73 flasker og bokser står innpakket i alufolie på kjøkkenbenken. Kalenderen viser fredagen før 1.søndag i advent, så det kan bare bety en ting; det er klart for den årlige Juleøltesten!

Årets test satte verdensrekord i både juleølkompetanse og (faglig) tyngde da samtlige av testens 16 faste medlemmer møtte opp til test. Alt lå dermed til rette for en intim og rolig kveld, men med høye forventninger både fra oss selv og alle andre. Hvilket juleøl er verdens beste i år?

Dagbladet hadde fått nyss i årets test og kom med ekstrautgave for forberede folket på at Juleøltesten 2022 snart skulle publiseres. Litt prematurt å gi testen vår terningkast 666 allerede før den er avholdt, men fakta er fakta, og det er Dagbladet kjent for.

Enhver seriøs juleøltest utføres ved at testerne smaker ølet blindt. Testdeltagerne vet ikke hvilke øl som er kjøpt inn, og flasker og bokser er maskert med alufolie. Toppen maskeres også ved hjelp av en julegul klistrelapp slik at eventuelle kjennetegn der heller ikke synes.

Voks rundt korken fjernes også for å unngå identifikasjon før smaking

Testdeltagerne bytter på å gå ut på kjøkkenet for å skjenke innholdet over i mugger, som så sendes rundt bordet og fordeles i testdeltagernes glass. Her blir så alle sansene utfordret, før kommentarer og tallkarakter til ølet skrives ned. Når alle har gitt karakter avsløres det hvilket øl som ble smakt, og ofte utløser det både diskusjon, stille anerkjennelse, skjellsord eller håndgemeng.

Først ut i årets test var Kinn med sitt nye øl, «Nordpolen Mørketid«. En engelsk stout, litt relativt rolig på alkoholen med sine 7%. Sannsynligvis var det en fordel for et slikt øl å komme tidlig i testen. Panelet fant kaffi, røstede elementer, tørr kropp og noe humle. God lukt, men litt tynn.

Neste øl ut var Salikatt – Julebokk. Både kommentarer og poeng sier at her var testpanelet mer førnøyde. Malt, karamell, mer fylde. Litt trekk for merkbar alkohol og noen kommenterte litt syrlighet. Blir sikkert enda bedre med litt mer modning. Poengsnittet ble småpene 4,14 og det holdt til 5.plass til slutt. Dette ølet fikk forøvrig pallplass i fjor (3.plass).

Et annet øl som kom på pallplass i fjor var Monkey Brew sin Jesus. Årets Jesus har litt mer alkohol i seg (9,4% vs 8% i fjor), uten at det ga uttelling i panelet. I tillegg til de klassiske bokk-smakene så kommenterte flere noe lakris, rosiner og litt for tørr i rekylen. Snitt på 3,73 gjør at det ble vanskelig å henge med i toppen i år

Når øl nr 4 kom i glasset så ble det merkbar respons rundt bordet. Lysene på genseren til Ole Bjørn skrudde seg på helt av seg selv, og det kom mange gode lyder rundt bordet. Her hadde vi fått noe mørkt, tjukt og sterkt, Mye tilsetninger, vanilje, krydder, merkbart fatbruk. En skikkelig stordryler, men med såpass mye sødme at det balanserte alkoholen greit. For mange ble det kanskje litt for mye, og litt for ubalansert Dette viste seg å være Lervig sitt juleøl fra Rackhouse – All I want for Christmas. En barrel aged eggnog stout i følge bryggeriet, mye tilsetninger og hele 15%. Snittscore på småpene 4,35 gjorde at ølet meldte seg på i kampen om topplassering

Ole C avslører at han har skjenket folket All I want for Christmas. Men selv om den var tilsatt mye rart, var den da ikke så vond at en må holde seg for nesa?

Luktmysteriet er avslørt. Noen hadde nyst på seg bremsespor...

Salikatt hadde også med en nykommer i årets test – en belgisk quadruppel som heter «Juleglød«. Kanskje var ganene noe preget av det forrige ølet, for når det ble avslørt at dette var et øl på respektable 10% var det få som trodde på det. «10%!?» for å sitere et testskjema. Ellers falt det godt i smak hos panelet. Litt syrlig fruktighet, karamell og gode smaker. 6.plass ble det til slutt for Juleglød

Ole B og Jonas fikk utmerkelse for 10 års deltagelse i Juleøltesten

De to neste ølene var tradisjonelle bokkøl, Ringnes – Julebukk og Ægir Nissebokk. Den førstnevnte palsserte seg helt på midten av resultatlista, mens Ægirølet ikke falt i smak hos panelet, den tynneste smaken til nå, og karakteren ble også ganske tynn. (2,32 – 14.plass).

Tynn var ikke det neste ølet! Her kom nok en fatbombe, denne gangen med tydelige vinøse smaker og høy alkohol. «Fire in the backhole» «O Heilage natt» «for mye fat» kan vi lese i testskjemaene, sammen med beskrivelser på mørke frukter, lakris og litt vel mye ubalanse. Noen husker kanskje at NøgneØ hadde en sherryfatlagret variant av JuleQuad i fjor, In Dulce Jubilo. Disse fatene ble så gjenbrukt og fyllt med Ekstra God Jul, og lansert under navnet «A Christmas Carol» . Dette var ølet vi ble servert nå, årets sterkeste øl på hele 16,5%. 7.plass ble resultatet til slutt

Meget god stemning i testpanelet når vi kom halvveis, og etter litt matservering kom godøla på rekke og rad. Faktisk kom årets tre høyt rangert øl etterhverandre. Først kom nok en nykommer, et samarbeidsbrygg mellom Monkey Brew og Graff – en belgisk julestout som heter Van de Graaff. Om ikke håret reiste seg hos testdeltagerne så satte folket pris på et godt balansert øl, perfekt sødme og passet bra til mat. Kanskje ble det nettopp noe matbonus? Snittkarakter på 4,599 til Monkey Brew og Graff!

