Tabber

#60 – Porterbrygging med diverse komplikasjoner

Senere i år skal Norbrygg Møre&Romsdal i samarbeid med Ålesund Ølfestival ha flaskekonkurranse innenfor klassen «Porter». Den vil vi gjerne være med på, så da må vi brygge porter. Det er lenge siden sist vi brygget porter, men vi har en gammel oppskrift vi gjør litt endringer på, og så vil vi dele batchen i to, og tilsette diverse godsaker i den ene halvdelen.

 

Porter

============
Est. IBU: 40
Est. OG: 1.074

9,5 kg Pale malt  (25 EBC)
1,1 kg Crystal Malt (120 EBC)
0,50 kg Flaket bygg
0,35 kg Chocholate Malt  (1200 EBC)
0,35 kg Black Malt  (1400 EBC)
0,20 kg Pale Chocholate Malt  (650 EBC)

50 g  Chinook  [12 %] 60 min
75 g Northern Brewer [9,20 %] 10 min
60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

 

Gjær English Ale

 

Porter betyr mange mørke maltsorter. Vi bruker to sorter sjokolademalt, black malt og crystal malt.

 

Etter å ha tilsatt kornet så ser det hele litt stusselig ut. Skulle vi ikke ha mer enn dette oppi?

 

Den eneste forklaringa vi kommer på er at det mangler en bolle (2kg) med pale malt, så da kjører vi i gang igjen kverna.

Meskinga starter igjen, og så ser Tott at det ligger en uåpnet pakke med flaket bygg på bordet. Skulle vi ikke bruke den? Jo det skulle vi. Eller halvparten iallefall. Igjen stopp i meskinga, og tilsetting av mer korn.

 

Endelig er vi skikkelig i gang, mesken ser akkurat ut som mørk kakao, og vi feirer med en ny smaksprøve fra Totts Asiatur. Japansk saison med frosk og uleselig skrift på boksen. Høy hipsterfaktor og godt forfriskende.

 

Når vi skal skylle gjennom etter utmesk er det sågodt som helt tett i mesken. Det er knapt noe som renner igjennom. Om det er på grunn av mye malt eller flaket bygg som tetter vet vi ikke. Etter lang tid med røring, fundering og utagerende verbale trusler så fikk vi omsider gjennom skyllevannet også, men det satt nok igjen mer veske enn vanlig i mesken.

 

Multitasking på høyt nivå! Her tilsettes humle mens det måles gravity. Vi brukte først Chinook som bitterhumle, og her tilsettes Northern Brewer mot slutten. Opprinnelig skulle vi egentlig booste oppskrifta med litt DME, men siden vi plutselig har en del mindre veske enn planlagt så sjekket vi først tilstanden i gryta, og SG var så høy at vi droppet hele spraymalt tilsetningen. I etterkant så ser vi at dette har påvirket IBUen vår en del. Fra en planlagt IBU ned mot 40, så ender vi nå på ca 50. Kanskje burde vi heller tilsatt både vann og DME, eller kanskje blir dette knall likevel.

 

Vørteren endte til slutt på 1.070, noe som er det sterkeste vi har oppnådd på speidelen uten å dobbelmeske eller bruke DME. Og før det kommer en klagestorm av sinte mailer som vil gjøre et poeng ut av at det på bildet viser ca 1.056, og ikke 1.070 så kan vi presisere at temperaturen i måleglasset er så høy at den må korriges. Kalkulatorer for slikt kan f.eks finnes her. Og før det kommer en klagestorm av sinte mailer som vil gjøre et poeng av at slike målinger kan være unøyaktige, så fikk vi bekreftet målingen med refraktometeret også.

 

Etter å ha skummet gjæringskaret godt med Starsan, så ble knappe 38 liter satt til gjæring på knappe 20c. Litt for lite veske når vi begynte meskingen, mye veske som satt igjen i mesken, og kanskje litt lite skyllevann bidro til at ting ikke gikk som planlagt, men kanskje blir det godt resultat til slutt.

 

 

Reklamer

#59 – Konkurranseøl

Fredag 10. mars er det årsmøte med påfølgende ølkonkurranse i Møre&Romsdal Heimebryggarlaug. Det må vi selvsagt være med på. Selve konkurransen er delt i to, en dommerkonkurranse der det skal konkurreres i undergjæret øl, og en i publikumsfavoritt som er en åpen klasse. Vi har ikke særlig tro på at vi klarer å trylle frem noe brukendes undergjæret på 6-7 uker, og vi er ikke helt sikre på om vi klarer å trylle frem noe brukendes i åpen klasse heller på kort varsel, men vi kjører på med noe så kjedelig som et gjenbrygg av den forrige IPAen vi brygget.

 

#59 – Season IPA

Est Original Gravity: 1,075
Estimated Alcohol by Vol: 7,5-8 %
Bitterness: 75 IBUs

Malt
11 kg  Maris Otter
500 g Pale Crystal Malt (75 EBC)
500 g Crystal Malt (150 EBC)
1 kg DME

Humle
25 g Centennial (8,4%), 60 min.
10 g Centennial (8,4%), 60 min.
25 g Simcoe (11,4%), 30 min.
35 g Centennial (12,5%), 30 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 30 min.
25 g Simcoe (11,4%), 15 min.
25 g Centennial (12,5%), 15 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 15 min.
25 g Simcoe (11,4%), 0 min.
25 g Centennial (12,5%), 0 min.
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), 0 min.
25 g Simcoe (11,4%), tørrhumle fra dag 5
30 g Centennial (12,5%),tørrhumle fra dag 5
25 g Tomahawk (Colombus) (15,8%), tørrhumle fra dag 5

50 g Amarillo (8,8%), tørrhumle fra dag 5

Gjær: White Labs WLP002 – English Ale

 

Siden ølkonkurranser er meget alvorlige greier, så sensurerer vi selvsagt oppskrifta.

