Etter to uker på dunk, hvor vi tørrhumlet med 100g etter 5-6 dager, så er det klart for at påske-IPAen vår skal forflytte og fordele seg i flasker. Trodde vi…

Slik så dunken ut da vi åpnet den. Slik så den ikke ut da Tott sjekket den for 2 dager siden. Her har humla latt seg flyte opp til toppen i protest mot vår inngripen.

 

Den beste måten å håndtere demonstrasjoner på er selvsagt å ty til maktmidler. Den som ikke vil, den må. Vi forsøker å fjerne mest mulig av humla før vi tapper over i ny dunk.

Heller ikke det går helt smertefritt. Det er ikke bare på toppen det er humle. En del humleaktivister gikk inn for å sabotere heverten, noe de klarte helt utmerket. En del humle fant også veien over i det nye karet. Selv om vi allerede har blandet inn sukkerlake til flaskekarbonering i det andre karet, så tar vi en sjefsbeslutning om at vi lar den nye dunken stå et par dager til for å slippe å måtte bruke skei for å konsumere dette brygget.

Mye trub igjen i bunnen også

 

<—– HOPP FREM 2 DAGER ——>

 

Ny dag, nye muligheter. Flaskene er desinfisert med StarSan skum på ny, og vi tilsetter ny sukkerlake til karbonering. Vi antar de meste av den vi tilsatte for et par dager siden allerede er konvertert av gjæra, men vi tilsetter en beskjeden mengde for å være på den sikre siden mtp overkarbonering.

 

Etter en kjappis med flaskefyller og korker så er 18,5 liter Påskemandarina kommet i flasker. Det gikk vekk mye underveis i trub og elendig ølhåndtering, men forhåpentligvis blir sluttresultatet bra. Det ble litt for mye plasking i noen deler av prosessen denne gangen, så vi får drikke det opp ekstra fort før det blir oksidert..

Selv om vi helst liker å oppgi alkoholen i ølet vårt i flere desimaler, så er målingene og utregningene som skal gjøres relativt upresise. Denne gangen har vi i tillegg tilsatt karboneringssukker i 2 omganger. Vi våger uansett påstanden om at vi har bikket 6%, og det er sånn cirka akkurat passe for en IPA synes vi. (etiketten under er en prototype som ikke har korrekt abv – red anm.)