De to fatene med brown ale har stått og kost seg et par uker, og er klare for tapping. Fra en OG på 1.63 så havnet vi på 1.020 på begge bøttene så dermed havner vi på ca 5.94% når vi tilsetter litt karboneringssukker.

Fra dunk, til ny dunk og videre over til flasker. Men hva er det egentlig som skjer i enden av tappestanga? Vi har fått utallige henvendelser på akkurat det, derfor har vi ansatt en multimedieansvarlig i en prosjektstilling for å kunne dokumentere dette. Dessverre så tillater ikke WordPress at vi laster opp den fine videoen som Stordals store sønn laget uten at vi oppgraderer abonnementet vårt. Og all ledig kapital ble brukt for å lage videoen. Men vi sender den gjerne ut på epost eller fax om noen vil se.

Prøvesmaking er obligatorisk, smaken er meget lovende. Dette håper og tror vi blir snadderøl.

Ikke nok med brunt i glasset, fru Bryggerisjefen kom med brunt på fatet også. Godt det også!

Vi har delt batchen i to, den ene dunken blir påskeøl, og den andre blir.. tja. Brunt øl.  For å skille flaskene fra hverandre etter tapping så tar vi en rekordtidlig etikettpåklistring etter at den første dunken har kommet i flasker.

Om det er en utvendig infeksjon eller bare Tott som har rotet med flaskekorkene igjen kan vi ikke fastslå med sikkerhet. Uansett så må vi nok bare gi vekk disse flaskene om vi finner noen egnede kandidater til slik.

Batch 37 – Påskebrun og Den e Brun

Tidsklemma strikes again, med den konsekvens at juleølet har stått i gjæringskarene cirka en hel adventstid. Dette er ølfaglig sett i meste laget. Om ølet står for lenge på dunk vil gjærcellene gå i oppløsning i en prosess som kalles autolyse, og stoffene som frigjøres danner smaker som kan minne om såpe. Litt såpelukt like før jul er riktignok ganske normalt, men såpesmak av ølet er det ingen av oss som ønsker seg til jul.

Flasker vaskes, desinfiseres og er klare til tappings.

Ølet har fått en herlig mørk farge. FG sier at den har gått fra 1.059 til 1.019. Dette er normal utgjæring og gir oss iflg ølkalkulatoren et øl på 5,55% etter karbonering. Akkurat denne prosenten er vi tydeligvis veldig gode på, flere av våre tidligere øl har havnet akkurat der.

Slik ser flaskefylling ut om du stikker fjeset helt bort i flaska.

Vi har egne julekorker i år, med en julepimpet versjon av logoen vår. Tott kommer såpass i julestemning at han tryller frem både julebrus (den sukkerholdige og alkoholfrie varianeten) og julemanna.

Vi kjører på med retrostiletikett denne gangen også, med julefarger og noen julemotiv. Navnet på ølet gjør vi enkelt, vi kaller det upretensiøst bare for Jul. Keep it simple altså. Prøvesmaking ble selvsagt utført, og smaken var god men litt tam. Det blir nok bedre etter vi får kullsyre i det, uansett blir det nok et lettdrukket juleøl i år.

Endelig er det klar for flasking av IPAen vår. 50 liter øl har kost seg i gjæringsskapet altfor lenge, og lengter etter å komme på flaske. De siste gangene vi har brygget IPA har vi vært plaget med mye flytende humle øverst i karet på tappedagen. Denne gangen stilte vi noe mer forberedt. Tott har vært ute i dunken noen dager i forveien for å kverke flytehumla. Vi har også justert ned temperaturen i skapet de siste dagene for å få mest mulig til å bunnfalle.

Vi karbonerer med 6g sukker per liter oppløst i kokende vann

En kompleks konstruksjon som sørger for at gjæringskaret bikker så vi får ut mest mulig øl uten å ta med humle og gjær.

(Patent Pending. )

Mye humlerester etter at vi tørrhumler med store mengder pellets. Selv om vi hadde over 50 liter i bøttene når vi begynte, så kom det knappe 45 liter i flasker til slutt. (Og det uten at Knoll sølte nevneverdig med ølet under flasking  -red. anm.)

Ølet hadde OG på 1.063, og med en FG på 1.016 så gir det en alkoholstyrke på helt nøyaktig 6,47%. Det er som alle skjønner et stort avvik fra målet vårt på  6,5% (som Ægir har på sin IPA), men det får vi bare sette på tabbekvota og gjøre det bedre neste gang.