 

Tott har investert i splitter ny kjøkkenvekt, så vi kan endelig gå tilbake til å måle opp i siviliserte måleenheter og ikke i skåler, boller eller sekker.

 

Litt konsolidering av maltrester må også til. Her er det litt lys crystalmalt som blir slått sammen til en stor lykkelig familie. Siden dette er et topphemmelig brygg fikk ikke fotografen lov til å ta bilder av meskeprosessen i det hele tatt, han ble henvist til godstolen på stua i denne meget kritiske bryggefasen.

 

4 ulike humlesorter i dette brygget. Centennial, Tomahawk, Simcoe og Amarillo. Centennial som bitterhumle, så like doser av C T og S underveis på 30, 15 og 0 minutt, og ved tørrhumlinga bruker vi også Amarillo som er en av våre favoritthumler.

 

 

Gjæra klargjøres, og Tott utfører spesialtrikset sitt for å unngå at rørepinnen i kolben med gjærstarteren følger med over i gjæringskaret sammen med gjæra. En liten magnet brukes for å lokke rørepinnen opp og ut.

 

Tott har nylig vært på jobbtur til det fjerne østen og kjøpt med seg litt inspirasjon hjem. Her er det en japansk IPA som deles broderlig..

 

 

Vørteren kjøles ned, og får en skikkelig 30 sekunds blowjob med O2. Etterhvert så oppdager vi at vi har gjort noen små tabber. OG på brygget er nemlig en del lavere enn den vi planlagte. Den forviste fotografen skulle også være ansvarlig for å røre litt rundt i mesken underveis siden det hjelper på utbyttet, og vi glemte også å redusere vannmengden i mesken litt for å komme opp i høy nok OG. Nok en Watergate skandale er dermed i opprulling, og vi sitter dermed igjen med en vørter på 1.070, og ikke 1075 slik vi planla. Med ekstra veske er dermed også bitterheten påvirket litt. Skandaleøl allerede!

 

Vi burde jo absolutt bare slått ut hele skiten, men under tvil så setter vi bøttene til gjæring på 19c og håper på det beste.

 

 

Ymse flasking

Mange batcher på kort tid medfører også mye flaskevasking og mange etiketter. For ikke å spamme ned hele Interwebs med «Vi flasker…» innlegg og banebrytende fotos av flasketreet og starsanspyleren, så kjører vi en liten oppsummering her.

 

#52 – Bock

Bockølet begynte helt etter planen, gjæring på 11c til det hadde kommet ned til ca 1.020 etter halvannen uke. Så ble det (kanskje noe tidlig) tatt opp 15c (kanskje noe høyt) for en diacetylrest. Så gikk ting absolutt ikke etter planen: For den ene STCen vår stod nå hos Tott og sørget for at #53 skulle holde seg på 19c. Og så ble det brygget et nytt brygg (#54) som også trengte kontrollert gjæring, altså var vi en STC short.

 

54-lånestc

Heldigvis fikk vi ekspresslånt en ferdigmontert STCen med Tormodbrygg (Takk Sigurd!), som i hui og hast ble programmert og koblet på. Før den bare begynte å pipe…

loddings

If theres something strange in your gjæringsskap, who you gonna call!? The Stig! Det viste seg at ledninga på temperatursensoren hadde løsnet, så da måtte ting fikses og loddes. The Stig har loddelappen. Her ser vi et utmerket utført firehendig vedlikeholdsprosjekt.

Det videre hendelsesforløpet er både uheldig og uklart, dagen etter at STCen ble koblet på igjen, så viste nemlig temperaturen på bockølet 19c… (definitivt for høyt!) Her har den altså fått en alvorlig oppsving i gjæringstemperatur. Temperaturen ble senket igjen, men hvordan dette påvirker gjæra og den siste oppryddinga i ølet aner vi ikke. Når ølet skulle flaskes så hadde FG iallefall krøpet ned mot 1.016, noe som vi tror er innafor.

52-freiheit

Ølet heter Freiheit! – altså frihet fra renhetsloven, frihet fra planlagt temperatur, og kanskje også frihet fra slik en bock burde være.. Vi får sette den kaldt i et par måneder så ser vi om det blir drikkendes til slutt.

 

#53 Festivaløl/Pacific Pale Ale

På Sunnmøre Ølbryggjarfestival så tar vi med oss to øl, både #51 og #53. Planen er at det er #53 som skal bli det beste ølet, så får det gjenstå å se hvordan det blir til slutt. I motsetning til bockølet så gikk gjæringa ganske rolig for seg, uten videre hendelser som trenger beskrives.

53-KiwiGoesToHollywood

Dette ølet har sitt opphav delt mellom Amerika og New Zealand, og midt mellom der så finner vi Stillehavet (The Pacific), så dette ølet blir klassifisert som en Pacific Pale Ale. Tematikken er da New Zealand møter Unites States of USA, eller noe slikt. Ølet ble i mangel på bedre alternativ døpt «Kiwi goes to Hollywood».

