Som ventet så har det vært stor spenning knyttet til gjæringen på dette brygget. Vi har stort sett ikke gjort annet enn å gå hvileløst rundt i garasja ved siden av gjæringsskapet mens vi undrer på om den resirkulerte gjæra vår fortsatt er i live. Heldigvis så har den gjort jobben sin, så da er det på tide å få herligheten i flasker.

Mens heverten flytter ølet fra en dunk til en annen, så vasker vi flasker og gir dem en god dusj StarSan. Flaskevasking er kjempegøy. Etter at vi har stukket om til tappedunken har det forsvunnet et par liter i trub og gjær, dermed siter vi igjen med ca 22 liter til flasking. Vi tilsetter dermed ca 130g sukker for karbonerings.

Endelig klar til dyst

Vi får daglig henvendelser om hvordan det ser ut ovenifra når vi flasker med tappestang. Det ser slik ut.

 

Her er restene etter supergjæra etter to brygg. Ser ut som denne gjærkaka er noe større enn vanlig, det kommer sikkert av at vi overpitchet noe på dette brygget. Om vi hadde hatt et nytt brygg på bryggeblokka med denne gjærtypen hadde vi sikkert vasket den og brukt den en tredje gang, men det har vi ikke. Om noen andre vil ta over gjæra så er det altfor sent, den er skylt ut nå.

Den siste slanten destrueres innvortes hos Knoll og Tott. Blir nok drikkandes dette ja. Med en OG på 1.061 og FG på 1.021 så får vi etter karbonering en alkoholstyrke på ca 5,5%. Det var det vi håpte på, så alt er vel så langt.

 

Selv om det sikkert ikke er synlig for det blotte øyet, så må vi innrømme at vi har latt oss inspirere ørlite av orginalen «Sjelefred», både på navn og etikett.  Denne versjonen har en litt gøyere alkoholstyrke enn Kinns butikkøl, så vi døper vår versjon om til «Skjelefred».