I fjor så brygget vi et oktoberfestøl. Det var veldig vellykket bortsett fra at det ikke ble ferdig før i november. Det har vi tatt konsekvensen av i år, så i år plottet vi inn i bryggekalenderen slik at vi skulle ha god tid. Det trodde vi iallefall, helt til tidsklemma traff oss, så det blir nok Novemberfestøl i år også. Oppskriften er den samme, men vi har gått ned fra to dæsjer Carafa III til halvannen dæsj, for at den ikke skal bli fullt så mørk i fargen.

 

Movembier (Münchener Dunkel)

============
Est. IBU: 22
Est. OG: 1.053

5,55 kg Munich malt  (25 EBC)
0,50 kg Lys Munich malt (15 EBC)
0,075 kg Carafa Special III  (1500 EBC)

42 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %]  60 min.
15 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %]  15 min
15 g Hallertauer Mittelfrueh [4,60 %]  2 min

60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær WLP833 – German Boch

 

Dagens kornsammensetning er ganske kjedelig. Stor sett munich malt, kun ispedd litt SuperSpecialCarafa.

 

Da er det mer spennende å oppdatere lagerstatusen på spesialmalt. Alt veies, merkes, og det blir ført nitidig oppføring med blekk og fjærpenn på det fineste pergament. Det er viktig å ha oversikt slik at fremtidige brygg kan planlegges.

Dette kan ved første øyekast se ut som et arkivbilde, men det er det ikke. Men det kan jo ikke stemme tenker du sikkert. Alle kan kan jo se at de små hullene på undersida er akkurat like store som forrige gang, og de skulle dere jo utvide!? Det skulle vi ja. Men har vi gjort det? Nei. Tetter det seg fortsatt? Ja. Her må vi ta umiddelbare tiltak, så vi nedsetter en spesialkommisjon som vil utrede fordelene, evt bakdelene, med å foreta en konsekvensanalyse på innkjøp av større bor. Da blir det nok fart i sakene ja! Og i mellomtida så flytter vi litt på dingsen slik at utløpet i enden ikke går på utsida av kornrøret, men ned i mesken. Heldigvis er det ganske grei gjennomstrømming gjennom mesken, så vi får sirkulert greit likevel.

 

Bortsett fra litt høy striketemp, med dertil brannslukking med en slump kaldt vann, så gikk meskingen fint. Slik ser 75 gram Carafa II og 6kg munich ut etter bruk.

Vi tar også en lagertelling på humla, og da kokingen starter så er det bare å lete fram pakken med Hallertauer Mittelfruh. Det er bare et ørlite problem. Den er ikke der. Vi har 15 sorter humle, men den ene vi trenger er borte vekk. Vi sjekker desperat pergamentene våre, for den skal finnes ettellerannet sted. I vill desperasjon ringer vi til en helt tilfeldig person i adresselista, og utrolig nok så har dagens helt Andreas en pakke liggende å slenge.

Heldigvis bor Andreas bare en liten snartur unna. 4 minutt og 37 sekunder med Knolls rallySkoda for å være pinlig nøyaktig. Det løser seg altså for kjekke karer, og resten av brygget går som planlagt. Iallefall nesten.På slutten av kjølingen så påstår det ene termometeret vårt at temperaturen øker, men det finner vi fort ut må skyldes en medfødt hjerneskade på termometeret.. Siden dette er et undergjæret øl, så prøver vi å få temperaturen ned mot 10c før i pitcher gjæra. Det tar nesten like lang tid å gå fra 25c til 10c, som fra koketemperatur til 25c…

 

Gjærstarteren dekanteres og er klar til bruk

Og mens Tott tilsetter gjæra så er spenningen til å ta å føle på… hva skjer med den lille magneten i bunnen av gjærslurryen? Kommer han til å dumpe den i vørteren?

Neeeeida. Selv om Tott aldri har gjort dette før, så har han et triks i ermet. Eller en annen magnet for å være helt nøyaktig. Dermed holdes rørepinnemagneten igjen i kolben mens gjæra helles ut. Når jubelen omsider har lagt seg, så tilsetter vi oksygen og hiver dunken i gjæringsskapet der den skal få stå i 3 uker på 11 grader.

Og måles til 1.054, så på papiret er vi helt i rute. Så da krysser vi fingrene for at gjæra gjør jobben, og vi får godt øl i november.

 

(EDIT: Den manglende pakken med humle ble til slutt funnet i fryseren hjemme hos Knoll, der en del humle hadde mellomlagring i sommer. Så slipper dere å miste nattesøvnen mens dere grubler på dette.)