Da er det ny bryggedag i Hjeldalen, og årets sommerøl skal brygges. Planen var opprinnelig å brygge en Pale Ale, men vi endte visst opp med en Blonde ale. Hva forskjellen er vet vi egentlig ikke, men det virker som at dette er en litt lettere og mindre humlet øltype enn f.eks Brygg #6 American Pale Ale’en vi brygget sist.

Oppskriften vi skal brygge er denne:

Amerikansk Blonde Ale

IBU 22 (ca)
OG 1.053
FG (antatt) 1.011
ABV 5,2%

4,9 kg pale malt (95,9%)
200 g Crystal 75 EBC (4,1%)

15 g Cascade (7,8 alfa) (17,5 IBU) 60 min
15 g Cascade (7,8 alfa) (4,7 IBU) 15 min
15 g Cascade (7,8 alfa) (0 IBU) 0 min

Gjær: Safale US05 (1 pakke)

 

 

 

 

 

 

 

Etter å ha gravd litt rundt i pakkene fra bryggselv.no har vi funnet frem ingrediensene og er klar for brygging. Også denne gangen knuser vi kornet selv. Dette ledet til en diskusjon om hvorvidt knusingen vår (for mye knust?) kan være en årsak til litt dårlig effektivtet (60-65%) i de siste bryggene våre. Ingen konklusjon ble nådd, så tilbakemeldinger her mottas gjerne.

Utrolig nok har vi denne gangen klart å legge bryggedag til en uke der ingen av oss har vakt, og dermed kan vi smake på litt ymse varer også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som meskeøl har vi funnet et dansk hvedeøl av belgisk type med et russiskklingene navn; Stuykman Wit fra Nørrebro Bryghus (5%). Dette er «en traditionel belgisk witbier, brygget på økologisk pilsnermalt og hvede». Erfaringsmessig så er vi litt skeptiske til produsentens egne lyrisk smaksopplevelser på flaskeetiketten, vår egen dom er at dette er et friskt og lettdrukket øl, noe syrlig og uten spesiell humlesmak. Hveten er selvsagt lett gjenkjennelig, og det er små behagelige bobler i munnen. Grunnen til at vi valgte en Wit er ikke helt tilfeldig, vi funderer på om kanskje vi skal prøve oss på en Wit/Weissbier en eller annen gang. Vi funderer fortsatt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter meskingen er det klart for skylling og koking. Som kokeøl har vi enkelt og greit valgt får egen Chill Out APA (Brygg #6). Her har vi ingen smaksnotater på etikettene merkelig nok, faktisk har ikke denne flaska fått på etikett i det hele tatt. Igjen et friskt øl, med et markant humlepreg/bitterhet og lang ettersmak. Nå har ikke dette brygget stått så veldig lenge på flaske enda, men amerikansk pale ale en skal visst være mer humlepreget enn den engelske varianten så det er nok ganske typeriktig. Etter å ha fått en altfor mørk farge på dampølet vårt har dette brygget fått en flott gyllen farge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til kjølingen har vi et norsk skotsk øl. Lindisfarne Scotch Ale fra Ægir bryggeri (7%). Dette ølet skal visstnok passe godt til kjøttretter og røykt spekemat, så mens fru Bryggerisjef var ute så raidet vi kjøleskapet. Jada, utvalget ser ganske stusselig ut på bildet, men det var fordi vi ikke klarte å vente helt til 3. øla med å begynne på saltmaten. I denne alen er det brukt peated malt, og røykpreget kjennes både på lukt og ettersmak. Den er mørk, fyldig, søtlig og røyksmaken sitter lenge. God, men såpass spesiell at ei flaske er nok tilstrekkelig på en kveld.

T

 

 

 

 

 

 

ydeligvis har vi vært litt distrahert av prøvesmakingen denne dagen, da vi skulle demontere liggeunderlaget vi bruker som isolasjon rundt bryggekjelen oppdaget vi at vi har nok rotet litt mye underveis, vørteren har kommet mellom liggeunderlaget og kjelen før koking, noe som medførte at det har limt seg godt fast i kjelen…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til slutt kan vi sette drøye 20 liter til gjæring, Målt OG er 1049, noe som er litt under det vi burde hatt (1053) etter oppskrifta. Vi har vært litt misfornøyd med effektivitet og gjæringsmengde på de tidligere bryggene, så kanskje vi har vært litt ivrige idag når vi tilsatte vann før kokinga. Idag bruker vi tørrgjær (Us05), noe vi ikke har gjort før. Men det fungerer sikkert det også.

 

 

 

 

 

 

 

Mens vi har brygget fra fru Bryggerisjefen bedrevet maltmisbruk på kjøkkenet og mekket litt bakst. Mmm, ølboller…

So far so good, da er det bare å vente i spenning på at gjæra skal gjøre sitt.