 

#54 – Love me tender

Festivalølet til gjøken skal i det minste bli et interessant øl. I den opprinnelige oppskrifta til BrewDogs Elvis Juice 2.0, så står det noe sånt som «add as much grapefruit and orange peel as you dare!». Challenge accepted, sa gjøken og kom med kilo på kilo med sitrusfrukter.. Det meste ble tilsatt under kok, men vi tilsatte også en del etter stormgjæringa, sammen med tørrhumla.

IMG_8089

IMG_8091

Vi var litt bekymra for infeksjon når vi tilsetter fruktskall midt i gjæringa, så i beste Sambryggeristil så desinfiserer vi litt med brun sprit. Siden dette er en RocknRoll IPA, så måtte det selvsagt bli bourbon. Dette fikk stå et døgn eller noke, før humleposene ble tilsatt sammen med tørrhumla.

IMG_8092

Ikke akkurat beskjedne mengder tørrhumle, men Elvis var vel heller ikke særlig beskjeden i matveien.

 

IMG_8172

54-Lovemetender

Utgjæringen gikk meget bra, fra 1.063 til 1.012, så det blir et potent øl. Det må det nesten være for å ha sjanse til å balansere både humle og citrusoverload. Balansert blir det nok kanskje ikke uansett, menmen. Ja, og så fikk brygget egne korker. Fint skal det være!

 

#40 – Utetapping av weissbier

For et par uker siden brygga vi en testbatch med weissbier, og etter noen uker på gjæringskaret er denne nå klar til å tappes. Siden den er brygget ute, så flasker vi den naturlignok ute også. Det har overhodet ingen sammenheng med at fru Bryggeriassistenten helst ser at alle slike ølaktiviteter foregår utenfor hennes hjem.

Lister er i vinden, så her lager vi en guide på hvordan tappe øl på flasker i 7 enkle steg.

 

 

 

40-kok

1. Lag sukkerlake for karbonering. Kok opp litt vann og tilsett sukker, normalt ca 6g sukker per liter øl, gjerne litt mer i type weissbier, eller litt mindre i type mørkere øl. Kjøl ned sukkerlaken etterpå.

 

40-vørter

2. Skaff noe øl som er ferdig gjæret.  Åpne lokket

 

40-hevert

3. Bruk en hevert eller annet egnet transportmiddel til å få ølet over i en annen dunk, gjerne en dunk med tappekran. På dette tidspunktet er det viktig å ikke få oksygen i ølet, så ikke sprut og splasj. Bland gjerne i sukkerlaken på dette tidspunktet.

 

40-vask

4. Gi flaskene, som du har vasket på forhånd, en god dusj starsan eller annet desinfiserende middel.

 

40-slurry

5. Følg med på heverten og pass på at det ikke kommer humle eller gjærrester med over i tappekaret. Her ser vi et synlig bevis på at det ble tørrhumlet underveis. Tørrhumle weissbier!? Skandale!! eller..?

 

40-samlebånd

6. Lur med deg en masse venner hjem til å tappe på flasker for deg. Vennen til høyre er i dette tilfellet kun et linselus som er innom for å låne maltkverna vår, og er ikke på noen måte obligatorisk for å få tappet øl på flasker.

 

40-resultat

7. Observer det ferdige resultatet, og sett det varmt (20+ grader) til karbonering i en uke eller to.

 

Etiketter er også fint å ha, dette ølet fikk navnet «Godt Jift». Hvorfor?

 

Her må vi spole tilbake 2-3 uker da Knoll skulle sette en gjærstarter i 4 enkle steg.

40-smack1

1. Anskaffe fersk gjær, i dette tilfellet en smackpack fra Wyeasy. Smack packen og vent et par timer.

 

40-smack2

2. Kok opp vann, tilsett 100g spraymalt per liter vann, og la det koke 10-15 minutter. Mens det koker kan man observere at den smacka packa begynner å bli ganske aktiv.

 

40-starterkjøling

3. Kjøl ned vørteren. På dette tidspunktet er det viktig at alt som kommer i kontakt med denne vørteren er sprayet med StarSan.

 

4. Etter at den avkjølte vørteren er hellt over i Erlenmeyerkolben, gjæra tilsatt og alt er nesten klart til magnetrøreren, rik tav i nærmeste sprayflaske og desinfiser magneten før du hivet den i kolben. Oppdag at den nærmeste sprayflasken ikke var StarSan, men Jif Universal. Slå deg oppgitt på pannen til du får gnagsår.

 

Noen vil muligens reagere på at steg 4 ikke er helt etter boka. Vi er muligens helt enig. Alle gode lister bør dessuten inneholde et oddetall antall punkter sier de som vet slikt. Men uansett så virket gjæra rimelig oppegående etter et par dager på magnetrøreren så vi tok sjansen på å bruke den. Vi fikk veldig god utgjæring denne gangen, så vi kan muligens konkludere med at en minisprut Jig Universal i gjærstarteren ikke er kritisk, men kanskje heller ikke å anbefale. Weissbier på nesten 6,5%? Skandale!! Eller.. ?

 

40-GodtJift

Så får tiden vise om dette blir godt nok til å brygge til et bryllup eller ikke.

 

 

 

 

3 ting på en gang

Det er en helt vanlig torsdags ettermiddag, vi føler oss på topp både fysisk og mentalt, og bestemmer oss for å kline til og kjøre en totalølkveld. Vi brygger øl, flasker øl, og drikker øl. Tre ting samtidig, når alle vet at mannfolk ikke klarer å gjøre to ting på en gang er naturlignok veldig ambisiøst, så vi bestemmer oss for å ta med en gjestebrygger. Etter å ha fordelt arbeidsoppgavene, hvem som skal brygge, hvem som skal flaske, og hvem som får drikke øl så setter vi i gang.

