Måned: november 2015

Juleøltesten 2015

Like sikkert som at kjerringa kommer på julekvelden er det at Sambryggeriet arrangerer Juleøltesten første helga i advent. Dette årvisse skandalarragementet huser uten tvil det mest kompetente ølsmakerpanelet verden noen gang har sett. Årets testpanel består av så mye tyngde og bredde at Knoll var nødt å bytte ut hele spisestua for å få plass til alle.

En av reglene i Juleøltestet er at de dårligste ølene fra forrige test får karantene. I år ble dette tolket i videste forstand, noe som medførte at alle butikkølene ble satt i karantene på ubestemt tid. Det har etterhvert kommet så mye godsaker i polhyllene at vi har store nok probler med med å plukke ut et utvalg derfra, om ikke vi skal slite med butikkøla i tillegg. Som en konsekvens av dette så satte KjetilH seg selv i karantene og reiste på sjøen i protest.

Årets utvalgte ble handlet inn, og består av et representativt utvalg av smått og stort, lokalt og nasjonalt. Et par meget kortreiste innslag hadde også lurt seg med. Ægir Ylir og NøgneØs Underlig Jul hadde karantere fra i fjor, og ble dermed aldri vurdert.

Vi tester selvsagt blindt, så flaskene anonymiseres fra topp til bunn. Testen utføres ved at testdeltagerene bytter på å gå ut til rommet der ølet står, velger seg en sort øl, skjenker over i et par litersmål og kommer inn og serverer testpanelet. Når alle har gjort sin vurdering av ølet, avsløres det hva som ble smakt. Rekkefølgen blir altså helt tilfeldig, så her kan et øl ha flaks eller uflaks ved å smakes på et gunstig eller ugunstig tidspunkt.

Snacksen er klar, og lokalet er klar, og det er dermed klart for test!

Det luktes, smakes, funderes, konkluderes og stemninga er upåklagelig. Ølene sprer seg godt over skalaen, og ikke alt var like godt. Helt nederst i år endte Slogen Sunnmørsjul fra Trollbryggeriet. Dette ølet var virkelig ikke godt i år, og ble slaktet av nesten alle i testpanelet. Den veldig diplomatiske Jonas uttalte forsiktig at han «håpte på å få spy for å få litt godsmak i munnen». Det var ellers lite flatterende kommentarer i resultatskjemaene, og totalskåren endte på et historisk lavmål. 1.07. Testpanelet satte heller ikke særlig pris på Lervigs Jul, det endte på en klar neste siste plass, og de fleste kommentarer gikk på at ølet var vassent og pregløst.

Heldigvis var det øl som utmerket seg i andre enden av skalaen også. Det var ganske tett i toppen i år, og helt øverst endte Kinn Julefred. Dette var også første øl ut i testen, noe som sjeldent er en fordel. God fylde, karamell og god balanse går igjen på mange av kommentarfeltene. Dette ølet vant testen også for to år siden, mens det i fjor ikke var der det burde være. Like bak, og så tett at det garantert er statistisk negliskjerbart kom Ringnes Julebokk. Selv om flere bemerket av alkoholen kom litt mye gjennom, og det nok har godt av lagring, så satte de fleste pris på fylden og sødmen og gode smaker i dette ølet. Like bak de to i teten finner vi NøgneØs Special Holiday Ale, som også høstet mange lovord.

Rekkefølgen ølene ble servert i spiller nok dessverre en stor rolle i testen, men det er vanskelig å gjøre dette på en rettferdig måte. Gamle favoritter som fjorårsvinner NøgneØ God Jul og Haandbryggeriet Nissefar ble servert hhv nest sist, og sist i testen, og det er nok ikke usannsynlig at disse kunne fått en litt annen vurdering om de ble servert tidligere. God Jul ble forresten brygget i 2014, og er da sannsynligvis samme øl som vant testen i fjor, men det var flere i testpanelet som konkluderte med at det var (negativ) utvikling på ølet etter at det har stått lagret en plass siden i fjor.

En annen overraskelse var Kinn Tomasmesse som plasserte seg langt ned, til tross for at flere i testpanelet har meget hyggelige erfaringer med dette ølet. Flere har kommentert på alkoholpreget på denne. Kanskje har dette ølet godt av å bli servert alene, og på en mer riktig temperatur? Andre negative overraskelser var Aass vellagret som hadde en spesiell syrlighet som ingen har smakt i dette ølet før. Lindheim sin whiskyfatlagrede stout, 100 days of juleøl, med kirsebær og eplemost (!!) var det også få som satte pris på.

Øl som ble mer positivt mottatt enn tidligere var Austmann Stille Natt som hadde truffet godt med kryddermiksen i år, og ble kategorisert som et julekakeøl, og Haandbryggeriet Bestefar ble også satt pris på, i alle fall av de som ikke misliker røyk i ølet sitt.

