat beskjedne mengder tørrhumle, men Elvis var vel heller ikke særlig beskjeden i matveien.

 

IMG_8172

54-Lovemetender

Utgjæringen gikk meget bra, fra 1.063 til 1.012, så det blir et potent øl. Det må det nesten være for å ha sjanse til å balansere både humle og citrusoverload. Balansert blir det nok kanskje ikke uansett, menmen. Ja, og så fikk brygget egne korker. Fint skal det være!

 

Vi flasker sommerølet (#51)

51-sommer

Snø i slutten av april er et sikkert vårtegn, så det er på tide å få sommerølet vårt ferdig. 48 liter med downunderale er ferdig gjæret og klart til å flaskes

 

51-FG

OG var 1.053, og FG endte på 1.010, dermed endte vi opp med et øl som etter karbonering er litt nærmere 6% enn 5 %. Dette er en del mer enn den øla som Tott brukte som inspiriasjonskilde, men det gjør ikke oss noe. Litt mer fyldighet er nok bare bra.

 

51-omstikk

51-tapping

Ølet går over til tappedunken og får tilsatt 6g/liter med karboneringssukkerlake, og så går det videre til flasker. Etter at trub og gjærrester ble tatt vekk så endte vi med 44 liter, dvs 44 flasker på hver.

51-prøvesmak

Prøvesmaking må også til. Slanten fra tappedunken er nok litt søtere enn det ferdige resultatet blir, siden det er tilsatt litt sukker, men vi synes resultatet er bra så langt. Dunken med tørrhumle var noe skarpere i smaken naturlig nok. Det blir spennende å se hvordan denne blir når den får litt bobler og får modnet litt mer.

 

51-etikett

Sommerøl fortjener en grønn etikett, og vi gir Two Birds Brewing litt kred med å hinte til logoen deres, og ved å bruke et ornitologisk navn. Vi er forøvrig klar over at fuglene i logoen ikke er alker.

Flasking og vasking

Jubileumsbatchen vår med brown ale er klar for flasking. Bryggingen av ølet var det lite å utsette på, men gjæringen derimot har tydelvis ikke gått helt etter boka. Den ene dunken stoppet på 1.017, noe som er helt innafor, men den andre hadde gått helt ned mot 1.010. Samme vørter, samme gjær… merkelig.

50-TurboFG

Gjæra som er brukt er den vaskede gjæra fra #49. Kan det være at vi har fått med oss litt ekstra bakterier som helst ikke skulle være med i gjæra? Uansett så flasker vi, og håper på det beste.

 

50-arbeidsfordeling2

Samlebåndproduksjonen er ikke spesielt velfungerende denne gangen. Knoll tapper, og Tott… ja hvem vet. Han betjener vertfall ikke korkemaskinen, slik han burde gjøre.

 

50-arbeidsfordeling

Etterhvert blir den skjeve arbeidsfordelingen så tydelig, at det spekuleres høylytt i om en snarlig navneendring på bryggeriet. Knolls Solobryggeri, Unibryggeriet.com ?

 

50-vask2

50-vask3

Vi benytter også anledningen til å ta en julenedvask av bryggekjelen og motstrømskjøleren. Den får stå noen timer med varmt vann og PBW slik at vi får vekk rester av gammel moro.

 

Vi gjenbruker et gammelt navn på denne batchen, «Skjelefred», som gjenspeiler både litt av opphavet, og det noe usynkrone gjæringsaforløpet på de to bøttene. Flaskene med ølet som hadde gått helt ned til 1.010-ish merkes med Turbo Edition, slik at vi kan skille de senere. Brown Ale på over 7% kan bli litt vel drøyt, spesielt når den er snilt humlet. Vi får se om dette blir drikkende til slutt, eller om vi må donere jubileumsbatchen til vann og avløpsetaten.

 

50-Skjelefred50-SkjelefredTurbo

 

 

 

 

 

Vi flasker IPA og vasker gjær

Den lille høststormen vi hadde på bryggedagen har heldigvis gitt seg, og både stormgjæring og sekundærgjæring i gjæringsskapet har også gått over. Så nå er det klart for å tappe Vestkyst-IPAen vår.

 

49-omstikk

49-blandings

Vi tapper over vørteren i tappekaret, og tilsetter sukkerlaken samtidig. Den nye autoheverten har ganske lang slange, noe som er litt irriterende når vi skal vaske og desinfisere, men det er ganske gunstig når vi tapper over. Da får vi en fin sirkulasjon i tappekaret, og vi innbiller oss at det hjelper til med å blande ut sukkerlaken i ølet. Vi har som vanlig brukt 6g/liter sukker kokt opp i noen dl vann, og kjølt ned.

