Brygging

VI brygger en liten testbatch med porter

Da vi brygget på BB30’en så fikk vi ~25 liter øl på deling. Og når vi brygget godt øl, noe vi i all beskjedenhet mener vi gjør innimellom, så ble dette litt lite. Dette var en av grunnene til at vi byttet til en større Speidel. Nå brygger vi vanligvis 45-50 liter. Om vi har lyst å teste noe nytt som vi er litt usikre på så kan dette bli litt i meste laget. Slik Speidelen er konstruert så må man bruke en viss mengde meskevann for at den skal fungere, så det er ikke så lett å kjøre mindre batcher på den sånn helt uten videre. Vi har heller ikke lyst å gå tilbake til BB30en.

Løsningen ble at vi investerte i et kort maltrør til Speidelen. Når vi kunne betale med konkurransepremier og andre gavekort så ble det tilogmed nesten gratis. Med det korte røret så kan vi brygge 20 liters batcher på vår Speidel.

Kort maltrør installert og klart til mesking

Vi brygger etter oppskriften til Nøgne Ø sin porter. Siden vi ikke har plass til så mye korn, så bytter vi ut litt av pale malten med maltekstrakt i pulverform for å få riktig OG. Dette tilsetter vi slutten av koketida.

Porter (Nøgne Ø Porter)

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.065

4,5 kg Pale malt (25 EBC)
0,50 kg Crystal Malt (120 EBC)
0,30 kg Münich Malt (25 EBC)
0,18 kg Chocholate Malt (1200 EBC)
0,18 kg Black (1400 EBC)
0,8 kg Light Malt Extract

21 g Chinook [12 %] 60 min
32 g Northern Brewer [9,20 %] 10 min
60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

80 min koking

Gjær WLP007 – Dry English Ale

Vi har ikke helt kontroll på vannmengder og sånn enda, men vi begynner med 25 liter meskevann. En fordel nå er at oppvarmingen skjer mye raskere siden det er mindre vann å varme opp. Omtrent dobbelt så fort som vanlig. Det kan vi like.

Og mens Speidelen når mesketemperatur i rekordfart så gjør vi klart kornet. «Noen» har imidlertid lånt vekk drillen vi bruker for å drive rundt MM2-maltmølla vår… og den samme «noen» prøver å skylde på at det er «noen andre» som egentlig er den skyldige da «noen andre» ikke har levert den tilbake. Etter denne høna og egget diskusjonen så har vi valget mellom å knuse kornet med kjevle, eller å finne frem den gamle coronamølla. Vanskelig valg, men vi endte til slutt opp med sistnevnte.

Mye mørke maltsorter i dette brygget. Allerede etter et knapt minutt så har mesken en skikkelig brunfarge. Dette blir et mørkt øl.

Humlemengden vi skal bruke ser relativt beskjeden ut. Og ikke bare fordi vi skal brygge mindre øl. Drøyt 20g Chinook til bitterhumle, og 32g Northern Brewer mot slutten.

Det står mange plasser på Interwebs at Speidelen er ganske kresen på knusingsgraden for å få god meskeeffektivitet. Mange hevder også at om man bruker mye korn i Speidelen så går det også ut over effektiviteten. Og alt som står på Interwebs er jo som kjent sant. Med en primitiv maltmølle, mye malt og en høy andel spesialmalt så var vi litt bekymret. Meskeeffektivteten endte på beskjedne 66,6%, men på grunn av en større dose spraymalt så nådde vi målet og fikk en OG på 1.0666. En gang vi brygger et passende øl skal vi bruke mindre korn og se hva som skjer med meskeeffektiviteten.

Gjær og O2 tilsettes, og 22 liter porter settes til gjæring på 20c. Denne gjæra, WLP007, var av åpenbare årsaker listet hos Bryggselv som «James Bond gjær», så da spørs det om vi ikke lar det være en inspirasjon til navn på brygget vårt. WLP007 skal også være en litt hissigere variant av WLP002 som vi har brukt en del. Dermed så ender vi kanskje opp med et øl rundt 7% om alt går etter planen

På tide å brygge juleølet

Jula er like rundt hjørnet, så det er på høy tid vi begynner å tenke på juleøl. Vi var egentlig såpass frnøyd med fjorårets juleøl at vi like godt brygger etter samme oppskrift i år. Jula handler jo om tradisjoner tross alt. Oppskriften er basert på Kinn sin Julefred, og etter at den tilpasses Speidelen, så ser den slik ut.

Juleøl uten navn enda

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.060

11 kg Pale malt (25 EBC)
0,51 kg Crystal Malt (150 EBC)
0,25 kg Dark Crystal Malt (275 EBC)
0,08 kg Roasted Barley (1450 EBC)

50 g Northern Brewer [10,50 %] 75 min.
40 g Fuggles [4,60 %] 5 min
60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

80 min koking

Gjær WLP002 – English Ale

Gjenbruk av gammel dings. Nå går fylling av meskevannet helt av seg selv.

Vi kjører likegodt et kornbilde med en gang. 11,84kg knust malt utgjør knappe 24 liter i volum. Hvordan vet vi det? Jo for etter at Speidelen ble programmert, så fant vi fram kornet og maltmølla og klargjorde for mesking. Tok livet med ro og slappet av i påvente av at mesketemperaturen ble nådd. Etter en stund så sjekket vi hvordan temperaturen lå an i meskevannet og den var…. 11c. «Noen» hadde glemt å trykke på «start»-knappen. Dermed litt pinlig taushet mens man stirret på bøtta med korn. Lenge.

