De to fatene med brown ale har stått og kost seg et par uker, og er klare for tapping. Fra en OG på 1.63 så havnet vi på 1.020 på begge bøttene så dermed havner vi på ca 5.94% når vi tilsetter litt karboneringssukker.

 

Fra dunk, til ny dunk og videre over til flasker. Men hva er det egentlig som skjer i enden av tappestanga? Vi har fått utallige henvendelser på akkurat det, derfor har vi ansatt en multimedieansvarlig i en prosjektstilling for å kunne dokumentere dette. Dessverre så tillater ikke WordPress at vi laster opp den fine videoen som Stordals store sønn laget uten at vi oppgraderer abonnementet vårt. Og all ledig kapital ble brukt for å lage videoen. Men vi sender den gjerne ut på epost eller fax om noen vil se.

 

 

Prøvesmaking er obligatorisk, smaken er meget lovende. Dette håper og tror vi blir snadderøl.

Ikke nok med brunt i glasset, fru Bryggerisjefen kom med brunt på fatet også. Godt det også!

 

Vi har delt batchen i to, den ene dunken blir påskeøl, og den andre blir.. tja. Brunt øl.  For å skille flaskene fra hverandre etter tapping så tar vi en rekordtidlig etikettpåklistring etter at den første dunken har kommet i flasker.

 

Om det er en utvendig infeksjon eller bare Tott som har rotet med flaskekorkene igjen kan vi ikke fastslå med sikkerhet. Uansett så må vi nok bare gi vekk disse flaskene om vi finner noen egnede kandidater til slik.

 

Batch 37 – Påskebrun og Den e Brun