Det er på tide å brygge IPA igjen. Tidligere i år lagde vi en testbatch av en IPA med chili, og den ga oss både mersmak og heftig ettersmak, så det prøver vi igjen. Denne gangen deler vi batchen i to, så blir det en dunk tilsatt Habanerochili, og en uten.

 

IPA med og uten Habanerochili

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Bitterness: 50 IBUs

Malt
10,5 kg Pale Malt
1000 g Carahell
500 g Caraamber

Humle
36 g Centennial (10%), 60 min.
45 g Galena (12,5%), 60 min.
45 g Amarillo (8,8%), 60 min.
24 g Galena (12,5%), 60 min.
30 g Cascade (6,5%), 60 min.
36 g Centennial (10%) 15 min.
24 g Amarillo (8,8%) 15 min
15 g Cascade (6,5%), 15 min.

250 g Citra, tørrhumle fra dag 5
135 g Centennial, tørrhumle fra dag 5

Gjær: Safale US-05

 

Det tar ikke lang tid før vi finner ut at vi har ikke nok Galena, og ikke et eneste gram Centennial, så da får vi justere litt etter det vi har i humlefrysteren. Vi erstatter med Amarillo og Cascade, og så tar vi oss en tur på bryggebutikken for å handle Centennial før vi skal tørrhumle.

 

Tilbake i trygge omgivelser igjen denne gangen etter noen brygg, Tott gjør klar både Carahell og Caraamber. Eller Cara 30 og Pale Crystal Malt 70 EBC som vi har byttet ut med. Vi tror det skal være det samme. Carahell høres egentlig bedre ut, så da sier vi at det er det vi har brukt.

 

Vi liker godt IPA, så da prøver vi med litt mer vann den gangen her, fyller opp med vann nesten til den øverste streken på stanga i Speidelen. Da blir det mer IPA til slutt tror vi. Vi begynner å nærme oss maks på meskevann ser det ut til.

 

Litt tilsetningsstoffer må vi selvsagt ha. Ingen skikkelig gjærbakst uten Mors Hjemmebakte Natron. Om noen vet en oppskrift på hvordan vi kan bake vår egen natron så si ifra.

 

Veldig lite spennende som skjedde under meskingen. Tror vi. Vi var ikke der. Vi var på kjøkkenet og spiste pølser.

 

Erstatningshumla gjøres klar. Her får Galena, Cascade og Amarillo bli bedre kjent med hverandre før de skal i aksjon i 60 min kok.

 

Her har vi en flott eksempel på eksemplarisk arbeidsfordeling. Tott vasker meskekaret, mens Knoll kikker på at humla lager tøft skum i koken, og lager en fin bildeillustrasjon på hvordan vi tilsetter klarningsmiddel når det nærmer seg slutten av kok. De som ikke skjønner det bare ved å se på bildene kan benytte følgende hjelpetekst: «Ta en tablett Protafloc (se bilde 2), slipp den nedi kokekaret (se bilde 3)»

 

Underveis i prosessen begynte vi også å forberede Chilien. Her kommer en fin guide til hvordan du kan forbedre/ødelegge (stryk det som ikke passer) en helt kurant IPA:

 

1. Dyrk litt Habañerochili i veksthuset på loftet, eller stikk på en velassortert butikk og kjøp litt ferdigvare der. Husk at forrige gang vi gjorde dette så lærte vi plutselig at det ikke var så dumt om vi hadde brukt hansker.. Kapp av endene og stilken.

 

2. Ta også ut frøene inni.

3. Del opp i biter, og legg alt i en passende plastting

 

4. Les teorier på Interwebs om at alkohol hjelper til å trekke ut smaksstoffer fra det du skal tilsette i øl, aksepter ukritisk dette som en sannhet, og tilsette passende sprit. Feks. noe gammel brun skotsk som sikkert ikke er god lenger.