 

49-merblandings

49-fliptop

Litt forsiktig ekstrarøring i karet etterpå med tappestanga, og så er det klart for flasking. Tott begynner å gå tom for flasker, og har tørket støv av noen av de gode gamle 0,75l flaskene med patentkork som vi brukte mye av for noen år siden. Gode flasker, men etterhvert som det ble ganske fullt i øleskapene våre, så ble disse flaskene upraktisk høye.

 

49-youtube

Vi skal gjenbruke gjæra denne gangen, så vi tar en liten oppfriskning av gjærvaskkunnskapene våre med å se på Gustav Foseids fine video om hvordan vaske gjær og steike pizza. Siden vi har tørrhumlet en del, så er kanskje ikke IPA det smarteste valget for å vaske gjær, på grunn av mye humlerester i gjærkaka, men til vårt forsvar skal det sies at vi egentlig hadde en annen plan. Vi hadde nemlig tenkt å topphøste gjær denne gangen. Men det ble med tanken, fordi da vi fikk somlet oss ut i gjæringsskapet hadde gjæra allerede sunket. Lesson learned, og så får vi heller ta straffen med å vaske humlerester.

 

49-risting

49-blanding

Vi har kokt opp og avkjølt ca 3 liter vann som vi tømmer i gjæringskaret, og rister godt for at alt skal løsne og blande seg i en fin suppe.

 

49-helling1

49-leftovers

49-skille2

Vi heller over det aller meste i en kolbe, men en del humletrub lot vi være igjen i karet. Dette får stå i noen minutter, og som vi ser på bildet så synker humle og annen skit ned ganske fort.

 

49-helling3

49-leftovers2

Vi heller på nytt over i en annen kolble, og lar truben være igjen. Det som nå har kommet over i den nye kolben er stort sett vann og gjær. Dette får stå en stund, til gjæra legger seg i bunn, og vi kan dekantere vekk vannet. Det blir spennende å se hvor mye gjærslurry vi sitter igjen med til slutt. Sannsynligvis må vi steppe den opp med en liten gjærstarter før vi skal bruke den, men det er ikke noe problem.

 

49-fg

49-heftig

Den ene dunken vår ble målt til 9,4 brix med refraktometerdingsen, og den andre dunken  til 9,5. Omregnet så tilsvarer det en SG på 1.015 sier bryggekalkulator.no, og det gir igjen en alkoholprosent på litt over 8, når vi legger på 0,3% etter flaskekarbonering. Dette blir nok en potent IPA ja, vi gleder oss til denne er ferdig. Prøvesmakingen bekrefter iallefall at dette blir den heftigste IPAen vi har brygget.

 

49-lagbilde

49-vestavind

19,5 liter ble det på hver etter en broderlig fordeling. I mangel på bedre forslag, så døpes brygget Vestavind, noe som hinter om både opphav og bryggedagen. Så gjenstår det å se om ølet smaker som en frisk bris på en varm sommerdag, eller mer som en heftig vinterstorm. Vi håper på sistnevnte, og om et par lange uker blir det prøvesmakings.

 

HjorteAPA i flasker – og på growler!

48-tomt

Tomt gjæringsskap? Har noen småkriminelle naboer avlagt oss et besøk? Eller er det noen som har gjemt ølet vårt og vil leke tampen brenner? Heldigvis ingen av delene. Tott har tatt de inn, og dermed er vi klare for å tappe denne batchen på flasker.

 

48-growler

Og denne batchen skal ikke bare tappes på flasker, vi skal også teste ut om det er noe tess med growlere. Vi har fått tak i noen 2-liters growlere med tappekran og en sånn gassgreie for å koble på c02. Vi har til nå holdt oss unna fat, men kanskje er dette en sped begynnelse.  Det er viktig å begynne i det små sies det.

 

48-growlervask

48-growlerlekkasje

Vi vasker og skrur sammen en av de for å teste. Og det var nok lurt. Her kommer liksomølet ut på det vi mener må være helt feil plass. Men hva vet vel vi, vi har aldri testet growlere før.

 

48-growlermekking

48-growlertest

Litt skruing og mekking, og alt som kan strammes strammes. Klart for ny test. Resultatet er mye bedre. I overkant bra faktisk. Vi bør nok lære oss å justere trykket litt om vi har tenkt å tappe annet enn skum. Ingen ting i veien med flowen gjennom kranen vertfall. Fra full til null på noen få sekunder.

 

48-drone

Vi tapper mesteparten av batchen på flasker som vanlig. Her har vi kjøpt en drone for å ta bilde av flaskene fra en eneste vinkelen vi aldri har brukt før.

 

48-growlertapping

48-growlermontert

Growlerne fylles, og vi monterer sammen tappesystemet igjen. Vi velger å karbonere med sukkerlake på growlerne også. Kanskje er 6g per liter litt i meste laget, men dette er ment som en testkjøring for å gi oss noen erfaringer. Tappekranen har ikke motstand, noe som gjør at tappekranen åpner seg bare man ser litt hardt på den. Dette gjør oss noe skeptiske. Spesielt han som må kjøre på dårlig vedlikeholdte kommunale veier hjem igjen.