Oppskriften er vår Sjelefred-inspirerte versjon av en engelsk brown ale. Vi kjører med det store maltrøret i dag og satser på en 45 liters batch. Dette blir nok årets påskeøl, og mot alle tradisjoner har vi navnet klart allerede før vi har brygget.

 

Påskebrun – Brown Ale

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 38 IBUs

Malt
10 kg Pale Malt
550 g Crystal Malt
500 g Dark Crystal malt
450g Amber Malt
270 g Pale Chocolate Malt
85 g Chocolate Malt

Humle
110 g Fuggles (5%), 60 min.
65 g Fuggles (5%), 15 min.

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

 

37-flasketre

Vi starter igjen med ferdig oppvarmet meskevann, så før vi rekker å si «amager!» så er vi i gang med meskingen, og kan konsentrere oss om flaskevasking. De 19 literne med IPA ble etter omstikking redusert til 16 liter, så det er ikke mange flaskene vi trenger å klargjøre. Normalt så stikker vi ikke om under gjæringsforløpet, men erfaringmessig så kan det være en fordel å gjøre dette et par dager før flasking når vi har IPA i dunken for å få minst mulig humle med over.

 

37-godlukt

Vår gjestebrygger «Stordals store sønn» kvalitetssjekker lukt og farge på Chili IPAen

 

37-sukker

Oppmåling av karboneringssukker. 16 liter * 6 gram per liter skulle gi temmelig nøyaktig en plass mellom 90 0g 100g. Kokes opp i sukkerlake og tappes forsiktig over i flasketappingsdunken sammen med resten av ølet.

(P – Inneholder produktplassering – Dette bildet er sponset av Sparebanken Vest.)

 

37-røring

Siden vi har med en bryggeslave gjestebrygger er det han som får «æren» av å røre rundt i mesken underveis. Vi har av arbeidsrettsjuridiske årsaker kuttet han vekk fra bildet siden han ikke har arbeidskontrakt hos oss.

 

37-pizza

37-chiliøl

Uten mat og drikke så duger ikke helten. Vi slapper av med litt øl og pizza. Ølet er naturligvis en prøvesmaking på Chili IPAen. Om det smaker chili? Definitivt. Vår mentor på Chiliøl, Øystein, kom innom for å låne en kopp med gjær, og han kunne fortelle at chilipreget dempes litt etterhvert, så dette kan bli bra.

 

37-humle

Humlen klargjøres. Humleskjemaet på dette brygget er ikke så komplisert. Fuggles på 60min og Fuggles på 15 min. I chilirus så føler vi oss så gale at vi øker humlemengden bittelitt fra forrige gang. fra 100/60 til 110/65, woho!

 

37-smakings

Kveldens ølmeny består i øl fra det danske bryggeriet Amager. Her er hele The Sinner Series, som består av ulike øltyper brygget etter Dantes 7 dødsynder. I tilleg smakte vi Arctic Sunstone og Secret Santa fra Amager. Mye god drikke her, og vi konkluderer med at det har vært for lite prøvesmaking under bryggedagene det siste året.

 

37-trub

Brown Alen er nå ferdigkokt og igjen er det Stordals store sønn som gjør manuelt kroppsarbeid, men Knoll og Tott bedriver viktig ledelsesarbeid. Vi lar det meste av truben bli med over i gjæringskarene, for å få mest mulig øl. Humla bunnfaller i gjæringskaret uansett.

37-gjær

Apropos bunnfall. Vi hadde litt gammel gjær denne gangen, noe vi måtte kompensere med økt mengde. Mye gjær og halvstor starter ble litt i meste laget for den lille magnetpinnen i magnetrøreren vår, den klarte ikke å dra rundt starteren slik den burde. Vi er dermed litt i tvil på om vi har klart å dyrke opp nok gjær.. Men vi har ikke noe annet valg enn å la det stå til, så får vi håpe på det beste. Vi skriver også opp «større magnetpinne» på handlelista.

 

37-OG

Og havner på 1.063, noe som er ganske spot on, spesielt siden vi mistenker oechslevekta for å vise noen få poeng for mye.

 

 

36-etikett

Vi klarte til slutt å bli enige om et navn på HabaneroIPAen; Fire In The Hole. Med 6,6% og god chilismak så håper vi denne sparker godt etter noen uker karbonering.

 

37-feilkorker

 

Vi avslutter kvelden med et masseslagsmål etter at det viser seg at Tott har brukt julekorker på over halve batchen. #youhadonejob … Men ellers var dette en fin kveld i Sambryggeriet, ikke minst fordi Stordals store sønn ordnet transport hjem for Knoll.

 

 

 

 

 

 

På tide å brygge juleølet

Jula er like rundt hjørnet, så det er på høy tid vi begynner å tenke på juleøl. Vi var egentlig såpass frnøyd med fjorårets juleøl at vi like godt brygger etter samme oppskrift i år. Jula handler jo om tradisjoner tross alt. Oppskriften er basert på Kinn sin Julefred, og etter at den tilpasses Speidelen, så ser den slik ut.

 

Juleøl uten navn enda

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.060

11 kg Pale malt  (25 EBC)
0,51 kg Crystal Malt (150 EBC)
0,25 kg Dark Crystal Malt  (275 EBC)
0,08 kg Roasted Barley  (1450 EBC)

50 g Northern Brewer [10,50 %]  75 min.
40 g Fuggles [4,60 %]  5 min
60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

80 min koking

Gjær WLP002 – English Ale

 

34-fyllepatent

Gjenbruk av gammel dings. Nå går fylling av meskevannet helt av seg selv.