 

5. Tvil litt på om dette blir bra, og kjør hele skiten i blenderen. La stå noen timer.

 

Sist så tilsatte vi denne smakseksplosjonsmiksen i slutten av koken, men siden vi denne gangen skal ha en del av batchen uten chili, så tilsetter vi heller rett i det ene gjæringskaret.

 

Og apropos gjæringskar. Vi er litt for late og gjerrige denne gangen, så vi gjenbruker gjær fra APAen vi nylig flasket. Og da har vi selvsagt vasket slurryen og målt opp riktig mengde? Nei. vi har ikke engang giddet å vaske gjærkaret, og vi tapper rett på den gamle gjærkaka. Overpitching deluxe med andre ord. I etterkant ser vi i faglitteraturen at vi nå har 4-5 ganger så mye gjær som vi trenger, og det er ikke helt heldig. Vi får revuderere denne strategien neste gang.  Men aktiv er den denne gjæra. Allerede en time etter at vi har tilsatt oksygen og satt dunken til gjæring så plupper det bra i gjærlåsen.

 

Til slutt ble det 48 liter med OG på 1.060. Vi får skaffe en litt Centennial, og så blir det mye tørrhumlings om noen dager som gir god smak.

 

 

 

 

I serien «ting vi ikke kan», så har vi kommet til weissbier. Vi kan ikke weissbier. Dette kan muligens skyldes at vi aldri har prøvd å brygge weissbier før.  Så da kjører vi safe og brygger en tradisjonell weissbier da? Neeeeh. Vi satser på en utypisk høy OG, prøver en ny humlesort, Huell Melon, og så kjører vi på med en raus tilsetting på 5 minutt, og tørrhumler likegodt også.  Det er med andre ord godt mulig vi fortsatt ikke kan weissbier etter at denne er brygget.

 

 

Utstyret gjøres klart, og allerede nå kan vi konstatere at dette ikke blir et vanlig brygg. Hvor er vaskemaskina til fru Bryggerisjefen? Og ikke minst, hvor er Bryggerisjefen? Tott har reist på ferie, og dermed har bryggeriet reist over fjorden og befinner seg på terrassen til Knoll.

 

Dersom denne oppskrifta viser seg å være brukbar, så skal den kanskje brygges til et bryllup senere i sommer. Derfor er den vordende brudgommen gjestebrygger i dag. Han får oppgaven som maltoppmåler og tar oppgaven meget seriøst. Står det 3,2kg hvetemalt i oppskrifta så skal det veies opp 3,2kg, ikke 3,1999 og ikke 3,20001..  Meskeskjemaet er 60 min på 67c, mest fordi dette allerede var programmert inn.

 

Dagens meskebilde er med malten (nesten) helt ute av fokus. Nydelig dag å bedrive utebrygging på.

 

Den innleide arbeidskrafta får selvsagt utføre alt av manuelt kroppsarbeid, her er flere muskelgrupper i sving når vi skylles gjennom med 6 liter etter utmesk.

 

Veldig lite spennende som skjedde under kok, Knoll var litt bekymret underveis for at ølet blir i sterkeste laget for en weissbier, så ekstra vanntilsetting diskuteres heftig med de to gjestebryggerne, uten at noen tiltak blir iverksatt.

 

To gjestebryggere sier du? Joda, Lars Christian har nylig blitt bitt av bryggebasillen og er fersk bryggerieier, og i den villfarelsen om at han kan lære noe så har han tatt turen innom i dag. Her fikser gutta kjøling og passer på at vi kommer oss såvidt under 20c før vi pitcher gjær og setter i skapet.

 

OG på 1.061 er kanskje ikke heelt typeriktig for en weissbier, men det er ikke humleskjemaet heller, så kanskje vil denne kombinasjonen gi et knakende godt øl?

 

Heldigvis har Knoll knabbet det gamle gjæringsskapet og satt i kjelleren, så vi får forhåpentligvis en kontrollert gjæring på 19,5c, styrt av STC1000+.  Etter noen dager så vil vi tørrhumle med enda mer Huell Melon, og det blir spennende å se hvordan det blir til slutt.