 

48-growlerpingler

Vi pingler derfor ut, demonterer tappesystemet, og tetter igjen med skrukorkene. Så får vi heller sette på tappesystemet når vi skal servere første gang. Det blir også spennende å se hvor mye øl vi må tappe av først når vi begynner å servere. Det blir nok litt ekstra bunnfall når vi karonerer naturlig i growlerne. En kollega av oss har samme growlere, men dobbelt så store (4 liter), så det blir interessant å utveksle erfaringer etterhvert.

 

48-fg

 

Men hva med selve ølet? Jo denne gangen har vi fått skikkelig god utgjæring. Litt i meste laget faktisk. Det har gått helt ned til 1.011 denne gangen. Vi burde jo skjønt at når Deerhunter var involvert i bryggingen så blir ølet ekstra sterkt. En APA som nærmer seg 7% er nok temmelig drøyt, men slik ble det denne gangen. Vanne ut ølet? Aldri! Vi noterer i bryggeloggen at hjortekjøtt i mesken gir god utgjæring.

 

48-5omdagen

En del flytende humle kom over i tappedunken, så når vi nærmer oss bunnen og prøvesmaking, så er det en del grums. Et glass av denne dekker nok minst 3-4 av de anbefalte 5 om dagen av frukt og grønt.

 

48-deerhunter

Vi lar hjort og jakt være tema for etiketten denne gangen, og til ære for opphavsmannen bak hjortefiletene som ble fortært under brygging, så kaller vi hjorteølet like godt bare «Deerhunter». Med høyere utgjæring enn vanlig så blir det spennende å se hvordan det påvirker smaken og humlebalansen i ølet.

 

 

 

#47 – Stout i flasker

Etter nesten 3 uker i gjæringskarene, så er det på høy tid å få flasket Imperial Stouten vår. En gang for veldig lenge siden brygget vi en annen stout som også skulle bli Imperial, men den gangen gjæret det hele litt dårlig ut, og kombinert med en litt for lav OG, så blei det ikke noen Imperial i det hele tatt, kun Stout. Men denne gangen har vi troa.

47-gjær

Det er litt vanskelig å se om den ser  Imperial ut. Tja, jo, kanskje? Litt for mye gjær på toppen til at dette kan fastslåes med 100% sikkerhet kun med øyemål

 

47-fjerning

Vi henter spesialredskap for gjærfjerning, og forsøker å få vekk det meste. Legg forøvrig merke til multitaskingen; vi fjerner gjær, samtidig som vi fjerner vørteren over til tappedunken.

 

47-måling

47-konvertering

Vi får endelig målt, og det digitale refraktometeret sier etter kort betekningstid at vi har kommet helt ned til 11.6 brix. Omregnet til SG og kompensert for alkohol, så skal det bety 1.025.  Det er egentlig ganske bra synes vi. Når vi startet på 1.082, så betyr det at før karbonering så ender vi i underkant av 7,5% alkohol.

 

47-flasker

47-mangler

Flasketappingen går litt senere enn vanlig. Og det er ikke kun fordi Tott ikke er tilstede for å korke slik han burde være. Observante flasketappere vil kunne se av bilde 2 her at det er noe som mangler. Ja riktig, flaskefyllertappestangdingen er ikke der.

 

47-rusk

Det er såpass med partikler (mest kakao) at flaskefylleren tettes i enden. Det ølet som passerer får nok en herlig kakaofiltrering, men flowen er såpass dårlig at tappingen går seint.

 

47-vasking

Tott er endelig ferdig med sine åpenbart veldig viktige ærend, og får lov å skylle ut av flaskefylleren. Dette skjer flere ganger, men vi nøyer oss med et vaskebilde.

 

47-tappebøtte

Kakaobiter i bunnen på flaskekaret. Mye har kommet over med andre ord, og vi lærer at kakao ikke bunnfaller så bra. Det blir også spennende å se om noe kommer gjennom flaskefylleren og ender opp i flaskene.

 

47-prøvesmak

Til slutt får vi vertfall det aller meste i flasker, og så blir det en liten prøvesmaking på bryggerne også. Kraftig smak og mye fylde. Denne tåler nok å stå en stund, og er kanskje ikke best før, men best senere.

 

47-khrusjtsjov

47-castro

Den delen av brygget uten kakao fikk navnet Khrusjtsjov, og varianten med kakao heter Castro. Ikke spør hvorfor, vi vet egentlig ikke. Siden vi ikke brukte fullt så mye karboneringssukker denne gang, så fatter vi et styrevedtak på at alkoholprosenten ble nøyaktig 7,72. Imperial? Imperial. Eller cirka butikkstyrke som enkelte norske mikrobryggeriet vil kalle det.