De lokale ølene av tvilsomt opphav plassert seg beskjedent litt ned på lista, det ble tøft å hevde seg blant de profesjonelle i år. Fjorårets sensasjon Aasbakkane Garasjebryggeri hadde fått akutt prestasjonsangst og stilte ikke engang til start i årets test.

Stor stemning i testpanelet, og vi konkluderer med at dette var nok en kanonkjekk juleøltest. Ole Christian ble årets testvinner av deltagerne med suverent høyest snitt på sine karakterer, Den positive gladgutten Jonas utmerket seg i den andre enden med å gi desidert lavest skåre på sitt skjema, og han blir dermed testens taper. Noe som muligens har gått opp for han på dette bildet.

#50 Perfekt Brown Ale

Årets siste (?) brygg blir et gjenbrygg av vår faste brown ale. En liten kikk i arkivet sier at vi nå også feirer et ørlite jubileum siden dette er vår batch #50. Jubileumsøl må jo brygges skikkelig, så her får vi litt ekstra press på oss.

Oppskrifta vi bruker er den vanlige brown ale oppskrifta vår, men vi ble nødt til å gjøre en liten justering på humleskjemaet siden Fuggleshumla vår har litt lavere alfasyre enn oppskrifta sier, så for å få nok bitterhet må vi øke mengden litt. Det hadde vært helt uproblematisk om vi hadde hatt ekstra Fuggles, noe vi ikke har, så vi ble nødt å supplere med en ekstra bitterhumle. Det nærmeste vi har i humlefryseren er litt EKG, så da bruker vi det. Verken Fuggles eller EKG er klassiske bitterhumler, men vi har fått godt øl med disse humlene før, så det går nok greit. Vi ser også at forrige gang brukte vi Crystal 120, mens vi i dag bruker Crystal 150.

Brown Ale

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 37 IBUs

Malt
10 kg Pale Malt
500 g Crystal Malt (150EBC)
500 g Dark Crystal malt
500g Amber Malt
270 g Pale Chocolate Malt
85 g Chocolate Malt

Humle
110 g Fuggles (4,2%), 60 min.
20 g East Kent Goldings (5,6%), 60 min.
70 g Fuggles (4,2%), 15 min.

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

Dagens kornbilde er korn på plasser der det ikke skal være. Eller som Tott sier, et sikkert tegn på at det er Knoll som har veid opp kornet.

Sist så ble det diskutert sjekklister og manglende rutiner siden vi tydeligvis aldri klarer å huske alle detaljer når vi brygger. Siden vi nå har 50 hakk i bryggesleiva så bestemmer vi oss for å ta oss sammen og utføre et perfekt brygg – helt uten sjekklister og andre hjelpemidler. Det vi som oftest glemmer er å tilsette diverse tilsetningsstoffer. Selv om dette ofte ikke er helt nødvendig, så er det litt nerdete, og nerdete er bra. I følge vannjusteringskjemaet vårt så tilsetter vi 1g CaSO4, 1,5g CaCl2, 1g CaCO3o og 2g NaHCO3 per 10 liter vann. De to sistnevnte kun i meskevannet.

Rutinerte ølbryggere kan nok sjekke pH bare ved å stikke lilletåa nedi mesken. Vi andre kan bruke dyre pH-måledingser eller billige pH-strips. Siden vi gjør alt etter boka denne gangen, så målte vi pH og noterer oss at den er helt perfekt, i overkant av 5,2.

Nyvasket WLP002 dekanteres og får temperere seg litt

I mangel på bedre ting å ta oss til, så utfører vi litt vedlikehold på diverse utstyr. Vi bygger om motstrømskjøleren litt i dag, for å få litt mer vann gjennom og høyere effekt. Tott bytter litt vannslanger, og i et desperat forsøk på å få også bildene perfekte denne gangen så setter han ny Sambrggerirekord i å holde inne magen. Vi reparerer også slagen som lekker på O2-flaska vår.

Vi husker for en gangs skyld å tilsette CaSO4 og CaCl2 i skyllevannet, dette må bare bli knallbra.

Alt dette fysiske arbeidet tar på, og når Speidelen er helautomatisk så lar vi den gjøre resten av jobben mens vi tar en knallhard restitusjonsøkt på stua.

Siden vi er opptatt på stua, så har vi ansatt en lærling i bryggeriet. Martin Ødegaard har lite å gjøre på fremover etter fadesen i Ungarn, så han har fått ansvaret for humletilsettinger og generell forpleiing av bryggerne.

Tilogmed gjærnæring husker vi å tilsette i dag. Dette blir nok et perfekt brygg ja.

Det er tid for kjøling. Vi har satt på en trippelkobling på motstrømskjøleren, slik at vi kan koble på både vaskeromskranen og hageslagen. Double the action, triple the fun! Teorien er at mer flow = mer effekt.

Høyt trykk gir mer press på koblingene, her må det strammes litt.

