Måned: september 2013

Vi forsøker å klone Ægir IPA

Juleølet vårt kan jo ikke drikkes før det nærmer seg jul, så vi trenger et øl før den tid også. Bortsett fra en SMaSH (Single Malt and Single Hop) IPA, så har vi enda ikke brygget en skikkelig IPA. Så da ble det bestemt at vi følger oppskriften til noen som er skikkelig flinke til å brygge IPA, nemlig Ægir. I den tidligere omtalte Ølbryggingsboka så står oppskriften til Ægirs IPA, så da bruker vi den som basis.

IPA

Est Original Gravity: 1,058
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Bitterness: 50 IBUs

Malt
5,6 kg Pale Malt
600 g Carahell
300 g Caraamber

Humle
20 g Centennial (10%), 60 min.
20 g Galena (12,5%), 60 min.
25 g Centennial (10%) 15 min.
125 g Citra, tørrhumle fra dag 5
75 g Cascade, tørrhumle fra dag 5

Gjær: White Labs WLP001

De som har pugget nevnte oppskriftsbok fra perm til perm, ser at det er gjort noen justeringer i forhold til Ægirs oppskrift. Igjen har vi pinglet ut med tanke på mengde korn i BB30en. ca 6,5 kg blir det her. Så har vi mengder med Cascade i humlefryseren, men ikke så mye Centennial, så vi erstatter Centennial med Cascade på tørrhumlingen. Og til slutt så fikk ikke Bryggselv inn WLP051 slik de hadde lovet, så vi må nøye oss med WLP001. Men vi har stor tro på at dette blir en god IPA uansett.

Den flotte ståltrådsirkuleringsslangen henviser den gamle superdingsen til innbytterbenken for andre brygg på rad. Legg forøvrig merke til hvor nøyaktig denne slangen er til å fordele vørter i og utenfor kornrøret ved sirkulering. Et helt fantastisk høypresisjonsinstrument vi har designet her altså.

Etterhvert så har vi faktisk så god gjennomstrømming gjennom mesken at vi kan sirkulere for fullt gjennom kornrøret hele tiden. Det har aldri skjedd tidligere, og det til tross for at vi har noe mer korn enn vanlig. Vi er litt redd for at det kanskje har blitt dannet noen veier ned gjennom maltsenga der alt vannet renner, men selv med noen omrøringer i mesken så er gjennomstrømminga bra. Nå angrer vi på at vi ikke brukte mer korn!

Vi slukker sorgene med et boksøl, Dales Pale Ale, en amerikansk pale ale fra Oscar Blues Brewery i Colorado. Denne hadde vi hørt mye bra om på forhånd, og den skuffet heller ikke. Nesten appelsinoransje på farge, og også mye sitruspreg på smak. Fin kropp og masse humlesmak. Kvalitetsøl på boks!

Fru Bryggerisjefen disker tilogmed opp med litt tradisjonell ølsnacks til oss. Lefse, av type hjemmelaget-på-en-fabrikk. Men veldig god var den, så hun fikk skryt for initiativet.

Let it rain. ca 10-11 liter skyllevann oppvarmet til ca 80c

Kokingen går uten hendelser som er verdt å rapportere om, og vi startet kjølingen. Allerede nå ser ølet utrolig flott og appetittvekkende ut.

Apropos flott og appetittvekkende; vi har fått tak på et par flasker med IPA. Brygget har verken navn eller etikett enda (mulig det er en viss sammenheng her), men som alle kan se av ølkorka så kommer dette brygget fra det anerkjente Åsbakkane Garasjebryggeri. Dette var et utrolig godt heimebrygg som slår det aller meste av det vi har testet på de siste bryggekveldene. Flott balansert humle, alkohol og maltsmak.

Det er på tide å klargjøre gjæringsdunken, og da finner vi frem vår beste venn Star San. Etter 2 års brygging har vi knapt gjort et innhogg i flaska.

