Oppskrift

#16 – Irish Red Ale

I dag har vi lyst å forsøke oss på en Irish Red Ale. Et søk på Norbryggs forum og Interwebs generelt gar oss mange forskjellige oppskrifter, så til slutt endte vi opp med å forsøke å mekke sammen noe selv. Hvor rødt øl det blir til slutt vil vise seg, men her er oppskriften vi brygger i dag:

Red Bastard – Irish Red Ale

Batch size: 25 l

Est Original Gravity: 1,052
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 23 IBUs
Est Color: 28 EBC

Malt
5500 g Pale malt
520 g Münchenermalt, 25 EBC
210 g Pale crystal malt 70EBC
70 g Roasted barley, 1450 EBC

Humle
24 g Challenger, pellets, 60 min.
24 g East Kent Goldings, pellets, 15 min.
24 g East Kent Goldings, pellets, 2 min.

Gjær: White Labs WLP004

Vi har også med en gjestebrygger, Øystein, som har klart å forville seg inn i bryggeriet denne dagen. Øystein har også nylig kjøpt seg en BB30 som han brygger med, så det blir fint å utveksle erfaringer med han etter hvert. Øystein tok også med seg diverse smaksprøver av egenbrygget sitt, som vi koste oss med underveis.

Meskingen går sin gang, og på grunn av dårlig kommunikasjon internt så endte vi med 25 liter istedetfor 23 liter vann til meskingen. Nå blir det ganske fullt i meskekaret, men vi har grei flow gjennom sirkulasjonspumpa så det går fint likevel.

Dagens nye dings er denne fine bollen, kjøpt på Jernia for en 80-lapp. Det fulgte også med et kjempeflott lokk som er helt ubrukelig til vårt formål.

Og hva skal vi med denne bollen? Borre 41 små hull i den selvsagt.

Om det fortsatt ikke er åpenbart hva den skal brukes til så vil dette bildet muligens gi noen hint. Dette er vår nye superskylledings, som sprer små stråler med vann over mesken. Så nå er det slutt på øsing av vann med suppeøse.

Her ser vi Tott og Øystein i full konsentrasjon under skyllingen. Vi økte også mengden skyllevann denne gangen for å sitte igjen med litt ekstra øl…

… men vi mistenker Øystein for å ha puttet noen sentralstimulerende stoffer i ølene vi fikk smake på, for kombinasjonen med ekstra meskevann OG ekstra skyllevann tenkte vi ikke noe videre over før vi tok vekk maltrøret og så at vi hadde 31 liter vann i kjelen som har et tydelig MAX-merke ved 30 liter. Men det er som kjent ikke fullt før det renner over, så vi kjører på med koking

Platekjøleren begynte å tette seg denne gangen også med en gang vi sendte kaldt vann motsatt vei. Vi mistenker at det muligens har festet seg noe drit inni, og vi permiterer den inntil vi får tatt en service og mer testing på den. Så da er det frem med spiralkjøleren igjen

Og i dag har vi byttet ut slangeklemmene med skikkelige koblinger, så endelig er kjøleren tett!

Etter kjøling tilsatte vi gjær og oksygen. Mer enn 26 liter ble det til slutt denne gangen. Ny sambryggerirekord i øl! OG måles til 1.053, så vi har truffet ganske bra på oppskrifta. Det virker som vi har fått en veldig stabil effektivitet på 72-74% på de siste bryggene, så det er vi fornøyde med.

Vi brygger Smash IPA

Etter en lengre juleferie er det på tide å få liv i Sambryggeriet igjen. De fleste legger på seg i jula, men øleskapene våre har blitt betydelig slankere. Dermed må det brygges! Siden lista over ting vi har lyst til å brygge begynner å bli lang, så tar vi to fluer i smekken og brygger en SingleMalt/SingleHop IPA. Det betyr at vi kun skal bruke en type korn, og en type humle. Det har vi verken brygget eller smakt før, så hvordan resultatet blir aner vi ikke. Pale Malt velges som malt, og Cascade som humle. Siden det er en IPA blir det mye humle. For enkelhets skyld velger vi å bruke tørrgjær.

Denne gangen har vi med en gjestebrygger som observatør. Vedkommende ønsker å være fullstendig anonym, og vil kun bli referert til som «Skybert». Skybert ønsker heller ikke å bli avbildet, så vi har måtte sladde et par bilder denne gangen. Vi vet ikke helt hvorfor, men tipper det er fordi vedkommende er etterlyst av både Interpol og Kulturdepartementet.

Smash IPA

Batch Size : 25l
Est. IBU: 78
Est. OG: 1.053

6,0 kg Pale Malt

50 g Cascade 60 min.
80 g Cascade 15 min.
80 g Cascade 2 min.
30 g Cascade tørrhumle dag5.

60 min mesking på 66c, 10 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær: Danstar Nottingham

Før vi kommer skikkelig i gang trenger vi litt fast og flytende føde. Etter litt romstering i kjøleskapet finner vi ei flaske Ægir Witbier. Dette er et belgisk Wit, med 50% hvete og krydret med appelsinskall og koriander. Denne falt umiddelbart i smak hos oss. Frisk og syrlig, med en god balanse i bitterhet og litt sødme. Noe krydderpreg og ikke så tam som enkelte hveteøl kan være. Godt og forfriskende! Vi må definitivt brygge Weissbier/Wit snart.