Dokumentering av dokumentering, samt over normalt aggresivt inntak av mat.

Grunnen til at vi må til med 3 desimaler på forrige øl er at snittkarakteren på ølet som ble servert etterpå ble 4,603. 4 tusendeler av et terningkast foran forrige øl endte en gammel kjenning; Haandbryggeriet – Fatlagret Julestout. Dette var et kraftigere øl, mer brent, mer humle. røstede elementer som kaffi og røyk, men på en veldig god måte. Dette ølet endte på 4.plass i fjor, fikk 6.plass i 2020 og 3.plass i 2019, så merittlista er solid. Hvor høyt oppe skulle julestouten ende i år?

Deretter ble en tidligere testvinner skjenket. Dette er også et øl med lang fartstid, noen middelmåde plasseringer de siste årene, men ble testvinner i 2018. Et fantastisk balansert øl i år, både lukt og smak satt. Et godt bukkøl med både sødme, malt og julepreg (hva nå det er for noe). Aass – Vellagret Juleøl endte på solide 5,1 i snitt. Her lukter det fugl! (samt malt, karamell, frukt og jul)

Om noen har lest referatene fra tidligere år, så har de kanskje allerede blitt veldig mistenksomme. Så god stemning og så få dårlige øl kan da umulig stemme.. Og det er forsåvidt riktig. Frem til dette tidspunktet så var det få skikkelige nedturer. Men nå skulle de komme på rekke og rad. Først ut var et øl på lokal kvote, nytt øl fra nytt bryggeri, O Helga Natt fra K.Aa.B Bryggeri. Tynn, fæl og desperat, litt såpe og lettkrenka bever (?). Ingen heldig debut, 15.plass med snittscore 1,98

En testdeltager vi ikke nevner ved navn (Jonas), har reist seg for å gi panelet en visuell demonstrasjon av «lettkrenka bever». Lars Christian, som var ansvarlig for skjenkingen på det aktuelle ølet, og i tillegg er testpanelets mest lettkrenka person, ble krenket og begynte å gråte.

Etter en nedtur lå alt til rette for en skikkelig opptur, men sjokkerende nok ble det en enda større nedtur. «Sølevann, slangegift, skandale» Eller bare «dritøl». Det neste ølet var ikke mindre enn NøgneØ – God Jul. Det eneste ølet i lineupen som har deltatt i samtlige år, og også fått 2.plass så sent som i 2020, men også i 2017 og 2016. I år ble det sisteplass, og med testens karanteneregler så blir neste år første året uten God Jul i lineupen. En stor negativ overraskelse her.

På dette tidspunktet hadde Lars Christian gått fra trist til sur, og begynte å virkelig lage dårlig stemning på sørsida av bordet. Årets andre bryggeridebutant RYGR med sin norske dobbelbukk Hokunatt ble for brent og humlet for testpanelet, 16.plass med snitt 1,91 ble resultatet. (0,5 iflg Lars Chr.)

Tilfeldig bilde av tilfeldig testdeltager som har smakt NøgneØ – God Jul

Hva med fjorårets og forfjorårets testvinner Ekstra God Jul fra NøgneØ? Skulle det bli storeslem med seier 3 år på rad? I likhet med Jesus fra Monkey Brew så har NøgneØ valgt å legge på et par % på årets utgave. Hele 15,5% står det på etiketten i år. Og dommen i testpanlet var at alkoholen dominerer fullstendig. I bakgrunnen er det moden frukt, sødme, hostesaft, men det blir for ubalansert. Nok et overraskende resultat med negativt fortegn fra NøgneØ i år altså, med et middels snitt på 3,02 som ga under middels plassering.

De to siste ølene var heller ingenting å skryte spesielt av. Falalalalator fra 7 Fjell, som forøvrig er et fryktelig vanskelig navn å uttale korrekt etter 16 smakte øl, ble for tynn og spinkel på dette tidspunktet av testen. Helt til slutt kom det andre lokale bidraget, et nytt juleøl fra Slogen. Jule Stout (med mellomrom, av en eller annen grunn), var i en sjanger som minnet litt om testens første øl fra Kinn. Litt merkelig at Slogen har valgt å lage et helt nytt juleøl etter at de endelig hadde klart å få Sunnmmørjul drikkende de siste to åra. Slikt blir det slakt av, og vi var i mål med årets test.

Årets linup – umaskert

Med NøgneØ som snublet i egne bein så endte trekløveret som ble servert halvveis helt øverst på resultatlista. Haandbryggeriet – Fatlagret Julestout på 2.plass, 0,004 poeng foran Monkey Brew x Graff – Van de Graff, og helt øverst endte Aass Vellagret! Vi gratulerer årets testvinnere og oss selv med vel utført skandalearrangement. Neste år skal vi klare oss uten både NøgneØ God Jul og Hokunatt fra RYGR som må i karantene, og om ikke Lars Christian har blitt glad igjen ryker han fort på en karantene han også.

Fasit.

Det sikreste tegnet på at det snart er jul er at juleølet skal gjennom den tøffeste testen av dem alle, Sambryggeriets Juleøltest. I følge tradisjonen som stammer fra flere tiår tilbake, så utføres testen siste fredagen før første søndag i advent. I år ble testen skandaløst nok fremskyndet en uke, noe som skapte logistiske problemer for enkelte testdeltagere, men med prioriteringen i orden så kunne 15 mann stille nyvasket og høyt motiverte til årets test.