Etterhvert får vi igang meskinga og fargen ser snart meget finfin ut! Til tross for at vi har fått oss nok tilsetningsstoffer til å åpne et respektabelt apotek, så tilsetter vi ingen ting i mesken denne gang. Tradisjon er tradisjon.

Vi rydder litt i humlefryseren mens vi holder på, og beslutter at 2011-humla er overmoden for søpla.

Vasking av meskerøret mens vørteren koker.

Kjølesystemet rigges opp, og er klart til bruk.

Varm vørter går gjennom motstrømskjøleren og tilbake i kokekaret de siste minuttene av koking for å kverke ekle bakterier.

Etter en litt treig start så gikk bryggedagen uten større problemer. Et par avvik ble likevel meldt inn til Kvalitetsansvarlig.

Effektiviteten i Speidelen er ikke så høy, slik at vi havnet på litt lavere OG enn i fjor. Tomt for spraymalt er det også nå, så vi kunne ikke jukse. 1.059 ble sluttresultatet, noe som isolert sett er helt OK, men litt lavere enn fjorårets 1.064
Effektivteten på magnetrøreren går litt ned når Erlenmeyerkoblen fylles for mye, og kombinert med at våre 2 rør med litt eldre gjær enn planlagt krevde en starter som var så stor at nevnte kolbe måtte fylles for mye, førte til at vi sannsynligvis pichet for lite gjærceller.

WLP002 gjærer normalt sett ut i underkant av 70%, så kombinasjonen lavere OG og for lite gjær kan bli litt mer spennende enn ønskelig..

Påskebrygging

Siden påska i år ikke kunne by på verken påskevær eller skiføre, så bruker vi tida innendørs istedetfor, og brygger brunt øl igjen. Den oppskrifta vi brygget før jul blei vi veldig godt fornøyde med, så den brygges igjen. Eneste forskjellen er at nå må vi skalere den opp til Speidelvolum. Vi har ikke blitt 100% kjent med det nye oppsettet enda, så det er ikke sikkert vi treffer like godt på alle beregninger.

Brown Ale

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 35 IBUs

Malt
10 kg Pale Malt
550 g Crystal Malt
500 g Dark Crystal malt
500 g Amber Malt
300 g Pale Chocolate Malt
100 g Chocolate Malt

Humle
100 g Fuggles (5,5%), 60 min.
60 g Fuggles (5,5%), 15 min.

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

Speidelen fylles med vann opp til de midterste av de 3 øverste strekene på stanga i midten. Vannvarming tar litt tid med Speidelen, kanskje burde vi sett på muligheten for å bruke noen ekstra varmeelement til vannvarming?

Men vi har egentlig nok å gjøre på akkurat i dag. vi har kjøpt en ny dings som skal skrues sammen. En ny maltmølle av type Monster Mill, med tilhørende trakt. Som om vi ikke har nok med å få kontroll på Speidelen, så bringer vi inn nok en ukjent faktor. Ligninger med flere ukjente har vi imidlertid alltid hatt meget god kontroll på, så det skal vel gå dette også.

Mens vi skrur sammen alle delene, så smaker vi litt øl. Johnny Low fra Lervig er et humlerikt lettøl. Ingen av oss er så veldig fan av de vanlige lettølene, men dette var en bedre variant. Frisk på smak, men mangler litt på fylde og trøkk. Naturlig nok.

Etter hvert så er vi klar til kornknusing, og da får vi en liten utfordring. Det er ganske tungt å dra rundt møllen når det er korn i. Og kobler vi altfor kraftige skrudingser til uten å kunne justere farta, så blir det veldig finmalt. Løsningen ble etterhvert å spinge bort til en av naboene og bytte bort en flaske hjemmebrygg mot at vi fikk låne superproffskrumaskina hans. Vi har stilt mølla på ca 1,4mm valseavstand, og prøver å kverne ganske sakte, men likevel får vi en del mel. Her er det rom for eksperimentering.

Uansett, vi fikk en bøtte med oppmalt korn til slutt. Det blir spennende å se om dette påvirker meskeeffektiviteten vår. Vi tester et nytt øl før vi starter meskingen. Fullers 1845, en engelsk strong ale. 6,3% står det på flaska, og det kjennes også på smaken. God fylde, en del karamellsødme, litt brentsmak, en del maltpreg og også litt fruktig. Veldig godt øl.

Meskeprosessen på en Speidel ser omtrent slik ut. Altså, alt går automagisk og det er ingen grunn til å sitte å se på kjelen mens alt går av seg selv. Selv om det også er veldig spennende selvsagt. Derfor satte vi oss på stua for å se på et innslag om Jan Johansen istedetfor.

God tid under mesking er det samme som god tid for å smake øl. Ægir Gævle er første øl ut. Et skotsk øl som har blit lagret på brukte whiskyfat fra det svenske destilleriet Mackmyra. Vi synes vi finner spor både av whisky/sprit og eikepreg i ølet. I tillegg så er det ganske søtt og fyldig, og har et lite røykpreg. Igjen et godt øl.

Tradisjon fra Kinn er e øl som skal være likt det tradisjonelle gardsølet som ble brygget på gårdene på vestlandet. Her er det bl.a brukt einer og røykmalt. Vi finner igjen lit sødme, litt spesielt krydderpreg (fra einene?). Det er greit balansert, men dette ølet falt ikke helt i smak hos oss. Kinn har så mange andre gode øl at det gjør ikke noe.

Etter mesk og utmesk, så løfter vi opp maltrøret litt og skyller med 12 liter vann. Vi bruker altså 1 liter vann per kg malt til skylling.

