Etiketter

#64 – Eit gjøkebrygga hipsterøl (NEIPA)

Et av de sikreste vårtegnene i Sambryggeriet er at gjøken kommer på besøk for å brygge i vårt rede. Gjøken har både skjegg og briller, og det er derfor ikke rart at han vil brygge hipsterøl. Eller NEIPA (New England IPA) som det også heter. NEIPA har vi aldri brygget før, så det klarer vi sikkert. Litt surfing på Interwebs og uskyldige spørsmål til intetanende bryggebekjente, og vi er good to go.

Oppskrifta vi landet på er denne:

 

NEIPA

Est Original Gravity: 1,065
Estimated Alcohol by Vol: 6,5-7 %
Bitterness: 50 IBUs
Est Color: 11 EBC

Malt
9 kg Pale Malt (6 EBC)
1,5 kg flaket havre
1,5 kg hvetemalt

400 g flaket hvete,
400 g carapils

Humle
30 g Citra, pellets, 60 min.
40 g Mosaic, pellets, 40 min.
250 g Citra, pellets, whirlpool 10min@78c
160 g Mosaic, pellets, whirlpool 10min@78c
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 5
100 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 8
100 g Mosaic, pellets, tørrhumle fra dag 8

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

Annet:
1 kg Mangopure (i ett av gjæringskarene)

 

Noe av det meste karakteristiske med NEIPA er at den skal være helt tåkeaktig og uklar. Dette skal vi oppnå ved å bruke en del hvete og havre.

Nei, dette er ikke Sambryggeriets metamfetaminlab. Vannjustering er essensielt når det skal brygges NEIPA. Vi har ikke mineralverdiene for vårt lokale vann, men har justert ut fra «gjennomsnittlig norsk vann». Noe som sikkert blir helt feil. Uansett så tilsatte vi følgende i meskevannet:

  • 25g CaSO4 (Kalsiumsulfat/Gypsum)
  • 15g CaCl2 (Kalsiumklorid)
  • 5g CaCO3 (Kalsiumkarbonat)
  • 5g NaHC03 (Natriumbikarbonat)

PH er også veldig viktig når det skal brygges typeriktig NEIPA, og denne justerer vi ned mot 5,2-5,4 ved å tilsette 20ml melkesyre.

 

Skal vi dømme etter det tåkeaktige utseende på meskevannet så er vi definitivt på riktig vei.

 

Mye klissete havregryn gjorde mesken ekstra kompakt, så det ble dårlig gjennomstrømming i mesken, og mye stopp for å røre. Vi fikk også se en ørliten speidelfontene for første gang. Mesketemperaturen var forresten 65c.

 

Sjekk av ph underveis måtte også til. Dessverre så har vi tydeligvis rotet bort ph-papiret som måler fra 5,5 og nedover, så vi fikk ikke dobbelsjekket, men på ph-papiret som viser 5,2-> så ser det ut som vi var cirka på riktig plass.

 

NEIPA er preget av massiv bruk av humle, gjerne av den fruktige sorten samtidig som den har ganske høy alfasyre. Vi har valgt to typiske amerikanske IPA-humler, Citra og Mosaic. Humletilsetningen er bitterhumle til moderat bitterhet (vi la oss på 50 IBU, ikke så mye for en amerikansk IPA), og så heftige mengder under whirlpool og tørrhumling. For å bruke opp en humlerest så dytter vi litt ekstra Citra i whirlpoolhumletilsetningen, men så vidt vi vet er det ingen som har dødd av en overdose Citra noen gang.

 

Med over 400g humle under whirlpool og tilsammen 400g humle fordelt på to runder med tørrhumling, så forstår vi hvorfor NEIPA også kalles humlejuice.

Gjærvalget i denne typen IPA avviker også noe fra tradisjonell amerikansk IPA. Wyeast 1318 er mye brukt, men vi fikk ikke tak i denne og har heller valgt en annen engelsk gjær vi bruker mye, WLP002. Vi gjærer på 19c og øket temperaturen at par grader mot slutten for å få bort diacetyl.

