I dag tapper vi Brygg nr 5 på flasker, dette brygget har fortsatt ikke fått seg navn, men det kommer nok. Etter å ha gjort oss noen erfaringer med plast vs glass på tidligere brygg, så blir det kun glass fra nå av. Vi har kjøpt en del nye flasker, men som gode sunnmøringer så gjenbruker vi selvsagt mest mulig likevel.

 

 

 

 

 

 

 

Gamle flaskelabler må bort når nytt øl skal inn. Finanskrisa har åpenbart ikke nådd norsk bryggerinæring. Ingen ting å si på hverken kvalitet eller kvantitet på flylimen de har brukt. Etter noen runder med kniv, olje og pussemaskin, så forsvinner etikettene sakte men sikkert. På våre egne etiketter på tidligere brygg har vi brukt limstift for å feste etikettene, disse forsvinner heldigvis mye lettere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter vasking så får flaskene stå litt i flaskerens før de skylles grunsig og settes til tørk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så er det på tide å sjekke hva gjæra har gjort på de siste ukene. Ser lekkert ut! OGen har nå sunket til ca 1016, så vi satser på at det er greit nok. Gjæra ligger på bunnen, så det er viktig at vi ikke herjer for mye slik at vi roter gjær opp i øla. Vi tar på oss silketøflene, setter på rolig taffelmusikk i bakgrunnen og løfter forsiktig gjærdunken opp på det spesialkonstruerte «tappe-fra-gjærkar-møbelet» vi har bygget i bryggerommet i 2.etasje hos Ole Jacob.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På slangens høyeste punkt trekker tyngdekraften væska ned på begge sider. Lufttrykket presser ned væsken i begge reservoarene og opp i tuben, dette sørger for at det ikke blir vakuum i slangen. Ettersom tyngdekraften virker mer på siden til det lavereliggende reservoaret, vil væsken renne. Energimessig blir potensiell energi (væskens høyde i det øverste reservoaret) omdannet til kinetisk energi (væskens fart i slangen), og man trenger ikke noe ekstra energi (pumper) for å holde strømmen i gang. I tillegg til lufttrykk har man også molekylær tiltrekningskraft i væsken, dette sørger også for å holde væsken sammen og unngå vakuumdannelse i slangen. Den maksimale høyden væsken kan passere begrenses av lufttrykket og massetettheten til væsken – dersom det høyeste punktet er for høyt, kan man få en vakuumdannelse her.

Med andre ord; vi bruker en hevert. Det er viktig å ikke stikke den enden som er i gjærkaret for dypt ned slik at vi får med oss gjær videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til slutt er det bare gjær igjen.

 

 

 

 

 

 

 

For å få litt futt i øla tilsetter vi litt sukker. Når dette får godgjøre seg litt på flaskene vil det dannes kullsyre. Etter våre beregninger så skal vi ha 117g sukker i, vi varmer det opp og blander i vann, kjøler det ned igjen, og rører det så forsiktig inn i øla.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så er det klart for å tappe på flasker. Den intense konsentrasjonen til Hans Kristian skyldes kompleksiteten i denne fasen. En liten sleiv her og øla havner på golvet. Og der vil vi jo ikke ha den.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En del av de nye flaskene har patentkork. På de andre flaskene så korker vi selv.

 

 

 

 

 

 

 

Til slutt så deler vi broderlig flaskene. Heldigvis fikk vi akkurat 24 fulle flasker (0,75l), så fordelingen gikk fint, og vi unngikk slosskamp.

Da er det bare å vente i spenning på at brygget skal ta den siste modningen på flaske, før det blir klart for prøvesmaking.