Forfatter: Sambryggeriet

Juleøltesten 2019

Den årlige juleøltesten har tradisjoner langt tilbake i tid, historikere flest er enige om at den sannsynligvis kan dateres tilbake til før både julen og ølet ble oppfunnet. Spenningen er derfor stor i ølverdenen (og verden generelt) når testpanelet samles siste fredag før første søndag i advent for å kåre årets beste juleøl. Pågangen er naturligvis enorm, både for å få være med, men også for å få være først ut med å rapportere om resultatene underveis. Det ble derfor vurdert om vi skulle live-streame årets test, men etter en kjapp grundig analyse ble konklusjonen at hendelser underveis ville stride med både «Vær varsom-plakaten» og «E du steike tulen!??-plakaten», og ideen ble forkastet.

 

Årets lineup bestod av 18 ulike norske juleøl, alle i polstyrke. (Og før det blir telefonstorm til klagetelefonen; vi er klar over at det bare er 17 sorter på bildet, en av sortene ankom for sent til gruppebilde)

 

Slik ser samme lineup ut når den er anonymisert.

 

Hvorfor pakker vi inn ølene? Dette har vi beskrevet gjentatte ganger tidligere år, men for å nå ut til de yngre, eller andre som av ulike årsaker ikke kan lese norsk, så har vi illustrert prosessen i et moderne visuelt uttrykk. Alle øl pakkes inn i folie slik at man ikke kan identifisere flasken. Korken dekkes også over for å skjule bryggerinavn/logo. Deretter helles ølet over i en mugge, før gjeldende servitør tar med seg muggene ut og skjenker (*) smaksprøver til testpanelet. Servitørrollen går så på rundgang rundt bordet.

(*) Jonas mistet skjenkeløyvet sitt i 2016, og får ikke lov å skjenke til noen, han blir utelukkende selv skjenket hele kvelden

 

Når alle har smakt, vurdert og gitt sin karakter (mellom 0 og 6), så henter gjeldende servitør en av tomflaskene, fjerner folien og avslører hva som ble drukket. Dette utløser som regel debatt, hånlatter, slagord, anerkjennende nikk og/eller stille ettertanke.

 

Selv tradisjonstunge og etablerte testinstitusjoner som vår er åpen for fornyelse. Årets innovasjon er testskjema med horisontal layout, og ikke den vanlige vertikale. Fordelen er åpenbar, en får plass til enda flere fyndige beskrivelser, mens bakdelen at vi ikke kan teste mer enn maks 19 øl. En annen konsekvens er at det ikke lenger er plass til nissen på testskjemaet. Her kom det benkeforslag på at denne bør printes på baksiden av skjemaet til neste år.

 

Her er testen godt i gang. Lineupen består både av gjengangere  og av nye øl. I år var det to bryggeri som debuterte i juleøltesten, Graff Brygghus med sin fatagrede julebokk, og en eksilnordmann, Kjetil Jikiun / Solo Bryggeri med sin Tripe Decoction Christmas Doppelbock. Et av kriteriene for å være med i testen er at juleølet skal være norsk, men selv om Jikiun driver det vesle bryggeriet sitt på Kreta, så er dette ølet brygget i Arendal, dermed er det innafor.  Av de to var det Graff sitt øl som gjorde det best. God maltsmak, fin fylde, hint av lakris. Godsaker. «Gir god stemning i munnen» (lettere omskriving av Jonas som valgte å beskrive dette ølet med en tegning). Tilsammen ga dette en finfin 5.plass. Ølet til Jikiun var også en bokk, men en del kvassere og bitrere, hostesaft, mer tydelig humlepreg, lang ettersmak. Testpanelet var litt delt i vurderingene, så det ble 12.plass til slutt.

 

Apropos humle, i juleøltesten så bruker vi ikke IBU og andre unøyaktige måte å måle bitterhet og humle på, men har en i testpanelet som er hypersensitiv på humle. Humleinnhold måles derfor i antall nys fra Atle. Her signaliserer han at han er ferdig, etter 4 nys på et av ølene som ble testet.

Årets dårligeste øl kom i år fra Bergen, fra 7 Fjell Bryggeri. Julesnop er en white stout (wtf?), 9%,  tilsatt kaffe, eikeuttrekk og kakaonibs marinert i rom. Testpanelet synes dette var en snodig sak, ubalansert, kunstig og litt mye alkoholpreg. Snittkarakter på 2,38 ga som sagt sisteplass. Nest nederst kom en gammel kjenning, Slogen Sunnmørsjul. Denne ble stemplet som tynn, kjedelig, for lite av alt osv. Selv om karakteren på 2,85 ikke er i nærheten av bunnivået fra tidligere år så ble det nest siste plass i år. I henhold til Juleøltestens regler så har disse to ølene dermed karantene i neste års test.