 

34.kornbilde

Vi kjører likegodt et kornbilde med en gang. 11,84kg knust malt utgjør knappe 24 liter i volum. Hvordan vet vi det? Jo for etter at Speidelen ble programmert, så fant vi fram kornet og maltmølla og klargjorde for mesking. Tok livet med ro og slappet av i påvente av at mesketemperaturen ble nådd. Etter en stund så sjekket vi hvordan temperaturen lå an i meskevannet og den var…. 11c. «Noen» hadde glemt å trykke på «start»-knappen. Dermed litt pinlig taushet mens man stirret på bøtta med korn. Lenge.

 

34.finfarge

Etterhvert får vi igang meskinga og fargen ser snart meget finfin ut! Til tross for at vi har fått oss nok tilsetningsstoffer til å åpne et respektabelt apotek, så tilsetter vi ingen ting i mesken denne gang. Tradisjon er tradisjon.

 

34.boss

 Vi rydder litt i humlefryseren mens vi holder på, og beslutter at 2011-humla er overmoden for søpla.

 

34.vasking

Vasking av meskerøret mens vørteren koker.

 

34.kjøleoppsett

Kjølesystemet rigges opp, og er klart til bruk.

 

34.desinfisering

Varm vørter går gjennom motstrømskjøleren og tilbake i kokekaret de siste minuttene av koking for å kverke ekle bakterier.

 

Etter en litt treig start så gikk bryggedagen uten større problemer. Et par avvik ble likevel meldt inn til Kvalitetsansvarlig.

  • Effektiviteten i Speidelen er ikke så høy, slik at vi havnet på litt lavere OG enn i fjor. Tomt for spraymalt er det også nå, så vi kunne ikke jukse. 1.059 ble sluttresultatet, noe som isolert sett er helt OK, men litt lavere enn fjorårets 1.064
  • Effektivteten på magnetrøreren går litt ned når Erlenmeyerkoblen fylles for mye, og kombinert med at våre 2 rør med litt eldre gjær enn planlagt krevde en starter som var så stor at nevnte kolbe måtte fylles for mye, førte til at vi sannsynligvis pichet for lite gjærceller.

WLP002 gjærer normalt sett ut i underkant av 70%, så kombinasjonen lavere OG og for lite gjær kan bli litt mer spennende enn ønskelig..

 

 

 

 

Flasking av #29 Påskemandarina

Etter to uker på dunk, hvor vi tørrhumlet med 100g etter 5-6 dager, så er det klart for at påske-IPAen vår skal forflytte og fordele seg i flasker. Trodde vi…

29.topptrub

Slik så dunken ut da vi åpnet den. Slik så den ikke ut da Tott sjekket den for 2 dager siden. Her har humla latt seg flyte opp til toppen i protest mot vår inngripen.

 

29.humlesaus

29.fjernetrub

Den beste måten å håndtere demonstrasjoner på er selvsagt å ty til maktmidler. Den som ikke vil, den må. Vi forsøker å fjerne mest mulig av humla før vi tapper over i ny dunk.

29.trubihevert

Heller ikke det går helt smertefritt. Det er ikke bare på toppen det er humle. En del humleaktivister gikk inn for å sabotere heverten, noe de klarte helt utmerket. En del humle fant også veien over i det nye karet. Selv om vi allerede har blandet inn sukkerlake til flaskekarbonering i det andre karet, så tar vi en sjefsbeslutning om at vi lar den nye dunken stå et par dager til for å slippe å måtte bruke skei for å konsumere dette brygget.

29.bunntrubMye trub igjen i bunnen også

 

<—– HOPP FREM 2 DAGER ——>

29.starsan

29.endeligklar

 

Ny dag, nye muligheter. Flaskene er desinfisert med StarSan skum på ny, og vi tilsetter ny sukkerlake til karbonering. Vi antar de meste av den vi tilsatte for et par dager siden allerede er konvertert av gjæra, men vi tilsetter en beskjeden mengde for å være på den sikre siden mtp overkarbonering.

 

29.ferdig

Etter en kjappis med flaskefyller og korker så er 18,5 liter Påskemandarina kommet i flasker. Det gikk vekk mye underveis i trub og elendig ølhåndtering, men forhåpentligvis blir sluttresultatet bra. Det ble litt for mye plasking i noen deler av prosessen denne gangen, så vi får drikke det opp ekstra fort før det blir oksidert..

29. refraktometer

Selv om vi helst liker å oppgi alkoholen i ølet vårt i flere desimaler, så er målingene og utregningene som skal gjøres relativt upresise. Denne gangen har vi i tillegg tilsatt karboneringssukker i 2 omganger. Vi våger uansett påstanden om at vi har bikket 6%, og det er sånn cirka akkurat passe for en IPA synes vi. (etiketten under er en prototype som ikke har korrekt abv – red anm.)

 

påskemandarina6

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi brygger APA igjen

En av huseierne til bryggelokalet vårt hadde nedlagt midlertidig bryggeforbud mens vedkommende holdt på med årsrekneskapet på jobb. Heldigvis tok det ikke mer enn cirka 4 uker før denne vedkommende fant Sum-knappen i Excel og fikk summert årsrekneskapet, slik at det endelig er klart for årets første brygging.

Etter en sjekk av lagerbeholdninga ser vi at vi har alt vi trenger til å brygge en APA. Dette er en pale ale med litt ekstra humle, og en sort vi begge liker godt. Vi har brygget APA flere ganger, og som regel gjort noen små endringer hver gang. Denne gangen så bruker vi litt Amarillo-humle i tillegg til godsortene Citra og Cascade.

