Noen påstår at alkohol er skadelig. Andre påstår man blir smartere av å drikke øl. Noen har en mer vitenskapelig tilnærming enn andre, men uansett så synes vi Cliff fra Cheers forklarer det enkelt og greit her.
God helg!
Noen påstår at alkohol er skadelig. Andre påstår man blir smartere av å drikke øl. Noen har en mer vitenskapelig tilnærming enn andre, men uansett så synes vi Cliff fra Cheers forklarer det enkelt og greit her.
God helg!
Da har Brygg 5 fått både navn og etiketter. Dampølet vårt er døpt Steamy Watts etter James Watt, som var hjelma god på damp.
Rask hoderegning sier at alkoholstyrken er på ca 4,61%. Hadde vi gitt gjærkaret noe mer tid kunne vi kanskje bikket 5%, men slikt har vi ikke tid til.
Etiketter er laget, og påført flaskene. Lekkert?
I dag brygget vi Brygg nr 6 – en American Pale Ale, noen liker å bruke dagen til å gå i tog og høre på 1. mai paroler, andre raker og rydder i hagen. Vi brygger, slik er det bare. Detaljer om oppskrift finner du her.
Bryggingen gikk etter planen og bryggedagen ble avsluttet kl 21:00, da var alt vasket og gjæringskar satt til gjæring.

Etter endt koking tappet vi 20 liter på gjæringskar, vørteren hadde en OG på 1052. Tilsatte gjæren som jeg hadde laget gjærstartet av. Brygget startet og ploppe ca 6 timer senere (ikke spør hvordan jeg vet det). Så dette lover bra.
Samtidig som vørteren kokte tappet vi Brygg nr 5 på flasker, nå skal den få stå og kose seg i to uker. Vi gleder oss til å smake. Se flasking av Brygg nr 5
I dag tapper vi Brygg nr 5 på flasker, dette brygget har fortsatt ikke fått seg navn, men det kommer nok. Etter å ha gjort oss noen erfaringer med plast vs glass på tidligere brygg, så blir det kun glass fra nå av. Vi har kjøpt en del nye flasker, men som gode sunnmøringer så gjenbruker vi selvsagt mest mulig likevel.
Gamle flaskelabler må bort når nytt øl skal inn. Finanskrisa har åpenbart ikke nådd norsk bryggerinæring. Ingen ting å si på hverken kvalitet eller kvantitet på flylimen de har brukt. Etter noen runder med kniv, olje og pussemaskin, så forsvinner etikettene sakte men sikkert. På våre egne etiketter på tidligere brygg har vi brukt limstift for å feste etikettene, disse forsvinner heldigvis mye lettere.
Etter vasking så får flaskene stå litt i flaskerens før de skylles grunsig og settes til tørk.
Så er det på tide å sjekke hva gjæra har gjort på de siste ukene. Ser lekkert ut! OGen har nå sunket til ca 1016, så vi satser på at det er greit nok. Gjæra ligger på bunnen, så det er viktig at vi ikke herjer for mye slik at vi roter gjær opp i øla. Vi tar på oss silketøflene, setter på rolig taffelmusikk i bakgrunnen og løfter forsiktig gjærdunken opp på det spesialkonstruerte «tappe-fra-gjærkar-møbelet» vi har bygget i bryggerommet i 2.etasje hos Ole Jacob.
På slangens høyeste punkt trekker tyngdekraften væska ned på begge sider. Lufttrykket presser ned væsken i begge reservoarene og opp i tuben, dette sørger for at det ikke blir vakuum i slangen. Ettersom tyngdekraften virker mer på siden til det lavereliggende reservoaret, vil væsken renne. Energimessig blir potensiell energi (væskens høyde i det øverste reservoaret) omdannet til kinetisk energi (væskens fart i slangen), og man trenger ikke noe ekstra energi (pumper) for å holde strømmen i gang. I tillegg til lufttrykk har man også molekylær tiltrekningskraft i væsken, dette sørger også for å holde væsken sammen og unngå vakuumdannelse i slangen. Den maksimale høyden væsken kan passere begrenses av lufttrykket og massetettheten til væsken – dersom det høyeste punktet er for høyt, kan man få en vakuumdannelse her.
Med andre ord; vi bruker en hevert. Det er viktig å ikke stikke den enden som er i gjærkaret for dypt ned slik at vi får med oss gjær videre.
Til slutt er det bare gjær igjen.
For å få litt futt i øla tilsetter vi litt sukker. Når dette får godgjøre seg litt på flaskene vil det dannes kullsyre. Etter våre beregninger så skal vi ha 117g sukker i, vi varmer det opp og blander i vann, kjøler det ned igjen, og rører det så forsiktig inn i øla.
Så er det klart for å tappe på flasker. Den intense konsentrasjonen til Hans Kristian skyldes kompleksiteten i denne fasen. En liten sleiv her og øla havner på golvet. Og der vil vi jo ikke ha den.
En del av de nye flaskene har patentkork. På de andre flaskene så korker vi selv.
Til slutt så deler vi broderlig flaskene. Heldigvis fikk vi akkurat 24 fulle flasker (0,75l), så fordelingen gikk fint, og vi unngikk slosskamp.
Da er det bare å vente i spenning på at brygget skal ta den siste modningen på flaske, før det blir klart for prøvesmaking.