Et annet grovt tradisjonsbrudd dette året var bytte av lokale. Siden uforstandige byfolk ikke klarer å oppføre seg, så har vi fått nasjonale retningslinjer for smittevern vi må forholde oss til. Vi flyttet derfor årets test til et leid lokale med god plass, handlet inn sterkealkohol til utvendig bruk, og utarbeidet testprotokoller for reduksjon og desinfisering av felles kontaktflater.

Oppskrift

• Juleøl i passende antall og mengde. Inntil 2 liter per mann er passende, avhengig av alkoholstyrke.
• 40 meter alufolie
• 3 kg spekemat
• Noen poser potetgull
• Sjokolade eller annen passende snacks
• Noe nattmat
• Et tvilsomt testpanel

Ingrediensene blandes etter eget forgodtbefinnende

For vår del så velger vi å kombinere de to første ingrediensene, gjerne dagen før.

For de som ikke har utpreget klarsyn eller andre overnaturlige evner så anbefaler vi også å plassere et kjennemerke på toppen av ølcontaineren som både anonymiserer eventuelle kjennemerker på toppen, og også hjelper skjenkeansvarlig til å plukke øl av samme sort.

Ønsker man å gjøre anonymiseringen komplett så kan man velge et serveringssted som har valgt alufolie også som hovedinspirasjon for innredningen.

Prosedyren ble som alltid at en person (spritet seg), valgte en sort øl som ble helt over i (nyspritete) serveringsmugger ute av syne for resten, serverte de andre og sørger for at (nyspritete) vannmugger var fylt og deltagernes vannglass også var fulle.

Når alle øl er anonymisert kan rekkefølgen ha mye å si. Spesielt gjelder dette de alkoholsvake ølene. Tilfeldigvis, og heldigvis, var alle de fire første ølene i den nedre delen av alkoholsjiktet. Aller først ut var Kinn med klassikeren Julefred. Denne var tidligere en favoritt hos mange i testpanelet, men har skuffet litt i senere tid. Det gjorde den også i år. Servert litt for kaldt (hvem hadde trodd at alufolie rundt flaskene hadde en isolerende effekt??), og flere mente den ble for tynn, tam, med preg av malt og litt karamell.

Neste øl ut skulle bli en overraskelse på mange måter. Slogen Sunnmørsjul hadde egentlig karantene i år etter en dårlig plassering i fjor. Innkjøpskomiteen hadde derfor utelatt denne fra årets lineup. Ingen husket imidlertid å kroppsvisitete el Presidente i Slogens Fanclub avd Stordal, OleC, slik at flasker ble smuglet inn (sannsynligvis rektalt) og plassert i lineupen. Den andre overraskelsen var at ølet faktisk ikke var så ille i år. God på lukt og smak, noe søtere enn det forrige ølet, og det skulle ende med et snitt på 4,08 og personlig rekord med 8.plass til slutt for Slogen

Apropos snitt, det var i forkant stor spenning knyttet til om snittkarakteren i år ville fortsette den positive trenden de siste årene. Tallknuserne hadde sett en sammenheng mellom snittalkoholstyrke og snittkarakter, og i årets lineup så hadde alkoholsnittet sunket med markante 0,02%. Ville snittkarakteren også synke nå?

Testen gikk videre, og de neste to ølene skuffet begge. Geiranger Bryggeri – Stabbefonna hadde mer humlesmak og bitterhet enn del fleste andre i testen, og falt lite i smak denne gangen. Kveldens første debutantbryggeri Bådin med sin fatlagrede Jul på Helgeland var heller ikke kveldens høydepunkt, faktisk tvert imot*. Grumstete, med en slags kunstig fruktsmak («mygla mandarin», «pærebrus», «off…») og et tydelig whisky/fatpreg ga dårligst uttelling hos nesten samtlige* . Snittkarakter 2,57 ga sisteplass til Bådin.

* En annen debutant, som vi velger å anonymisere med hensyn til vær-varsom plakaten, la oss kan kalle han «Nils», likte imidlertid denne godt. «Nyydla!, kokosrosin, blir knapt bedre». Terningkast 5,0.

Etterhvert kom flere gode øl, og gjengen på enden av bordet ble såpass euforiske at samtalen gikk over til håndsignalering. Her forteller Øystein at han likte meget godt øl nr 5, en annen debutant, Salikatt – Theokars Jul. En kraftig og søtlig stout på hele 12%. Som alle kan se så signaliserer Lars Christian tilbake at han er litt uenig, men de aller fleste likte dette ølet. 4,26 i snitt holdt til 5.plass til slutt. Finfin debut av Salikatt. De skriver selv på Untappd at «NB! Theokars Jul er et stort ol og kan bli for meget for utrente ganer». Det kan nok være derfor at utrente «Nils» rangerte dette ølet sist på sitt skjema («nesten litt kvalmande»)

Så kom overraskelsene på løpende bånd. En av forhåndsoutsiderne, NøgneØ – JuleQuad 2020, ble sannsynligvis skadelidende av å komme like etter en tung stout. Tilbakemeldingene gikk fra dårlig til middels, og de fleste var negative. Definitivt et øl som bør smakes om igjen alene, for denne kvelden ga snittet 2,82 nest sisteplass. Skuffende av et øl som flere har gode erfaringer med.

Men Nøgne Ø skal man ikke avskrive så lett! Litt etter kom et nytt øl fra NøgneØ som slo oss i bakken.

Testens sterkeste øl var en nykommer, Ekstra God Jul fra NøgneØ. Hele 13,5%! Sterk, søt, Jaddda, OMG, balansert, deilig, kaffi og oh lala. Testkjemaene er fulle av lovord. Øystein klinte til med terningkast 6, (muligens det første i Juleøltestens historie?) og umiddelbar polbestilling. Eivind var heller ikke langt unna med sitt terningkast 5,9.