ARKIVFOTO: Knust korn

På grunn av grove trugsmål fikk vi ikke tatt bilde av Skybert som malte opp kornet, derfor har vi tatt med dette arkivbildet av knust korn. Bildet er totalt upassende siden vi ikke har med spesialmalt i kornblandingen denne gangen. Ansvarlig for bildearkivet har nå fått sparken.

Underveis i meskingen knoter vi litt med temperaturen, og blir nødt å tilsette et par liter kaldt vann for å komme ned i riktig mesketemperatur. Fra nå må vi ha ekstra fokus på mesketemperaturen, så vi slipper flere problemer med dårlig utgjæring.

Den egentlige grunnen til at vi har få bilder av den tidlige bryggeprosessen den gangen her er at vi var veldig opptatt med å sammenligne de to APAene vi brygget i 2012. Den første ChillOut APA, ble brygget med erstatningshumlen Cascade istedetfor Nelson Sauvin, mens Acid Torpedo ble brygget med riktig humle, og også målt opp av en litt mer generøs humleoppmåler. Alfasyren er en del høyre i Nelson-humla, og Acid Torpedo har derfor et mye råere humlepreg. I den lille testen vår synes vi at ChillOut APA er et bedre balansert og harmonisk øl, og kåres derfor til vinner. Nå har ChillOut APA riktig nok også vært lagret et halvt år mer, så det blir spennende å følge utviklingen på Acid Torpedo fremover.

Siden vi ikke hadde et relevant knusekornbilde denne gangen, så tar vi med et bonusbilde av det ferdig meskede kornet. En gang hadde det vært artig å prøve å bruke litt av mesken i en brødbakst.

50+80+80 gram Cascade før kok

50+80gram Cascade under kok. Flott gusjegrønn farge.

Så er det klart for prøvesmaking av en flaske «Donkeybrew IPA» fra QualityStreet Ølbryggerlaug i Florø, som vi hadde spart til anledningen. Det må innrømmes at behandlingen av denne flaska hadde vært noe skjødesløs tidligere på dagen, da den ble transportert fra Knoll sitt kjøleskap, via jobben, før den havnet i Hjelldalen, og dermed hadde nok gjæra blitt virvlet godt opp i ølet. Litt grumsete på farge altså, men ikke så ille på smak. Tydelig humlepreg, men for å være en IPA så var den kanskje ikke mer en moderat bitter, godt balansert ettersmak med bitterhet og maltsmak.

Kokingen går mot slutten, tørrgjæra rehydreres og vi kobler på platekjøleren for å få vørteren ned i gjæringskaren. Men dette var da en aldeles stusselig flow? Det er bare såvidt det kommer vørter ut av platekjøleren. Krise.

Kjøleren kobles fra og skylles, det er MYE drit som har samlet seg opp inni kjøleren. Vi kobler på og forsøker igjen, men det samme skjer igjen. Det er tydeligvis så mye humlerester og trub som koagulerer inni kjøleren når den møte kaldt vann, at hele systemet tettes.

Da er det ikke annet å gjøre enn å koble på den kjedelige spiralkjøleren og sette seg ned og vente. Her sitter Tott og Skybert og passer på de ikke alfor tette vannslagene til platekjøleren.

Da får vi tid til en siste øl. Også dette er en IPA, «Extra Torpedo IPA» fra Sierra Nevada. Fin gylden farge, og perfekt skum. God bitterhet og samtidig god fylde. Dagens kraftigste, og kanskje også beste øl.

Som om vi ikke har nok å gjøre med å sitte og se på spiralkjøleren, og samtidig drikke øl, så kommer Fru Bryggerisjefen inn og krever at vi multitasker enda mer. Fru Bryggerisjefen har boller i ovnen, og forlanger at vi passer på egget hennes. Heldigvis var vi tre personer denne dagen, så da fikk vi akkurat fordelt arbeidsoppgavene.

Til slutt får vi belønning for strevet, og det blir servert boller til IPAen! Tott synes de var en smule grumsete, og har tatt frem klarningsmiddelet.

Tott og Skybert følger med på humlesausen nederst i kjelen. Det ble ekstremt mye trub og humle i bunnen denne gangen. Det meste tappes over i gjæringskaret, og det blir spennende å se hvor mye som bunnfaller. De nederste 6-7 litrene i gjæringskaret er veldig grumsete…

Til slutt får vi 23 liter med OG 1,057 fra 6kg med korn. Og det er ikke så ille. Bare gjæra gjør jobben nå så blir det nok øl av dette til slutt.

#14 – Gjenbrygg av American Pale Ale

Vårt brygg #6 – Chill Out APA var vi veldig godt fornøyde med, og siden det ølet nå er drukket opp så får vi brygge det en gang til. Forrige gang ble ølet brygget alene (nesten i alle fall) av Tott, så siden vi brygger sammen denne gangen, burde det bli dobbelt så godt nå. Minst.
Forrige oppskrift ble kjøpt som et kit fra Bryggselv.no, og da hadde de ikke riktig humle inne. Opprinnelig så skulle vi bruke Nelson Sauvin og Citra i følge oppskriften, men siden de ikke hadde riktig humle hos bryggselv den gang, så ble Nelson Sauvin byttet med Cascade. Denne gangen har vi fått tak i Nelson Sauvin, så det blir spennende å se om det blir stor forskjell på brygget. Humlene burde gi mye citrus og fruktpreg, så vi har døpt brygget «Acid Torpedo APA».