Tott er i ekstase etter å ha utført bøttetesten. Tiden det tok å fylle bøtta med kjølevann var overraskende nok omtrent halvert etter å ha koblet på dobbelt så mye vann.

Selve kjøleprosessen gikk rekordraskt unna denne gangen. Først sirkulerte vi den nedkjølte vørteren tilbake i Speidelen for å komme ned mot 80c. Dette for å stoppe isomiseringen av humla i den varme vørteren, slik at ølet ikke blir bitrere enn vi har planlagt. Dette tok ikke lang tid siden vi kjørte pumpa på full guffe. Vi kom ikke lavere enn ca 23-24c når vi kjørte på fullt, så når vi skulle tappe over i karet så måtte vi strupe litt bak pumpa for å komme under 20c. Likevel tok det ikke mer enn 13-14 minutt å kjøle ned 45 liter og tappe over i gjæringskaret. Det er vi meget godt fornøyde med, og det bidro også til at hele ikke tok med enn 4t og 40 minutt fra vi pakket fram utstyret til det var vasket og satt på plass igjen.

Vi endte til slutt oppmed 45 liter brown ale med OG 1.062, noe som er helt etter planen. Om gjæra gjør like god jobb nå som den gjorde med Vesavind IPAen så blir nok dette godt øl til slutt. Vi setter STCen på 20c og krysser fingre og tær.

Vi flasker IPA og vasker gjær

Den lille høststormen vi hadde på bryggedagen har heldigvis gitt seg, og både stormgjæring og sekundærgjæring i gjæringsskapet har også gått over. Så nå er det klart for å tappe Vestkyst-IPAen vår.

Vi tapper over vørteren i tappekaret, og tilsetter sukkerlaken samtidig. Den nye autoheverten har ganske lang slange, noe som er litt irriterende når vi skal vaske og desinfisere, men det er ganske gunstig når vi tapper over. Da får vi en fin sirkulasjon i tappekaret, og vi innbiller oss at det hjelper til med å blande ut sukkerlaken i ølet. Vi har som vanlig brukt 6g/liter sukker kokt opp i noen dl vann, og kjølt ned.

Litt forsiktig ekstrarøring i karet etterpå med tappestanga, og så er det klart for flasking. Tott begynner å gå tom for flasker, og har tørket støv av noen av de gode gamle 0,75l flaskene med patentkork som vi brukte mye av for noen år siden. Gode flasker, men etterhvert som det ble ganske fullt i øleskapene våre, så ble disse flaskene upraktisk høye.

Vi skal gjenbruke gjæra denne gangen, så vi tar en liten oppfriskning av gjærvaskkunnskapene våre med å se på Gustav Foseids fine video om hvordan vaske gjær og steike pizza. Siden vi har tørrhumlet en del, så er kanskje ikke IPA det smarteste valget for å vaske gjær, på grunn av mye humlerester i gjærkaka, men til vårt forsvar skal det sies at vi egentlig hadde en annen plan. Vi hadde nemlig tenkt å topphøste gjær denne gangen. Men det ble med tanken, fordi da vi fikk somlet oss ut i gjæringsskapet hadde gjæra allerede sunket. Lesson learned, og så får vi heller ta straffen med å vaske humlerester.

Vi har kokt opp og avkjølt ca 3 liter vann som vi tømmer i gjæringskaret, og rister godt for at alt skal løsne og blande seg i en fin suppe.

Vi heller over det aller meste i en kolbe, men en del humletrub lot vi være igjen i karet. Dette får stå i noen minutter, og som vi ser på bildet så synker humle og annen skit ned ganske fort.

Vi heller på nytt over i en annen kolble, og lar truben være igjen. Det som nå har kommet over i den nye kolben er stort sett vann og gjær. Dette får stå en stund, til gjæra legger seg i bunn, og vi kan dekantere vekk vannet. Det blir spennende å se hvor mye gjærslurry vi sitter igjen med til slutt. Sannsynligvis må vi steppe den opp med en liten gjærstarter før vi skal bruke den, men det er ikke noe problem.

Den ene dunken vår ble målt til 9,4 brix med refraktometerdingsen, og den andre dunken til 9,5. Omregnet så tilsvarer det en SG på 1.015 sier bryggekalkulator.no, og det gir igjen en alkoholprosent på litt over 8, når vi legger på 0,3% etter flaskekarbonering. Dette blir nok en potent IPA ja, vi gleder oss til denne er ferdig. Prøvesmakingen bekrefter iallefall at dette blir den heftigste IPAen vi har brygget.

19,5 liter ble det på hver etter en broderlig fordeling. I mangel på bedre forslag, så døpes brygget Vestavind, noe som hinter om både opphav og bryggedagen. Så gjenstår det å se om ølet smaker som en frisk bris på en varm sommerdag, eller mer som en heftig vinterstorm. Vi håper på sistnevnte, og om et par lange uker blir det prøvesmakings.