Etter en lengre juleferie er det på tide å få liv i Sambryggeriet igjen. De fleste legger på seg i jula, men øleskapene våre har blitt betydelig slankere. Dermed må det brygges! Siden lista over ting vi har lyst til å brygge begynner å bli lang, så tar vi to fluer i smekken og brygger en SingleMalt/SingleHop IPA. Det betyr at vi kun skal bruke en type korn, og en type humle. Det har vi verken brygget eller smakt før, så hvordan resultatet blir aner vi ikke. Pale Malt velges som malt, og Cascade som humle. Siden det er en IPA blir det mye humle. For enkelhets skyld velger vi å bruke tørrgjær.

Denne gangen har vi med en gjestebrygger som observatør. Vedkommende ønsker å være fullstendig anonym, og vil kun bli referert til som «Skybert». Skybert ønsker heller ikke å bli avbildet, så vi har måtte sladde et par bilder denne gangen. Vi vet ikke helt hvorfor, men tipper det er fordi vedkommende er etterlyst av både Interpol og Kulturdepartementet.

 

Smash IPA

Batch Size : 25l
Est. IBU: 78
Est. OG: 1.053

6,0 kg Pale Malt

50 g Cascade 60 min.
80 g Cascade 15 min.
80 g Cascade 2 min.
30 g Cascade tørrhumle dag5.

60 min mesking på 66c, 10 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær:  Danstar Nottingham

 

Før vi kommer skikkelig i gang trenger vi litt fast og flytende føde. Etter litt romstering i kjøleskapet finner vi ei flaske Ægir Witbier. Dette er et belgisk Wit, med 50% hvete og krydret med appelsinskall og koriander. Denne falt umiddelbart i smak hos oss. Frisk og syrlig, med en god balanse i bitterhet og litt sødme. Noe krydderpreg og ikke så tam som enkelte hveteøl kan være. Godt og forfriskende! Vi må definitivt brygge Weissbier/Wit snart.

 

ARKIVFOTO: Knust korn

På grunn av grove trugsmål fikk vi ikke tatt bilde av Skybert som malte opp kornet, derfor har vi tatt med dette arkivbildet av knust korn. Bildet er totalt upassende siden vi ikke har med spesialmalt i kornblandingen denne gangen. Ansvarlig for bildearkivet har nå fått sparken.

Underveis i meskingen knoter vi litt med temperaturen, og blir nødt å tilsette et par liter kaldt vann for å komme ned i riktig mesketemperatur. Fra nå må vi ha ekstra fokus på mesketemperaturen, så vi slipper flere problemer med dårlig utgjæring.

 

Den egentlige grunnen til at vi har få bilder av den tidlige bryggeprosessen den gangen her er at vi var veldig opptatt med å sammenligne de to APAene vi brygget i 2012. Den første ChillOut APA, ble brygget med erstatningshumlen Cascade istedetfor Nelson Sauvin, mens Acid Torpedo ble brygget med riktig humle, og også målt opp av en litt mer generøs humleoppmåler. Alfasyren er en del høyre i Nelson-humla, og Acid Torpedo har derfor et mye råere humlepreg. I den lille testen vår synes vi at ChillOut APA er et bedre balansert og harmonisk øl, og kåres derfor til vinner. Nå har ChillOut APA riktig nok også vært lagret et halvt år mer, så det blir spennende å følge utviklingen på Acid Torpedo fremover.

Siden vi ikke hadde et relevant knusekornbilde denne gangen, så tar vi med et bonusbilde av det ferdig meskede kornet. En gang hadde det vært artig å prøve å bruke litt av mesken i en brødbakst.

 

50+80+80 gram Cascade før kok

 

 

50+80gram Cascade under kok. Flott gusjegrønn farge.

 

Så er det klart for prøvesmaking av en flaske «Donkeybrew IPA» fra QualityStreet Ølbryggerlaug i Florø, som vi hadde spart til anledningen. Det må innrømmes at behandlingen av denne flaska hadde vært noe skjødesløs tidligere på dagen, da den ble transportert fra Knoll sitt kjøleskap, via jobben, før den havnet i Hjelldalen, og dermed hadde nok gjæra blitt virvlet godt opp i ølet. Litt grumsete på farge altså, men ikke så ille på smak. Tydelig humlepreg, men for å være en IPA så var den kanskje ikke mer en moderat bitter, godt balansert ettersmak med bitterhet og maltsmak.

 

Kokingen går mot slutten, tørrgjæra rehydreres og vi kobler på platekjøleren for å få vørteren ned i gjæringskaren. Men dette var da en aldeles stusselig flow? Det er bare såvidt det kommer vørter ut av platekjøleren. Krise.

Kjøleren kobles fra og skylles, det er MYE drit som har samlet seg opp inni kjøleren. Vi kobler på og forsøker igjen, men det samme skjer igjen. Det er tydeligvis så mye humlerester og trub som koagulerer inni kjøleren når den møte kaldt vann, at hele systemet tettes.

Da er det ikke annet å gjøre enn å koble på den kjedelige spiralkjøleren og sette seg ned og vente. Her sitter  Tott og Skybert og passer på de ikke alfor tette vannslagene til platekjøleren.

Da får vi tid til en siste øl. Også dette er en IPA, «Extra Torpedo IPA» fra Sierra Nevada. Fin gylden farge, og perfekt skum. God bitterhet og samtidig god fylde. Dagens kraftigste, og kanskje også beste øl.

Som om vi ikke har nok å gjøre med å sitte og se på spiralkjøleren, og samtidig drikke øl, så kommer Fru Bryggerisjefen inn og krever at vi multitasker enda mer. Fru Bryggerisjefen har boller i ovnen, og forlanger at vi passer på egget hennes. Heldigvis var vi tre personer denne dagen, så da fikk vi akkurat fordelt arbeidsoppgavene.

Til slutt får vi belønning for strevet, og det blir servert boller til IPAen! Tott synes de var en smule grumsete, og har tatt frem klarningsmiddelet.

 

Tott og Skybert følger med på humlesausen nederst i kjelen. Det ble ekstremt mye trub og humle i bunnen denne gangen. Det meste tappes over i gjæringskaret, og det blir spennende å se hvor mye som bunnfaller. De nederste 6-7 litrene i gjæringskaret er veldig grumsete…

Til slutt får vi 23 liter med OG 1,057 fra 6kg med korn. Og det er ikke så ille. Bare gjæra gjør jobben nå så blir det nok øl av dette til slutt.