Tidsklemma strikes again, med den konsekvens at juleølet har stått i gjæringskarene cirka en hel adventstid. Dette er ølfaglig sett i meste laget. Om ølet står for lenge på dunk vil gjærcellene gå i oppløsning i en prosess som kalles autolyse, og stoffene som frigjøres danner smaker som kan minne om såpe. Litt såpelukt like før jul er riktignok ganske normalt, men såpesmak av ølet er det ingen av oss som ønsker seg til jul.

 

Flasker vaskes, desinfiseres og er klare til tappings.

 

Ølet har fått en herlig mørk farge. FG sier at den har gått fra 1.059 til 1.019. Dette er normal utgjæring og gir oss iflg ølkalkulatoren et øl på 5,55% etter karbonering. Akkurat denne prosenten er vi tydeligvis veldig gode på, flere av våre tidligere øl har havnet akkurat der.

 

Slik ser flaskefylling ut om du stikker fjeset helt bort i flaska.

 

Vi har egne julekorker i år, med en julepimpet versjon av logoen vår. Tott kommer såpass i julestemning at han tryller frem både julebrus (den sukkerholdige og alkoholfrie varianeten) og julemanna.

 

Vi kjører på med retrostiletikett denne gangen også, med julefarger og noen julemotiv. Navnet på ølet gjør vi enkelt, vi kaller det upretensiøst bare for Jul. Keep it simple altså. Prøvesmaking ble selvsagt utført, og smaken var god men litt tam. Det blir nok bedre etter vi får kullsyre i det, uansett blir det nok et lettdrukket juleøl i år.