 


Sammen med første runde med tørrhumle så tilsetter vi et hemmelig våpen i halve batchen. En kilo mangopuré. Det blir spennende å se hvor mye mangosmak som kommer gjennom all humlesmaken, men forhåpentligvis så bidrar den litt til frokostjuice-preget som mange øl av denne typen har.

En stikkprøve tatt ved 2.runde med tørrhumling tyder på at tåkepreget absolutt er tilstede.

 

Ved flasking så bærer ølet tydelig preg av all humla som er tilsatt underveis. Mye humle både i bunn og flytende på toppen..

Sambryggeriets etiketter på vår andel av brygget. Mango Haze for den delen av batchen med Mango, og Amazing Haze på den uten. Utgjæringen gikk som planlagt og brygget endte på ca 7%. Det blir meget spennende å se om dette blir en suksess, spesielt med tanke på at NEIPA er meget følsom for oksydering og fort taper seg om vi har rotet for mye under flasking.

 

Advertisements

#63 – King of the Whirl APA

Sambryggeriet deltar også i år på Sunnmøre Ølbryggjarfestival, og som kyniske taktikkere så tenkte vi å kjøre et ukritisk publikumsfrieri med å stille med et safe øl som folk flest liker. Dette er jo en publikumskonkurranse. Det blir dermed en lys og frisk APA.

 

King of the Whirl APA

Est Original Gravity: 1,056
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 31 IBUs
Est Color: 15 EBC

Malt
9,5 kg Pale Malt (6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
700 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
25 g Citra, pellets, 60 min.
30 g Cascade, pellets, 15 min.
30 g Citra, pellets, 15 min.
35 g Citra, pellets, whirlpool ~10 min ved 78c
30 g Cascade, pellets, whirlpool ~10 min ved 78c
20 g Amarillo, pellets,  whirlpool ~10 min ved 78c
30 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
30 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
20 g Amarillo, pellets, tørrhumle fra dag 5

Gjær: Safale US-05

 

Oppskriften er kanskje kjent ut, og det stemmer. Den eneste endringen fra vår faste APA er at vi flytter humla tilsatt de siste minuttene av kok til en whirlpooltilsetting. Det betyr at vi stopper nedkjølingen når vi kommer under 80c, og lar humla ligge å trekke en stund før vi fortsetter nedkjølingen.

 

Mesking i en time på 67c, men litt røring underveis. Vi har vært litt uvørne noen ganger når vi har brygget dette ølet og endt opp med et øl som ble litt for sterkt. Denne gangen starter vi med litt ekstra vann i mesken slik at vi ender opp rundt 1.055-56 ca.

 

Knoll har lånt de nyeste gjæringskarene og satt et gjestebrygg sammen med The Stig, men han har vært smart nok til å kjøpe et par nye dunker som vi skal bruke i dag. Han har imidlertid ikke vært smart nok til å kjøpe gjæringkar med løftehank.. Etter litt platisk operasjon fikk vi imidlertid flyttet over håndtak fra noen av de gamle gjæringskarene vi ikke bruker lenger.

 

Et annet synlig bevis på at Knoll ikke er spesielt smart; et knust termometer. Når man slenger armer, bein og utstyr uvørent rundt i bryggeriet så skjer det som må skje; utstyr knuses.

 

Termometeret som har vært med oss i 60 batcher får en verdig (?) begravelse i en dunk med brukt meskekorn.

 

Som gravøl smaker vi siste rest av Totts Japanøl, en white ale fra et bryggeri vi ikke klarer å lese navnet på. Fin og frisk, men litt anonym.

 

Så tilbake til ølet. Her er ølet kokt og nedkjølt til ca 78c. Ved denne temperaturen blir ikke lenger humleoljene konvertert til bitterhet, men kun til god smak. Vi håper vertfall det blir god smak. I dette ølet bruker vi alle favoritthumlene våre; Amarillo, Cascade og Citra.  Vi har ikke noen veldig god løsning for å lage whirlpool, men vi bruker motstrømskjøleren, men uten kjøling, så vi får en viss bevegelse i vørteren.

 

Etter 10-15 minutt pause, så starter vi kjøleren igjen og kjøler ned til 19c. Vi gjør ting enkelt og bruker US05 tørrgjær, og lar det stå et par uker.

 

Brygget har fått navnet King of the Whirl, og forhåpentligvis blir det et skikkelig kongeøl!