Acid Torpedo APA

Est Original Gravity: 1,053
Est Final Gravity: 1,012-14
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 33 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
5 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
350 g münchenermalt, 25 EBC
350 g hvetemalt,
300 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
10 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
15 g Nelson Sauvin, 10,9 % aa, 15 min.
15 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 15 min.
20 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
20 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.
20 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle fra dag 5
Gjær: White Labs WLP001

Før vi begynner så er det på sin plass å ta en øl. Siden vi brygger en APA, så begynner vi «over there». Samuel Adams Boston Ale. Fin ravaktig farge. Frisk maltaktig smak, litt karamell og moderat humlepreg. Helt greit øl. Ganske lettdrukket, og passer sikkert fint som øl til fotball og snacks.

Små flasker delt på to staute karer forsvinner ganske fort, derfor kjører vi like godt et nytt øl med det samme. Også denne fra Samuel Adams. Dette er en Black Lager. Ganske mørk i fargen, og smaken er også mer brent og kraftigere enn det forrige ølet. Den er likevel ganske mild på smak, ikke så fyldig som man ofte forventer mørke øl. Det er vel kanskje fordi det er en lager og ikke en ale? Grei øl også dette, men ikke noe vi løper og kjøper en kasse av.

Som de fleste andre hobbybryggere så er det viktig å vise frem utstyret. Etter at vi byttet sirkulasjonsslange til en mer stivere slange kunne vi ikke lengre bruke den gamle klemma. Dermed har vi investert i en splitter ny klemme fra Clas Ohlson. Flott kjøp til 12,-. Og apropos sirkulasjon. Erstatningspumpa vi fikk fra olbrygging.no etter at den første sirkulasjonspumpa tok en guggeutblåsning har begynt å krangle skikkelig. Nå må vi trykke og knote i flere minutter før den starter. Vi har kun brukt den 2-3 ganger. Elendige greier..

Når sirkulasjonspumpa endelig har startet så fungerer den greit. Med ca 6kg korn i meskekaret går også sirkulasjonen veldig greit. Så da er det på tide å vedlikeholde vår egen ølsirkulasjon, og vi inntar en Sierra Nevada Pale Ale. Fin gylden farge og fin skummengde. Dette er en god variant av amerikansk pale ale. Tydelig humlebitterhet med friske sitrustoner. God ettersmak. Beste øl så langt i dag.

Vår egen humle veies og klargjøres. I tillegg til å tilsette humle under koking skal vi også tørrhumle dette ølet. Da tilsetter vi humle rett i gjæringsbøtta etter at stormgjæringa er ferdig, dvs om ca 5 dager. Observante sjåarar ser kanskje at vekta på bildet viser ‘0 gram’. Det betyr ikke at dette er spesiell lettvektshumle, dette er kun et filmtriks. Det begynner også å bli et godt utvalg humle i fryseren nå, så vi tar en liten lagertelling og noterer ned slik at vi kan planlegge noen brygg for å få brukt opp humla før den blir altfor gammel.

Etter ølkvelden Tott arrangerte for noen uker siden ble det bl.a stående igjen en flaske «Brakspear Oxford Gold Organic Beer». Etter 3-dagersregelen så tilfaller gjenglemte rester huset, og vi fant ut at dette var et greit tidspunkt å destruere innholdet på forsvarlig måte. Gylden farge, litt søt (honningkaramell?), men samtidig humlepreget. Ganske lettdrukket, men heller ikke dette var noe hurra-øl.

Mens vi er i gang med kokingen så kommer fru Bryggerisjefen hjem etter å ha vært på fotballtrening med Bryggeriarvingene. Kvaliteten på kjøkkenets bidrag til de siste bryggekveldene har vært skral, men i dag tok det seg kraftig opp med en god kringle. Slikt kan vi like!

Siste ølet ut er Nøgne Øs #100. Det kan kanskje se ut på bildet som at vi forsøker å drikke 100 flasker Nøgne Ø, men navnet skal vel heller gjenspeile at dette ølet ble laget som batch nr 100 . Det blir litt vanskelig å sammenligne dette ølet med de andre vi har drukket før på kvelden. Dette er meget fyldig, komplekst og har et tydelig humlepreg. De ca 10 alkoholprosentene gjør også at dette ølet blir mer ekstremt. Batchnummeret på siden indikerer at dette ikke akkurat er den opprinnelig batch 100, men en relativt ferskt batch. Tipper dette ølet ville smakt bedre etter et par års lagring.

Tilbake til vårt eget øl. Ikke så mange spennende hendelser eller bilder denne gangen. Bortsett fra problemer med sirkulasjonspumpa går alt på skinner. Det eneste vi har å klage på denne gangen er at vi kanskje burde kjøpt en litt større platekjøler. De 20 platene våre fungerer greit, men vi får ikke lav nok temperatur når vi kjører vørteren gjennom på full guffe. Dermed må vi kjøre vørteren gjennom med lavere fart, og da bruker vi 5 minutt ekstra. Tragisk med andre ord. Uansett så får vi ca 24 liter i gjæringsbøtta. OG sier 1.055, effektivteten er nok en gang på over 70%, og livet er herlig.

Gjæra tilsettes, vi pimper vørteren med litt ren oksygen, og brygget settes i gjæringsskapet i garasja.

