Måned: mars 2014

Flasking av #30 – London Calling

Vårt første brygg på Speidelen har stått lenge nok, og det er på tide å få det i flasker. Den ene dunken har stått på 19c i gjæringsskapet, den andre dunken fikk ikke plass og har stått i romtemperatur (18-20c). Litt forskjell i utgjæring fikk vi, men hvor mye dette påvirker smaken er uvisst.

Dobbelt så store batcher betyr dessverre dobbelt så mange flasker å vaske, men det får vi bare leve med. Heldivis disker fru Bryggerisjefen opp med litt kakebakst.

Denne gangen tenkte vi å gjenbruke gjæra. Dette er samme gjærtype som vi vasket og brukte opp igjen før jul, med godt resultat. Vi tilsetter litt vann i dunken for å få løst opp gjærkaka, og så gjentar vi det hele i den andre dunken før vi heller alt over på to karafler. Her får det stå en liten stund slik at grumset bunnfeller, og vi heller av og beholder veska på toppen, og heller grumset i vasken.

Etter at veska har kommet tilbake i karaflene får det stå en god stund slik at gjæra kan bunnfelle. Når vi gjenbruker gjær på denne måten, så har den ikke så veldig lang levetid. Vi får satse på å brygge igjen i løpet av et par uker.

Med to dunker med litt ulik utgjæring, så har vi et ørlite problem med å fastslå alkoholstyrke, men etter litt kjapp hoderegning så fastslår vi at vi havner på ca 5-5,5% etter karbonering, eller helt nøyaktig 5.21% om du vil. Siden dette er en slags klone av Fullers ESB, så gjør vi det enkelt og kaller ølet London Calling.

Flasking av #29 Påskemandarina

Etter to uker på dunk, hvor vi tørrhumlet med 100g etter 5-6 dager, så er det klart for at påske-IPAen vår skal forflytte og fordele seg i flasker. Trodde vi…

Slik så dunken ut da vi åpnet den. Slik så den ikke ut da Tott sjekket den for 2 dager siden. Her har humla latt seg flyte opp til toppen i protest mot vår inngripen.

Den beste måten å håndtere demonstrasjoner på er selvsagt å ty til maktmidler. Den som ikke vil, den må. Vi forsøker å fjerne mest mulig av humla før vi tapper over i ny dunk.

Heller ikke det går helt smertefritt. Det er ikke bare på toppen det er humle. En del humleaktivister gikk inn for å sabotere heverten, noe de klarte helt utmerket. En del humle fant også veien over i det nye karet. Selv om vi allerede har blandet inn sukkerlake til flaskekarbonering i det andre karet, så tar vi en sjefsbeslutning om at vi lar den nye dunken stå et par dager til for å slippe å måtte bruke skei for å konsumere dette brygget.

Mye trub igjen i bunnen også

<—– HOPP FREM 2 DAGER ——>

Ny dag, nye muligheter. Flaskene er desinfisert med StarSan skum på ny, og vi tilsetter ny sukkerlake til karbonering. Vi antar de meste av den vi tilsatte for et par dager siden allerede er konvertert av gjæra, men vi tilsetter en beskjeden mengde for å være på den sikre siden mtp overkarbonering.

Etter en kjappis med flaskefyller og korker så er 18,5 liter Påskemandarina kommet i flasker. Det gikk vekk mye underveis i trub og elendig ølhåndtering, men forhåpentligvis blir sluttresultatet bra. Det ble litt for mye plasking i noen deler av prosessen denne gangen, så vi får drikke det opp ekstra fort før det blir oksidert..

Selv om vi helst liker å oppgi alkoholen i ølet vårt i flere desimaler, så er målingene og utregningene som skal gjøres relativt upresise. Denne gangen har vi i tillegg tilsatt karboneringssukker i 2 omganger. Vi våger uansett påstanden om at vi har bikket 6%, og det er sånn cirka akkurat passe for en IPA synes vi. (etiketten under er en prototype som ikke har korrekt abv – red anm.)

