En av huseierne til bryggelokalet vårt hadde nedlagt midlertidig bryggeforbud mens vedkommende holdt på med årsrekneskapet på jobb. Heldigvis tok det ikke mer enn cirka 4 uker før denne vedkommende fant Sum-knappen i Excel og fikk summert årsrekneskapet, slik at det endelig er klart for årets første brygging.

Etter en sjekk av lagerbeholdninga ser vi at vi har alt vi trenger til å brygge en APA. Dette er en pale ale med litt ekstra humle, og en sort vi begge liker godt. Vi har brygget APA flere ganger, og som regel gjort noen små endringer hver gang. Denne gangen så bruker vi litt Amarillo-humle i tillegg til godsortene Citra og Cascade.

 

Crazy Crush APA

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Bitterness: 32 IBUs
Est Color: 14 EBC

Malt
5,3 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
350 g münchenermalt, 25 EBC
400 g hvetemalt,
350 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
15 g Citra, pellets, 60 min.
15 g Cascade, pellets, 15 min.
15 g Citra, pellets, 15 min.
20 g Citra, pellets, 2 min.
15 g Cascade, pellets, 2 min.
10 g Amarillo, pellets,  2 min.
15 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
15 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
10 g Amarillo, pellets, tørrhumle fra dag 5
Gjær: Safale US-05

 

Etter en halvtimes mesking så har vi knapt fått farge på vørteren. Nå er det en stund siden vi brygget veldig lyst øl, men dette var unormalt lyst synes vi. Sirkulasjonen går imidlertid strålende bra.

 

På ølforums på Interwebs er det et slagord som sier «RDWHAHB». På godt norsk betyr det «Relax, don’t worry, have a homebrew.» Så det er nettopp det vi har tenkt til. Vi lar lys mesk være lys mesk, og skjenker oss en lys staut. Lys stout høres litt merkelig ut, men iflg Espen Lothe på Kinn så ble betegnelsen «stout» brukt om alt øl som var sterkt, ikke bare de aller mørkeste ølene vi assosierer med stout i dag. Så viss Espen sier det, så stemmer det sikkert. Gamleguten er ikke akkurat så veldig lys, mørk karamellfarget og holder 7%. Smaken er fyldig, har mye maltsmak, mye karamellsødme og litt røstet preg. Hint av nøtter og knekk. Veldig god øl synes vi!

Etter meskingen tar vi en nærmere kikk på det litt rampete kornet for å se om vi finner noen feil. Det gjør vi egentlig ikke, men vi synes kanskje andelen hele korn er mye større en vanlig. Mulig vi i kvalitetssystemet vårt må registrere et avvik som skyldes dårlig knusing.

Uansett så slukker vi sorgene med en ny øl. Nok en stout fra Kinn, denne gangen en Brun Stout som heter Prestesonen. Dette er også en veldig god stout. Denne har er mer preget av kaffi/mørk sjokolade enn Gamleguten. Den er også tørrere og er noe mer humlepreget synes vi. Og veldig god.

Humle før bruk…

…og humle etter bruk..

 

En annen ting vi som kan skje viss knusingen av malten er litt dårlig, er at man får dårligere utbytte. Noen målinger underveis tyder på at så er tilfelle med oss. Heldigvis har vi litt magisk tryllepulver som kan heve OGen noen hakk. Vi slenger i et halvannet hundre gram spraymalt vi hadde liggende for å heve OG bittelitt.

Det finnes en formel man kan bruke for å finne ut hvordan dette påvirker OG:  (antallGramSpraymalt * 0,0004) / LiterVørter = Økning i OG.  I vårt tilfelle: 150*0,0004/25 = 0,0024.

Her sjekker Tott hvordan vi ligger an på refraktometeret, mens Knoll driver med noe helt uforståelig. Tilfeldigvis kan vi på dette bilde se antrekket vi fikk i julegave fra ledelsen i Sambryggeriet. Utrolig flotte og moteriktige t-shirts med reklame for oss selv.

Så er det klart for påfyll i glasset. Her har vi skjenket opp 2 og en halv smaksprøve på Slogen IPA. Vi har nemlig fått besøk av Skybert igjen. Dette var imotsetning til de to Kinn-ølene ikke noe særlig. «smaker høy!?» «-enig» var konklusjonen tidlig. En ganske kjedelig ipa, men likevel kanskje det beste ølet fra Slogen. Vi er ikke så glade i Slogenøl konkluderer vi dermed med.

 

Tott raider kjøleskapet etter noe som gir litt bedre smak i munnen. Skjelefred som vi brygget før jul var vi heldige med. Den blei veldig god.

Tilbake til dagens brygg. Her rehydrerer vi tørrgjær før bruk. Ved å rehydrere den i 10-15 minutter før bruk så skal visst et høyere antall celler overleve og være klar til dyst kontra om vi hadde tømt gjæra rett i vørteren.

 

En annen ting som gjæra liker er oksygen. Så vi gir vørteren en skikkelig dose.

 

Etter at gjæringsdunken er på plass i kjøleskapet, så fordeles oppgavene mest mulig rettferdig; Tott vasker opp, mens Knoll setter på diskolyset og webkameraet i den utlagte gjærlåsen.

Til slutt endte vi opp med drøye 25 liter med OG 1.056. Litt lavere enn normalt, men det lever vi godt med. Vi døper brygget Crazy Crush APA, og venter i spenning på flasking om et par uker.