For første gang så har vi hatt to dunker stående å boble i kontrollerte former, noe som ga Tott et innfall om at ølet kunne hete Double Bobble IPA. Knoll assosierte dette med et klassisk 80-talls Nintendospill, og resultatet ble denne etiketten. «Tyggis-IPA!?» er den eneste tilbakemeldingen vi har fått så langt. En kjapp prøvesmakings avslører dog ingen utpreget tyggissmak.

Bloggansvarlig tok visst juleferie uten å spre det glade budskap om at liksomdampølet vårt fant veien ned i flasker. Dette er grunnlag for både umiddelbar oppsigelse og millardsøksmål, og mens de prosessene går sin gang vil vi forsøke å grave i hukommelsen for å finne ut hva som faktisk skjedde denne mørke desemberkvelden. Heldivis har vi noen bilder som kan hjelpe oss litt på vei.

Dette er øl i et gjæringskar. Mye tyder på at dette var noe av det første vi gjorde denne kvelden. Fine gjærrester på toppen her.

Flaskevasking og desinfisering må også til. Etter å ha tatt ymse bilder av flasketreet vårt, fant vi ut at den eneste vinkelen vi ikke har brukt tidligere er denne. Nedenfra i et meitemarkperspektiv.

Korkene får seg ikke bare en dusj med StarSan, de får et deilig boblebad. Her har fotografen her valgt et nærsynt meitemarkperspektiv.

Herlig actionbilde av Knoll&Tott, her bedrives dobbel multitasking på høyt nivå! Tott prøver å passe på overføringen fra gjæringdunk til tappedunk samtidig som han har oppdaget at forrige batch manglet etiketter, og limer febrisk på etikettene på Skjelefredflaskene som nå er ferdig karbonert. Knoll prøver å passe på overføringen fra gjæringdunk til tappedunk samtidig som han tar bilde av Tott som har oppdaget at forrige batch manglet etiketter, og limer febrisk på etiketter på Skjelefredflaskene som nå er ferdig karbonert.

Ølet kom fint over i tappekaret, og i gjæringskaret er det stort sett bra gjær igjen. Som alle kan se så er det både belgisk og engelsk gjær i slurryen her.

Dette er det siste bildet vi har fra tappekvelden, sannsynligvis ble fotografen veldig sliten etter all multitaskingen før på kvelden. Uansett ser vi her øl klart til tapping, og flasker klare til å bli tappet på. Siden ølet i dag står i kjøleskapet ferdige med både korker og etiketter og godt innhold, så har vi klare indisier på at ølet faktisk ble tappet på flasker denne kvelden.

FG på dette brygget må ha havnet på ca 1.016, siden OG var 1.060 og etiketten fastslår at ølet er i overkant av 6% etter karbonering.

Vi husker ikke helt, men antar at dette også var en fin tappekveld i Sambryggeriet. Hadde vi husket å oppdatere bloggen i tide kunne vi ønsket alle god jul, nå nøyer vi oss med en litt forsinket Godt Nytt År!

Som ventet så har det vært stor spenning knyttet til gjæringen på dette brygget. Vi har stort sett ikke gjort annet enn å gå hvileløst rundt i garasja ved siden av gjæringsskapet mens vi undrer på om den resirkulerte gjæra vår fortsatt er i live. Heldigvis så har den gjort jobben sin, så da er det på tide å få herligheten i flasker.

Mens heverten flytter ølet fra en dunk til en annen, så vasker vi flasker og gir dem en god dusj StarSan. Flaskevasking er kjempegøy. Etter at vi har stukket om til tappedunken har det forsvunnet et par liter i trub og gjær, dermed siter vi igjen med ca 22 liter til flasking. Vi tilsetter dermed ca 130g sukker for karbonerings.

Endelig klar til dyst

Vi får daglig henvendelser om hvordan det ser ut ovenifra når vi flasker med tappestang. Det ser slik ut.

Her er restene etter supergjæra etter to brygg. Ser ut som denne gjærkaka er noe større enn vanlig, det kommer sikkert av at vi overpitchet noe på dette brygget. Om vi hadde hatt et nytt brygg på bryggeblokka med denne gjærtypen hadde vi sikkert vasket den og brukt den en tredje gang, men det har vi ikke. Om noen andre vil ta over gjæra så er det altfor sent, den er skylt ut nå.

Den siste slanten destrueres innvortes hos Knoll og Tott. Blir nok drikkandes dette ja. Med en OG på 1.061 og FG på 1.021 så får vi etter karbonering en alkoholstyrke på ca 5,5%. Det var det vi håpte på, så alt er vel så langt.