 

 

 

#61 Quad på (små)flasker

Sjelden har vi besøkt gjæringskarene våre så ofte som det ble gjort denne gangen. Og det var ikke bare fordi vi var spente på aktiviteten eller for å kontrollere at gjæringstemperaturen var riktig. Kombinasjonen av mye sukker og mye sprek gjær gjorde at dette var temmelige potente saker. Det øverste bildet er tatt 24 timer etter pitching. Det ble tørket opp mye gjærgugge i løpet av de første dagene… Vi burde kanskje forsøkt å la dette brygge gjære åpent, men vi var redde for at gjæra skulle ta helt av og oversvømme hele kjelleren om den fikk fritt spillerom.

 

Gjæra fikk starte på ca 20c og i løpet av stormgjæringen kom den opp i 25c der vi holdt den til en liten cold crash mot slutten av gjæringen. Et kjennetegn på denne gjæra at når den gir seg, så kan den være vanskelig å få i gang igjen, spesielt om temperaturen også synker. Høyt alkoholnivå er heller ikke gjæras beste venn. Så hvordan skal vi da få flaskekarbonert denne batchen?

 

Vi tester dermed karboneringsgjæra F2 fra Fermentis. Dette er en gjær som tåler alkohol, og samtidig kun spiser opp enkle sukkerarter, som feks karboneringssukker. Ved å tilsette litt slik så får vi forhåpentligvis den nødvendige flaskekarboneringen vi trenger.

 

Det er ikke mye gjær vi trenger, så vi har rehydrert noen gram gjær og tilsetter en liten milliliter i hver flaske. Vi valgte å bruke småflasker på 0,33 liter på det meste av denne batchen, siden det er mye mer dagenderpåvennlig enn halvlitersflasker med så sterk øl.

Bakdelen med å bruke 0,33 flasker er at det blir så mange av dem. Mange flasker som skal korkes, mange etiketter som må limes… FG endte på 1.017, så ølet er tett på 10% etter flaskekarbonering.

 

Siden dette er et 100% autentisk munkebrygg (vel…) så må vi selvsagt ha en gammeldags etikett også. Navnet Fader Nils kommer fra vår kollega Nils som vi har hatt en årelang disputt med om belgiske øl et godt eller ikke. Dette ølet blir forhåpentligvis spikeren i kista for den diskusjonen.

 

 

Porteren flasker

Porteren er ferdig på gjæringstanken og den skal dermed i flasker for videre foredling. Det er knyttet stor spenning til det endelige resultatet og til hvordan forskjellen på dunkene med og uten stasj har blitt. Det virker som vi har relativt lik utgjæring i de to bøttene, så gjæra har jobbet likt i det minste.

Mye trub i dunken, og etter litt vørterforflytning så avdekkes et sjokoladeaktig bunnfall. Lekkert (?).

 

 

Etiketter må vi ha, varianten som er tilsatt ymse bønner fikk navnet Mr Bean, og den andre ble hetende UDP Porter. Ikke spør hvorfor, mulig den er tremenningen til TCP/IPA?

 

 

#59 – Season IPA flaskes

Vårt skandaleøl til ølbryggekonkurransen i mars er klart til å flaskes, og klok av skade fra forrige gang så har vi tappet om dunkene et par dager i forveien for å ikke tette alt av tappeutstyr med flytende humlerester.

 

Uten humlerester så går tappingen som en drøm, bortsett fra at Tott forsvant halvveis og ødela hele flyten i produksjonslinja.

 

OG på dette ølet ble 1.070 og ikke 1.075, og med en gjærstamme som ikke gjærer mer enn strengt tatt nødvendig når det kommer til utgjæring så var vi litt spente på FG. Vi endte opp med ca 1.020, som er noen poeng høyere enn vi hadde håpt på, så dermed kan vi også legge til (litt) dårlig utgjæring på skandalebrygget vårt. En vinteripa med litt for lav alkoholstyrke fikk til slutt navnet Season IPA, et lite ordspill på den lugubre sjangeren session IPA (IPA med lavt alkoholinnhold, fake ipa, eller apa om du vil). Alkoholstyrken ender opp under 7% etter flaskekarbonering, og ikke opp mot 8% som planlagt, men vi får håpe det blir øl av det til slutt uansett.