Lite å rapportere både fra koking og kjøling egentlig. Dette ølet har en ganske beskjeden humleprofil. Kun Fuggles ved 60 og 15 minutter, og det gir lite trub etter kjøling. Beskjeden humleprofil har ikke kveldens siste øl, Kinn Vestkyst. Første gang vi smakte dette ølet for noen år siden, så synes vi begge at denne humlesuppa ble i meste laget. I mellomtiden så har vi begge fått hår på ølmagen, og det var på tide å prøve dette igjen. Og nå smakte det aldeles nydelig. Frisk og god humle i massevis.

Vi gjenbruker WLP002 gjæra fra forrige brygg, og satser på det fungerer like fint som forrige gang vi brygget denne brown alen. Da brukte vi opp igjen gjæra fra juleølet. OG måles til 1.061, som er nøyaktig et samme vi fikk forrige gang. So far, so good med andre ord.

Det eneste vi må si oss noe misfornøyd med etter bryggekvelden var at Fru Bryggerisjefen, aka Taxi Hjelldalen, plutselig tok med seg ungene og dro på hytta. Og dermed måtte Knoll gå til fots over både fjorder og kommunegrenser for å komme seg hjem. Skandale.

#30 – Speidelbrygging

Da er endelig den store dagen her, julaften for oss hjemmebryggere; Vi skal brygge jomfrubrygget på Speidelen. Vi har ingen erfaring med Speidel fra før, men har lest litt på Interwebs og mener at vi skal få til dette.

Selvsagt er vi ansvarlige og leser instruksjonsheftet først. 30 sekunder senere så programmeres Speidelen etter prøve-og-feile metoden, og villdyret våkner. Det tar litt tid å varme ca 53 liter vann, så like greit å komme raskt i gang med det. Vi prøver å hjelp til best mulig ved å isolere kjelen med et spesialtilpasset liggeunderlag fra Biltema.

Siden vi har et flunkende nytt tysk bryggeapparat i sving, så brygges det selvsagt et engelsk øl. Vi brygger etter en kloneoppskrift på Fullers ESB. Denne har vi prøvd et par ganger tidligere, og vertfall første gangen så ble det ganske godt øl synes vi.

Fuller’s ESB

Batch Size : 25l
Est. IBU: 36,1
Est. OG: 1.055

10,5 kg Pale Malt
1 kg Flaked Corn
0,5 kg Crystal Malt 75

12 g Challenger 60 min.
24 g Northdown 60 min.
24 g Target 60 min.
20 g Challenger 15 min.
12 g Northdown 15 min.
30 g East Kent Goldings 15 min.

Innmesk på 60c, 20 min mesking på 66c, 20 min mesking på 67c, 20 min mesking på 68c, 15 min utmesk på 78c

70 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

Noen synes kanskje at meskeskjemaet er litt merkelig, 20 min på hhv 66, 67 og 68 grader. Hvorfor? Fordi vi kan. Speidelen kan programmeres med inntil 5 ulike meskesteg. Fantastisk.

Trekvart balje med korn og litt mais slik som oppskrifta sier. Det diskuteres heftig på Interwebs hvordan Speidelen liker kornet knust. Mange hevder at utbyttet går opp opp man har grov knusing av malten. Vi har per nå bare en egenrådig Coronamølle, så vi er litt usikre på hva vi kan forvente.

Speidelen piper og vil ha korn, så da må vi bare adlyde. Vi hiver i maltrøret og fyller det opp.

Speidelen sirkulerer nedenfra og opp, slik at vi må ha en rist over kornet. Når vi starter meskingen blir vørteren presset opp gjennom røret og renner over kanten på maltrøret ned igjen i kjelen.

Etterhvert så innser vi at vi nå har effektivisert oss selv vekk fra bryggeprosessen. Her går alt automatisk, og det er ikke så mye å ta seg til. For å ha noe å gjøre på så kjører vi lagertelling og veier alle restene med spesialmalt i kornkassa, går å spiser, sover middag osv. Speidelen klarer åpenbart fint å lage øl på egen hånd.

For å få litt bedre utbytte har vi lest at det kan være lurt å pause programmet et par ganger under meskingen, og røre litt i mesken. Det blir ganske kompakt i maltrøret, så for å hindre at vørteren lager seg kanaler gjennom mesken så er det nok greit å få løst opp litt.

Etterhvert er det klart for skylling. Vi skyller med 1 liter vann per kg malt, dvs 12 liter. Hva som er den optimale mengden skyllevann, eller korn for den saks skyld, vet vi ikke enda.

Vi tømmer maltrøret med superøsa vår. Den fungerer altså ikke bare på hel og knust malt, men også på brukt mesk. Helt utrolig.

Så er det på tide å få kontroll på humla. Vi måler opp og gjør klar. Nå viste det seg at vi manglet 12 av 24 gram Challenger på den første humletilsettinga, så da ble det litt triksing på 60min humla. Disse manglende grammene ble erstattet med 6g Northdown og 6g Target. Det påvirker sikkert IBUen litt på en eller annen måte, men det får vi tåle. For å unngå flere humletabber, så kontrollmåler vi hele humlelageret og fører opp i lagerinventarsystemet vårt. Vi har jo ikke så mye annet å ta oss til uansett.

På slutten av koketida så rigger vi til kjølesystemet igjen, og sirkulerer kokende vørter igjennom for å kverke baselusker som måtte ligge igjen fra forrige ukes IPA. Vi har kjøpt en skikkelig March-pumpe nå, så vi satser på at den fungerer mye bedre enn tullepumpa fra BBen.

