Brygging av engelsk pubøl

For en stund siden drakk vi ei flaske Fullers ESB på en av bryggekveldene våre, og denne falt såpass i smak at vi ville prøve å brygge noe lignende selv. Dermed så var det bare å grave frem en slags kloneoppskrift.

Fuller’s ESB

Batch Size : 25l
Est. IBU: 36,1
Est. OG: 1.052

5,25 kg Pale Malt
0,42 kg Flaked Corn
0,21 kg Crystal Malt 85

12 g Challenger 60 min.
9 g Northdown 60 min.
9 g Target 60 min.
10 g Challenger 15 min.
8 g Northdown 15 min.
15 g East Kent Goldings 15 min.

60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

 

Mens kornet veies og kvernes så tar vi oss en øl. Betty Brown fra Lervig Aktiebryggeri får være første dame ut. Dette er et butikkøl, men har mye god smak. Vi finner godt maltpreg, ispedd litt kaffe og karamell. Ikke veldig fyldig, men med en behagelig ettersmak.

 

Sirkulasjonspumpa vår skal nå forvandles til en multifunksjonspumpe siden den også skal brukes til å pumpe kokt vørter inn den nye platekjøleren. Vi kuttet slangen som fulgte med pumpa og monterer noen skikkelige koblinger slik at vi enkelt kan bytte mellom slangene. Vi har også byttet sirkulasjonsslangen med en stivere slange, så slipper vi at den kommer i klem og struper veska når vi sirkulerer.

 

Meskevannet har enda ikke fått riktig temperatur, så benytter vi sjansen til å ta en kjapp middag, og til maten tar vi oss en Slogen Pale Ale fra Trollbryggeriet. Den er ganske mørk på farge for å være en pale ale. Det er også en anelse brent/røstet i smaken. God fylde og godt balansert humlepreg. Passer ganske godt til mat egentlig.

 

Vannet når ca 72 grader før vi hiver i kornet. Denne gangen har vi i underkant av 6 kg korn, så sirkuleringen går mye bedre denne gangen. Mesketemperaturen holder seg ganske stabil, og bryggerne kan bare sitte å slappe av. Siden vi brygger en ESB, så er det på sin plass å smake på ei flaske som vi fant i skapet. Smaker fortsatt veldig godt, håper vårt eget brygg vil ligne på dette til slutt.

 

Vi fant også et annet Fullersøl i butikkhyllene for ikke lenge siden, Fullers London Pride. Dette ølet har du kanskje sett på tap om du er på en engelsk pub. Det er et typisk lettdrukket pubøl, fin maltsmak i bunn, noe karamellsødme, og ikke så mye humlepreg. Etter å ha smakt ESBen så synes vi denne blir litt for tynn, smaker nesten utvannet. Frisk, har fin kullsyremengde og har ingen usmaker.

 

Mens vørteren koker så er det klart for kveldens høydepunkt, innvielse av platekjøleren. Slangene fra testoppsettet er byttet ut med stivere og kortere slanger, som også er godkjent for næringsmiddel. Vi vil jo ikke ha ekle stoffer i ølet. Kanskje er slangene i stiveste laget, så på sikt bør vi nok montere fast pumpe og kjøler i en plate.

 

Mens koking og humling går sin gang, så har vi ikke annet å gjør på enn å smake mer øl. Nå blir det belgisk klosterøl fra Leffe. Denne Blonden er på 6,6%, og har en fin frisk strågul farge. Smaken er også frisk, den har god fylde og er veldig fruktig. Fruktsødmen minner mer og mer om tropisk nektar jo lengre ned i glasset vi kommer. Et godt og forfriskene øl, men det blir nok i overkant fruktig etterhvert. Lang, god ettersmak.

 

Endelig kjøletid! Vi sirkulerer kokende vørter gjennom systemet noen minutter for å kverke eventuelle ulumskheter som måtte ha sneket seg unna rengjøringen i forkant. Så setter vi på kaldt kjølevann gjennom platekjøleren og tapper i gjæringsbøtta. Når vi har full flow fra kokekaret gjennom pumpa ligger vi på rundt 30 grader på vørteren som kommer gjennom, så vi reduserer gjennomstrømmingen litt slik at vi heller nærmer oss 20 grader. Da tar det noen minutter ekstra, men til slutt sitter vi igjen med 24,5 liter nedkjølt og tappet over, og det tok under 10 minutter. Det er absolutt godkjent.

 

Normalt så har vi god tid til en øl mens vørteren kjøles ned, men det rakk vi ikke idag. Så da blir det en øl mens vi vasker utstyret istedetfor. Nok en belgier fra Leffe, Leffe Brune. Eller Leffe Skum som den også kalles. I likhet med sin blonde søster så er også dette ølet godt fyldig med en tydelig sødme. Sødmen går kanskje mer mot karamell i dette ølet. En mer tydelig bitterhet og maltsmak gjør at sødmen er mye bedre balansert her. Også noe krydderpreg. Lang og behagelig ettersmak. Typisk koseøl, veldig godt.

 

De 24,5 literne vi har fått i gjæringsbøtta er mildt sagt grumsete. Ved å ikke kjøle ned vørteren i kokekaret så utfelles ikke proteiner, estere og annen trub ned i bunnen av kokekaret, men følger med over i gjæringsdunken. Dette kommer nok til å skje etterhvert i gjæringskaret så det bekymrer oss ikke så mye. Denne gangen har vi blodfersk gjær, da vi laget starteren var det bare en liten uke siden gjæra hadde forlatt fabrikken i England. Med en god dose tilsatt O2 så skulle alt ligge tilrette for god gjæring de kommende ukene.

5,9 kg korn, 24,5 liter i gjæringsbøtta og en OG på 1.055 gir en effektivitet på ca 77%, det er all time high for oss etter at vi begynte å måle.

 

 

Reklamer

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s