 

Crazy Crush APA

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Bitterness: 32 IBUs
Est Color: 14 EBC

Malt
5,3 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
350 g münchenermalt, 25 EBC
400 g hvetemalt,
350 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
15 g Citra, pellets, 60 min.
15 g Cascade, pellets, 15 min.
15 g Citra, pellets, 15 min.
20 g Citra, pellets, 2 min.
15 g Cascade, pellets, 2 min.
10 g Amarillo, pellets,  2 min.
15 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
15 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
10 g Amarillo, pellets, tørrhumle fra dag 5
Gjær: Safale US-05

 

28.mesking

Etter en halvtimes mesking så har vi knapt fått farge på vørteren. Nå er det en stund siden vi brygget veldig lyst øl, men dette var unormalt lyst synes vi. Sirkulasjonen går imidlertid strålende bra.

 

28.Gamleguten

På ølforums på Interwebs er det et slagord som sier «RDWHAHB». På godt norsk betyr det «Relax, don’t worry, have a homebrew.» Så det er nettopp det vi har tenkt til. Vi lar lys mesk være lys mesk, og skjenker oss en lys staut. Lys stout høres litt merkelig ut, men iflg Espen Lothe på Kinn så ble betegnelsen «stout» brukt om alt øl som var sterkt, ikke bare de aller mørkeste ølene vi assosierer med stout i dag. Så viss Espen sier det, så stemmer det sikkert. Gamleguten er ikke akkurat så veldig lys, mørk karamellfarget og holder 7%. Smaken er fyldig, har mye maltsmak, mye karamellsødme og litt røstet preg. Hint av nøtter og knekk. Veldig god øl synes vi!

28.mask

Etter meskingen tar vi en nærmere kikk på det litt rampete kornet for å se om vi finner noen feil. Det gjør vi egentlig ikke, men vi synes kanskje andelen hele korn er mye større en vanlig. Mulig vi i kvalitetssystemet vårt må registrere et avvik som skyldes dårlig knusing.

28.Prestesonen

Uansett så slukker vi sorgene med en ny øl. Nok en stout fra Kinn, denne gangen en Brun Stout som heter Prestesonen. Dette er også en veldig god stout. Denne har er mer preget av kaffi/mørk sjokolade enn Gamleguten. Den er også tørrere og er noe mer humlepreget synes vi. Og veldig god.

28.humleHumle før bruk…

28.humleetter…og humle etter bruk..

 

28.tryllepulver

En annen ting vi som kan skje viss knusingen av malten er litt dårlig, er at man får dårligere utbytte. Noen målinger underveis tyder på at så er tilfelle med oss. Heldigvis har vi litt magisk tryllepulver som kan heve OGen noen hakk. Vi slenger i et halvannet hundre gram spraymalt vi hadde liggende for å heve OG bittelitt.

Det finnes en formel man kan bruke for å finne ut hvordan dette påvirker OG:  (antallGramSpraymalt * 0,0004) / LiterVørter = Økning i OG.  I vårt tilfelle: 150*0,0004/25 = 0,0024.

28.tilfeldigpositur

Her sjekker Tott hvordan vi ligger an på refraktometeret, mens Knoll driver med noe helt uforståelig. Tilfeldigvis kan vi på dette bilde se antrekket vi fikk i julegave fra ledelsen i Sambryggeriet. Utrolig flotte og moteriktige t-shirts med reklame for oss selv.

28.slogenipa

Så er det klart for påfyll i glasset. Her har vi skjenket opp 2 og en halv smaksprøve på Slogen IPA. Vi har nemlig fått besøk av Skybert igjen. Dette var imotsetning til de to Kinn-ølene ikke noe særlig. «smaker høy!?» «-enig» var konklusjonen tidlig. En ganske kjedelig ipa, men likevel kanskje det beste ølet fra Slogen. Vi er ikke så glade i Slogenøl konkluderer vi dermed med.

 

28.serverings

28.skjelefred

Tott raider kjøleskapet etter noe som gir litt bedre smak i munnen. Skjelefred som vi brygget før jul var vi heldige med. Den blei veldig god.

28.rehydrering

Tilbake til dagens brygg. Her rehydrerer vi tørrgjær før bruk. Ved å rehydrere den i 10-15 minutter før bruk så skal visst et høyere antall celler overleve og være klar til dyst kontra om vi hadde tømt gjæra rett i vørteren.

 

28.oksygen

En annen ting som gjæra liker er oksygen. Så vi gir vørteren en skikkelig dose.

 

28.vask

28.låsmedlys

Etter at gjæringsdunken er på plass i kjøleskapet, så fordeles oppgavene mest mulig rettferdig; Tott vasker opp, mens Knoll setter på diskolyset og webkameraet i den utlagte gjærlåsen.

Til slutt endte vi opp med drøye 25 liter med OG 1.056. Litt lavere enn normalt, men det lever vi godt med. Vi døper brygget Crazy Crush APA, og venter i spenning på flasking om et par uker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bayerbrygging

I fjor så brygget vi et oktoberfestøl. Det var veldig vellykket bortsett fra at det ikke ble ferdig før i november. Det har vi tatt konsekvensen av i år, så i år plottet vi inn i bryggekalenderen slik at vi skulle ha god tid. Det trodde vi iallefall, helt til tidsklemma traff oss, så det blir nok Novemberfestøl i år også. Oppskriften er den samme, men vi har gått ned fra to dæsjer Carafa III til halvannen dæsj, for at den ikke skal bli fullt så mørk i fargen.