Vi laget en gjærstarter for å øke mengden gjær, og aktivere gjæren før vi skal brygge. Det er veldig viktig å bruke riktig mengde gjær til det ølet vi skal brygge. Mrmalty har en fin kalkulator som hjelper oss med å beregne størrelsen på gjærstarteren. http://www.mrmalty.com/calc/calc.html
Denne gangen laget vi en gjærstarter på ca 1,5 liter, som er det som kalkulatoren til mrmalty anbefaler. Jeg blander i 150g spraymalt og lar det koke i 10-15 min, så setter jeg til kjøling til vørteren har en temperatur på rundt 20 grader.
Når temperaturen er ca 20 grader pisker jeg luft inn i vørteren og tilsetter gjæren, i dette tilfellet to rør.
Nå skal denne få stå og kose seg til tirsdag, da har jeg tenkt å brygge Brygg nr 6.
American Pale ale Gahr Edition
Allgrain 25L
Batch Size (i gjæringskaret): 25
Kokevolum: ca 35l
Koketid: 90 min
Brewhouse Efficiency:75%
Est Original Gravity: 1,051
Est Final Gravity: 1,012-14
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 31 IBUs
Est Color: 13 EBC
Malt
4,6 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
300 g münchenermalt, 25 EBC
300 g hvetemalt,
250 g pale crystal malt, 70 EBC
Humle
9 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
15 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 15 min.
15 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 15 min.
20 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
20 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.
20 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle
White Labs WLP007/001/Safale S-05
Mesk: 66 C i 65 min., 78 C I 5 min.
Koking: 90 min.
Gjæring: 14 dager på 18-21 C, tørrhumle fra dag 5.
Noen ganger kan det vist gå galt når men brygger, enten får man forurensing i vørteren eller i gjærstarteren. Eller at men slurver med å tilsette nok oksygen til vørteren.
Hva som var tilfellet med dette brygget er jeg ikke sikker på, det jeg vet er at jeg stusset over rar lukt fra gjærstarteren, men dette var en ny type gjær som jeg ikke kjente lukten på tidligere. Gjæringen startet som den skulle og boblet en liten uke, da sjekket jeg OG og den hadde stoppet på 1028 noe som er vel høyt for ett brygg som hadde stått i 14 dager, trålet forumene opp og ned for å finne mulige løsninger på problemet. Mistenkte at det kunne være gjæren som hadde lagt seg på bunnen, og rådet var da og skvalpe forsiktig på karet. Det gjorde jeg og det begynte og ploppe i gjærlåsen dagen etter, OG sank da til 1025 og stoppet der. Besluttet i dag å tømme ut hele greia:
Brygg nr 5 er et fellesbrygg. Etter parallellsmaking av Kinn-øl fikk vi veldig lyst å lage vårt eget Dampøl.
Oppskrifta vi går for er California Common:
To dager før vi startet bryggeprosessen laget vi en liten gjærstarter, gjæren vi hadde var rimelig fersk så jeg laget den på 1,5 liter vann og 150g spraymalt.
Denne gangen har vi ikke ferdig knust malt, men vi knuser selv med drilldrevet kvern. En erfaring vi har gjort underveis: fest en plastpose på kverna. Så blir ikke hele rommet fylt av kornstøv.. 🙂
Vi har varmet opp 20 liter vann til ca 70 grader før vi tilsetter kornet. Dette skal så stå en time på cirka 64 grader. For å få en stabil temperatur i bryggeapparetet som har varmeelementer i bunnen, så sirkulerer vi mesken innimellom, og måler temperaturen ofte.
Uten mat og drikke så duger ikke helten… Tilbud på pizzabakern denne uka! Og hvorfor drikker vi ikke øl? *Noen* har vakt på jobb og alkoholforbud og må nøye seg med Cola..
Etter en time øker vi temperaturen til 80 grader, og lar det stå en halvtime til. Dette gjør vi for å trekke ut flere av stoffene i malten. Så tar vi ut kornet og tilsetter mer vann
Så er det tid for koking.
Vi tilsetter humle i 3 omganger. Vi hiver i 25g Northern Brewer helt i starten, og får et flott grønt skum 🙂 Når det er igjen 15 minutter av koketiden så tilsetter vi 21g Northern Brewer humle, og med 5 minutt igjen hiver vi i 12g Northern Brewer humle
Etter kokingen kjøler vi ned vørteren til rundt 17 grader, før vi heller over på gjæringskaret. Vi bruker en sil for å få vekk humlerester, men også for å «knekke» strålen slik at vi skal få litt ekstra oksygen i gjæringskaret som gjæra kan kose seg med etterpå.
En prøve av vørteren viser at vi har en OG på 1052, som grovt regnet indikerer at vi får et øl på drøye 5% om gjæra gjør jobben sin.
Til slutt tilsetter vi gjær, og rister godt på gjæringskaret for å få oksygen til gjæra.
Etter 14 dager på gjæringstanken, tapping på flaske og noen uker med god flaskemodning, så er det endelig klart for å teste Stouten vår.
Flott mørk farge, og et fint lag med skum. Selv om stout-øl ofte har en høyere alkoholprosent enn vår knappe 6%, så gjør det ingen ting her. Fyldig smak av brent korn, en del humlesmak uten at det er plagsomt mye. Det tilsatte sukkeret demper bitterheten til humla og gir en god sødme i midten. Lang og deilig ettersmak.
Senere smakinger viser at denne bare blir bedre av å stå en stund på flaske. På grunn av flaskemangel under tappingen ble noe tappet på flastflasker, denne øla som har blir lagret på plast skummer ikke like mye har vi lagt merke til. Blir nok hovedsaklig glassflasker fremover.