Apropos terningkast, flere av oss registrerer normalt øl på appen Untappd, som benytter seg av sin egen skala. Øystein har som fast jobb å sette opp konverteringsskalaen, og da det på et tidspunkt så ut som at testen i år skulle gå uten han ble skalaen kopiert fra fjorårets testskjema og integrert på baksiden av testskjemaet. Her ble det også gjensyn med nissen som forsvant fra skjemaet under fjorårets formatendring.

En snodig konsekvens av kombinasjonen nisse på baksiden av arket, Atles varierende skjenkeegenskaper og enkelte testdeltageres faste rutine med å strø om seg med kjønnsorgan på testskjemaet kom plutselig til syne; en liten Nissetiss Surprise fra E*** sitt testskjema.

Testen gikk videre, og øl som har gjort det godt tidligere innfridde også i år. Haandbryggeriet Fatlagret Julestout (6.plass 4,20), og Ringnes Julebokk (4.plass 4.41) er sikre kjøp også i år.

På tredjeplass kom en annen nykommer, Ægir Julebokk, som med 4,43 i snitt snek seg inn like foran Ringnes. Et bokkøl som kanskje ikke utmerket seg i noen ekstrem grad, men balansert og god fylde, hint av kaffi og nok alkohol til å gi litt motstand, var noe alle satte pris på, og da blir snittet også bra.

De to hjemmebryggene i årets test ble begge smakt ganske sent på kvelden, og ble muligens skadelidende av det. Begge to kom imidlertid unna med greie skussmål, selv om snittet gjør at de kom litt ned på lista i år. Sambryggeriets Feil Jul (snitt 3,74) endte til slutt langt foran årets versjon av Grabukk fra Aasbakkane Garasjebryggeri (snitt 3,73). Det ble umiddelbart fremlagt påstander om både valgfusk med forhåndsstemmer og poststemmer, samt trusler om umyndinggjøring av enkelte i testpanelet, men om ikke det kommer noen rettslige etterspill her så blir dette stående.

Kveldens siste øl ble et høydepunkt for de fleste. I år har Nøgne Ø – God Jul funnet tilbake storformen. Selv om kommentarene på dette stadiet av testet er delvis sensurerte eller rett og slett uleselige, så var det mye lovord om årets versjon. Søt, røstende elementer, kaffi, lakris, god malt, smooth operator. Flott øl i år, et snitt på småpene 4,57 ga 2.plass totalt.

Og førsteplass? Som navnet sier, Ekstra God Jul var i en klasse for seg selv i år. Poengsummen ble rekordhøye 5,30. Vi gratulerer både oss selv og NøgneØ med innsatsen i årets test.

…og for de som lurer på hvilken konsekvens det hadde at snitstyrken var 0,02% lavere enn i fjor; snittkarakteren gikk ned med 0,01, fra 3,86 til 3,85. Selvsagt.

Den årlige juleøltesten har tradisjoner langt tilbake i tid, historikere flest er enige om at den sannsynligvis kan dateres tilbake til før både julen og ølet ble oppfunnet. Spenningen er derfor stor i ølverdenen (og verden generelt) når testpanelet samles siste fredag før første søndag i advent for å kåre årets beste juleøl. Pågangen er naturligvis enorm, både for å få være med, men også for å få være først ut med å rapportere om resultatene underveis. Det ble derfor vurdert om vi skulle live-streame årets test, men etter en kjapp grundig analyse ble konklusjonen at hendelser underveis ville stride med både «Vær varsom-plakaten» og «E du steike tulen!??-plakaten», og ideen ble forkastet.

 

Årets lineup bestod av 18 ulike norske juleøl, alle i polstyrke. (Og før det blir telefonstorm til klagetelefonen; vi er klar over at det bare er 17 sorter på bildet, en av sortene ankom for sent til gruppebilde)

 

Slik ser samme lineup ut når den er anonymisert.

 

Hvorfor pakker vi inn ølene? Dette har vi beskrevet gjentatte ganger tidligere år, men for å nå ut til de yngre, eller andre som av ulike årsaker ikke kan lese norsk, så har vi illustrert prosessen i et moderne visuelt uttrykk. Alle øl pakkes inn i folie slik at man ikke kan identifisere flasken. Korken dekkes også over for å skjule bryggerinavn/logo. Deretter helles ølet over i en mugge, før gjeldende servitør tar med seg muggene ut og skjenker (*) smaksprøver til testpanelet. Servitørrollen går så på rundgang rundt bordet.

(*) Jonas mistet skjenkeløyvet sitt i 2016, og får ikke lov å skjenke til noen, han blir utelukkende selv skjenket hele kvelden

 

Når alle har smakt, vurdert og gitt sin karakter (mellom 0 og 6), så henter gjeldende servitør en av tomflaskene, fjerner folien og avslører hva som ble drukket. Dette utløser som regel debatt, hånlatter, slagord, anerkjennende nikk og/eller stille ettertanke.

 

Selv tradisjonstunge og etablerte testinstitusjoner som vår er åpen for fornyelse. Årets innovasjon er testskjema med horisontal layout, og ikke den vanlige vertikale. Fordelen er åpenbar, en får plass til enda flere fyndige beskrivelser, mens bakdelen at vi ikke kan teste mer enn maks 19 øl. En annen konsekvens er at det ikke lenger er plass til nissen på testskjemaet. Her kom det benkeforslag på at denne bør printes på baksiden av skjemaet til neste år.