Brygging av engelsk pubøl

For en stund siden drakk vi ei flaske Fullers ESB på en av bryggekveldene våre, og denne falt såpass i smak at vi ville prøve å brygge noe lignende selv. Dermed så var det bare å grave frem en slags kloneoppskrift.

Fuller’s ESB

Batch Size : 25l
Est. IBU: 36,1
Est. OG: 1.052

5,25 kg Pale Malt
0,42 kg Flaked Corn
0,21 kg Crystal Malt 85

12 g Challenger 60 min.
9 g Northdown 60 min.
9 g Target 60 min.
10 g Challenger 15 min.
8 g Northdown 15 min.
15 g East Kent Goldings 15 min.

60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

Mens kornet veies og kvernes så tar vi oss en øl. Betty Brown fra Lervig Aktiebryggeri får være første dame ut. Dette er et butikkøl, men har mye god smak. Vi finner godt maltpreg, ispedd litt kaffe og karamell. Ikke veldig fyldig, men med en behagelig ettersmak.

Sirkulasjonspumpa vår skal nå forvandles til en multifunksjonspumpe siden den også skal brukes til å pumpe kokt vørter inn den nye platekjøleren. Vi kuttet slangen som fulgte med pumpa og monterer noen skikkelige koblinger slik at vi enkelt kan bytte mellom slangene. Vi har også byttet sirkulasjonsslangen med en stivere slange, så slipper vi at den kommer i klem og struper veska når vi sirkulerer.

Meskevannet har enda ikke fått riktig temperatur, så benytter vi sjansen til å ta en kjapp middag, og til maten tar vi oss en Slogen Pale Ale fra Trollbryggeriet. Den er ganske mørk på farge for å være en pale ale. Det er også en anelse brent/røstet i smaken. God fylde og godt balansert humlepreg. Passer ganske godt til mat egentlig.

Vannet når ca 72 grader før vi hiver i kornet. Denne gangen har vi i underkant av 6 kg korn, så sirkuleringen går mye bedre denne gangen. Mesketemperaturen holder seg ganske stabil, og bryggerne kan bare sitte å slappe av. Siden vi brygger en ESB, så er det på sin plass å smake på ei flaske som vi fant i skapet. Smaker fortsatt veldig godt, håper vårt eget brygg vil ligne på dette til slutt.

Vi fant også et annet Fullersøl i butikkhyllene for ikke lenge siden, Fullers London Pride. Dette ølet har du kanskje sett på tap om du er på en engelsk pub. Det er et typisk lettdrukket pubøl, fin maltsmak i bunn, noe karamellsødme, og ikke så mye humlepreg. Etter å ha smakt ESBen så synes vi denne blir litt for tynn, smaker nesten utvannet. Frisk, har fin kullsyremengde og har ingen usmaker.

Mens vørteren koker så er det klart for kveldens høydepunkt, innvielse av platekjøleren. Slangene fra testoppsettet er byttet ut med stivere og kortere slanger, som også er godkjent for næringsmiddel. Vi vil jo ikke ha ekle stoffer i ølet. Kanskje er slangene i stiveste laget, så på sikt bør vi nok montere fast pumpe og kjøler i en plate.

Mens koking og humling går sin gang, så har vi ikke annet å gjør på enn å smake mer øl. Nå blir det belgisk klosterøl fra Leffe. Denne Blonden er på 6,6%, og har en fin frisk strågul farge. Smaken er også frisk, den har god fylde og er veldig fruktig. Fruktsødmen minner mer og mer om tropisk nektar jo lengre ned i glasset vi kommer. Et godt og forfriskene øl, men det blir nok i overkant fruktig etterhvert. Lang, god ettersmak.

Endelig kjøletid! Vi sirkulerer kokende vørter gjennom systemet noen minutter for å kverke eventuelle ulumskheter som måtte ha sneket seg unna rengjøringen i forkant. Så setter vi på kaldt kjølevann gjennom platekjøleren og tapper i gjæringsbøtta. Når vi har full flow fra kokekaret gjennom pumpa ligger vi på rundt 30 grader på vørteren som kommer gjennom, så vi reduserer gjennomstrømmingen litt slik at vi heller nærmer oss 20 grader. Da tar det noen minutter ekstra, men til slutt sitter vi igjen med 24,5 liter nedkjølt og tappet over, og det tok under 10 minutter. Det er absolutt godkjent.

Normalt så har vi god tid til en øl mens vørteren kjøles ned, men det rakk vi ikke idag. Så da blir det en øl mens vi vasker utstyret istedetfor. Nok en belgier fra Leffe, Leffe Brune. Eller Leffe Skum som den også kalles. I likhet med sin blonde søster så er også dette ølet godt fyldig med en tydelig sødme. Sødmen går kanskje mer mot karamell i dette ølet. En mer tydelig bitterhet og maltsmak gjør at sødmen er mye bedre balansert her. Også noe krydderpreg. Lang og behagelig ettersmak. Typisk koseøl, veldig godt.

De 24,5 literne vi har fått i gjæringsbøtta er mildt sagt grumsete. Ved å ikke kjøle ned vørteren i kokekaret så utfelles ikke proteiner, estere og annen trub ned i bunnen av kokekaret, men følger med over i gjæringsdunken. Dette kommer nok til å skje etterhvert i gjæringskaret så det bekymrer oss ikke så mye. Denne gangen har vi blodfersk gjær, da vi laget starteren var det bare en liten uke siden gjæra hadde forlatt fabrikken i England. Med en god dose tilsatt O2 så skulle alt ligge tilrette for god gjæring de kommende ukene.