Etter litt struping og justering av vørterflowen for å få riktig temperatur ned i gjæringsdunken, så går kjølingen også helt av seg selv. Vi kjølte ned nesten 47 liter vørter på under 15 minutt. Det er vi godt fornøyde med.

Den eneste lille utfordringen vår er hvordan fordele gjæra vår likt på to bøtter? Vi fyller opp kolben med vørter, rister godt og tilsetter halvparten i hver dunk. Det blir forhåpentligvis sånn cirka riktig.

Til slutt endte vi opp med 46,5 liter med en OG på 1.055. Det skulle bety at vi har hatt et meskeutbytte på ca 75%. Det er ikke så ille for å være første gang. Siden vi nå har doblet kapasiteten, så får vi ikke plass til begge gjæringsbøttene i øleskapet. Dermed har vi en situasjon.. Den ene bøtta får vi la stå i romptemperatur, mens den andre står på 19 grader i skapet. Så får vi håpe det blir godt øl til slutt. Der er tross alt det viktigste.

Vi brygger APA igjen

En av huseierne til bryggelokalet vårt hadde nedlagt midlertidig bryggeforbud mens vedkommende holdt på med årsrekneskapet på jobb. Heldigvis tok det ikke mer enn cirka 4 uker før denne vedkommende fant Sum-knappen i Excel og fikk summert årsrekneskapet, slik at det endelig er klart for årets første brygging.

Etter en sjekk av lagerbeholdninga ser vi at vi har alt vi trenger til å brygge en APA. Dette er en pale ale med litt ekstra humle, og en sort vi begge liker godt. Vi har brygget APA flere ganger, og som regel gjort noen små endringer hver gang. Denne gangen så bruker vi litt Amarillo-humle i tillegg til godsortene Citra og Cascade.

Crazy Crush APA

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Bitterness: 32 IBUs
Est Color: 14 EBC

Malt
5,3 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
350 g münchenermalt, 25 EBC
400 g hvetemalt,
350 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
15 g Citra, pellets, 60 min.
15 g Cascade, pellets, 15 min.
15 g Citra, pellets, 15 min.
20 g Citra, pellets, 2 min.
15 g Cascade, pellets, 2 min.
10 g Amarillo, pellets, 2 min.
15 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
15 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
10 g Amarillo, pellets, tørrhumle fra dag 5
Gjær: Safale US-05

Etter en halvtimes mesking så har vi knapt fått farge på vørteren. Nå er det en stund siden vi brygget veldig lyst øl, men dette var unormalt lyst synes vi. Sirkulasjonen går imidlertid strålende bra.

På ølforums på Interwebs er det et slagord som sier «RDWHAHB». På godt norsk betyr det «Relax, don’t worry, have a homebrew.» Så det er nettopp det vi har tenkt til. Vi lar lys mesk være lys mesk, og skjenker oss en lys staut. Lys stout høres litt merkelig ut, men iflg Espen Lothe på Kinn så ble betegnelsen «stout» brukt om alt øl som var sterkt, ikke bare de aller mørkeste ølene vi assosierer med stout i dag. Så viss Espen sier det, så stemmer det sikkert. Gamleguten er ikke akkurat så veldig lys, mørk karamellfarget og holder 7%. Smaken er fyldig, har mye maltsmak, mye karamellsødme og litt røstet preg. Hint av nøtter og knekk. Veldig god øl synes vi!

Etter meskingen tar vi en nærmere kikk på det litt rampete kornet for å se om vi finner noen feil. Det gjør vi egentlig ikke, men vi synes kanskje andelen hele korn er mye større en vanlig. Mulig vi i kvalitetssystemet vårt må registrere et avvik som skyldes dårlig knusing.

Uansett så slukker vi sorgene med en ny øl. Nok en stout fra Kinn, denne gangen en Brun Stout som heter Prestesonen. Dette er også en veldig god stout. Denne har er mer preget av kaffi/mørk sjokolade enn Gamleguten. Den er også tørrere og er noe mer humlepreget synes vi. Og veldig god.

Humle før bruk…

…og humle etter bruk..

En annen ting vi som kan skje viss knusingen av malten er litt dårlig, er at man får dårligere utbytte. Noen målinger underveis tyder på at så er tilfelle med oss. Heldigvis har vi litt magisk tryllepulver som kan heve OGen noen hakk. Vi slenger i et halvannet hundre gram spraymalt vi hadde liggende for å heve OG bittelitt.

Det finnes en formel man kan bruke for å finne ut hvordan dette påvirker OG: (antallGramSpraymalt * 0,0004) / LiterVørter = Økning i OG. I vårt tilfelle: 150*0,0004/25 = 0,0024.

Her sjekker Tott hvordan vi ligger an på refraktometeret, mens Knoll driver med noe helt uforståelig. Tilfeldigvis kan vi på dette bilde se antrekket vi fikk i julegave fra ledelsen i Sambryggeriet. Utrolig flotte og moteriktige t-shirts med reklame for oss selv.

Så er det klart for påfyll i glasset. Her har vi skjenket opp 2 og en halv smaksprøve på Slogen IPA. Vi har nemlig fått besøk av Skybert igjen. Dette var imotsetning til de to Kinn-ølene ikke noe særlig. «smaker høy!?» «-enig» var konklusjonen tidlig. En ganske kjedelig ipa, men likevel kanskje det beste ølet fra Slogen. Vi er ikke så glade i Slogenøl konkluderer vi dermed med.