 

Her er testen godt i gang. Lineupen består både av gjengangere  og av nye øl. I år var det to bryggeri som debuterte i juleøltesten, Graff Brygghus med sin fatagrede julebokk, og en eksilnordmann, Kjetil Jikiun / Solo Bryggeri med sin Tripe Decoction Christmas Doppelbock. Et av kriteriene for å være med i testen er at juleølet skal være norsk, men selv om Jikiun driver det vesle bryggeriet sitt på Kreta, så er dette ølet brygget i Arendal, dermed er det innafor.  Av de to var det Graff sitt øl som gjorde det best. God maltsmak, fin fylde, hint av lakris. Godsaker. «Gir god stemning i munnen» (lettere omskriving av Jonas som valgte å beskrive dette ølet med en tegning). Tilsammen ga dette en finfin 5.plass. Ølet til Jikiun var også en bokk, men en del kvassere og bitrere, hostesaft, mer tydelig humlepreg, lang ettersmak. Testpanelet var litt delt i vurderingene, så det ble 12.plass til slutt.

 

Apropos humle, i juleøltesten så bruker vi ikke IBU og andre unøyaktige måte å måle bitterhet og humle på, men har en i testpanelet som er hypersensitiv på humle. Humleinnhold måles derfor i antall nys fra Atle. Her signaliserer han at han er ferdig, etter 4 nys på et av ølene som ble testet.

Årets dårligeste øl kom i år fra Bergen, fra 7 Fjell Bryggeri. Julesnop er en white stout (wtf?), 9%,  tilsatt kaffe, eikeuttrekk og kakaonibs marinert i rom. Testpanelet synes dette var en snodig sak, ubalansert, kunstig og litt mye alkoholpreg. Snittkarakter på 2,38 ga som sagt sisteplass. Nest nederst kom en gammel kjenning, Slogen Sunnmørsjul. Denne ble stemplet som tynn, kjedelig, for lite av alt osv. Selv om karakteren på 2,85 ikke er i nærheten av bunnivået fra tidligere år så ble det nest siste plass i år. I henhold til Juleøltestens regler så har disse to ølene dermed karantene i neste års test.

 

Det er viktig å bruke alle sansene når en vurderer øl. Smake, lukte, se, lytte og beføle. Muligens ikke så lurt å publisere under fullt navn på sosiale medier i disse #metoo tider, men noen liker å leve farlig.

 

Med så stor troverdighet og påvirkningskraft som denne testen har, så har de fleste seriøse bryggerier døgnvakt denne helga for å prøve å fange opp tilbakemeldinger, signal og trender fra årets test. Dei fleste som er med i testpanelet publiserer sine vurderinger på Untappd underveis, og kl 23.34 på kvelden ramlet det inn melding fra et av bryggeriene i testen som hadde fått med seg noen mindre gunstige vurderinger av ølet sitt. Han ville gjerne både få (bort-)forklare og var nysgjerring på hvilken batch vi hadde smakt og kom med sine synkspunkt. Uten at vi lar oss påvirke av slikt selvsagt.

 

 

Et av de mer snodige innslagene for kvelden stod Oddbjørn bak. Han hadde skjenket det som senere viste seg å være Nøgne Ø – Svart Jul. En såkalt tropisk stout. Alle flaskene viste seg å ha et svært eksotisk innslag av noe det ble spekulert høylytt, og latterfullt om hva det egentlig kunne være. Den eneste konklusjonen vi med sikkerhet kan komme med, var at Oddbjørn var alene på kjøkkenet da han skjenka fra flaskene, og at ølet var oljete, mørkt , søtt, klissete, krydra, lakris. Stort sett enighet om at ølet ikke traff helt hjem hos flertallet.

 

Arkivbilde fra Juleøltesten 1982, då Frank fulgte spent med på de siste løpene på V6.

 

Helt i toppen var det veldig tett i år. Graff på 5.plass er allerede nevnt. Bare et hundredels poeng foran havnet et øl som har slitt litt i tidligere juleøltester, men ofte hevdet seg bra på egenhånd. Kinn Tomasmesse fikk 4.plass og gode tilbakemeldinger. Smaksrikt, balansert, sterk men god, tydelig belgisk stil. Det har blitt diskutert i juryen om det er lov med årgangsøl i testen. Dvs øl som har deltatt før, men som nå har fått et år ekstra lagring. Lagring kan sidestilles med doping for noen ølstiler, men konklusjonen er at så lenge det ikke er nyere årganger å få kjøpt så er det innafor.

Enda et par hundredeler opp på resultatlista finner vi en fatlagret Julestout fra Haandbryggeriet. Denne var det mange som fekk øynene opp for i fjor, men dette var første året den var med i testen. Testens sterkeste øl med sine 12%, noe som kanske kom godt med siden den blei smakt sent på kvelden. Litt delte meninger, dette er et kraftig øl, med innslag av kaffi og røstede elementer, litt bitter men pulbar, et øl som kanskje ikke er et typisk juleøl, men en god imperial stout med fattoner.

 

Det ble ingen 2.plass i årets test, for helt i teten var det faktisk helt kliss likt. Ikke en gang 14 desimalar klarte å skille de to beste ølene fra hverandre! Det ene var enda en nykommer, Ægir Fimbul, et eikefatlagra øl på hele 11,5%. Et meget konsentrert øl, mye fylde, konfekt, kokos, lakris, HOHOHO – ein peiskosar! Dette er et øl en kan sitte å nippe til, og ta seg tida med. Mye av det meste her, et øl som kanskje ikke passer alle, men som testpanelet satte stor pris på.