Innhogg blir det derimot når Fru Bryggerisjefen, godt oppmuntret av tidligere skryt, kommer med enda mer ølsnacks. Hjemmelaget kringle, og denne gangen er det ekte hjemmelaget vare. Da må vi finne frem et dessertøl, og det nærmeste vi kommer i øleskapet er Ægir Skumring. En belgisk dobbel. Belgiske dobbel/trippel har vi aldri forsøkt oss på, kanskje vi får skrive det på To-Brew lista. Etterhvert kommer det forresten for en dag at det ikke er Fru Bryggerisjefen som har bakt kringla selv, men det er svigermor som står bak. Der forsvant det noen husmorpoeng gitt, men serveringsinitiativet er fortsatt verdsatt!

Og om noen savner dagens kornbilde, så har vi gjort en vri og tatt dette helt på slutten denne gangen. Her er 13,45kg utmesket korn etter Ipa og Juleøl. Så om noen trenger lokkemat til hjortejakta er det bare å komme å hente.

Vi fikk til slutt 26 liter vørter, med en OG på 1,054. Her burde vi med andre ord ikke bare økt kornmengda, men også kokt lenger for å få opp OG. Så da har vi lært det til neste gang, men forhåpentligvis blir det god drikke uansett.

Vi brygger Juleøl

Årets juleøl er en klone av Kinns Julefred. En helt identisk klone blir det ikke, da vi ikke fikk tak i riktig gjær (Wyeast 1318), men det blir forhåpentligvis en slags tastealike likevel.

«Hjuleferd» (Kinns Julefred)

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.064

6,45 kg Pale malt (25 EBC)
0,30 kg Crystal Malt (150 EBC)
0,15 kg Dark Crystal Malt (275 EBC)
0,05 kg Roasted Barley (1450 EBC)

30 g Northern Brewer [10,50 %] 75 min.
20 g Fuggles [4,60 %] 5 min

60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

80 min koking

Gjær WLP002 – English Ale

Orginaloppskriften sikter på en OG på 1.070, med rundt 7,5 kg korn. Det er nok i meste laget for BB30en vår, så vi har justert ned oppskriften til rundt 7kg, og sikter på en OG på 1.06noe. Som vanlig begynner vi med 23 liter vann i karet. Knoll synger en fin julesang mens han tømmer i kornet, og det blir temmelig fullt i kornrøret. Men det er ikke fullt før det renner over.

Med så mye korn så er vi litt redd for at det skal både renne over og skumme over om vi bruker vår patenterte meskesirkuleringsmanifolddings, så vi har for anledningen konstruert en helt ny dings. Dette banebrytende designet består av en plastslange som tåler høy temperatur (tror vi) og litt ståltråd som vikles rundt slangen for å stive den av.

Vi lar pumpa gå på fullt hele tiden, og med fullt kornrør så blir det en manuell oppgave å sørge for at det ikke renner over.

Slikt manuelt kroppsarbeid blir man veldig sliten av, så da må vi forsøke å slukke tørsten. St Eriks APA er en svensk amerikansk pale ale. Frisk humlesmak, men den mangler et enda tydeligere humlepreg og noefylde. Greit nok, men ingen höjdare. Litt ekstra tørrhumling her hadde gjort seg. Koster ikke mange kronene på Systembolaget, så forsåvidt verdt pengene.

I vår iver etter å lage like godt øl som Kinn, så kopierer vi humletilsetningen nøyaktig. Ofte så eksperimenterer man gjerne litt med ulike krydderier i juleøl, men det tør vi ikke gjøre nå. Dermed blir det kun med Northern Brewer og Fuggles humle.

Oppmåling av humle er også slitsomt, så da må det nye forfriskninger til. Humlesus fra Haandbryggeriet plukket vi med oss fra butikkhylla en dag. Dette er et friskt øl med mye humle og syrlighet. Skulle gjerne sett det litt kraftigere på alkohol, men da kunne vi jo ikke kjøpt det i butikken lengre. Dilemma.. Et godt øl er det iallefall.