 

Det er viktig å bruke alle sansene når en vurderer øl. Smake, lukte, se, lytte og beføle. Muligens ikke så lurt å publisere under fullt navn på sosiale medier i disse #metoo tider, men noen liker å leve farlig.

 

Med så stor troverdighet og påvirkningskraft som denne testen har, så har de fleste seriøse bryggerier døgnvakt denne helga for å prøve å fange opp tilbakemeldinger, signal og trender fra årets test. Dei fleste som er med i testpanelet publiserer sine vurderinger på Untappd underveis, og kl 23.34 på kvelden ramlet det inn melding fra et av bryggeriene i testen som hadde fått med seg noen mindre gunstige vurderinger av ølet sitt. Han ville gjerne både få (bort-)forklare og var nysgjerring på hvilken batch vi hadde smakt og kom med sine synkspunkt. Uten at vi lar oss påvirke av slikt selvsagt.

 

 

Et av de mer snodige innslagene for kvelden stod Oddbjørn bak. Han hadde skjenket det som senere viste seg å være Nøgne Ø – Svart Jul. En såkalt tropisk stout. Alle flaskene viste seg å ha et svært eksotisk innslag av noe det ble spekulert høylytt, og latterfullt om hva det egentlig kunne være. Den eneste konklusjonen vi med sikkerhet kan komme med, var at Oddbjørn var alene på kjøkkenet da han skjenka fra flaskene, og at ølet var oljete, mørkt , søtt, klissete, krydra, lakris. Stort sett enighet om at ølet ikke traff helt hjem hos flertallet.

 

Arkivbilde fra Juleøltesten 1982, då Frank fulgte spent med på de siste løpene på V6.

 

Helt i toppen var det veldig tett i år. Graff på 5.plass er allerede nevnt. Bare et hundredels poeng foran havnet et øl som har slitt litt i tidligere juleøltester, men ofte hevdet seg bra på egenhånd. Kinn Tomasmesse fikk 4.plass og gode tilbakemeldinger. Smaksrikt, balansert, sterk men god, tydelig belgisk stil. Det har blitt diskutert i juryen om det er lov med årgangsøl i testen. Dvs øl som har deltatt før, men som nå har fått et år ekstra lagring. Lagring kan sidestilles med doping for noen ølstiler, men konklusjonen er at så lenge det ikke er nyere årganger å få kjøpt så er det innafor.

Enda et par hundredeler opp på resultatlista finner vi en fatlagret Julestout fra Haandbryggeriet. Denne var det mange som fekk øynene opp for i fjor, men dette var første året den var med i testen. Testens sterkeste øl med sine 12%, noe som kanske kom godt med siden den blei smakt sent på kvelden. Litt delte meninger, dette er et kraftig øl, med innslag av kaffi og røstede elementer, litt bitter men pulbar, et øl som kanskje ikke er et typisk juleøl, men en god imperial stout med fattoner.

 

Det ble ingen 2.plass i årets test, for helt i teten var det faktisk helt kliss likt. Ikke en gang 14 desimalar klarte å skille de to beste ølene fra hverandre! Det ene var enda en nykommer, Ægir Fimbul, et eikefatlagra øl på hele 11,5%. Et meget konsentrert øl, mye fylde, konfekt, kokos, lakris, HOHOHO – ein peiskosar! Dette er et øl en kan sitte å nippe til, og ta seg tida med. Mye av det meste her, et øl som kanskje ikke passer alle, men som testpanelet satte stor pris på.

 

Den andre topplasseringa går til et øl som også var med i fjor, og hevdet seg meget bra også aå. Dette var testens mest kortreiste øl, og årets eneste hjemmebrygg. Årets andre testvinnar var Aasbakkane Garasjebryggeri med Grabukk 2018. En dobbelbukk som var søt, saftig, balansert og fin, malt og karamellpreg. Et temmelig ulikt øl enn pallnaboen, men et veldig godt brygga øl. Diskusjonen om lagringsdoping kom naturlignok opp, men verdt å notere seg at årets snitt (4,61) er lavere enn fjorårets snitt på 5,0 (som da holdt til 2.plass)

 

Vi gratulerer de to vinnerne, og alle de 14 testdeltagerne kunne si seg fornøyde med egen innsats og prestasjoner. Bare 0,09 poeng skilte de 5 første ølene, så nivået i toppen var bra i år. Snittet totalt sett var også bedre enn på mange år.

 

Komplett resultatliste og fasit for årets juleøl.