5,9 kg korn, 24,5 liter i gjæringsbøtta og en OG på 1.055 gir en effektivitet på ca 77%, det er all time high for oss etter at vi begynte å måle.

Brygg #12, Imperial Stout

Både Knoll og Tott var til stede på denne bryggedagen, og etter litt eksperimentering med nye ølsorter så var dagens misjon å gjenskape #2 – Oljesøl, en Imperial Stout. I tillegg til å være godt fornøyd selv med hvordan denne ble, så imponerte denne også en .. tja.. bekjent av oss, som fikk lov å være med på denne batchen.

Dagens gjestebrygger – «The Stig»

Oppskriften er den samme som forrige gang, med en mindre justering for å tilpasse oss lagerbeholdningen av spesialmalt og bryggeriet vårt.

Oljesøl

22,5 liter (21 liter ferdig øl)
OG: 1.070
FG: 1.018

6 kg pale malt, 5,6 EBC
250 g caramalt, 20 EBC
~~500 g crystal malt, 150 EBC~~
400 g crystal malt, 130 EBC
100 g crystal malt, 70 EBC
200 g chocolate malt, 1175 EBC
300 g roasted barley, 1500 EBC
250 g Billingtons melassesukker 10 min

100 g Bramling Cross 2011 6% 90min
40 g Bramling Cross 2011 6% 10min.
½ ts Wyeast gjærnæring, 15 min.
White Labs WLP002 med gjærstarter

For å få mest mulig øl med såpass høy OG, så må vi ha mye korn. Over 7 kg i maltrøret på den stakkars BB30en.

Med 23 liter vann så er dette helt på grensen av hva utstyret klarer. Og det ble snart klart at vi bare kunne glemme å bruke sirkulasjonspumpa denne gangen. Vannet renner ikke raskt nok gjennom kornet. Så da måtte vi back to basics, og sirkulere manuelt med en liten panne.

Kinn – Svart Hav, 4,7 %

Slik manuell sirkulering blir man selvsagt veldig tørst av, så vi kjører på med øltest. Vi kjører kun på stouts idag selvsagt, og først ut er Svart Hav fra Kinn Bryggeri. Her finner vi brent malt og kaffi, mye bitterhet og et tydelig humlepreg. Ettersmaken er lang og kaffismaken går over til mokka etterhvert. Eller noe sånt. God er den iallefall!

Det tar ikke lang tid før vi begynner å få en flott farge på brygget vårt. Dette er hva en halvkilo med sjokolademalt/roasted barley gjør med et brygg. Etterhvert merker vi at med et så fullt meskekar og dårlig sirkulasjon så blir det vanskelig å holde riktig temperatur. Det blir for varmt i bunn og for lav temperatur på toppen. Vannet sirkulerer for seint til at vi får riktig temperatur. Her har vi dermed en meget avansert stegmeskesystem utført i ett eneste steg. Patent pending.

Wye Valley Brewery – Dorothy Goodbody Wholesome Stout, 4,6%

Neste øl ut er enda en stout kjøpt på butikken, nemlig en stout fra Wye Valley Brewery. Her har de tydeligvis glemt å tilsette skum, men eller så smaker det riktignok stout. Smaken er dog mye enklere og mer vassen enn stouten til Kinn. Ettersmakten er mye kortere, og kullsyra oppfattes litt underlig på denne. Hmm. javel.

Brewdog Paradox Jura, og whisky fra Jura Destillery.

Vi kjører umiddelbart på med noe mer komplekst. For ikke lenge siden ble det lansert noen godsaker fra Brewdog på Vinmonopolet, og denne stouten har blir lagret på whiskyfat fra Jura før den er tappet på flaske, og da inneholder den 15% abv… Denne må selvsagt testes sammen med en single malt whisky fra Jura. Jura Boutique Barrel fra 1995. 56,5%. Antagelsen om at denne var noe mer kompleks enn frøken Dorothy Goodbody stemte på en prikk. Dette ble på mange måter en eksplosjon i smaker og alkohol. Både søt og syrlig før den høye alkoholen gjør seg gjeldende. Den høye alkoholen er litt sjenerende. Dette er en øl man sitter å nipper på, ikke drikker. Kullsyra er nesten litt malplassert og forstyrrende her. Veldig interessant, men definitvt ikke noe man tar med seg en sekspakning av på fest.

The Stig nyter sin single malt på korrekt måte, med tulipanglass og eh.. sugerør.

Forrige gang vi brygget stout så fant vi ikke «Billingtons Melassesukker» i noen butikk, noe vi ikke tok så tungt og tilsatte noe annet mørkt sukker i stedet for. I etterkant har vi funnet ut at melassesukker har den egenskapen at ikke alle sukkerstoffene blir spist opp av gjæra, og dermed bevarer man litt søtsmak til det ferdige ølet. Alt sukkeret vi tilsatte sist ble nok spist av gjæra og omformet til alkohol. Altså ikke helt bortkastet, men heller ikke etter planen. Denne gangen har vi derfor funnet tak i the real thing, kjøpt fra nettbutikken til Kinsarvik Frukthandel.