 

 

Vinterinspirert etikett, nå også med strekkode for enkel innsjekking i Untappd!

 

 

 

Flasking av #58 QuintIPA

58-humlegrot

Etter knappe to uker i gjæringsskapet så ser begge dunkene våre slik ut. Gjær på bunnen, noe som forhåpentligvis er godt øl i midten, og en masse humlerester etter tørrhumlinga på toppen. Dette er ikke unormalt hos oss når det blir brukt mye tørrhumle, vi får bare krysse fingrene for at humla har gjort sitt smaksmessig selv om den etterhvert da flyter opp og legger seg på toppen.

 

58-tappestav

Et mer umiddelbart og konkret problem med alle humlerestene som flyter rundt, er at det er uungåelig at en del av dem blir med over i tappedunken, selv om vi forsøkte å sile av det meste. Disse humlerestene tetter så tappestaven. Igjen og igjen…

 

58-provesmak

Etterhvert kommer mesteparten av ølet i flasker, og resten går selvsagt til smaksprøver. Dette virker meget lovende!

 

58-etikett

I mangel på bedre navn, så bruker vi tallet 5 (V) i ulike varianter og døpet ølet QuintIPA, og ser fram til nye 5 år med sambrygging.

 

 

Gjøkens Juleøl

55-fintvaer

På en flott sommerdag i juli er det få ting som er mer naturlig enn å brygge juleøl. Gjøken har varslet sin ankomst i Sambryggeriet avd Fjordvegen, så da får man bare stille på og finne fram bryggeutstyret. I fjor gjorde vi gjøkejuleølet temmelig komplisert, og brukte dusinet fullt av ulike kornsammensetninger. I år gjør vi det tilsvarende ukomplisert, og kjører på med ekte ferdigpakke, nemlig Bryggselv sitt ferdige sett med NøgneØs God Jul.

55-korn

Oppskriften velger vi å ikke legge ut, da dette sikkert er hemmeligstemplet av både Bryggselv, NøgneØ og sivilombudsmannen, men vi kan avsløre at det er ganske nøyaktig 7 sorter malt i dette settet. I et sett er det nesten 10kg malt, som skal gi en OG på tusenogåttiognoe, så det betyr at vi må trikse litt med Speidelen for å få dette til. Dermed går vi for dobbelmesking. Siden vi har kjøpt inn to sett, så kommer vi etter lang tids tenkevirksomhet frem til at vi mesker en pose, skyller litt, og tilsetter den andre posen etterpå.

Da skulle det vel bare være easypeasy rett frem? Eller? For å treffe riktig OG med dobbelmesking så er vannmengden ganske avgjørende. Vi har aldri dobbelmesket i Speidelen før, så vi legger opp til et litt konservativt vannskjema for å ikke ende opp med for tynt øl.

55-roring

Det første settet går i sammen med ca 53 liter vann (dvs ca halvveis mellom de to øverste strekene på pinnen i midten av Speidelen. Etter en time med mesking på 67c, så ble maltrøret heist opp og vi skyller med 7 liter. Deretter ble det ny runde med korn, utmesk, og skylling med 11 liter. Etter litt kontrollmåling så tilsatte vi først ca 4 liter vann til, og fikk en preboil OG på rundt 1.080, og vi tilsatte enda 2,5 liter vann.

55-humle

Humla i dette setter er Columbus, East Keant Goldings og Cascade. Det følger også med eikechips, som skal tilsettes under gjæring.

55-humle2

Dobbel dose bitterhumle klar til tilsetting

55-skum

Fint kokeskum etter at humla tilsettes.

55-kjoling

Gjøken har kontroll på kjøling og temperatur. Gjæringen skjer på 20c i 18 dager

55-eik

55-eikepose

Noe av grunnen til den noe lengre gjæringstida er den tidligere omtalte eikechipsen som skal tilsettes etter stormgjæringen. Etter en uke så tilsettes 100g eikechips. Vi valgte å kun gjøre dette i den ene gjæringsdunken, slik at vi kan teste hvor mye smak dette gir.