(Fullstendig karaktergiving, tegninger og usensurerte beskrivelser kan uteleveres på forespørsel)

 

 

 

 

 

 

Juleøltesten 2018

Årets juleøltest ble gjennomført på samme tidspunkt som den alltid blir, første helga i advent. 14 eksepsjonelt drevne og erfarne ølsmakere hadde gått gjennom 11 mnd med intensiv fysisk og psykisk trening for å være i stand til å vurdere årets juleøl på en rettferdig og ytterst kompetent måte. Om du har lest juleøltest på tvilsomme nettsider eller i kulørte ukeblad tidligere kan du trygt forkaste alt du har lest der, her er fasit.

 

 

Årets lineup bestod av 18 sorter juløl, både kortreist og langreist, men et veldig bestemt kriterie er at alle skal være av norsk opphav. Ølene må selvsagt smakes blindt, og serveres derfor anonymisert til de uvitende deltagerene. Digresjon; Om noen lurer på hvorfor aksjekursen til Norsk Hydro får en liten boost hvert år, sammenfallende med når innkjøpsansvarlig handler alufolie til juleøltesten, så har vi ingen anelse om hvorfor dette skjer.

 

Enkelte testdeltagere er så rutinerte og generelt gode på form og farge at selv om flaske/boks er maskert etter alle kunstens regler, så forflyttes innhold over i en spesialbygd serveringsenhet ute av syne for de andre før den serveres, for å unngå preidentifikasjon.

 

Først ut i år ble Slogen Sunnmørsjul, som var tilbake i testen etter karantene i 2017. I fjor gjorde Slogen endelig noen grep på juleølet sitt, og nå er ølet ikke så ille som det har vært (suveren sisteplass både i 2015 og 2016). Noen deltagere klarte fortsatt å identifisere ølet før fasit ble avslørt, men jevnt over fikk det godkjentkarakter av de fleste, og tilogmed noen gode karakterer. De fleste syns smaken var god, men at ølet kanskje ble litt tynt. Snittscore på 3,24 ga 14.plass tilslutt, begge er rekord for utskjelte Slogen.

 

Neste øl ut fortjente også litt spesiell omtale. Om du mangler karamellsaus til puddingen kan den fint erstattes av Amundsen ZYGoat. Egentlig kan du kanskje bare erstatte hele karamellpuddingen med dette ølet. Ole Christian oppsummerte det fint «Oj dæven, her var det mykje rart. Ikkje jul, men god». De fleste har gitt inntrykk av det ble litt for mye av det meste i ølet, og ellers er vi usikre på hva «flytande russebil, søtt som f..» egentlig skal bety Lars..?

 

Testpanelet som alltid i dyp konsentrasjon

 

Som vanlig så inngår både nye øl og nye bryggeri i lineupen, i år var det Nøisom og Hognabrygg som fikk debutere i juleøltestsammenheng. Nøisom sin dobbelbokk klinte likegodt til med en finfin 4.plass. Fin maltsmak, fylde og god balanse går igjen i testskjemaene. Bortsett fra hos Jonas: «Wazzer – tynn – skviip.» Terningkast 3 av 6. Alltid uklar sammenheng mellom tall og tale hos Jonas. Hognabrygg sitt øl var ikke like bra, men 12.plass er heller ikke skandaledårlig.

 

Like bak Nøisom sin dobbelbokk finner vi en annen bokkøl, en ny variant fra 7 Fjell, Admiral von Schneider. Her ble det identifisert at minst en av flaskene kan ha gått sin egen vei og blitt markant dårligere enn de andre. Dette førte til litt uro og febrilsk aktivitet rundt bordet, men Øystein fikk heldigvis roet seg såpass at testen kunne fortsette. Uansett ga et snitt på 4,24 og en fin 5.plass.

 

Et par andre øl er og verdt å merke seg. Cervisiam CHUD, som i likhet med geita fra Amundsen er i kategorien «InstaDiabetes med minst 31 ulike E-stoff og unaturlige tilsetninger», ble i meste laget. I fjor gjorde Cervisiam en hederlig innsats med et lignende øl «Chocolate Salty Christmas Balls» (aka Salty Dwarfballs). Om testpanelets smakspreferanser har modnet noe, eller om Cervisiam og Amundsen rett og slett har skrudd disse ekstremølene enda et hakk opp vites ikke, men her ble det for mye søt kokos. Enda mer kokos enn fjorårets Kokosmakronstout fra Bryggerhuset faktisk. «søt, søt, kokos, søt, kokos, søt» var det noen som sa. «faktisk litt ekkelt» innrømte en annen. Eller som Eivind kort og godt sa. «kokoshelvete». Det må også nevnes at det ble skrevet juleøltesthistorie da en testdeltager, som Lars Christian helst ikke vil at vi nevner med navn, måtte vanne ut ølet for å se om det kunne forbedre smaken, sekundært drukne kokosen.