Brewfist FEAR Milk Chocolate Stout, 5,2%

Neste øl i glasset er en melkesjokoladestout fra et italiensk bryggeri. Dette lukter skandale lang vei. Ølet smaker langt mindre truende enn det høres ut som. Nesten litt anonymt og kjedelig, men så skal det kanskje litt til å følge opp etter Brewdog sin variant. Faktisk så var denne så lite spesiell at alt vi har notert er «smaker kanskje liiiitt av melkesjokolade?» Ellers var det lite å skryte eller trekke for.

Dagens meny fra Fru Bryggerisjefen er heller ikke mye å skryte av. Har Eurokrisen også nådd Hjelldalen? Riktig nok er vi småspiste karer, men dette tar kaka..

Brygget kommer til slutt på gjæringsdunken. Godt hjulpet av sukkeret nådde vi en OG på 1.075. Med 90 min koketid så forsvant noe mer vann enn hva vi hadde planlagt, så det ble kun 20,5 liter til gjæring denne gangen. Men så lenge det blir godt så er vi fornøyde. Så da er det bare å sette seg i godstolen og vente på at gjære gjør sitt de neste ukene.

En luftig Pale Ale

Etter en litt kjip opplevelse med Brown Alen, så er vi allerede nå klare til dyst igjen. Neste brygg er en ganske rett frem Pale Ale, basert på et ferdig sett kjøpt på olbrygging.no. For å få opp sluttvolumet og tilpasse det til vårt bryggeri så ble det litt triksing likevel. Vi tilsatte 1 kg pale malt, og en dæsj (36 gram) Roasted Barley. Det siste kun for å justere fargen litt.

OG: 1.055
FG: 1.011
Beregnet bitter: 23 IBU
Volum: 25 liter

Malt & sukker
5500 gram 89,9 %    Castle pale malt            7-9 EBC
500 gram   8 %    Hvetemalt   7-10 EBC
100 gram 1,6 %    Castle cara 20         20 EBC
36 gram   0,5 %    Roasted Barley       1400 EBC

Meskeskjema
60 min 66 ºC

Humle
20 gram Northen Brewer koketid 60 min
20 gram Cascade koketid 15 min

Koketid
Total koketid vørter: 60 min

Gjær
Safale US-05

Vi gikk ned til 23 liter som startvolum denne gangen. Meskingen gikk noenlunde greit, men vi måtte røre en del i kornet i begynnelsen for å unngå stuck mash. Etterhvert fant vannet veien gjennom kornet og vi fikk stilt inn sirkulasjonspumpa på et fornuftig nivå. Resten av bryggingen forløp som planlagt.

Fin grønfarge på skummet når humla blei tilsatt.

Forrige gang det ble brygget Pale Ale så gikk det ganske dårlig. Så nå har vi gått til anskaffelse av litt gjærdoping. Nemlig ren oksygen.

Vi har kjøpt en okygenstein som skal knuse luftstrømmen i bittesmå bobler. Systemet kobles på og prøvekjøres, og vi sjekker om dette kan ha en oppkvikkende effekt på bryggerne så vel som gjæra, og testresultatet er lovende.

Før gjæring så får vørteren ca et minutt med god lufting, og dermed skulle gjæra ha perfekte oppvekstvilkår. OGen målte vi til 1.058 denne gangen, så denne gangen har effektiviteten i bryggeriet økt til 78% , det er vi veldig fornøyde med. 24,5 liter settes til gjæring i øleskapet.

Vi feirer med kveldens eneste øl-test. Litt usikker på hvordan vi klassifiserer denne, må være en slags funky lettølvariant med appelsinsmak. Frisk og veldig søt, lite skum. Vanskelig å spore verken korn eller humle i denne. Helt ubrukelig som øl, men kan vel sikkert fungere som forfriskning likevel.

Brygg #9, Engelsk brown ale

Etter å ha hatt sommerstengt i ferien, er det klart for bryggedag igjen. Nå skal det brygges en Engelsk Brown Ale. I dag skal vi prøve å få litt mer enn de vanlige 19 literne til gjæring. Målet er 25 liter, så da bruker vi BeerSmith for å modifisere oppskrifta litt. Justert for dårlig effektivitet i bryggeriet så kommer vi frem til denne oppskrifta:

Malt:
4,2 kg Pale Malt (72%)
0.5 kg Cara-pils
1.0 kg Caramel/Crystal Malt
0.10 kg Chocolate Malt
0.023 kg Roasted Barley

Humle:
20 g Target [11.00%] (60 min)
15 g Goldings, East Kent [5.00%] (15 min)

Boil Time: 60 Minutes
Gjær: Safale US-05

Normalt så begynner vi med å varme opp 23 liter før vi tilsetter kornet. For å nå målet med 25 liter vørter, så sier Brewsmith at vi må skylle med over 9 liter vann. På grunn av litt logistiske problen med små kjeler til å koke opp skyllevann, så tenkte vi å jukse litt og heller begynne med 25 liter vann i kokeren. Når malten kom ned i kornrøret så ser vi at vi kanskje pusher grensene litt, det skal ikke mye til før det renner over nå.