Tott raider kjøleskapet etter noe som gir litt bedre smak i munnen. Skjelefred som vi brygget før jul var vi heldige med. Den blei veldig god.

Tilbake til dagens brygg. Her rehydrerer vi tørrgjær før bruk. Ved å rehydrere den i 10-15 minutter før bruk så skal visst et høyere antall celler overleve og være klar til dyst kontra om vi hadde tømt gjæra rett i vørteren.

En annen ting som gjæra liker er oksygen. Så vi gir vørteren en skikkelig dose.

Etter at gjæringsdunken er på plass i kjøleskapet, så fordeles oppgavene mest mulig rettferdig; Tott vasker opp, mens Knoll setter på diskolyset og webkameraet i den utlagte gjærlåsen.

Til slutt endte vi opp med drøye 25 liter med OG 1.056. Litt lavere enn normalt, men det lever vi godt med. Vi døper brygget Crazy Crush APA, og venter i spenning på flasking om et par uker.

Batch#26 – Vi brygger brunt

«I kjøleskapet hjemme er det øl» synges det i en gammel Jokkelåt. I vårt tilfelle så står det ølgjær i kjøleskapet hjemme. Vasket etter alle kunstens regler og klar til dyst. Problemet er bare at når vi skal brygge så er det alltid noe som dukker opp. Da vi endelig hadde spikret en dag, og satt gjæra på magnetrøreren for litt revitalisering, så blir Tott beordret til Tromsø på jobb. Tromsø liksom… useriøst. Vasket gjær har ikke ubegrenset levetid, så hvordan dette skal gå blir interessant. Vi satser på at den lille starteren underveis har holdt liv i nok celler til at dette går greit.

Dagens brygg blir en Brown Ale, etter oppskrift fra Kinn Sjelefred.

Kinn Sjelefred – Brown Ale

Est Original Gravity: 1,058
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 30 IBUs

Malt
5,3 kg Pale Malt
300 g Crystal Malt
270 g Dark Crystal malt
240 g Amber Malt
150 g Pale Chocolate Malt
50 g Chocolate Malt

Humle
50 g Fuggles (5,5%), 60 min.
30 g Fuggles (5,5%), 15 min.

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

Nytt utstyr denne gangen. Vi har endelig fått erstatningspumpe fra olbrygging.no. Den første generasjon pumper derfra var mildt sagt ikke noe å skryte over, begge pumpene vi fikk derfra har vi hatt problemer med. Dette er en helt annen modell, så vi krysser fingrene for at denne er bedre.

Mens Tott kobler på den nye pumpa så finner Knoll frem maltkassa. Hele 6 forskjellige malttyper i denne oppskriften. Vi har tilpasset oppskriften litt, i den opprinnelige oppskrifta så skal vi få en OG på 1.048. Vi tilsetter litt ekstra korn siden vi ikke trenger å bekymre oss for å få ølet innenfor butikkstyrke, og siden vi ikke alltid treffer med utgjæringen så er det greit å ha litt ekstra å gå på.

Dagen kornbilde: Ny maltsort. Pale Chocolate (til høyre) har vi aldri brukt før. Overraskende nok er den bittelitt lysere enn vanlig chocolate malt (til venstre).

Tott har gjort et godt stykke arbeid, og den nye pumpa virker flott. Faktisk så er den så stillegående at vi ikke er helt sikre på om den går eller ikke, men siden det kommer brunt vann ut i enden av slangen så står den nok på. For å få brukt denne pumpa måtte vi forresten bytte kran på BB30’en også.

Meskingen går fint, bortsett fra at temperatursonden vi bruker på PCen har blitt ødelagt, så vi må måle manuelt. En ny blir bestilt fra Ebay for noen småkroner.

Skikkelig bryggekost – Grandis og øl. O’Haras Irish Pale Ale fant vi nylig i polhyllene. Veldig god og drikkbar øl!

Ikke så mye å rapportere verken fra mesking, skylling eller koking. Den nye kranen er litt større enn den gamle, så tappingen går mye fortere. Effektivisering liker vi! Så er det klart for tilsetting av gjær. Vi er veldig usikre på hvor mye vi skal bruke, og også hvor mye gjær vi faktisk har. Vi bestmmer oss for å bruke alt, og som vi ser av bildet betyr det et forhold på ca 50-50 mellom vørter og gjær. Vel.. Uansett så overpitcher vi sikkert en del, men vi satser på at litt for mye er bedre enn altfor lite.

Det begynner å bli kaldt i garasja, så for at ikke gjærlåsen utenfor gjæringsskapet skal fryse så fyller vi på med litt tvilsom sprit.

24 liter med OG1.061 endte vi opp med til slutt. God effektivitet med andre ord, men det betyr lite om ikke gjæra samarbeider. Her blir det garantert lite nattesøvn de neste ukene…

Vi brygger Juleøl

Årets juleøl er en klone av Kinns Julefred. En helt identisk klone blir det ikke, da vi ikke fikk tak i riktig gjær (Wyeast 1318), men det blir forhåpentligvis en slags tastealike likevel.

«Hjuleferd» (Kinns Julefred)

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.064

6,45 kg Pale malt (25 EBC)
0,30 kg Crystal Malt (150 EBC)
0,15 kg Dark Crystal Malt (275 EBC)
0,05 kg Roasted Barley (1450 EBC)

30 g Northern Brewer [10,50 %] 75 min.
20 g Fuggles [4,60 %] 5 min

60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

80 min koking

Gjær WLP002 – English Ale

Orginaloppskriften sikter på en OG på 1.070, med rundt 7,5 kg korn. Det er nok i meste laget for BB30en vår, så vi har justert ned oppskriften til rundt 7kg, og sikter på en OG på 1.06noe. Som vanlig begynner vi med 23 liter vann i karet. Knoll synger en fin julesang mens han tømmer i kornet, og det blir temmelig fullt i kornrøret. Men det er ikke fullt før det renner over.