Apropos Bryggerhuset og Kokosmakronstout, de har en serie med 7 julekakeøl (Lusekatttrippel var først ut om vi husker riktig?), og årets variant var Fiken og Daddel Dubbel. Mulig handicappet av å bli servert helt mot slutten, men småsurt, maltbittert og ubalansert mente testpanelet, snittscore 2,17 og en klar nest siste plass.

 

Helt nederst i år havnet Haandbryggeriet. De har ikke mindre enn 9 ulike typer poljuleøl i år. Testens utvalgte, Nissemor, har ikke vært med i vår test siden 2014, men dette ble ikke noe hyggelig gjensyn. «Beisk», «bitter», «rumpe» er noen av de mer positive omtalene. Ønsker du et juleøl fra Haandbryggeriet i år er det altså 8 andre sorter du bør vurdere før du handler Nissemor.

 

Her ser vi Trond utføre nybrottsarbeid innfor juleølsmaking, stående (!!) ølsmaking. Ole Christian følger fascinert med og venter på at dette skal gå galt.

 

Selv om begge de to siste ølene ble smakt sent i smakingen, så var nok ikke dette den avgjørende faktoren. Kveldens aller siste øl, Ringnes Dobbelbokk fikk et snitt på over 4 og endte på 6.plass sammenlagt.

Et av kriteriene for å få være med er at det skal være årets juleøl. Ekstra modning sidestilles med doping. Til tross for mangfoldinge polekspedisjoner både i øst og vest og nord og sør, og kjempeinnsats fra de ansatte på Moapolet, så var det ikke råd å få tak i God Jul 2018 fra NøgneØ. En juleølsmaking uten å ha med en av forhåndsfavorittene var imidlertid utenkelig, så her ble konkuransereglementet glatt tilsidesatt og vi bidro med å redusere restlageret av God Jul 2017, slik at dere andre kanskje får kjøpt 2018 før jul. 2017 bør imidlertid ingen kjøpe, for her har modningen gått mer mot forråtning. 15. plass på God Jul har aldri skjedd før. «Bøss», «brent hest», «syrlig», «svadasjoko»… nei, her må det skjerpings til.

 

Vi får heller ta en titt på de tre øverste ølene. På tredjeplass kom et litt utypisk juleøl, Geiranger Bryggeri Stabbefonna. God miks av malt og ujuletypisk humlepreg, ga et velsmakende og spennende øl. Kanskje ikke så julete mente noen, men det står nok fint til julemat. Flott øl, og fin score: 4,54. På andreplass kom et av de mest kortreiste ølene, nemlig Aasbakkanes Dobbelbokk. Søt, fyldig, intens, god, sexy, fruktig, julekake, nissesaft. Mange lovord om testens beste hjemmebrygg. Veldig bra jobba Eivind&co! Og om noen lurte så sidestilles hjemmebrygg med poløl og alt serveres i tilfeldig rekkefølge, testdeltagerene vet ikke hva de får, så skåren er høyst fortjent.

 

Så til årets vinner. Også det en bokk. Meget bra juleøl, Fruktig, rosin, moden frukt, karamell, fin mørk rødfarge, strøkent juleøl! Årets testvinner kommer fra Drammen, fra Aass Bryggeri og er Aass Vellagret juleøl. Vi gratulerer med et kjempeøl. Dette ølet har også gjort det bra i tidligere år, men aldri klatret helt til topps. 5,16 poeng i snitt er kjempebra og nest mest i juleøltestens historie.

 

Nok en kjempekveld, der alle bidro med leverkapasitet for å kunne kåre årets beste juleøl. Kommentarene som er nevnt over er selvsagt bare de som slipper gjennom sensuren, testskjemaene legges i en tidskapsel og åpnes om tidligst 100år. Vi andre gleder oss til 29 november 2019 og neste års test!