 

Den andre topplasseringa går til et øl som også var med i fjor, og hevdet seg meget bra også aå. Dette var testens mest kortreiste øl, og årets eneste hjemmebrygg. Årets andre testvinnar var Aasbakkane Garasjebryggeri med Grabukk 2018. En dobbelbukk som var søt, saftig, balansert og fin, malt og karamellpreg. Et temmelig ulikt øl enn pallnaboen, men et veldig godt brygga øl. Diskusjonen om lagringsdoping kom naturlignok opp, men verdt å notere seg at årets snitt (4,61) er lavere enn fjorårets snitt på 5,0 (som da holdt til 2.plass)

 

Vi gratulerer de to vinnerne, og alle de 14 testdeltagerne kunne si seg fornøyde med egen innsats og prestasjoner. Bare 0,09 poeng skilte de 5 første ølene, så nivået i toppen var bra i år. Snittet totalt sett var også bedre enn på mange år.

 

Komplett resultatliste og fasit for årets juleøl.

(Fullstendig karaktergiving, tegninger og usensurerte beskrivelser kan uteleveres på forespørsel)

 

 

 

 

 

 

Årets juleøltest ble gjennomført på samme tidspunkt som den alltid blir, første helga i advent. 14 eksepsjonelt drevne og erfarne ølsmakere hadde gått gjennom 11 mnd med intensiv fysisk og psykisk trening for å være i stand til å vurdere årets juleøl på en rettferdig og ytterst kompetent måte. Om du har lest juleøltest på tvilsomme nettsider eller i kulørte ukeblad tidligere kan du trygt forkaste alt du har lest der, her er fasit.

 

 

Årets lineup bestod av 18 sorter juløl, både kortreist og langreist, men et veldig bestemt kriterie er at alle skal være av norsk opphav. Ølene må selvsagt smakes blindt, og serveres derfor anonymisert til de uvitende deltagerene. Digresjon; Om noen lurer på hvorfor aksjekursen til Norsk Hydro får en liten boost hvert år, sammenfallende med når innkjøpsansvarlig handler alufolie til juleøltesten, så har vi ingen anelse om hvorfor dette skjer.

 

Enkelte testdeltagere er så rutinerte og generelt gode på form og farge at selv om flaske/boks er maskert etter alle kunstens regler, så forflyttes innhold over i en spesialbygd serveringsenhet ute av syne for de andre før den serveres, for å unngå preidentifikasjon.

 

Først ut i år ble Slogen Sunnmørsjul, som var tilbake i testen etter karantene i 2017. I fjor gjorde Slogen endelig noen grep på juleølet sitt, og nå er ølet ikke så ille som det har vært (suveren sisteplass både i 2015 og 2016). Noen deltagere klarte fortsatt å identifisere ølet før fasit ble avslørt, men jevnt over fikk det godkjentkarakter av de fleste, og tilogmed noen gode karakterer. De fleste syns smaken var god, men at ølet kanskje ble litt tynt. Snittscore på 3,24 ga 14.plass tilslutt, begge er rekord for utskjelte Slogen.

 

Neste øl ut fortjente også litt spesiell omtale. Om du mangler karamellsaus til puddingen kan den fint erstattes av Amundsen ZYGoat. Egentlig kan du kanskje bare erstatte hele karamellpuddingen med dette ølet. Ole Christian oppsummerte det fint «Oj dæven, her var det mykje rart. Ikkje jul, men god». De fleste har gitt inntrykk av det ble litt for mye av det meste i ølet, og ellers er vi usikre på hva «flytande russebil, søtt som f..» egentlig skal bety Lars..?

 

Testpanelet som alltid i dyp konsentrasjon

 

Som vanlig så inngår både nye øl og nye bryggeri i lineupen, i år var det Nøisom og Hognabrygg som fikk debutere i juleøltestsammenheng. Nøisom sin dobbelbokk klinte likegodt til med en finfin 4.plass. Fin maltsmak, fylde og god balanse går igjen i testskjemaene. Bortsett fra hos Jonas: «Wazzer – tynn – skviip.» Terningkast 3 av 6. Alltid uklar sammenheng mellom tall og tale hos Jonas. Hognabrygg sitt øl var ikke like bra, men 12.plass er heller ikke skandaledårlig.

 

Like bak Nøisom sin dobbelbokk finner vi en annen bokkøl, en ny variant fra 7 Fjell, Admiral von Schneider. Her ble det identifisert at minst en av flaskene kan ha gått sin egen vei og blitt markant dårligere enn de andre. Dette førte til litt uro og febrilsk aktivitet rundt bordet, men Øystein fikk heldigvis roet seg såpass at testen kunne fortsette. Uansett ga et snitt på 4,24 og en fin 5.plass.

 

Et par andre øl er og verdt å merke seg. Cervisiam CHUD, som i likhet med geita fra Amundsen er i kategorien «InstaDiabetes med minst 31 ulike E-stoff og unaturlige tilsetninger», ble i meste laget. I fjor gjorde Cervisiam en hederlig innsats med et lignende øl «Chocolate Salty Christmas Balls» (aka Salty Dwarfballs). Om testpanelets smakspreferanser har modnet noe, eller om Cervisiam og Amundsen rett og slett har skrudd disse ekstremølene enda et hakk opp vites ikke, men her ble det for mye søt kokos. Enda mer kokos enn fjorårets Kokosmakronstout fra Bryggerhuset faktisk. «søt, søt, kokos, søt, kokos, søt» var det noen som sa. «faktisk litt ekkelt» innrømte en annen. Eller som Eivind kort og godt sa. «kokoshelvete». Det må også nevnes at det ble skrevet juleøltesthistorie da en testdeltager, som Lars Christian helst ikke vil at vi nevner med navn, måtte vanne ut ølet for å se om det kunne forbedre smaken, sekundært drukne kokosen.