 

Movembier (Münchener Dunkel)

============
Est. IBU: 22
Est. OG: 1.053

5,55 kg Munich malt  (25 EBC)
0,50 kg Lys Munich malt (15 EBC)
0,075 kg Carafa Special III  (1500 EBC)

42 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %]  60 min.
15 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %]  15 min
15 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %]  2 min

60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær WLP833 – German Boch

 

23-carafa

Dagens kornsammensetning er ganske kjedelig. Stor sett munich malt, kun ispedd litt SuperSpecialCarafa.

 

23-korn

Da er det mer spennende å oppdatere lagerstatusen på spesialmalt. Alt veies, merkes, og det blir ført nitidig oppføring med blekk og fjærpenn på det fineste pergament. Det er viktig å ha oversikt slik at fremtidige brygg kan planlegges.

23-mesking

Dette kan ved første øyekast se ut som et arkivbilde, men det er det ikke. Men det kan jo ikke stemme tenker du sikkert. Alle kan kan jo se at de små hullene på undersida er akkurat like store som forrige gang, og de skulle dere jo utvide!? Det skulle vi ja. Men har vi gjort det? Nei. Tetter det seg fortsatt? Ja. Her må vi ta umiddelbare tiltak, så vi nedsetter en spesialkommisjon som vil utrede fordelene, evt bakdelene, med å foreta en konsekvensanalyse på innkjøp av større bor. Da blir det nok fart i sakene ja! Og i mellomtida så flytter vi litt på dingsen slik at utløpet i enden ikke går på utsida av kornrøret, men ned i mesken. Heldigvis er det ganske grei gjennomstrømming gjennom mesken, så vi får sirkulert greit likevel.

 

23-carafa-etter

Bortsett fra litt høy striketemp, med dertil brannslukking med en slump kaldt vann, så gikk meskingen fint. Slik ser 75 gram Carafa II og 6kg munich ut etter bruk.

23-humle

Vi tar også en lagertelling på humla, og da kokingen starter så er det bare å lete fram pakken med Hallertauer Mittelfruh. Det er bare et ørlite problem. Den er ikke der. Vi har 15 sorter humle, men den ene vi trenger er borte vekk. Vi sjekker desperat pergamentene våre, for den skal finnes ettellerannet sted. I vill desperasjon ringer vi til en helt tilfeldig person i adresselista, og utrolig nok så har dagens helt Andreas en pakke liggende å slenge.

IMG_2421

Heldigvis bor Andreas bare en liten snartur unna. 4 minutt og 37 sekunder med Knolls rallySkoda for å være pinlig nøyaktig. Det løser seg altså for kjekke karer, og resten av brygget går som planlagt. Iallefall nesten.På slutten av kjølingen så påstår det ene termometeret vårt at temperaturen øker, men det finner vi fort ut må skyldes en medfødt hjerneskade på termometeret.. Siden dette er et undergjæret øl, så prøver vi å få temperaturen ned mot 10c før i pitcher gjæra. Det tar nesten like lang tid å gå fra 25c til 10c, som fra koketemperatur til 25c…

 

23-gjærGjærstarteren dekanteres og er klar til bruk

23-pitching

Og mens Tott tilsetter gjæra så er spenningen til å ta å føle på… hva skjer med den lille magneten i bunnen av gjærslurryen? Kommer han til å dumpe den i vørteren?

23-magnet

Neeeeida. Selv om Tott aldri har gjort dette før, så har han et triks i ermet. Eller en annen magnet for å være helt nøyaktig. Dermed holdes rørepinnemagneten igjen i kolben mens gjæra helles ut. Når jubelen omsider har lagt seg, så tilsetter vi oksygen og hiver dunken i gjæringsskapet der den skal få stå i 3 uker på 11 grader.

Og måles til 1.054, så på papiret er vi helt i rute. Så da krysser vi fingrene for at gjæra gjør jobben, og vi får godt øl i november.

 

(EDIT: Den manglende pakken med humle ble til slutt funnet i fryseren hjemme hos Knoll, der en del humle hadde mellomlagring i sommer. Så slipper dere å miste nattesøvnen mens dere grubler på dette.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi brygger Smash IPA

Etter en lengre juleferie er det på tide å få liv i Sambryggeriet igjen. De fleste legger på seg i jula, men øleskapene våre har blitt betydelig slankere. Dermed må det brygges! Siden lista over ting vi har lyst til å brygge begynner å bli lang, så tar vi to fluer i smekken og brygger en SingleMalt/SingleHop IPA. Det betyr at vi kun skal bruke en type korn, og en type humle. Det har vi verken brygget eller smakt før, så hvordan resultatet blir aner vi ikke. Pale Malt velges som malt, og Cascade som humle. Siden det er en IPA blir det mye humle. For enkelhets skyld velger vi å bruke tørrgjær.

Denne gangen har vi med en gjestebrygger som observatør. Vedkommende ønsker å være fullstendig anonym, og vil kun bli referert til som «Skybert». Skybert ønsker heller ikke å bli avbildet, så vi har måtte sladde et par bilder denne gangen. Vi vet ikke helt hvorfor, men tipper det er fordi vedkommende er etterlyst av både Interpol og Kulturdepartementet.

 

Smash IPA

Batch Size : 25l
Est. IBU: 78
Est. OG: 1.053

6,0 kg Pale Malt

50 g Cascade 60 min.
80 g Cascade 15 min.
80 g Cascade 2 min.
30 g Cascade tørrhumle dag5.

