Mens vi har vært på ferie, så har juleølet fått gjæret ferdig. Vi håper iallefall det er ferdig. Gjæringen stoppet opp på 1.023, noe som i seg selv ikke er helt ille for et juleøl, men vi skulle gjerne fått det ørlite lengre ned.

Det begynner å bli vanskelig å finne bildemotiv fra flasketappinga som ikke er brukt 44 ganger før på denne bloggen. Men bilder av noen som tar bilder av flasker tror vi ikke vi har prøvd før.

Sjokotrub?

Gjøken har fått egne korker denne gangen. Gjøkebryggeriet – brygger i andres rede.

Flaskingen bar ellers preg av at vi koste oss med å smake diverse øl og snacks mens vi flasket. Her er en hjemmebakt brødpinne med spansk skinke, og bak der ser vi en høyst oppegående Guinness Foreign Extra stout på 7,5%. En meget god stout som grusemoser den vanlige Guinnessen.

Innholdsfortegnelsen på etiketten ble så omfattende denne gangen at vi måte droppe QR-koden fra standarddesignet. Smaken er ikke så verst faktisk, så det blir spennende å se hvordan denne utvikler seg mot (og over) jul. Vi var litt forsiktige med karboneringssukkeret, tror denne blir bedre med litt for lite heller enn litt for mye co2.

Batch #43 og #44, som vi i helhet donerer til et kommende bryllup, skal flaskes.

Gjæringsprosessen har gått greit, men spesielt hveteølet var rimelig hissig underveis. Disse bildene ble tatt 48 timer etter pitching av gjær. Over en liter fra hver dunk hadde blådt ut gjennom gjærlåsen og lagt seg på toppen av gjæringskarene, og nederst i kjøleskapet. Det var mye gjær i det som ble trykket ut, så vi var litt ekstra spente på om det var nok gjær igjen til å fullføre gjæringsprosessen.

Det ligner vertfall på øl..

Det ser ut til å ha gjæret fint ut, spesielt siden denne oechslevekta er under mistanke for å vise noen poeng for mye.

Det er litt regn i lufta, så når vi blander inn sukkeret kommer det noen regndråper i ølet. Regn i brudesløret skal visst bety lykke. Regn i bryllupsølet er vi litt mer usikre på. Vi ønsker jo heller ikke å være blant de som vanner ut ølet sitt. Men la gå, vi fortsetter med flaskingen.

Den vordende brudgom tapper og tapper og tapper. Og til slutt sitter vi igjen med 88 flasker APA og 91 flasker weissbier.

Etikettene på disse flaskene er selvsagt topp hemmelige, men vår paparazzi klarte å ta noen snikfoto likevel.

Ølet vi brygget for snart 3 uker siden er nå mer enn ferdig utgjæret. Den ene dunken skal vi ta med på sommerfesten på jobben, og siden de er litt fine på det, og ikke drikker rett fra dunken, så må vi tappe over på flasker.

Vi kjører ølet over i tappedunken og rigger opp med masse fine nyvaskede flasker

Tott trakk det korteste strået denne gangen, og må betjene flaskefylleren. Knoll koser seg med korker og StarSan og har rikelig med tid til ta bilder eller surfe på mobilen.

Og når Knoll er korkeansvarlig så roter han like gjerne frem korker med motiver av kollegaer som trenger litt (ned-)jekking. Man får ikke mere moro enn det man lager selv!

Apropos moro man lager selv. Tørrhumling er moro, men humlerester i ølet er ikke så gøy. Spesielt ikke for sarte pilsdrikkende kollegaer. Vi velger dermed å la siste grumset være igjen i dunken..

… før det destrueres på en forsvarlig måte. Lite å utsette på smaken, dette blir nok et godt øl.

Tittelen på ølet har vi knabba med Stordals store sønn, som hadde funnet på et flott navn som ikke allerede lå på Untappd. Vel, nå ligger det på Untappd. Vi vurderer å kompensere navnerøveriet med noe velfortjent, ellers kan alle henvendelser av juridisk art vedrørende økonomisk kompensasjon gå til vår arbeidsgiver.  Ølet endte forresten på ca 5,94%, akkurat som planlagt.

Det har gått to uker siden bryggedagen, og ølet vårt har gjæret ned til hhv 1.019 og 1.021. Det betyr at vi har en relativt småsint ESB på rundt 6%. Kanskje litt i meste laget, men vi klager ikke.

Når 48 liter øl skal flaskes så er det en del flasker som må vasker og desinfiseres..

Gjæra sitter som limt i bunnen

Da vi brygget denne glemte vi å tilsette klarningsmiddel. Den siste dunken, der denne smaksprøven er tappet fra, var veldig uklar. Den første dunken var relativt klar. Det spørs om mye av bunnfallet i Speidelen ble tappet over i den siste dunken. Vi satser uansett på at ølet klarner litt etter noen uker på flaske. Smaksprøven er det ingen ting å utsette på. Godsmaken er der, og når vi får litt CO2 og litt lagring i tillegg så tror vi dette blir et godt øl. Vi legger oss litt rolig på karboneringssukkeret denne gangen, ned mot 5g/liter.

Knoll sitt utbytte etter flaskingen; en halv batch ESB. Yay!

Etiketten på batch 38. Siden de to dunkene hadde litt ulik utgjæring, og også ulik klarhet, så skilte vi dem med forskjellige korker. Blir spennende å se om det blir noen særlig smaksforskjell.

De to fatene med brown ale har stått og kost seg et par uker, og er klare for tapping. Fra en OG på 1.63 så havnet vi på 1.020 på begge bøttene så dermed havner vi på ca 5.94% når vi tilsetter litt karboneringssukker.

Fra dunk, til ny dunk og videre over til flasker. Men hva er det egentlig som skjer i enden av tappestanga? Vi har fått utallige henvendelser på akkurat det, derfor har vi ansatt en multimedieansvarlig i en prosjektstilling for å kunne dokumentere dette. Dessverre så tillater ikke WordPress at vi laster opp den fine videoen som Stordals store sønn laget uten at vi oppgraderer abonnementet vårt. Og all ledig kapital ble brukt for å lage videoen. Men vi sender den gjerne ut på epost eller fax om noen vil se.

Prøvesmaking er obligatorisk, smaken er meget lovende. Dette håper og tror vi blir snadderøl.

Ikke nok med brunt i glasset, fru Bryggerisjefen kom med brunt på fatet også. Godt det også!

Vi har delt batchen i to, den ene dunken blir påskeøl, og den andre blir.. tja. Brunt øl.  For å skille flaskene fra hverandre etter tapping så tar vi en rekordtidlig etikettpåklistring etter at den første dunken har kommet i flasker.

Om det er en utvendig infeksjon eller bare Tott som har rotet med flaskekorkene igjen kan vi ikke fastslå med sikkerhet. Uansett så må vi nok bare gi vekk disse flaskene om vi finner noen egnede kandidater til slik.

Batch 37 – Påskebrun og Den e Brun