Apropos Bryggerhuset og Kokosmakronstout, de har en serie med 7 julekakeøl (Lusekatttrippel var først ut om vi husker riktig?), og årets variant var Fiken og Daddel Dubbel. Mulig handicappet av å bli servert helt mot slutten, men småsurt, maltbittert og ubalansert mente testpanelet, snittscore 2,17 og en klar nest siste plass.

 

Helt nederst i år havnet Haandbryggeriet. De har ikke mindre enn 9 ulike typer poljuleøl i år. Testens utvalgte, Nissemor, har ikke vært med i vår test siden 2014, men dette ble ikke noe hyggelig gjensyn. «Beisk», «bitter», «rumpe» er noen av de mer positive omtalene. Ønsker du et juleøl fra Haandbryggeriet i år er det altså 8 andre sorter du bør vurdere før du handler Nissemor.

 

Her ser vi Trond utføre nybrottsarbeid innfor juleølsmaking, stående (!!) ølsmaking. Ole Christian følger fascinert med og venter på at dette skal gå galt.

 

Selv om begge de to siste ølene ble smakt sent i smakingen, så var nok ikke dette den avgjørende faktoren. Kveldens aller siste øl, Ringnes Dobbelbokk fikk et snitt på over 4 og endte på 6.plass sammenlagt.

Et av kriteriene for å få være med er at det skal være årets juleøl. Ekstra modning sidestilles med doping. Til tross for mangfoldinge polekspedisjoner både i øst og vest og nord og sør, og kjempeinnsats fra de ansatte på Moapolet, så var det ikke råd å få tak i God Jul 2018 fra NøgneØ. En juleølsmaking uten å ha med en av forhåndsfavorittene var imidlertid utenkelig, så her ble konkuransereglementet glatt tilsidesatt og vi bidro med å redusere restlageret av God Jul 2017, slik at dere andre kanskje får kjøpt 2018 før jul. 2017 bør imidlertid ingen kjøpe, for her har modningen gått mer mot forråtning. 15. plass på God Jul har aldri skjedd før. «Bøss», «brent hest», «syrlig», «svadasjoko»… nei, her må det skjerpings til.

 

Vi får heller ta en titt på de tre øverste ølene. På tredjeplass kom et litt utypisk juleøl, Geiranger Bryggeri Stabbefonna. God miks av malt og ujuletypisk humlepreg, ga et velsmakende og spennende øl. Kanskje ikke så julete mente noen, men det står nok fint til julemat. Flott øl, og fin score: 4,54. På andreplass kom et av de mest kortreiste ølene, nemlig Aasbakkanes Dobbelbokk. Søt, fyldig, intens, god, sexy, fruktig, julekake, nissesaft. Mange lovord om testens beste hjemmebrygg. Veldig bra jobba Eivind&co! Og om noen lurte så sidestilles hjemmebrygg med poløl og alt serveres i tilfeldig rekkefølge, testdeltagerene vet ikke hva de får, så skåren er høyst fortjent.

 

Så til årets vinner. Også det en bokk. Meget bra juleøl, Fruktig, rosin, moden frukt, karamell, fin mørk rødfarge, strøkent juleøl! Årets testvinner kommer fra Drammen, fra Aass Bryggeri og er Aass Vellagret juleøl. Vi gratulerer med et kjempeøl. Dette ølet har også gjort det bra i tidligere år, men aldri klatret helt til topps. 5,16 poeng i snitt er kjempebra og nest mest i juleøltestens historie.

 

Nok en kjempekveld, der alle bidro med leverkapasitet for å kunne kåre årets beste juleøl. Kommentarene som er nevnt over er selvsagt bare de som slipper gjennom sensuren, testskjemaene legges i en tidskapsel og åpnes om tidligst 100år. Vi andre gleder oss til 29 november 2019 og neste års test!

 

 

 

 

Etter to uker på fat, og to runder med tørrhumling så er det klart for å tappe NEIPAen. Ved tørrhumling nr 2 så tilsatte vi også mangopure for å få enda mer fruktighet. Mange tilsetter laktose når de brygger NEIPA, men vår personlige preferanse sier at det fort kan bli for masse. Vi hadde egentlig tenke å bruke WLP002 til dette ølet, men den forsvant i en spontan stoutbrygging noen uker tidligere, og dermed ble det Wyeast 1318 denne gang, også en finfin NEIPA-gjær, men vi har liten erfaring med denne. Mens WLP002 gir seg litt tidlig og gir en del restsødme, så gikk dette ølet litt lenger ut enn tenkt, slik at alkoholstyrken endte godt oppe på 7-tallet og med mindre restsødme. Hmm…

Uansett så er det klart til tapping! Vi hadde fundert en del på hvordan tappe på flasker, og i siste liten så ble planene endret. Som vi ser på bildet er det ingen flasker, kun to fat. Vi kjører alt på fat, karbonerer ølet, og tapper over på flasker senere.

Deilig lukt og farge på ølet. Det er mye trub, 3-4 liter nesten i hver dunk. Forhåpentligvis så kommer ikke så mye over i fatene, men uansett har vi et hemmelig våpen for dette…

 

…Clear Beer Draught System! Dette er et flytende stigerør som tapper ølet fra toppen av fatet, og ikke fra bunnen. I øl med mye bunnfall så er dette ganske smart. Tror vi.. Dermed må vi mekke på fatene

 

Stigerøret fjernes ved å fjerne spouten, og dytte opp stigerøret.

Det følger med en mindre tapp som man setter ned, fester sputen skikkelig og så trer man på slangen på denne tappen.

 

Dermed ligger stigerøret og flyter, klart til bruk!

