Siden påska i år ikke kunne by på verken påskevær eller skiføre, så bruker vi tida innendørs istedetfor, og brygger brunt øl igjen. Den oppskrifta vi brygget før jul blei vi veldig godt fornøyde med, så den brygges igjen. Eneste forskjellen er at nå må vi skalere den opp til Speidelvolum. Vi har ikke blitt 100% kjent med det nye oppsettet enda, så det er ikke sikkert vi treffer like godt på alle beregninger.

 

Brown Ale

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 35 IBUs

Malt
10 kg Pale Malt
550 g Crystal Malt
500 g Dark Crystal malt
500 g Amber Malt
300 g Pale Chocolate Malt
100 g Chocolate Malt

Humle
100 g Fuggles (5,5%), 60 min.
60 g Fuggles (5,5%), 15 min.

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

 

Speidelen fylles med vann opp til de midterste av de 3 øverste strekene på stanga i midten. Vannvarming tar litt tid med Speidelen, kanskje burde vi sett på muligheten for å bruke noen ekstra varmeelement til vannvarming?

 

Men vi har egentlig nok å gjøre på akkurat i dag. vi har kjøpt en ny dings som skal skrues sammen. En ny maltmølle av type Monster Mill, med tilhørende trakt. Som om vi ikke har nok med å få kontroll på Speidelen, så bringer vi inn nok en ukjent faktor. Ligninger med flere ukjente har vi imidlertid alltid hatt meget god kontroll på, så det skal vel gå dette også.

 

 

 

Mens vi skrur sammen alle delene, så smaker vi litt øl. Johnny Low fra Lervig er et humlerikt lettøl. Ingen av oss er så veldig fan av de vanlige lettølene, men dette var en bedre variant. Frisk på smak, men mangler litt på fylde og trøkk. Naturlig nok.

 

Etter hvert så er vi klar til kornknusing, og da får vi en liten utfordring. Det er ganske tungt å dra rundt møllen når det er korn i. Og kobler vi altfor kraftige skrudingser til uten å kunne justere farta, så blir det veldig finmalt. Løsningen ble etterhvert å spinge bort til en av naboene og bytte bort en flaske hjemmebrygg mot at vi fikk låne superproffskrumaskina hans. Vi har stilt mølla på ca 1,4mm valseavstand, og prøver å kverne ganske sakte, men likevel får vi en del mel. Her er det rom for eksperimentering.

 

Uansett, vi fikk en bøtte med oppmalt korn til slutt.  Det blir spennende å se om dette påvirker meskeeffektiviteten vår. Vi tester et nytt øl før vi starter meskingen. Fullers 1845, en engelsk strong ale. 6,3% står det på flaska, og det kjennes også på smaken. God fylde, en del karamellsødme, litt brentsmak, en del maltpreg og også litt fruktig. Veldig godt øl.

 

Meskeprosessen på en Speidel ser omtrent slik ut. Altså, alt går automagisk og det er ingen grunn til å sitte å se på kjelen mens alt går av seg selv. Selv om det også er veldig spennende selvsagt. Derfor satte vi oss på stua for å se på et innslag om Jan Johansen istedetfor.

 

God tid under mesking er det samme som god tid for å smake øl. Ægir Gævle er første øl ut. Et skotsk øl som har blit lagret på brukte whiskyfat fra det svenske destilleriet Mackmyra. Vi synes vi finner spor både av whisky/sprit og eikepreg i ølet. I tillegg så er det ganske søtt og fyldig, og har et lite røykpreg. Igjen et godt øl.

Tradisjon fra Kinn er e øl som skal være likt det tradisjonelle gardsølet som ble brygget på gårdene på vestlandet. Her er det bl.a brukt einer og røykmalt. Vi finner igjen lit sødme, litt spesielt krydderpreg (fra einene?). Det er greit balansert, men dette ølet falt ikke helt i smak hos oss. Kinn har så mange andre gode øl at det gjør ikke noe.

 

Etter mesk og utmesk, så løfter vi opp maltrøret litt og skyller med 12 liter vann. Vi bruker altså 1 liter vann per kg malt til skylling.

 

Lite å rapportere både fra koking og kjøling egentlig. Dette ølet har en ganske beskjeden humleprofil. Kun Fuggles ved 60 og 15 minutter, og det gir lite trub etter kjøling. Beskjeden humleprofil har ikke kveldens siste øl, Kinn Vestkyst. Første gang vi smakte dette ølet for noen år siden, så synes vi begge at denne humlesuppa ble i meste laget. I mellomtiden så har vi begge fått hår på ølmagen, og det var på tide å prøve dette igjen. Og nå smakte det aldeles nydelig. Frisk og god humle i massevis.

 

Vi gjenbruker WLP002 gjæra fra forrige brygg, og satser på det fungerer like fint som forrige gang vi brygget denne brown alen. Da brukte vi opp igjen gjæra fra juleølet. OG måles til 1.061, som er nøyaktig et samme vi fikk forrige gang. So far, so good med andre ord.

Det eneste vi må si oss noe misfornøyd med etter bryggekvelden var at Fru Bryggerisjefen, aka Taxi Hjelldalen, plutselig tok med seg ungene og dro på hytta. Og dermed måtte Knoll gå til fots over både fjorder og kommunegrenser for å komme seg hjem. Skandale.