Med så mye korn så er vi litt redd for at det skal både renne over og skumme over om vi bruker vår patenterte meskesirkuleringsmanifolddings, så vi har for anledningen konstruert en helt ny dings. Dette banebrytende designet består av en plastslange som tåler høy temperatur (tror vi) og litt ståltråd som vikles rundt slangen for å stive den av.

Vi lar pumpa gå på fullt hele tiden, og med fullt kornrør så blir det en manuell oppgave å sørge for at det ikke renner over.

Slikt manuelt kroppsarbeid blir man veldig sliten av, så da må vi forsøke å slukke tørsten. St Eriks APA er en svensk amerikansk pale ale. Frisk humlesmak, men den mangler et enda tydeligere humlepreg og noefylde. Greit nok, men ingen höjdare. Litt ekstra tørrhumling her hadde gjort seg. Koster ikke mange kronene på Systembolaget, så forsåvidt verdt pengene.

I vår iver etter å lage like godt øl som Kinn, så kopierer vi humletilsetningen nøyaktig. Ofte så eksperimenterer man gjerne litt med ulike krydderier i juleøl, men det tør vi ikke gjøre nå. Dermed blir det kun med Northern Brewer og Fuggles humle.

Oppmåling av humle er også slitsomt, så da må det nye forfriskninger til. Humlesus fra Haandbryggeriet plukket vi med oss fra butikkhylla en dag. Dette er et friskt øl med mye humle og syrlighet. Skulle gjerne sett det litt kraftigere på alkohol, men da kunne vi jo ikke kjøpt det i butikken lengre. Dilemma.. Et godt øl er det iallefall.

Etterhvert går både humle og kjøleren i den kokende vørteren, og vi tar ut en liten prøve for test. Fargen ser veldig fin ut, og vørteren er fin og klar. Vi måler OG til 1.065, og det er vi veldig fornøyde med. Skal vi få noe særlig høyere OG med vårt utstyr så må vi nok enten tilsette DME eller sukker.

Vi feirer med et nytt brygg fra St Eriks, denne gangen er det IPAen som er i glasset. Fin gylden farge og tydelig humle. Fortsatt litt tynn kropp/fylde, og ettersmaken er også ganske tørr. Dette er kanskje ikke feil i en IPA, men vi skulle gjerne hatt litt mer fylde. Også denne er kjøpt på Systembolaget og koster nesten ingen ting.

Vi blåser vørteren full med oksygen, og setter bøtta trygt i gjæringsskapet. Nesten 26 liter med OG 1.065 er vel rekord for oss, så da håper vi ølet også blir godt.

Bayerbrygging

I fjor så brygget vi et oktoberfestøl. Det var veldig vellykket bortsett fra at det ikke ble ferdig før i november. Det har vi tatt konsekvensen av i år, så i år plottet vi inn i bryggekalenderen slik at vi skulle ha god tid. Det trodde vi iallefall, helt til tidsklemma traff oss, så det blir nok Novemberfestøl i år også. Oppskriften er den samme, men vi har gått ned fra to dæsjer Carafa III til halvannen dæsj, for at den ikke skal bli fullt så mørk i fargen.

Movembier (Münchener Dunkel)

============
Est. IBU: 22
Est. OG: 1.053

5,55 kg Munich malt (25 EBC)
0,50 kg Lys Munich malt (15 EBC)
0,075 kg Carafa Special III (1500 EBC)

42 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %] 60 min.
15 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %] 15 min
15 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %] 2 min

60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær WLP833 – German Boch

Dagens kornsammensetning er ganske kjedelig. Stor sett munich malt, kun ispedd litt SuperSpecialCarafa.

Da er det mer spennende å oppdatere lagerstatusen på spesialmalt. Alt veies, merkes, og det blir ført nitidig oppføring med blekk og fjærpenn på det fineste pergament. Det er viktig å ha oversikt slik at fremtidige brygg kan planlegges.

Dette kan ved første øyekast se ut som et arkivbilde, men det er det ikke. Men det kan jo ikke stemme tenker du sikkert. Alle kan kan jo se at de små hullene på undersida er akkurat like store som forrige gang, og de skulle dere jo utvide!? Det skulle vi ja. Men har vi gjort det? Nei. Tetter det seg fortsatt? Ja. Her må vi ta umiddelbare tiltak, så vi nedsetter en spesialkommisjon som vil utrede fordelene, evt bakdelene, med å foreta en konsekvensanalyse på innkjøp av større bor. Da blir det nok fart i sakene ja! Og i mellomtida så flytter vi litt på dingsen slik at utløpet i enden ikke går på utsida av kornrøret, men ned i mesken. Heldigvis er det ganske grei gjennomstrømming gjennom mesken, så vi får sirkulert greit likevel.

Bortsett fra litt høy striketemp, med dertil brannslukking med en slump kaldt vann, så gikk meskingen fint. Slik ser 75 gram Carafa II og 6kg munich ut etter bruk.

Vi tar også en lagertelling på humla, og da kokingen starter så er det bare å lete fram pakken med Hallertauer Mittelfruh. Det er bare et ørlite problem. Den er ikke der. Vi har 15 sorter humle, men den ene vi trenger er borte vekk. Vi sjekker desperat pergamentene våre, for den skal finnes ettellerannet sted. I vill desperasjon ringer vi til en helt tilfeldig person i adresselista, og utrolig nok så har dagens helt Andreas en pakke liggende å slenge.