 

 

 

 

Tapping av NEIPA og modding av fat

Etter to uker på fat, og to runder med tørrhumling så er det klart for å tappe NEIPAen. Ved tørrhumling nr 2 så tilsatte vi også mangopure for å få enda mer fruktighet. Mange tilsetter laktose når de brygger NEIPA, men vår personlige preferanse sier at det fort kan bli for masse. Vi hadde egentlig tenke å bruke WLP002 til dette ølet, men den forsvant i en spontan stoutbrygging noen uker tidligere, og dermed ble det Wyeast 1318 denne gang, også en finfin NEIPA-gjær, men vi har liten erfaring med denne. Mens WLP002 gir seg litt tidlig og gir en del restsødme, så gikk dette ølet litt lenger ut enn tenkt, slik at alkoholstyrken endte godt oppe på 7-tallet og med mindre restsødme. Hmm…

Uansett så er det klart til tapping! Vi hadde fundert en del på hvordan tappe på flasker, og i siste liten så ble planene endret. Som vi ser på bildet er det ingen flasker, kun to fat. Vi kjører alt på fat, karbonerer ølet, og tapper over på flasker senere.

Deilig lukt og farge på ølet. Det er mye trub, 3-4 liter nesten i hver dunk. Forhåpentligvis så kommer ikke så mye over i fatene, men uansett har vi et hemmelig våpen for dette…

 

…Clear Beer Draught System! Dette er et flytende stigerør som tapper ølet fra toppen av fatet, og ikke fra bunnen. I øl med mye bunnfall så er dette ganske smart. Tror vi.. Dermed må vi mekke på fatene

 

Stigerøret fjernes ved å fjerne spouten, og dytte opp stigerøret.

Det følger med en mindre tapp som man setter ned, fester sputen skikkelig og så trer man på slangen på denne tappen.

 

Dermed ligger stigerøret og flyter, klart til bruk!

 

Så vil bare tiden vise om vi inngår brunsørpe eller om vi får lys deilig uklar NEIPA frem mot sommeren. Mmmmm, NEIPA…

 

 

#71 – Prosjekt Antioksidant

I fjor prøvde vi oss på en av 2017s store trender, New England Style IPA. Det klarte vi sånn passe bra, men vi hadde et par klare punkter på forbedringslista. For det første så hadde vi brukt omtrent like mye bitterhumle som i en vanlig IPA, noe som ikke blir like typeriktig i en NEIPA. Og for det andre så ble den brun… Ikke sånn pen brunfarge man assosierer med øl, men gusjebrun oksidert brunfarge. Sistnevnte skal visst være ganske vanlig i hjemmebryggerkretser blant de som brygger NEIPA og tapper på flasker, den enorme mengden humle gjør at det ikke skal mye oksygen til etter gjæring før den endrer farge. Den store utfordringen er dermed å unngå dette. Justere bitterheten skal vi nok klare ganske enkelt.

 

Prosjekt Antioksidant

Est Original Gravity: 1,065
Estimated Alcohol by Vol: 6,5-7 %
Bitterness: 30 IBUs
Est Color: 11 EBC

Malt
9 kg Pale Malt (6 EBC)
1,5 kg flaket havre
1,5 kg hvetemalt

600 g flaket hvete,
600 g carapils

Humle
40 g Mosaic, pellets, 60 min.
250 g Citra, pellets, whirlpool 10min@78c
160 g Mosaic, pellets, whirlpool 10min@78c
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 8
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 8

Gjær: Wyeast 1318 London Ale II

Annet:
1 kg Mangopure

 

Vannjustering er visstnok viktig når man brygger denne øltypen, ikke minst for å få den karakteristiske tåken, men også for å fremheve humlen. I tillegg til Lactol for å justere pH, så tilsetter vi følgende:

  • 25g CaSO4 (Kalsiumsulfat/Gypsum)
  • 15g CaCl2 (Kalsiumklorid)
  • 5g CaCO3 (Kalsiumkarbonat)
  • 5g NaHC03 (Natriumbikarbonat)

 

En del korn i maltblandingen, over 13kg og med en del havregryn, så vi bruker litt risskall for å prøve å få løst opp litt.

 

Vi bruker også Yield Increase Discen siden det er så mye korn, men selv med mer plass blir mesken veldig kompakt, og vi får ganske dårlig flow gjennom mesken. Mer risskall neste gang!

 

Humleskjemaet har vi justert ved at vi har droppet mye av bitterhumla, og bruker moderate mengder Mosaic på 60 minutt for å ende på ca 30 IBU. Noen velger å droppe bitterhumle i det hele tatt når de brygger NEIPA, vi er redd for at det skal bli ubalansert, så vi bruker fortsatt litt. Ved whirlpool derimot så er vi ikke redd forå bruke mye, over 400gram kjører vi på med under nedkjøling. Vi stopper kjølinga når vi når 75c, og lar humla trekke litt før vi kjøler videre ned.

 

Vi har en teori om at vi kan flaske rett fra gjæringskaret, uten omstikking, og for å få til det uten at kranen på gjæringskaret blir full av trub så lar vi gjæringskaret stå skrått. Dette får gjære på 19,5c, og første runde med tørrhumle er allerede etter noen dager, helst før stormgjæringen har gitt seg. Da får vi det som heter biotransformasjon som skal gi spennende smaker.