#30 – Speidelbrygging

Da er endelig den store dagen her, julaften for oss hjemmebryggere; Vi skal brygge jomfrubrygget på Speidelen. Vi har ingen erfaring med Speidel fra før, men har lest litt på Interwebs og mener at vi skal få til dette.

Selvsagt er vi ansvarlige og leser instruksjonsheftet først. 30 sekunder senere så programmeres Speidelen etter prøve-og-feile metoden, og villdyret våkner. Det tar litt tid å varme ca 53 liter vann, så like greit å komme raskt i gang med det. Vi prøver å hjelp til best mulig ved å isolere kjelen med et spesialtilpasset liggeunderlag fra Biltema.

Siden vi har et flunkende nytt tysk bryggeapparat i sving, så brygges det selvsagt et engelsk øl. Vi brygger etter en kloneoppskrift på Fullers ESB. Denne har vi prøvd et par ganger tidligere, og vertfall første gangen så ble det ganske godt øl synes vi.

Fuller’s ESB

Batch Size : 25l
Est. IBU: 36,1
Est. OG: 1.055

10,5 kg Pale Malt
1 kg Flaked Corn
0,5 kg Crystal Malt 75

12 g Challenger 60 min.
24 g Northdown 60 min.
24 g Target 60 min.
20 g Challenger 15 min.
12 g Northdown 15 min.
30 g East Kent Goldings 15 min.

Innmesk på 60c, 20 min mesking på 66c, 20 min mesking på 67c, 20 min mesking på 68c, 15 min utmesk på 78c

70 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

Noen synes kanskje at meskeskjemaet er litt merkelig, 20 min på hhv 66, 67 og 68 grader. Hvorfor? Fordi vi kan. Speidelen kan programmeres med inntil 5 ulike meskesteg. Fantastisk.

Trekvart balje med korn og litt mais slik som oppskrifta sier. Det diskuteres heftig på Interwebs hvordan Speidelen liker kornet knust. Mange hevder at utbyttet går opp opp man har grov knusing av malten. Vi har per nå bare en egenrådig Coronamølle, så vi er litt usikre på hva vi kan forvente.

Speidelen piper og vil ha korn, så da må vi bare adlyde. Vi hiver i maltrøret og fyller det opp.

Speidelen sirkulerer nedenfra og opp, slik at vi må ha en rist over kornet. Når vi starter meskingen blir vørteren presset opp gjennom røret og renner over kanten på maltrøret ned igjen i kjelen.

Etterhvert så innser vi at vi nå har effektivisert oss selv vekk fra bryggeprosessen. Her går alt automatisk, og det er ikke så mye å ta seg til. For å ha noe å gjøre på så kjører vi lagertelling og veier alle restene med spesialmalt i kornkassa, går å spiser, sover middag osv. Speidelen klarer åpenbart fint å lage øl på egen hånd.

For å få litt bedre utbytte har vi lest at det kan være lurt å pause programmet et par ganger under meskingen, og røre litt i mesken. Det blir ganske kompakt i maltrøret, så for å hindre at vørteren lager seg kanaler gjennom mesken så er det nok greit å få løst opp litt.

Etterhvert er det klart for skylling. Vi skyller med 1 liter vann per kg malt, dvs 12 liter. Hva som er den optimale mengden skyllevann, eller korn for den saks skyld, vet vi ikke enda.

Vi tømmer maltrøret med superøsa vår. Den fungerer altså ikke bare på hel og knust malt, men også på brukt mesk. Helt utrolig.

Så er det på tide å få kontroll på humla. Vi måler opp og gjør klar. Nå viste det seg at vi manglet 12 av 24 gram Challenger på den første humletilsettinga, så da ble det litt triksing på 60min humla. Disse manglende grammene ble erstattet med 6g Northdown og 6g Target. Det påvirker sikkert IBUen litt på en eller annen måte, men det får vi tåle. For å unngå flere humletabber, så kontrollmåler vi hele humlelageret og fører opp i lagerinventarsystemet vårt. Vi har jo ikke så mye annet å ta oss til uansett.