60 min mesking på 66c, 10 min utmesk på 78c

60 min koking

GjærDanstar Nottingham

 

ægir-witbier

Før vi kommer skikkelig i gang trenger vi litt fast og flytende føde. Etter litt romstering i kjøleskapet finner vi ei flaske Ægir Witbier. Dette er et belgisk Wit, med 50% hvete og krydret med appelsinskall og koriander. Denne falt umiddelbart i smak hos oss. Frisk og syrlig, med en god balanse i bitterhet og litt sødme. Noe krydderpreg og ikke så tam som enkelte hveteøl kan være. Godt og forfriskende! Vi må definitivt brygge Weissbier/Wit snart.

 

B5 - Ferdig knust maltARKIVFOTO: Knust korn

På grunn av grove trugsmål fikk vi ikke tatt bilde av Skybert som malte opp kornet, derfor har vi tatt med dette arkivbildet av knust korn. Bildet er totalt upassende siden vi ikke har med spesialmalt i kornblandingen denne gangen. Ansvarlig for bildearkivet har nå fått sparken.

Underveis i meskingen knoter vi litt med temperaturen, og blir nødt å tilsette et par liter kaldt vann for å komme ned i riktig mesketemperatur. Fra nå må vi ha ekstra fokus på mesketemperaturen, så vi slipper flere problemer med dårlig utgjæring.

 

chilloutacidtorpedo

Den egentlige grunnen til at vi har få bilder av den tidlige bryggeprosessen den gangen her er at vi var veldig opptatt med å sammenligne de to APAene vi brygget i 2012. Den første ChillOut APA, ble brygget med erstatningshumlen Cascade istedetfor Nelson Sauvin, mens Acid Torpedo ble brygget med riktig humle, og også målt opp av en litt mer generøs humleoppmåler. Alfasyren er en del høyre i Nelson-humla, og Acid Torpedo har derfor et mye råere humlepreg. I den lille testen vår synes vi at ChillOut APA er et bedre balansert og harmonisk øl, og kåres derfor til vinner. Nå har ChillOut APA riktig nok også vært lagret et halvt år mer, så det blir spennende å følge utviklingen på Acid Torpedo fremover.

mesk

Siden vi ikke hadde et relevant knusekornbilde denne gangen, så tar vi med et bonusbilde av det ferdig meskede kornet. En gang hadde det vært artig å prøve å bruke litt av mesken i en brødbakst.

 

humle50+80+80 gram Cascade før kok

 

 

humlegryte50+80gram Cascade under kok. Flott gusjegrønn farge.

 

donkeybrew

Så er det klart for prøvesmaking av en flaske «Donkeybrew IPA» fra QualityStreet Ølbryggerlaug i Florø, som vi hadde spart til anledningen. Det må innrømmes at behandlingen av denne flaska hadde vært noe skjødesløs tidligere på dagen, da den ble transportert fra Knoll sitt kjøleskap, via jobben, før den havnet i Hjelldalen, og dermed hadde nok gjæra blitt virvlet godt opp i ølet. Litt grumsete på farge altså, men ikke så ille på smak. Tydelig humlepreg, men for å være en IPA så var den kanskje ikke mer en moderat bitter, godt balansert ettersmak med bitterhet og maltsmak.

 

TynnStråle

Kokingen går mot slutten, tørrgjæra rehydreres og vi kobler på platekjøleren for å få vørteren ned i gjæringskaren. Men dette var da en aldeles stusselig flow? Det er bare såvidt det kommer vørter ut av platekjøleren. Krise.

rensing

Kjøleren kobles fra og skylles, det er MYE drit som har samlet seg opp inni kjøleren. Vi kobler på og forsøker igjen, men det samme skjer igjen. Det er tydeligvis så mye humlerester og trub som koagulerer inni kjøleren når den møte kaldt vann, at hele systemet tettes.

IMG_1769

Spiral

GammelKjøling-S

Da er det ikke annet å gjøre enn å koble på den kjedelige spiralkjøleren og sette seg ned og vente. Her sitter  Tott og Skybert og passer på de ikke alfor tette vannslagene til platekjøleren.

torpedoIPA

Da får vi tid til en siste øl. Også dette er en IPA, «Extra Torpedo IPA» fra Sierra Nevada. Fin gylden farge, og perfekt skum. God bitterhet og samtidig god fylde. Dagens kraftigste, og kanskje også beste øl.

klokke

Som om vi ikke har nok å gjøre med å sitte og se på spiralkjøleren, og samtidig drikke øl, så kommer Fru Bryggerisjefen inn og krever at vi multitasker enda mer. Fru Bryggerisjefen har boller i ovnen, og forlanger at vi passer på egget hennes. Heldigvis var vi tre personer denne dagen, så da fikk vi akkurat fordelt arbeidsoppgavene.

bolle

Til slutt får vi belønning for strevet, og det blir servert boller til IPAen! Tott synes de var en smule grumsete, og har tatt frem klarningsmiddelet.

 

Inspeksjon-S

Tott og Skybert følger med på humlesausen nederst i kjelen. Det ble ekstremt mye trub og humle i bunnen denne gangen. Det meste tappes over i gjæringskaret, og det blir spennende å se hvor mye som bunnfaller. De nederste 6-7 litrene i gjæringskaret er veldig grumsete…

Til slutt får vi 23 liter med OG 1,057 fra 6kg med korn. Og det er ikke så ille. Bare gjæra gjør jobben nå så blir det nok øl av dette til slutt.