Årets juleøl er en klone av Kinns Julefred. En helt identisk klone blir det ikke, da vi ikke fikk tak i riktig gjær (Wyeast 1318), men det blir forhåpentligvis en slags tastealike likevel.
«Hjuleferd» (Kinns Julefred)
============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.064
6,45 kg Pale malt (25 EBC)
0,30 kg Crystal Malt (150 EBC)
0,15 kg Dark Crystal Malt (275 EBC)
0,05 kg Roasted Barley (1450 EBC)
30 g Northern Brewer [10,50 %] 75 min.
20 g Fuggles [4,60 %] 5 min
60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c
80 min koking
Gjær WLP002 – English Ale
Orginaloppskriften sikter på en OG på 1.070, med rundt 7,5 kg korn. Det er nok i meste laget for BB30en vår, så vi har justert ned oppskriften til rundt 7kg, og sikter på en OG på 1.06noe. Som vanlig begynner vi med 23 liter vann i karet. Knoll synger en fin julesang mens han tømmer i kornet, og det blir temmelig fullt i kornrøret. Men det er ikke fullt før det renner over.
Med så mye korn så er vi litt redd for at det skal både renne over og skumme over om vi bruker vår patenterte meskesirkuleringsmanifolddings, så vi har for anledningen konstruert en helt ny dings. Dette banebrytende designet består av en plastslange som tåler høy temperatur (tror vi) og litt ståltråd som vikles rundt slangen for å stive den av.
Vi lar pumpa gå på fullt hele tiden, og med fullt kornrør så blir det en manuell oppgave å sørge for at det ikke renner over.
Slikt manuelt kroppsarbeid blir man veldig sliten av, så da må vi forsøke å slukke tørsten. St Eriks APA er en svensk amerikansk pale ale. Frisk humlesmak, men den mangler et enda tydeligere humlepreg og noefylde. Greit nok, men ingen höjdare. Litt ekstra tørrhumling her hadde gjort seg. Koster ikke mange kronene på Systembolaget, så forsåvidt verdt pengene.
I vår iver etter å lage like godt øl som Kinn, så kopierer vi humletilsetningen nøyaktig. Ofte så eksperimenterer man gjerne litt med ulike krydderier i juleøl, men det tør vi ikke gjøre nå. Dermed blir det kun med Northern Brewer og Fuggles humle.
Oppmåling av humle er også slitsomt, så da må det nye forfriskninger til. Humlesus fra Haandbryggeriet plukket vi med oss fra butikkhylla en dag. Dette er et friskt øl med mye humle og syrlighet. Skulle gjerne sett det litt kraftigere på alkohol, men da kunne vi jo ikke kjøpt det i butikken lengre. Dilemma.. Et godt øl er det iallefall.
Etterhvert går både humle og kjøleren i den kokende vørteren, og vi tar ut en liten prøve for test. Fargen ser veldig fin ut, og vørteren er fin og klar. Vi måler OG til 1.065, og det er vi veldig fornøyde med. Skal vi få noe særlig høyere OG med vårt utstyr så må vi nok enten tilsette DME eller sukker.
Vi feirer med et nytt brygg fra St Eriks, denne gangen er det IPAen som er i glasset. Fin gylden farge og tydelig humle. Fortsatt litt tynn kropp/fylde, og ettersmaken er også ganske tørr. Dette er kanskje ikke feil i en IPA, men vi skulle gjerne hatt litt mer fylde. Også denne er kjøpt på Systembolaget og koster nesten ingen ting.
Vi blåser vørteren full med oksygen, og setter bøtta trygt i gjæringsskapet. Nesten 26 liter med OG 1.065 er vel rekord for oss, så da håper vi ølet også blir godt.
Hei,
Hvor lang gjæringstid og lagringstid har denne?
Også interessant at dere blåser i oksygen. Har dere merket noen forskjell ved å gjøre dette?
Hei. Den har normalt en gjæringstid på 2 uker, vi var litt seint ute med å flaske, så den fikk nesten det dobbelte. Dette er Kinn sin oppskrift, og de sier 3 måneder lagring.
Det er såpass mange ulike variabler når man driver med hjemmebrygging at vi ikke kan fastslå med 100% sikkerhet akkurat hvilke endringer vi får av å tilsette oksygen, men vi har opplevd mer stabil utgjæring, og iflg bryggelitteraturen så er det viktig at gjæra får nok oksygen (mer en hva man klarer å riste inn i vørteren), så det kommer vi til å fortsette med.
Så lenge vørteren har mer enn 0 oksygen, vil den gjære greit. Jo nærmere du kommer idealet på 8-10 ppm, jo raskere og mer forutsigbar gjæring får du. Har aldri gjort annet enn å riste vørteren 45 sek før og etter gjærtilsetning, og får utmerket og rask utgjæring. Nå overpitcher jeg sikkert 2-3 ganger hver gang, men poenget er at oksygenering av vørter er overvurdert og unødvendig. Mener jeg. Rist littegrann inn, så går alt bra.
Når du rister inn oksygen så vil du max klare å få inn rundt 8ppm, som regel mindre. I følge de som driver mye med gjær så er 11 – 14 ppm flott for ales. 13 – 16 ppm er glimrende til lager. Og sterkere øl trenger gjerne noe mer. Det er også forskjeller mellom ulike gjærstammer.
Gjæra trenger 02 for å formere seg, jo mer 02, jo høyere vekstrate. Når du overpitcher og ikke tilsetter så mye O2, så kompenserer du på mange måter for mindre vekstrate under formeringsfasen. Mengden gjær man bruker vil også påvirke smaksbildet, alt etter hvor stressa gjæra blir og hvor mye estere den produserer. Om det er 02 tilgjengelig i vørteren, så produserer gjæra mer steroler istedetfor estere, som også påvirker smaksbildet.
Et annet moment er at om man skal gjenbruke gjæra i flere generasjoner, så vil en god vekstrate bidra til god gjærhelse, slik at man hele tiden får nye friske celler som kan bidra. Her er nevnte steroler også viktige.
Her er det altså mange variabler, og for oss hjemmebryggere er det ikke like lett å ha kontroll på alt. Vi velger å tilsette O2, andre gjør det ikke. Og det blir (godt) øl med begge metodene. Er man fornøyd med sin måte, og man får de resultatene man ønsker, så er ingen ting bedre enn det.
Hva slags gjæringstemperatur og lagringstemperatur. Hvor mye sukker ble tilsatt før flasking?
Mener denne var gjæret på 20c, muligens 19c. Lagring etter karbonering var i kjøleskap. Brukte 6g/liter til karbonering
Hei, når du tilsetter oksygen, tilsetter du luft (via kompressor/pumpe), eller er det ren oksygen fra oksygenflaske?
Det er ren O2 fra flaske.