55-forkok

55-kok

55-kok2

For å desinfisere eikechipsa så kokes de i 10 minutter. Som vi ser så avgir de en god del farge. Etterpå lot vi de ligge i litt singlemalt fra Isle of Skye, før de ble tilsatt i gjæringskaret. Vi bruker en humlepose, som kanskje ikke er helt optimalt med tanke på kontaktflate osv, men det blir mindre flis i ølet av slikt. Tror vi.

etikett

To ulike etiketter, en med og en uten eik i gjæringskaret. Utgjæringen ble tilslutt helt etter planen, og vi endte på ca 8,5% noe som også var målet. Smaken ved tapping er ganske rå og alkoholpreget, men vi håper dette ordner seg frem mot jul. Enten i år eller til 2017..

 

 

 

Ymse flasking

Mange batcher på kort tid medfører også mye flaskevasking og mange etiketter. For ikke å spamme ned hele Interwebs med «Vi flasker…» innlegg og banebrytende fotos av flasketreet og starsanspyleren, så kjører vi en liten oppsummering her.

 

#52 – Bock

Bockølet begynte helt etter planen, gjæring på 11c til det hadde kommet ned til ca 1.020 etter halvannen uke. Så ble det (kanskje noe tidlig) tatt opp 15c (kanskje noe høyt) for en diacetylrest. Så gikk ting absolutt ikke etter planen: For den ene STCen vår stod nå hos Tott og sørget for at #53 skulle holde seg på 19c. Og så ble det brygget et nytt brygg (#54) som også trengte kontrollert gjæring, altså var vi en STC short.

 

54-lånestc

Heldigvis fikk vi ekspresslånt en ferdigmontert STCen med Tormodbrygg (Takk Sigurd!), som i hui og hast ble programmert og koblet på. Før den bare begynte å pipe…

loddings

If theres something strange in your gjæringsskap, who you gonna call!? The Stig! Det viste seg at ledninga på temperatursensoren hadde løsnet, så da måtte ting fikses og loddes. The Stig har loddelappen. Her ser vi et utmerket utført firehendig vedlikeholdsprosjekt.

Det videre hendelsesforløpet er både uheldig og uklart, dagen etter at STCen ble koblet på igjen, så viste nemlig temperaturen på bockølet 19c… (definitivt for høyt!) Her har den altså fått en alvorlig oppsving i gjæringstemperatur. Temperaturen ble senket igjen, men hvordan dette påvirker gjæra og den siste oppryddinga i ølet aner vi ikke. Når ølet skulle flaskes så hadde FG iallefall krøpet ned mot 1.016, noe som vi tror er innafor.

52-freiheit

Ølet heter Freiheit! – altså frihet fra renhetsloven, frihet fra planlagt temperatur, og kanskje også frihet fra slik en bock burde være.. Vi får sette den kaldt i et par måneder så ser vi om det blir drikkendes til slutt.

 

#53 Festivaløl/Pacific Pale Ale

På Sunnmøre Ølbryggjarfestival så tar vi med oss to øl, både #51 og #53. Planen er at det er #53 som skal bli det beste ølet, så får det gjenstå å se hvordan det blir til slutt. I motsetning til bockølet så gikk gjæringa ganske rolig for seg, uten videre hendelser som trenger beskrives.

53-KiwiGoesToHollywood

Dette ølet har sitt opphav delt mellom Amerika og New Zealand, og midt mellom der så finner vi Stillehavet (The Pacific), så dette ølet blir klassifisert som en Pacific Pale Ale. Tematikken er da New Zealand møter Unites States of USA, eller noe slikt. Ølet ble i mangel på bedre alternativ døpt «Kiwi goes to Hollywood».

 

#54 – Love me tender

Festivalølet til gjøken skal i det minste bli et interessant øl. I den opprinnelige oppskrifta til BrewDogs Elvis Juice 2.0, så står det noe sånt som «add as much grapefruit and orange peel as you dare!». Challenge accepted, sa gjøken og kom med kilo på kilo med sitrusfrukter.. Det meste ble tilsatt under kok, men vi tilsatte også en del etter stormgjæringa, sammen med tørrhumla.