 

 

 

 

 

#70 – Struggles i flasker og fat

Utgjæringen på imperial stouten vår stoppet opp ganske høyt, midt på 1.020-tallet cirka. Nå er vi ikke så bekymret for mye restsødme, men vi har tidligere hatt litt problemer med karbonering av sterke mørke øl. Enten har det vært for mye, eller så har det vært for lite. Skrekken er altså at det skal ettergjære såpass på flaske at vi får overkarbonert øl, eller enda værre; flaskebomber. Nå er imidlertid en utgjæring på 70% helt innafor det gjærprodusenten sier vi kan forvente, så vi håper dette går fint.

 

Halve batchen fates, så her får vi greit kontroll på karboneringa uansett.

 

For ølet som skal i flasker, så tar vi ingen sjanser på ujevn fordeling av sukkerlake. Her bruker vi karboneringsdrops. To i hver flaske. Easypeasy.

 

Ølet døpes «Struggles» – en tribute både til humlevalget og til tidligere plager. Denne skal få lagres en god stund før vi feller noen dom. Tidligere erfaringer med denne humla i stout tilsier at den trenger fort et halvt år før den blir skikkelig rundt og fin.

#70 – Reservestout!

Tidligere i år brygget vi en frokoststout basert på Mikkeller sin Beer Geek Breakfast. Som tidligere omtalt så smakte den ikke godt i det hele tatt da vi flasket den, og smaken er fortsatt ikke noe å skryte av. Sambryggeriet og Stout har litt for ofte vært en dårlig kombo, og i ren frustrasjon så bestemte Knoll seg for å brygge enda en stout. Fuck Mikkeller, fuck stout, fuck oss og fuck alle. Oppskrifta er diktet opp helt selv, men valg av humle er inspirert av tidligere brygg. Fuggles er en finfin humle til engelske øltyper, og dessuten hadde vi fryseren full.

 

Stout

Est Original Gravity: 1,090
Estimated Alcohol by Vol: 9 % (ish)
Bitterness: 50 IBUs
Est Color: 90 EBC

Malt
10 kg Pale malt (6 EBC)
3 kg Munich malt
1400 g Brown Malt

1000 g havregryn120
1000 g chocolate malt (vi brukte sjokolade rug)
1000 g Crystal 150/240 (vi er ikke sikre på mixen, ca 50-50%?
500 g Black malt
1000 g Muscovadosukker

Humle
200 g Fuggles, pellets, 60 min.
50 g Fuggles, pellets, 15 min.
40 g Fuggles, pellets, tørrhumle.

Gjær: WLP002 – English Ale

 

Mye mørke maltsorter selvsagt. Mengdeforholdet mellom dem kan nok diskuteres, vi har ingen fasit. I den opprinnelige oppskrifta som ble skriblet ned så var det brukt både vanlig sjokomalt og pale sjokomalt, men vi endte opp med å ikke finne noen av den hos den lokale maltpusheren, så da ble det sjokoladerugmalt istedetfor. Kanskje var det en ny langfinger fra bryggegudene i vår retning, kanskje et tegn på at vi ikke skal komplisere unødig. Time will show!

 

Et annet hemmlig våpen i denne stouten; muscovadosukker. Dette er en mørk sukkertype som har litt urenheter i seg, noe som gjør at den også setter mer smak enn vanlig hvitt sukker. Vi har tro på at dette gjør seg i en stout.

 

Siden vi først skal brygge en ny stout så hadde Knoll lyst å lage en Imperial Stout, og da må vi bruke mye korn. Vi dobbelmesker igjen. og av uviss grunn så fikk vi masse skum i det vi satte igang med runde 2 av meskingen. Dont fear the foam?

 

Mengder av Fuggles til bitterhumle. Blir fiaskoen med for bitter stout gjentatt? Fuggles har veldig lavt alfasyreinnhold, så vi tror det skal gå fint. Vi sikter på 50 IBU, og om stouten blir ca 9% slik vi håper så bør ikke det være for mye.

 

OG endte på 1.093, siden vi dobbelmesker så hadde vi ikke beregnet nøyaktig hva vi kom til å ende på, men dette er absolutt der vi ønsker å være. En av våre favorittgjærtyper, WLP002 blir brukt. Den skulle egentlig bli brukt til en NEIPA, men fuck neipa, vi skal få til en stout! Vi tilsetter rikelig oksygen både før gjæring, og etter ca 10-12 timer, og så får dette stå i et par uker på 20c.