Selv om det sikkert ikke er synlig for det blotte øyet, så må vi innrømme at vi har latt oss inspirere ørlite av orginalen «Sjelefred», både på navn og etikett.  Denne versjonen har en litt gøyere alkoholstyrke enn Kinns butikkøl, så vi døper vår versjon om til «Skjelefred».

Vårt andre forsøk på undergjæret øl er klart til flasking. Gjæringen er i allefall ferdig. 3 uker på 11 grader, og så noen dager med litt høyere temperatur på slutten. Vi har snikmålt litt underveis, og det virker som vi ikke når helt målet på 1.015, men øl har det blitt.

I det dette bildet blir tatt, så kommer vi på at vi ikke har husket å måle FG på selve tappedagen. Og i omstikkingskaret har vi allerede tilsatt sukkerlake for karobonering. Hva gjør vi da? Jo vi tømmer gjærgugga i et glass, og setter det kaldt.

Etter en stund i kjøleskapet så får vi nok ren vørter på toppen til å teste med refraktometeret. 8 brix sier det.

Den flotte appen RefracTool kan da fortelle oss at vi har brygget et øl som etter karbonering holde ca butikkstyrke. 1.019 er imidlertid noe høyt, og vi hadde helst sett at vi kom litt lengre ned.

….iallefall om vi skal unngå flaskebomber. Iflg emballasjen på oechslevekta så er det livsfarlig å flaske på alt over 1.006. Her må vi nok bare erkjenne at etter å ha flasket noen hundre liter øl, så er vi heldige at ikke hele bryggeriet har eksplodert for lenge siden.

Flaskene tappet og fordelt. 11,5 liter på hver ble det denne gangen

I løpet av sommeren har vi utarbeidet en ny etikettmal. Det var egentlig ingen ting i veien med den gamle, men det gikk fryktelig lang tid å klippe ut den litt ukurante formen. Dermed har vi gjort det enkelt og valgt en helt firkantet etikett. For å få litt ekstra fortgang i klippinga, så bruker vi denne papirkutteren vi har tjuvlånt på kontoret. Nu går alt så meget bedre!

Etiketten til Movembeer. Forhåpentligvis er ølet drikkeklart før Movember er over.

Det siste vi gjør før vi skal feriestenge Sambryggeriet er å få flasket batch #21 og #22. Både Knoll og Tott har tydelivis tatt mentalt sommerferie for lenge siden, for her ble alle andre ting enn flasketapping prioritert, noe som medførte at ølet ble stående noen dager ekstra på gjæringsdunken. Vi vil på det sterkeste hevde at dette kun har positive effekter på ølet. Håper vi. Uansett så har gjæra gjort jobben sin, og refraktometeret sier vi nå er nede på ca 7,5 brix på begge bryggene. For å kunne regne om til riktig alkoholstyrke må vi bruke en alkiskalkis, det finner man f.eks på nett, eller i vårt tilfelle BeerSmith.

Dobbelbrygg = dobbelt så mange flasker å vaske. Et godt trenet øye vil kanskje legge merke til at dette bildet er ørlite manipulert. Vi har fått en liten vennlig oppfordring/ultimatum fra Fru Bryggerisjefen om å ikke legge ut bilder på Interwebs av hennes uryddige vaskerom.

Den siste slanten som ikke er nok til å fylle en flaske kan brukes til noe fornuftig, som f.eks å kontrollmåle refraktometeret mot oechslevekta. Eller enda mer fornuftig; prøvesmaking. Med litt sprudlebobler, litt ekstra lagring og noen grader kaldere serveringstemperatur tror vi dette kan bli et vellykket øl.

Ingen bryggedag uten at Knoll søler vann på gulv og vegger

99 bottles of beer in the car… iallefall nesten

Denne gangen tenkte vi å kombinere god utgjæring og å ikke tilsette vann, og resultatet ble ta to øl på over 6%. Kanskje i meste laget, men så lenge det blir godt skal vi ikke klage….før dagen derpå.

Det første sommerølet har vi døpt Jonsvakaøl (norrønt navnet på jonsok). Bildet er av det lokale Slinniningsbålet i Ålesund. Det andre ølet har fått navnet We(s)t Coast APA, som spiller på at en sommer på Vestlandet sjelden er solfylt, men heller grå og våt. Siden vi hadde fint vær i mai da vi brygget så er det gode sjanser for at sommeren er over allerede, værmessig iallefall.