På slutten av koketida så rigger vi til kjølesystemet igjen, og sirkulerer kokende vørter igjennom for å kverke baselusker som måtte ligge igjen fra forrige ukes IPA. Vi har kjøpt en skikkelig March-pumpe nå, så vi satser på at den fungerer mye bedre enn tullepumpa fra BBen.

Etter litt struping og justering av vørterflowen for å få riktig temperatur ned i gjæringsdunken, så går kjølingen også helt av seg selv. Vi kjølte ned nesten 47 liter vørter på under 15 minutt. Det er vi godt fornøyde med.

Den eneste lille utfordringen vår er hvordan fordele gjæra vår likt på to bøtter? Vi fyller opp kolben med vørter, rister godt og tilsetter halvparten i hver dunk. Det blir forhåpentligvis sånn cirka riktig.

Til slutt endte vi opp med 46,5 liter med en OG på 1.055. Det skulle bety at vi har hatt et meskeutbytte på ca 75%. Det er ikke så ille for å være første gang. Siden vi nå har doblet kapasiteten, så får vi ikke plass til begge gjæringsbøttene i øleskapet. Dermed har vi en situasjon.. Den ene bøtta får vi la stå i romptemperatur, mens den andre står på 19 grader i skapet. Så får vi håpe det blir godt øl til slutt. Der er tross alt det viktigste.

#29 Brygging av påske IPA

Nylig fikk vi tak i litt Mandarina-humle. Dette er en ganske ny humlesort med preg av sitrus, fruktighet, krydder og litt sødme. Eller Mandarinpreg om du vil. Dette må være den perfekte humle til en jule-IPA. Bare synd det er ca 300 dager igjen til jul, og så lenge gidder vi ikke vente. Nå varer som kjent jula helt til påske, og mandarin er jo ganske lik appelsin egentlig, så da kjører vi på med en Påske-IPA istedetfor.

Vi har ikke sett så mange øl, eller oppskrifter, med Mandarinahumle i, men NøgneØ hadde brygget en Single Hop Mandarina IPA i fjor. Vi har riktignok ikke smakt den, men antar at den var kjempegod, så da baserer vi oppskriften på NøgneØ sin oppskrift.

Mandarina IPA

Est Original Gravity: 1,057
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 40 IBUs
Est Color: 19 EBC

Malt
5,9 kg Pale malt
500 g Crystal malt, 120 EBC

Humle
40 g Mandarina Bavaria, pellets, 60 min.
35 g Mandarina Bavaria, pellets, 15 min.
30 g Mandarina Bavaria, pellets, 5 min.
95 g Mandarina Bavaria, pellets, 0 min.
100 g Mandarina Bavaria, pellets, tørrhumle.

Siden vi har begrensede mengder med humle, og kun nok til en 25 liters batch, så tenker vi å kjøre et siste brygg med BB30’en. Etter å ha satt på varming av meskevannet så oppstår et lite problem. Det skjer ikke noe oppvarming av meskevannet. Lyset er på, men det er ingen hjemme… Typisk at slikt skjer med utstyret akkurat på siste (?) brygget. Spørs om dette er en eller annen form for streik.

Vi skrur opp skiten, og lukter oss frem til hva som kan være problemet. Bryteren lukter litt svidd, så dermed så kobler vi av den.

Tott har fått strøm i seg opptil flere ganger, så han føler seg kompetent til å gjøre en avansert bypassoperasjon med en rusten kniv.

Er det noe problem da? Nei. Nå virker apparatet igjen. Den som ikke vil, den må. For syns skyld setter vi på plass bryteren igjen sånn cirka der den sto før.

Vi har kjøpt en ny dings også; denne flotte maltøsen i moteriktig farge koster en knapp 30-lapp på Biltema, og fungerer like godt på hel malt som på knust malt. Veldig godt kjøp av oss der.