Heldigvis bor Andreas bare en liten snartur unna. 4 minutt og 37 sekunder med Knolls rallySkoda for å være pinlig nøyaktig. Det løser seg altså for kjekke karer, og resten av brygget går som planlagt. Iallefall nesten.På slutten av kjølingen så påstår det ene termometeret vårt at temperaturen øker, men det finner vi fort ut må skyldes en medfødt hjerneskade på termometeret.. Siden dette er et undergjæret øl, så prøver vi å få temperaturen ned mot 10c før i pitcher gjæra. Det tar nesten like lang tid å gå fra 25c til 10c, som fra koketemperatur til 25c…

Gjærstarteren dekanteres og er klar til bruk

Og mens Tott tilsetter gjæra så er spenningen til å ta å føle på… hva skjer med den lille magneten i bunnen av gjærslurryen? Kommer han til å dumpe den i vørteren?

Neeeeida. Selv om Tott aldri har gjort dette før, så har han et triks i ermet. Eller en annen magnet for å være helt nøyaktig. Dermed holdes rørepinnemagneten igjen i kolben mens gjæra helles ut. Når jubelen omsider har lagt seg, så tilsetter vi oksygen og hiver dunken i gjæringsskapet der den skal få stå i 3 uker på 11 grader.

Og måles til 1.054, så på papiret er vi helt i rute. Så da krysser vi fingrene for at gjæra gjør jobben, og vi får godt øl i november.

(EDIT: Den manglende pakken med humle ble til slutt funnet i fryseren hjemme hos Knoll, der en del humle hadde mellomlagring i sommer. Så slipper dere å miste nattesøvnen mens dere grubler på dette.)

Parallellbrygging

Da skal årets to sommerøl brygges. Det første er et gjenbrygg av påskeølet som vi var godt fornøyde med, og det andre brygget blir en American Pale Ale, også den basert på en tidligere oppskrift, men vi justerer litt på humleskjemaet. Vi tenker å meske ferdig det første brygget i BB30en før vi tapper over i den nye kokekjelen for kok og kjøling, og så begynner vi samtidig med ny mesking i BBen.

Jonsokøl

Batch size: 25 l

Est Original Gravity: 1,055-ish
Estimated Alcohol by Vol: 5,55%. Cirka.
Bitterness: 31 IBUs
Est Color: 22 EBC

Malt
5500 g Pale malt
500 g Hvetemalt
300 g Pale crystal malt 75 EBC
60 g Chocolate malt 1200 EBC

Mesketid 60min på 66c

Humle
20 g Northern Brewer, pellets, 60 min..
20 g Cascade, pellets, 15 min.
10 g Citra, pellets, 15 min.

Tilsetninger
40-50 g revet appelsinskall (3 appelsiner)

Gjær: Safale Us05

Meskingen går strålende

Dagens kornbilde er en luring, her er kornet nemlig undercover. Et tjukt skumcover. Det er litt høyt trykk på meskesirkuleringsmanifolddingsen, noe som skaper litt vel mye skum. I tillegg er det fortsatt noen hull som tetter seg innimellom. Her må vi nok utvide igjen. Men bortsett fra dette så opplever vi at meskingen går mye bedre nå. Det er lettere å ha jevnere temperatur i mesken når vi får sirkulert på full guffe.

Etter å ha mesket ut så kommer dagens første utfordring; hvordan få varm vørter over i nytt kar uten å splasje for mye med vørteren? I følge diverse lærebøker så er det fy-fy å få oksygen inn i varm vørter. Oksygenet binder seg til forskjellige saker i vørteren, og når disse forbindelsene brytes ned, kan fettsyrer og alkoholer bli oksidert. Dette kan resultere i usmaker («pappsmak»). Dette er omdiskutert i hjemmebryggekretser, men vi velger å ikke ta noen sjanser og tapper rolig gjennom en slange vi stjelt fra platekjøleren.

Gassbrenneren rigges opp…

…og antennes!

Åpen flamme på vaskerommet er gøy. Fint at Fru Bryggerisjefen ikke er hjemme. Vi legger noen steinheller under brenneren slik at ikke gulvet blir altfor varmt.

Så setter vi i gang med neste brygg. Dette er en APA som vi har brygget før. Første gangen brukte vi Cascade+Citra, den andre gangen brukte vi Nelson Sauvin+Citra. Litt uenighet om hva vi likte best, og da ble løsningen basert på humlebeholdningen. Vi har nemlig litt knapt både med Cascade og Nelson, så da blir det denne gangen Cascade+Nelson Sauvin+Citra. For å fordele humlerestene ut på de forskjellige stegene blir humleskjemaet latterlig komplisert, så dette er ikke noe som nødvendigvis bør kopieres til minste detalj senere.

We(s)t Coast APA

Est Original Gravity: 1,055
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 29 IBUs
Est Color: 14 EBC

Malt
5 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
350 g münchenermalt, 25 EBC
400 g hvetemalt,
350 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
10 g Nelson Sauvin, pellets, 60 min.
6 g Nelson Sauvin, 15 min.
15 g Citra, pellets, 15 min.
7 g Cascade, pellets, 15 min.
20 g Citra, pellets, 2 min.
10 g Cascade, pellets, 2 min.
10 g Nelson Sauvin, pellets, 2 min.
3 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
20 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
Gjær: White Labs WLP001

Da gjærstarteren med WLP001 skulle tas ut av kjøleskapet for å tempereres litt så virket den mildt sagt funky, så den ble til vår store sorg tilsatt i avløpet og ikke i vørteren, heldigvis har vi noen ekstra pakker US05 liggende.