IMG_8089

IMG_8091

Vi var litt bekymra for infeksjon når vi tilsetter fruktskall midt i gjæringa, så i beste Sambryggeristil så desinfiserer vi litt med brun sprit. Siden dette er en RocknRoll IPA, så måtte det selvsagt bli bourbon. Dette fikk stå et døgn eller noke, før humleposene ble tilsatt sammen med tørrhumla.

IMG_8092

Ikke akkurat beskjedne mengder tørrhumle, men Elvis var vel heller ikke særlig beskjeden i matveien.

 

IMG_8172

54-Lovemetender

Utgjæringen gikk meget bra, fra 1.063 til 1.012, så det blir et potent øl. Det må det nesten være for å ha sjanse til å balansere både humle og citrusoverload. Balansert blir det nok kanskje ikke uansett, menmen. Ja, og så fikk brygget egne korker. Fint skal det være!

 

Vi flasker sommerølet (#51)

51-sommer

Snø i slutten av april er et sikkert vårtegn, så det er på tide å få sommerølet vårt ferdig. 48 liter med downunderale er ferdig gjæret og klart til å flaskes

 

51-FG

OG var 1.053, og FG endte på 1.010, dermed endte vi opp med et øl som etter karbonering er litt nærmere 6% enn 5 %. Dette er en del mer enn den øla som Tott brukte som inspiriasjonskilde, men det gjør ikke oss noe. Litt mer fyldighet er nok bare bra.

 

51-omstikk

51-tapping

Ølet går over til tappedunken og får tilsatt 6g/liter med karboneringssukkerlake, og så går det videre til flasker. Etter at trub og gjærrester ble tatt vekk så endte vi med 44 liter, dvs 44 flasker på hver.

51-prøvesmak

Prøvesmaking må også til. Slanten fra tappedunken er nok litt søtere enn det ferdige resultatet blir, siden det er tilsatt litt sukker, men vi synes resultatet er bra så langt. Dunken med tørrhumle var noe skarpere i smaken naturlig nok. Det blir spennende å se hvordan denne blir når den får litt bobler og får modnet litt mer.

 

51-etikett

Sommerøl fortjener en grønn etikett, og vi gir Two Birds Brewing litt kred med å hinte til logoen deres, og ved å bruke et ornitologisk navn. Vi er forøvrig klar over at fuglene i logoen ikke er alker.

Flasking og vasking

Jubileumsbatchen vår med brown ale er klar for flasking. Bryggingen av ølet var det lite å utsette på, men gjæringen derimot har tydelvis ikke gått helt etter boka. Den ene dunken stoppet på 1.017, noe som er helt innafor, men den andre hadde gått helt ned mot 1.010. Samme vørter, samme gjær… merkelig.

50-TurboFG

Gjæra som er brukt er den vaskede gjæra fra #49. Kan det være at vi har fått med oss litt ekstra bakterier som helst ikke skulle være med i gjæra? Uansett så flasker vi, og håper på det beste.

 

50-arbeidsfordeling2

Samlebåndproduksjonen er ikke spesielt velfungerende denne gangen. Knoll tapper, og Tott… ja hvem vet. Han betjener vertfall ikke korkemaskinen, slik han burde gjøre.

 

50-arbeidsfordeling

Etterhvert blir den skjeve arbeidsfordelingen så tydelig, at det spekuleres høylytt i om en snarlig navneendring på bryggeriet. Knolls Solobryggeri, Unibryggeriet.com ?

 

50-vask2

50-vask3

Vi benytter også anledningen til å ta en julenedvask av bryggekjelen og motstrømskjøleren. Den får stå noen timer med varmt vann og PBW slik at vi får vekk rester av gammel moro.

 

Vi gjenbruker et gammelt navn på denne batchen, «Skjelefred», som gjenspeiler både litt av opphavet, og det noe usynkrone gjæringsaforløpet på de to bøttene. Flaskene med ølet som hadde gått helt ned til 1.010-ish merkes med Turbo Edition, slik at vi kan skille de senere. Brown Ale på over 7% kan bli litt vel drøyt, spesielt når den er snilt humlet. Vi får se om dette blir drikkende til slutt, eller om vi må donere jubileumsbatchen til vann og avløpsetaten.

 

50-Skjelefred50-SkjelefredTurbo