 

 

#69 Acid Torpedo 3.0 / 3.1 flaskes

Gjestebryggeren fra JB Brygg har knapt fått sove den siste tiden fordi han er så spent på ølet sitt. Så etter knappe fjortendagene så gjør vi oss klar til tapping. Vi har ny hevert for anledningen, siden den gamle har fått seg en trykk og må permiteres. #nydings #superspennende.  Vi setter fram utstyret og venter på at gjesten skal komme å gjøre jobben for oss.

 

Nevnte vi at det er greit å ha en gjestebrygger som kan gjøre de manuelle og kjedelige arbeidsoppgavene?

 

Vi mesket litt høyt og forventet en ikke kjempelav FG, men den har gått noen poeng lavere enn tenkt. Ølet endte dermed på feil side av 6%. Jaja, vi skal nok overleve. Ølet ser og lukter fint ut iallefall.

 

Andre fordeler med å ha gjestebryggere er at de tar med seg egne smaksprøver. Her fra en nylig studietur til Amsterdam.

 

Smake på eget brygg må vi også gjøre selvsagt. Smaken er finfin, og blir enda bedre med litt bobler, litt lagring og en mer optimal serveringstemperatur.

 

Flasker klare til karbonering. Det blir også spennende å se hvordan forskjellen blir på de to dunkene som ble tørrhumlet med forskjellige humletyper.

 

#69 – JB Brygg kommer på besøk for å brygge APA

Noen bryggeri er ikke helt som andre bryggerier. JB Brygg er et slikt vanskeligstilt bryggeri. De har nemlig ikke eget bryggeutstyr, men må tigge å be mer velstående bryggerier om å få komme på besøk for å få brygget øl. Vi i Sambryggeriet er selvsagt så generøse at vi innimellom tar på oss litt pro bono brygging, og denne dagen er en slik dag. Vi skal prøve å forbedre APA-oppskriften som the Stig brygget hos oss i fjor. Årets variant skal bli ikke fullt så kvass på humla (redusere bitterheten litt), og også ikke bli for sterk alkoholmessig.

 

Vi kjører også i noen hundre gram havregryn for å leke oss litt med oppskriften. Dette skal gi litt munnfølelse og bidra til fint skum. Tror vi.

 

Acid Torpedo 3.0/3.1 (APA)

Est Original Gravity: 1,055
Est Final Gravity: 1,015 ish
Estimated Alcohol by Vol: 5,5%
Bitterness: 30 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
10 kg Pale Malt,(6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt,
200 g havregryn

Humle
20 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
30 g Nelson Sauvin, 10,9 % aa, 10 min.
30 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 10 min.
40 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
40 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.

40 g ??, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle fra dag 5

Gjær: Safale US05

 

Sunnmøre i april har ikke akkurat solgaranti. Denne dagen er det både snø og kalde grader i lufta. Fordelen med å ha en gjestebrygger er at mye av det manuelle arbeidet kan overlates til gjestene, slik at vi selv kan fokusere på å stå i inne i varmen og observere. Mesking på 68c, litt høyt, men det er slik vi liker det.

 

Slaven fra JB Brygg ordner ut med mesken, mens Knoll tar seg av den litt mer teknisk krevende oppgaven med å tilrettelegge smaksprøver av forrige brygg. Finfin arbeidsfordeling.

 

Smakshumle gjøres klar til bruk. Sist tilsatte vi humle på 15 og 5 minutter, i dag kjører vi 10 og 2 minutter. Noe mindre kontakttid altså. Vi bedriver også seriøs forskning ved å tørrhumle med forskjellige humletyper; den ene dunken skal få Nelson og Citra som sist, den andre dunken får Amarillo og Cascade.

 

Selvsagt så blir det bare rot når fremmede hender skal håndtere utstyret vårt. Vi skrur på pumpa for å starte kjøling, men det kommer ingen vørter gjennom. The Stig demonterer pumpa, men den ser fin ut. Kjøleren har tilbragt de siste dagene i garasja, og jammen har ikke en liten vannrest klart å fryse til is og tette kjøleren…

Et par minutters varmebehandling i badekaret, litt unødvendig svetting og banning, og vi er good to go igjen.

 

Litt usikkerhet om årsaken til det slørete blikket. Er det stresset med å fikse kjøleren, for høyt inntak av smaksprøver, eller rett og slett at gjestebryggeren har plassert seg over kokende vørter?

 

Nevnte vi at det er greit å ha med gjestebryggere som kan ta seg av de kjedelige manuelle arbeidsoppgavene? #vasking

 

Bryggedagen gikk heldigvis uten ytterligere komplikasjoner. Vi setter til gjæring på 19c og tørrhumler etter en liten uke.