Nå får vi også testet sirkulasjonspumpa for første gang. Som forventet så er det litt stor effekt på pumpa, spesielt når vi har startet med litt mye vann til meskingen. Løsningen blir å stille på ventilen, og redusere tilførselen inn til pumpa. Det virker som at pumpa sliter litt når den ikke får fri tilførsel, men en bekymringsmail til importøren blir besvart med at det trenger vi ikke bekymre oss over.

Fri for bekymringer er det dermed klart for dagens første øltest. Siden vi brygger en engelsk øl, så er det naturlig at vi holder oss der. Først ut er Fullers ESB Champion Ale, harryhandlet på Systembolaget for hyggelige 25 SEK, altså en knapp norsk 10’er. Fin gylden farge, og fin skumtopp. Denne forsvant imidlertid litt for fort. Smaken er god og fyldig, karamellsøt, en anelse brent ettersmak, ikke så veldig humlepreget. Testpanelet er enig i at dette var en god øl, kan godt drikke flere av denne!

Tilfeldigvis fant vi en temperaturmåler med USB-grensesnitt, så nå kan vi plutselig kontrollere temperaturen i mesken på PC. Med konstant sirkulasjon i med den nye pumpa skulle vi få en ganske stabil temperatur. Det kan virke som at denne måleren gir en noe høy måling sammenlignet med det gode gamle termometeret, men om vi justerer et par grader i programmet så burde ikke det være noe problem.

Mens vi forbereder skyllingen så kommer en ny øl i glasset. Også denne er fra Fullers; Fullers India Pale Ale. Man kjenner på smaken at dette kommer fra samme bryggeri som ESBen, en del likheter i smaksbildet. Denne er ikke fullt så søt, og har en del mer humlebitterhet. Likevel er testpanelet noe skuffet over humlemengden, vi hadde forventer mer av en IPA. Denne får enkelt og greit stempelet «kommersiell IPA» av oss. ESBen likte vi bedre.

Tidligere har skyllinga vår gått ut på å helle det kokte skyllevannet rett gjennom maltrøret, jo fortere jo bedre. For å se om vi klarer å påvirke effekten ved å ta det roligere, så blir det denne gangen en noe mer tidkrevende variant. Vi bruker en liten øse. 7,4 liter skyllevann med liten øse. Jammen godt vi har litt å drikke på mens vi øser.

Mens vi koker vørteren så beveger vi oss litt nord for Fullers, og havner hos BrewDog. Brygget heter Zeitgeist, og er av type Organic idiosyncratic black lager, en type som er velkjent for de fleste. Fargen er svart, og smaken følger opp med brent malt og noe litt bitter sødme, ala kakao eller sjokolade. Hadde vi fått den blindt hadde vi sikkert trodd det var en stout eller porter, og ikke en lager. Veldig rund i smaken, nesten på grensa til litt vassen og uttynnet. Litt beisk slutt, og en ettersmak som i utgangspunktet er litt kort, men så er det noe som sitter igjen lenge likevel. Ikke noe dårlig øl, men hadde forventet litt mer kanskje. Men så kommer Fru Bryggerisjefen inn med litt fyrstekake, og komboen kake og organic idiosyncratic black lager var slett ikke dum faktisk!

Nå kunne vi hatt nok et bilde av bryggekjelen som står til kjøling, men det er kanskje ikke så spennende å ha samme bildet etter hver eneste bryggekveld. Derfor går vi rett på kveldens siste øl i stedet for. Dere får heller bare stole på oss når vi sier at ølet står til kjøling. Med dette ølet er vi tilbake på norsk jord, nærmere bestemt hos Ægir Bryggeri. Fastlegging av høstens brygeplan er nært forestående, og en aktuell kandidat er å brygge Amber Ale. Derfor smaker vi på Ægir Rallar, nettopp en amber ale. Fargen er mørk rødlig gylden. Smaken er ganske ulik de andre ølene vi har smakt i kveld. Denne har mer destinkt maltpreg, litt nøtteaktig og litt preg av brent malt. Medium fylde, ikke så lett å identifisere så mange enkeltsmaker egentlig. Litt anonymt brygg i så måte, men ganske lettdrikkelig. De Amber Ale oppskriftene vi har tjuvtittet litt på virker å være mye mer humlepreget, så noen Rallar-klone blir nok uansett ikke brygget.

Selv om vi etter hvert har smakt noen øl på bryggekveldene så har vi aldri kastet terning før. Det må vi gjøre noe med. Vi kaster dermed terningen for Ægir Rallar, og fikk 5. Dette er altfor høyt synes vi, men kaster man terning så kaster man terning. Skulle vi gitt karakter så er nok dette mer en sterk 3’er. Fullers ESB var en 5’er. Terningkast er nok ikke noe for oss.

Mens temperaturen synker stiger spenningen. Hvor mange liter får vi, og hva blir OGen? Har vi fått noen økning i effektiviteten? OG måles til 1.050 og vi får satt 25 liter til gjæring. Altså en effektivitet på 70,15%, det er vi fornøyd med.

Til slutt er det endelig klart for å innvie øleskapet. Vi har programmert skapet til å holde 19c, +/- halvannen grad. Litt lavt, men temperaturen i selve gjæringskaret kommer nok til å ligge litt høyere enn i kontrollflaska vår uansett. Det skal bli spennende å følge med på hvordan skapet fungerer.