 

Så vil bare tiden vise om vi inngår brunsørpe eller om vi får lys deilig uklar NEIPA frem mot sommeren. Mmmmm, NEIPA…

 

 

I fjor prøvde vi oss på en av 2017s store trender, New England Style IPA. Det klarte vi sånn passe bra, men vi hadde et par klare punkter på forbedringslista. For det første så hadde vi brukt omtrent like mye bitterhumle som i en vanlig IPA, noe som ikke blir like typeriktig i en NEIPA. Og for det andre så ble den brun… Ikke sånn pen brunfarge man assosierer med øl, men gusjebrun oksidert brunfarge. Sistnevnte skal visst være ganske vanlig i hjemmebryggerkretser blant de som brygger NEIPA og tapper på flasker, den enorme mengden humle gjør at det ikke skal mye oksygen til etter gjæring før den endrer farge. Den store utfordringen er dermed å unngå dette. Justere bitterheten skal vi nok klare ganske enkelt.

 

Prosjekt Antioksidant

Est Original Gravity: 1,065
Estimated Alcohol by Vol: 6,5-7 %
Bitterness: 30 IBUs
Est Color: 11 EBC

Malt
9 kg Pale Malt (6 EBC)
1,5 kg flaket havre
1,5 kg hvetemalt
600 g flaket hvete,
600 g carapils

Humle
40 g Mosaic, pellets, 60 min.
250 g Citra, pellets, whirlpool 10min@78c
160 g Mosaic, pellets, whirlpool 10min@78c
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 4
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 8
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 8

Gjær: Wyeast 1318 London Ale II

Annet:
1 kg Mangopure

 

Vannjustering er visstnok viktig når man brygger denne øltypen, ikke minst for å få den karakteristiske tåken, men også for å fremheve humlen. I tillegg til Lactol for å justere pH, så tilsetter vi følgende:

• 25g CaSO4 (Kalsiumsulfat/Gypsum)
• 15g CaCl2 (Kalsiumklorid)
• 5g CaCO3 (Kalsiumkarbonat)
• 5g NaHC03 (Natriumbikarbonat)

 

En del korn i maltblandingen, over 13kg og med en del havregryn, så vi bruker litt risskall for å prøve å få løst opp litt.

 

Vi bruker også Yield Increase Discen siden det er så mye korn, men selv med mer plass blir mesken veldig kompakt, og vi får ganske dårlig flow gjennom mesken. Mer risskall neste gang!

 

Humleskjemaet har vi justert ved at vi har droppet mye av bitterhumla, og bruker moderate mengder Mosaic på 60 minutt for å ende på ca 30 IBU. Noen velger å droppe bitterhumle i det hele tatt når de brygger NEIPA, vi er redd for at det skal bli ubalansert, så vi bruker fortsatt litt. Ved whirlpool derimot så er vi ikke redd forå bruke mye, over 400gram kjører vi på med under nedkjøling. Vi stopper kjølinga når vi når 75c, og lar humla trekke litt før vi kjøler videre ned.

 

Vi har en teori om at vi kan flaske rett fra gjæringskaret, uten omstikking, og for å få til det uten at kranen på gjæringskaret blir full av trub så lar vi gjæringskaret stå skrått. Dette får gjære på 19,5c, og første runde med tørrhumle er allerede etter noen dager, helst før stormgjæringen har gitt seg. Da får vi det som heter biotransformasjon som skal gi spennende smaker.

 

 

 

 

 

Utgjæringen på imperial stouten vår stoppet opp ganske høyt, midt på 1.020-tallet cirka. Nå er vi ikke så bekymret for mye restsødme, men vi har tidligere hatt litt problemer med karbonering av sterke mørke øl. Enten har det vært for mye, eller så har det vært for lite. Skrekken er altså at det skal ettergjære såpass på flaske at vi får overkarbonert øl, eller enda værre; flaskebomber. Nå er imidlertid en utgjæring på 70% helt innafor det gjærprodusenten sier vi kan forvente, så vi håper dette går fint.

 

Halve batchen fates, så her får vi greit kontroll på karboneringa uansett.

 

For ølet som skal i flasker, så tar vi ingen sjanser på ujevn fordeling av sukkerlake. Her bruker vi karboneringsdrops. To i hver flaske. Easypeasy.

 

Ølet døpes «Struggles» – en tribute både til humlevalget og til tidligere plager. Denne skal få lagres en god stund før vi feller noen dom. Tidligere erfaringer med denne humla i stout tilsier at den trenger fort et halvt år før den blir skikkelig rundt og fin.

Gjestebryggeren fra JB Brygg har knapt fått sove den siste tiden fordi han er så spent på ølet sitt. Så etter knappe fjortendagene så gjør vi oss klar til tapping. Vi har ny hevert for anledningen, siden den gamle har fått seg en trykk og må permiteres. #nydings #superspennende.  Vi setter fram utstyret og venter på at gjesten skal komme å gjøre jobben for oss.

 

Nevnte vi at det er greit å ha en gjestebrygger som kan gjøre de manuelle og kjedelige arbeidsoppgavene?

 

Vi mesket litt høyt og forventet en ikke kjempelav FG, men den har gått noen poeng lavere enn tenkt. Ølet endte dermed på feil side av 6%. Jaja, vi skal nok overleve. Ølet ser og lukter fint ut iallefall.

 

Andre fordeler med å ha gjestebryggere er at de tar med seg egne smaksprøver. Her fra en nylig studietur til Amsterdam.

 

Smake på eget brygg må vi også gjøre selvsagt. Smaken er finfin, og blir enda bedre med litt bobler, litt lagring og en mer optimal serveringstemperatur.

 

Flasker klare til karbonering. Det blir også spennende å se hvordan forskjellen blir på de to dunkene som ble tørrhumlet med forskjellige humletyper.