 

 

 

#68 – Vi brygger Red Ale igjen

For mange år siden brygget vi red ale, av den klassiske irske typen, litt tørr, med roasted barley osv. Ikke at vårt resultat ble spesielt klassisk, og Knoll likte nok også resultatet bedre enn Tott. Derfor var det kanskje bare treffende at Tott utbrøt «Sånt øl må vi lage», på en uteplass på byen etter at han mer eller mindre tilfeldig hadde blitt servert «Rødskjegg» fra Hognabrygg. Dette er imidlertid en Imperial Red Ale må vite, så det er sikkert Imperial som utgjør den store forskjellen. Men altså, vi må tydeligvis brygge en ny red ale da. Litt research på ølet som Tott hadde drukket, og så endte vi med denne oppskrifta til brygging:

 

Frokoststout

Est Original Gravity: 1,072
Estimated Alcohol by Vol: 7,5 % (ish)
Bitterness: 60 IBUs
Est Color: 32 EBC

Malt
11,5 kg Pale malt
1 kg Munich malt 20 EBC
1 kg Caramunich 120
100 g Carafa III
500g DME

Humle
40 g Magnum, pellets, 60 min.
80 g Centennial, pellets, 10 min.

80 g Tomahawk, pellets, 10 min.
80 g Centennial, pellets, 0 min.
80 g Tomahawk, pellets, 0 min.

Gjær: Safale US-05

 

Lenge siden siste dings, men i denne bryggedagen skal vi innvie en ny en! En vanlig utfordring med Speidel er at den har begrenset plass til malt, noe som man merker når det skal brygges noe med «imperial» i navnet. Dette er en Yield Increase Disc til Speidelen, laget av BacBrewing, og kjøpt hos Brewshop.no. Ved å bytte ut den øverste silplata med denne, så får vi plass til enda noen kilo malt, og får da en sterkere vørter uten å måtte trikse med spraymalt eller dobbelmesking.

 

Vi fyller kjelen med ekstra mye korn, og så er det klart for å neste nyvinningen. Drøye 13,5kg er nok ikke maks hva vi klarer med YIDen, men så trenger vi ikke sprenge grensene på jomfrubrygget heller.

 

 

Det følger også med en ny rist som ligger under disken. Denne er større, og virker å være av bedre kvalitet enn de som følger med Speidelen, enklere å vaske, og kantene er mer solide. Når toppen kommer på festes det hele med en mutter i midten. Det er ikke noen stang på tvers, slik vi vanligvis har.

 

Vakkerst ølspeil på toppen under mesking. Gjennomstrømmingen er ikke veldig god, men det har den heller ikke vært på de siste bryggene våre med orginalutstyret.

 

Eget superavansert spesialverktøy for å løfte opp rista. Vi stopper som vanslig meskeprogrammet noen ganger i løpet av meskingen for å røre rundt.

 

Resten av brygget ble ikke særlig spennende, alt gikk etter planen, og vi endte med cirka beregnet OG, 1.070. Dette gjærer på 20c, og blir forhåpentligvis et godt øl.

 

Vi kaldpresser kaffe, og tapper frokoststout

I Mikkeller sin oppskrift til Beer Geek Breakfast så tar de 50g kaffe og 500ml vann (per 25 liter) og kaldpresser kaffi som de tilsetter noen dager før tapping. Da gjør vi også det slik. Vi har 100% Kona kaffe, som Knoll mener er suverene saker, og så låner vi en presskanne med Djupdalsbrygg, og da skulle vel resten være easypeasy?

 

Steg 1. Mål opp 100g kaffe

Steg 2. Kaldpress skiten i en presskanne, glem å ta bilde.

Steg 3. Tilsett ferdig dose kaffi i gjæringskaret.

 

En noe lav OG gjorde at vi var litt bekymret for om vi skulle få ølet sterkt nok. Heldigvis har utgjæringen vært god, slik at vi i det minste kommer oss over 7%.

 

Hva er det som har skjedd her? Den ene tappekranen vår er noe slakk i festet, og i en spesialmanøver har Knoll sprutet øl over både seg selv og resten av omgivelsene. Elendig fyr… Resten av ølet kommer heldigvis greit over i flasker.

 

Kona kaffe kommer fra Kona, Hawaii. Navnet vårt blir derfor inspirert av Hawaii, ‘Aina Kakahiaka betyr ganske enkelt «frokost». En prøvesmaking ble det også, og det smaker…. dritt. Veldig ille faktisk. Bittert og litt ubeskrivelig. Men Mikkeller vet vel best, så forhåpentligvis skjer det magic etter karbonering og etter en tid modning.