Vi feirer med litt øl fra kjøleskapet. Ævenue Collaboration Saison er som noen kanskje allerede har gjettet en Saison. Dette er brygget i samarbeid med Boulevard Brewing. Dette er et lyst friskt øl, tilsatt sitrongress. På flasken står det at det passer f.eks til skalldyr. Det kan vi være enige i. Vi har ingen skalldyr for hånden, men synes ølet er godt alene også. Fin tørstedrikk.

Mens meskingen pågår så fyrer vi opp Speidelen, og tørrkjører den med kun vann. Da får vi blåst igjennom og rengjort den litt, samtidig som vi kan gjøre oss noen erfaringer på oppvarmingstider osv. Dette nye utstyret virker særdeles lovende. Den eneste bekymringen vår er at det blir altfor lite å gjøre på brggedagene når alt går automatisk.

Vi får heller trene på å drikke mer øl mens vi brygger, så vi finner frem en Brown Ale fra NøgneØ. Det har en god balanse, har en god karamellsødme, preg av skojolade, nøtter og litt brent, og har en veldig god ettersmak. Dette er et meget godt øl for å være i butikkstyrke, og kan absolutt anbefales.

En annen ting vi tenkte vi skulle gjøre mens vi mesker, er å finne ut av hvor mye korn det er igjen i kornsekken. Det kan umulig være noe god tegn at badevekta viser «Error», og det allerede før vi holder kornsekken…

Mesking og utmesking går greit. Det var av en eller annen grunn veldig tett mellom maltrøret og ringen som holder røret oppe når vi skal skylle, og det holder på å renne over flere ganger. Det er sikkert en streik på gang her også.

Vi veier opp humla, og gjør klar til koking. Imens smaker vi på et par øl som har stått altfor lenge. En Ægir Sumbel Porter med «Best Før» merking våren 2013, og en av hveteølvariantene vi brygget for et år siden. Begge var definitivt best før, og begge havnet etterhvert i vasken. Vi får stramme opp kjellermesteren vår slik at ikke ølene blir stående så lenge.

Vi har kjøpt en annen dings også, en motstrømskjøler. Her går vørteren en vei, og kaldt vann motsatt vei i et rør utenpå vørterøret, og det gir god kjøleeffekt. Samme prinsipp som med den berømte platekjøleren vår som tettet seg, men her er innerrøret såpass stort at det skal veldig mye til før det går tett. Vi fester på Gardenakoblinger for vannet, og bruker slangeklemmer for å feste slangen som skal gå til pumpa.

Slik ble oppsettet når alt var koblet. Dessverre så ble det som i teorien skulle være supereffektiv kjøling til superfrustrerende kjøling i praksis. Med mye humle i karet, så ble jobben litt for krevende for sirkulasjonspumpa vår. Den tettet seg til, og vi fikk ikke så god flow gjennom kjøleren. Det gikk etterhvert, men vi fikk ikke utnyttet kjøleren maks. Vi trenger med andre ord en ny pumpe.

Et annet tema som ble diskutert var hvordan slik kjøling påvirker humletilsetningen ved 0 minutt. Altså kokeslutt. Når humla ikke får trekke i vørteren under nedkjøling, mister vi da litt av humleeffekten? Vi kom ikke til noen definitiv konklusjon, men tror vi ved så sene humletilsetninger kommer til å sirkulere den nedkjølte vørteren tilbake i kokekaret, slik at får litt mer effekt av humla. Tror vi.

Uten mat og drikke, så duger ikke helten. Vi bryggere kan selvsagt ikke drikke saft til pannekakene, vi drikker øl. Juleølet og pannekaker var en finfin kombinasjon.

OG havnet cirka der den skulle, på 1.058, men på grunn av mye veske som ble igjen i karet fult av humlerester, så ble det ikke mer enn 23 liter over i gjæringsdunken. Der skal det få stå noen dager før vi tørrhumler med 100g humle.

Sambryggeriet

Sterkt øl gir store ord.