Brygging av #7 – God Sommer Blonde Ale

Da er det ny bryggedag i Hjeldalen, og årets sommerøl skal brygges. Planen var opprinnelig å brygge en Pale Ale, men vi endte visst opp med en Blonde ale. Hva forskjellen er vet vi egentlig ikke, men det virker som at dette er en litt lettere og mindre humlet øltype enn f.eks Brygg #6 American Pale Ale’en vi brygget sist.

Oppskriften vi skal brygge er denne:

Amerikansk Blonde Ale

IBU 22 (ca)
OG 1.053
FG (antatt) 1.011
ABV 5,2%

4,9 kg pale malt (95,9%)
200 g Crystal 75 EBC (4,1%)

15 g Cascade (7,8 alfa) (17,5 IBU) 60 min
15 g Cascade (7,8 alfa) (4,7 IBU) 15 min
15 g Cascade (7,8 alfa) (0 IBU) 0 min

Gjær: Safale US05 (1 pakke)

Etter å ha gravd litt rundt i pakkene fra bryggselv.no har vi funnet frem ingrediensene og er klar for brygging. Også denne gangen knuser vi kornet selv. Dette ledet til en diskusjon om hvorvidt knusingen vår (for mye knust?) kan være en årsak til litt dårlig effektivtet (60-65%) i de siste bryggene våre. Ingen konklusjon ble nådd, så tilbakemeldinger her mottas gjerne.

Utrolig nok har vi denne gangen klart å legge bryggedag til en uke der ingen av oss har vakt, og dermed kan vi smake på litt ymse varer også.

Som meskeøl har vi funnet et dansk hvedeøl av belgisk type med et russiskklingene navn; Stuykman Wit fra Nørrebro Bryghus (5%). Dette er «en traditionel belgisk witbier, brygget på økologisk pilsnermalt og hvede». Erfaringsmessig så er vi litt skeptiske til produsentens egne lyrisk smaksopplevelser på flaskeetiketten, vår egen dom er at dette er et friskt og lettdrukket øl, noe syrlig og uten spesiell humlesmak. Hveten er selvsagt lett gjenkjennelig, og det er små behagelige bobler i munnen. Grunnen til at vi valgte en Wit er ikke helt tilfeldig, vi funderer på om kanskje vi skal prøve oss på en Wit/Weissbier en eller annen gang. Vi funderer fortsatt.

Etter meskingen er det klart for skylling og koking. Som kokeøl har vi enkelt og greit valgt får egen Chill Out APA (Brygg #6). Her har vi ingen smaksnotater på etikettene merkelig nok, faktisk har ikke denne flaska fått på etikett i det hele tatt. Igjen et friskt øl, med et markant humlepreg/bitterhet og lang ettersmak. Nå har ikke dette brygget stått så veldig lenge på flaske enda, men amerikansk pale ale en skal visst være mer humlepreget enn den engelske varianten så det er nok ganske typeriktig. Etter å ha fått en altfor mørk farge på dampølet vårt har dette brygget fått en flott gyllen farge.

Til kjølingen har vi et norsk skotsk øl. Lindisfarne Scotch Ale fra Ægir bryggeri (7%). Dette ølet skal visstnok passe godt til kjøttretter og røykt spekemat, så mens fru Bryggerisjef var ute så raidet vi kjøleskapet. Jada, utvalget ser ganske stusselig ut på bildet, men det var fordi vi ikke klarte å vente helt til 3. øla med å begynne på saltmaten. I denne alen er det brukt peated malt, og røykpreget kjennes både på lukt og ettersmak. Den er mørk, fyldig, søtlig og røyksmaken sitter lenge. God, men såpass spesiell at ei flaske er nok tilstrekkelig på en kveld.

ydeligvis har vi vært litt distrahert av prøvesmakingen denne dagen, da vi skulle demontere liggeunderlaget vi bruker som isolasjon rundt bryggekjelen oppdaget vi at vi har nok rotet litt mye underveis, vørteren har kommet mellom liggeunderlaget og kjelen før koking, noe som medførte at det har limt seg godt fast i kjelen…

Til slutt kan vi sette drøye 20 liter til gjæring, Målt OG er 1049, noe som er litt under det vi burde hatt (1053) etter oppskrifta. Vi har vært litt misfornøyd med effektivitet og gjæringsmengde på de tidligere bryggene, så kanskje vi har vært litt ivrige idag når vi tilsatte vann før kokinga. Idag bruker vi tørrgjær (Us05), noe vi ikke har gjort før. Men det fungerer sikkert det også.

Mens vi har brygget fra fru Bryggerisjefen bedrevet maltmisbruk på kjøkkenet og mekket litt bakst. Mmm, ølboller…

So far so good, da er det bare å vente i spenning på at gjæra skal gjøre sitt.

Brygg nr 6 – American Pale ale er bestilt

American Pale ale Gahr Edition

Allgrain 25L

Batch Size (i gjæringskaret): 25
Kokevolum: ca 35l
Koketid: 90 min
Brewhouse Efficiency:75%

Est Original Gravity: 1,051
Est Final Gravity: 1,012-14
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 31 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
4,6 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
300 g münchenermalt, 25 EBC
300 g hvetemalt,
250 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
9 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
15 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 15 min.
15 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 15 min.
20 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
20 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.
20 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle

White Labs WLP007/001/Safale S-05

Mesk: 66 C i 65 min., 78 C I 5 min.
Koking: 90 min.
Gjæring: 14 dager på 18-21 C, tørrhumle fra dag 5.