Det er fullt av flasker på vaskerommet, og det betyr at enten så har fru Bryggerisjefen ryddet i garasja, eller så er det på tide å flaske øl. Det siste alternativet er absolutt mest sannsynlig, så vi henter de to dunkene med IPA fra gjæringsskapet.

 

 

Heverten vaskes og StarSanifiseres og vi er klare for omstikk og sukkertilsetting. 6g/liter som vanlig.

 

 

Ganske bra utgjæring på bøtta uten chili, ned  mot 1.012 er ikke helt vanlig kost for oss.

 

Veldig lite spennende skjedde da vi flasket dunken uten chili, så vi spoler fram til neste dunk. Her ser vi resultatet av å kjøre chilien i blenderen. Masse små chilibiter som flyter rundt og lager trøbbel og sintesmak.

 

Den siste flaska fikk i overkant mye grønnsaker i seg, så den merker vi med blå kork, så den får vi sørge for å gi til noen vi er ekstra glade i.

 

Chili er tydeligvis bra som gjærnæring også. 1.011 gikk den dunken ned til. Nå gjorde vi riktignok et lite spesialtriks når vi brygget denne IPAen, ved at vi slo vørteren rett på gjærkaka til forrige brygg. Alt for mye gjær gir tydeligvis høy utgjæring. Så får vi se hva den gjør med smaken.

 

Ingen ting å klage på etter prøvesmaking av chilivarianten, Tott ser fornøyd ut.

 

Når vi skal pakke sammen så gjør vi en fantastisk oppdagelse. Vi har alltid stablet flaskene 3 og 3 på tvers av kassa, og fått plass til 15 flasker per kasse. Ved en tilfeldighet, bare 2 år etter vi lagde kassene, finner vi ut at stabler vi 4 og 4 på langs av kassene, så får vi plass til hele 16 flasker! Når kassene nå rommer en flaske ekstra, så gir jo dette enorme besparelser på frakt og lagerkostnader. Økonomiansvarlig er selvsagt i ekstase etter en besparelse på 6,67%, og kan opplyse om at om denne trenden fortsetter så vil vi om et par år få plass til enda en flaske i kassa!

 

IPAen uten chili får det noe smånerdete navnet TCP/IPA, og HabaneroIPAen får lov å arve navne fra forrige versjon; Fire In The Hole.