Etterhvert går både humle og kjøleren i den kokende vørteren, og vi tar ut en liten prøve for test. Fargen ser veldig fin ut, og vørteren er fin og klar. Vi måler OG til 1.065, og det er vi veldig fornøyde med. Skal vi få noe særlig høyere OG med vårt utstyr så må vi nok enten tilsette DME eller sukker.

Vi feirer med et nytt brygg fra St Eriks, denne gangen er det IPAen som er i glasset. Fin gylden farge og tydelig humle. Fortsatt litt tynn kropp/fylde, og ettersmaken er også ganske tørr. Dette er kanskje ikke feil i en IPA, men vi skulle gjerne hatt litt mer fylde. Også denne er kjøpt på Systembolaget og koster nesten ingen ting.

Vi blåser vørteren full med oksygen, og setter bøtta trygt i gjæringsskapet. Nesten 26 liter med OG 1.065 er vel rekord for oss, så da håper vi ølet også blir godt.

Vi flasker Bayeren

Vårt andre forsøk på undergjæret øl er klart til flasking. Gjæringen er i allefall ferdig. 3 uker på 11 grader, og så noen dager med litt høyere temperatur på slutten. Vi har snikmålt litt underveis, og det virker som vi ikke når helt målet på 1.015, men øl har det blitt.

I det dette bildet blir tatt, så kommer vi på at vi ikke har husket å måle FG på selve tappedagen. Og i omstikkingskaret har vi allerede tilsatt sukkerlake for karobonering. Hva gjør vi da? Jo vi tømmer gjærgugga i et glass, og setter det kaldt.

Etter en stund i kjøleskapet så får vi nok ren vørter på toppen til å teste med refraktometeret. 8 brix sier det.

Den flotte appen RefracTool kan da fortelle oss at vi har brygget et øl som etter karbonering holde ca butikkstyrke. 1.019 er imidlertid noe høyt, og vi hadde helst sett at vi kom litt lengre ned.

….iallefall om vi skal unngå flaskebomber. Iflg emballasjen på oechslevekta så er det livsfarlig å flaske på alt over 1.006. Her må vi nok bare erkjenne at etter å ha flasket noen hundre liter øl, så er vi heldige at ikke hele bryggeriet har eksplodert for lenge siden.

Flaskene tappet og fordelt. 11,5 liter på hver ble det denne gangen

I løpet av sommeren har vi utarbeidet en ny etikettmal. Det var egentlig ingen ting i veien med den gamle, men det gikk fryktelig lang tid å klippe ut den litt ukurante formen. Dermed har vi gjort det enkelt og valgt en helt firkantet etikett. For å få litt ekstra fortgang i klippinga, så bruker vi denne papirkutteren vi har tjuvlånt på kontoret. Nu går alt så meget bedre!

Etiketten til Movembeer. Forhåpentligvis er ølet drikkeklart før Movember er over.

Ølbrygging – Fra hånd til munn

Ølbrygging – Fra Hånd til munn. Bildet er tjuvlånt fra Ølportalen.

For noen uker siden så utvidet vi bryggebiblioteket med en ny norsk bryggebok. «Ølbrygging – Fra hånd til munn» er en bok både for og om hjemmebryggere. Som de fleste bryggebøker har også denne boka en «hvordan brygge selv» del, men de har lagt mindre vekt på overtekniske detaljer, og har fått med mer eller mindre proffe hjemmebryggere til å dele sine tips og triks. Det er også egne kapitler om øltyper, ølglass, ølhistorie, altså generelt litt om øl.

Det beste med denne boka er imidlertid oppskriftsdelen. Store deler av boka er viet til små reportasjer fra norske hjemmebryggere og mikrobryggerier, hvor de deler noen av sine oppskrifter. Her finnes oppskrifter både fra Kinn, Ægir, Lervig og Nøgne Ø for eksempel.

Uten at vi skal skryte på oss enorme bryggekunnskaper, så vil vi henvde at etter et snes brygg så var det ikke så mye nytt bryggeteknisk i denne boka, men oppskriftsdelen er utrolig fin. Her er det mange oppskrifter vi kommer til å prøve oss på etterhvert.

Sambryggeriet

Sterkt øl gir store ord.