Det første brygget har fått kokt og kjølt seg ned, og tappes over i gjæringsdunk. Da får vi også testet enda mer nytt utstyr; et refractometer kjøpt på ebay for en drøy 120-lapp. Fordelen med et refractometer sammenlignet med en oechslevekt er at vi trenger bare noen få dråper veske for å en måling. Vi slipper også å ta hensyn til temperatur.

$21-refractometer$ Tott tar en kikk i refractometeret…

…og dette er det han ser.

Vi har ikke fått en OG på 1.015, observante sjåarar ser at her måles det med en annen skala; Brix. For å oversette til vår vanlige skala må vi konvertere, feks ved denne tabellen. dermed blir 14,5 Brix til en OG på ca 1.059. Effektivitet på over 75% liker vi. Denne gangen tuller vi ikke med vanntilsetninger i det hele tatt, så da blir det kanskje et litt sterkere øl.

Vi hopper så tilbake til APAen, og tar oss likegodt en smaksprøve av en annen APA – Lucky Jack fra Lervig. Ikke ofte man finner så smaksrike øl i butikkhyllene!

For å sterlisere spiralkjøleren så setter vi denne ned i den kokende vørteren de siste 10 minuttene før kjøling. I dag lærte vi at det ikke er så lurt å ha de tomme vannslangene koblet på kjøleren mens denne kokes. Plastslangene likte visst ikke så godt varmen.

Ny måling med refractometeret vise drøye 14 brix på APAen, kanskje litt mer. For moro skyld tester vi også med oechslevekta, målingene er ganske like, OG på 1.058.

Heller ikke på APAen tilsatte vi vann, men vi tilsatte rikelig med trub. Trub i gjæringskaret er det også delte meninger om. Vi velger å lytte til de som sier at det ikke gjør noe med smaken på ølet, så da tar vi over det aller meste fra kokekaret over i gjæringsdunket. Vår erfaring er at dette bunnfaller fint etter gjæring uansett så da får vi mest mulig øl til slutt ved å gjøre det sånn.

Heldigvis er det ikke lengre sommer ute, så gjæringsdunken som må stå i romtemperatur får nok levelig temperatur under stormgjæringen i alle fall.

To timer ekstra varte bryggedagen i dag, men så fikk vi dobbelt så mye øl ut av det. Nå gleder vi oss til all flaskevaskingen om et par uker.

#20 – Vi brygger ESB igjen

Et av de ølene vi har vært mest fornøyd med var #13 – Champion Ale. Så da er det klart for ønskereprise. Oppskriften er omtrent den samme, så da blir spørsmålet om vi klarer å gjenskape samme resultat. Vi ekstrapolerer oppskrifta litt fra forrige gang for å maksimere volumet. En liten endring blir det forresten, vi tilsetter noe EKG som aromahumle helt mot slutten.

Champion Ale (Fullers ESB clone)

============
Est. IBU: 35
Est. OG: 1.055

5,55 kg Pale Malt
0,50 kg Flaked Corn
0,25 kg Crystal Malt 85

12 g Challenger 60 min.
10 g Northdown 60 min.
10 g Target 60 min.
10 g Challenger 15 min.
10 g Northdown 15 min.
15 g East Kent Goldings 15 min.
10 g East Kent Goldings 2 min.

60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

Dagens kornbilde faller nok en gang i kategorien «korn som ikke ligner på vanlig bygg». Denne gangen er spesialingrediensen flaket mais. Vi er ikke helt sikre på hva flaket mais gjør med brygget, men vi tror det skal gi litt sødme.

Vi har utvidet hullene noe i vår meskesirkuleringsmanifolddings (fra 1mm til 1,5mm), men med mye korn i maltrøret og dårlig gjennomstrømming så fungerer den litt for godt, så vi må hele tiden justere med ventilen for å slippe en del vann på utsiden av kornrøret. Uansett så får vi kjørt sirkuleringspumpa på full guffe hele veien, og denne gangen så klarer vi å holde en historisk stabil og riktig mesketemperatur gjennom hele meskeprosessen.

Også idag er det noen hull som tetter seg mot slutten. Heldigvis har Tott makrofunksjon på mobiltelefonkameraet sitt slik at vi kan studere situasjonen på nært hold. Det kan virke som at de små strålene får så høyt trykk at de lager masse meskeskum, som igjen setter et belegg på meskesirkuleringsmanifolddingsen, og bidrar sannsynligvis dermed til å tette hullene fra utsiden. Neste gang må vi forsøke å heve meskesirkuleringsmanifolddingsen litt slik at den ikke ligger så nærme mesken.

Utmesk og kok og kjøling skjer mens fotografen er opptatt med andre ting, det var uansett lite spennende å rapportere fra denne fasen.

Måling av OG på den 24 liter store batchen er på 1.063. Dermed har vi fått en veldig god effektivitet på bryggingen, over 75%. I motsetning til forrige gang tar vi en gjennomdiskutert og matematisk begrunnet tilsetting av vann for å få litt mer øl. Dermed ender vi opp med 27 liter med en OG på 1.054. Legg også merke til hvor klart dette ølet ser ut til å bli, dette lover særdeles godt.

Til slutt smeller vi på 60 sekunder oksygen og et par rør WLP002 som har fått seg noen dagers oppvarming på en gjærstarter, og setter så gjæringsdunken i øleskapet på 19 grader.