Forfatter: Sambryggeriet

#37 flaskes

De to fatene med brown ale har stått og kost seg et par uker, og er klare for tapping. Fra en OG på 1.63 så havnet vi på 1.020 på begge bøttene så dermed havner vi på ca 5.94% når vi tilsetter litt karboneringssukker.

Fra dunk, til ny dunk og videre over til flasker. Men hva er det egentlig som skjer i enden av tappestanga? Vi har fått utallige henvendelser på akkurat det, derfor har vi ansatt en multimedieansvarlig i en prosjektstilling for å kunne dokumentere dette. Dessverre så tillater ikke WordPress at vi laster opp den fine videoen som Stordals store sønn laget uten at vi oppgraderer abonnementet vårt. Og all ledig kapital ble brukt for å lage videoen. Men vi sender den gjerne ut på epost eller fax om noen vil se.

Prøvesmaking er obligatorisk, smaken er meget lovende. Dette håper og tror vi blir snadderøl.

Ikke nok med brunt i glasset, fru Bryggerisjefen kom med brunt på fatet også. Godt det også!

Vi har delt batchen i to, den ene dunken blir påskeøl, og den andre blir.. tja. Brunt øl. For å skille flaskene fra hverandre etter tapping så tar vi en rekordtidlig etikettpåklistring etter at den første dunken har kommet i flasker.

Om det er en utvendig infeksjon eller bare Tott som har rotet med flaskekorkene igjen kan vi ikke fastslå med sikkerhet. Uansett så må vi nok bare gi vekk disse flaskene om vi finner noen egnede kandidater til slik.

Batch 37 – Påskebrun og Den e Brun

3 ting på en gang

Det er en helt vanlig torsdags ettermiddag, vi føler oss på topp både fysisk og mentalt, og bestemmer oss for å kline til og kjøre en totalølkveld. Vi brygger øl, flasker øl, og drikker øl. Tre ting samtidig, når alle vet at mannfolk ikke klarer å gjøre to ting på en gang er naturlignok veldig ambisiøst, så vi bestemmer oss for å ta med en gjestebrygger. Etter å ha fordelt arbeidsoppgavene, hvem som skal brygge, hvem som skal flaske, og hvem som får drikke øl så setter vi i gang.

Oppskriften er vår Sjelefred-inspirerte versjon av en engelsk brown ale. Vi kjører med det store maltrøret i dag og satser på en 45 liters batch. Dette blir nok årets påskeøl, og mot alle tradisjoner har vi navnet klart allerede før vi har brygget.

Påskebrun – Brown Ale

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 38 IBUs

Malt
10 kg Pale Malt
550 g Crystal Malt
500 g Dark Crystal malt
450g Amber Malt
270 g Pale Chocolate Malt
85 g Chocolate Malt

Humle
110 g Fuggles (5%), 60 min.
65 g Fuggles (5%), 15 min.

Gjær: White Labs WLP002 English Ale

Vi starter igjen med ferdig oppvarmet meskevann, så før vi rekker å si «amager!» så er vi i gang med meskingen, og kan konsentrere oss om flaskevasking. De 19 literne med IPA ble etter omstikking redusert til 16 liter, så det er ikke mange flaskene vi trenger å klargjøre. Normalt så stikker vi ikke om under gjæringsforløpet, men erfaringmessig så kan det være en fordel å gjøre dette et par dager før flasking når vi har IPA i dunken for å få minst mulig humle med over.

Vår gjestebrygger «Stordals store sønn» kvalitetssjekker lukt og farge på Chili IPAen

Oppmåling av karboneringssukker. 16 liter * 6 gram per liter skulle gi temmelig nøyaktig en plass mellom 90 0g 100g. Kokes opp i sukkerlake og tappes forsiktig over i flasketappingsdunken sammen med resten av ølet.

(P – Inneholder produktplassering – Dette bildet er sponset av Sparebanken Vest.)

Siden vi har med en ~~bryggeslave~~ gjestebrygger er det han som får «æren» av å røre rundt i mesken underveis. Vi har av arbeidsrettsjuridiske årsaker kuttet han vekk fra bildet siden han ikke har arbeidskontrakt hos oss.

Uten mat og drikke så duger ikke helten. Vi slapper av med litt øl og pizza. Ølet er naturligvis en prøvesmaking på Chili IPAen. Om det smaker chili? Definitivt. Vår mentor på Chiliøl, Øystein, kom innom for å låne en kopp med gjær, og han kunne fortelle at chilipreget dempes litt etterhvert, så dette kan bli bra.

Humlen klargjøres. Humleskjemaet på dette brygget er ikke så komplisert. Fuggles på 60min og Fuggles på 15 min. I chilirus så føler vi oss så gale at vi øker humlemengden bittelitt fra forrige gang. fra 100/60 til 110/65, woho!

Kveldens ølmeny består i øl fra det danske bryggeriet Amager. Her er hele The Sinner Series, som består av ulike øltyper brygget etter Dantes 7 dødsynder. I tilleg smakte vi Arctic Sunstone og Secret Santa fra Amager. Mye god drikke her, og vi konkluderer med at det har vært for lite prøvesmaking under bryggedagene det siste året.

Brown Alen er nå ferdigkokt og igjen er det Stordals store sønn som gjør manuelt kroppsarbeid, men Knoll og Tott bedriver viktig ledelsesarbeid. Vi lar det meste av truben bli med over i gjæringskarene, for å få mest mulig øl. Humla bunnfaller i gjæringskaret uansett.

Apropos bunnfall. Vi hadde litt gammel gjær denne gangen, noe vi måtte kompensere med økt mengde. Mye gjær og halvstor starter ble litt i meste laget for den lille magnetpinnen i magnetrøreren vår, den klarte ikke å dra rundt starteren slik den burde. Vi er dermed litt i tvil på om vi har klart å dyrke opp nok gjær.. Men vi har ikke noe annet valg enn å la det stå til, så får vi håpe på det beste. Vi skriver også opp «større magnetpinne» på handlelista.

Og havner på 1.063, noe som er ganske spot on, spesielt siden vi mistenker oechslevekta for å vise noen få poeng for mye.

Vi klarte til slutt å bli enige om et navn på HabaneroIPAen; Fire In The Hole. Med 6,6% og god chilismak så håper vi denne sparker godt etter noen uker karbonering.

Vi avslutter kvelden med et masseslagsmål etter at det viser seg at Tott har brukt julekorker på over halve batchen. #youhadonejob … Men ellers var dette en fin kveld i Sambryggeriet, ikke minst fordi Stordals store sønn ordnet transport hjem for Knoll.

Temperaturstyring på 1-2-3

Riktig temperatur på gjæringskaret kan noen ganger være en ufordring, spesielt når temperaturen i huset, kjelleren eller garasja avviker fra den optimale gjæringstemperaturen. Dvs ganske ofte. Vi har brukt en STC1000 kontroller tilkoblet et kjøleskap og en frostvakt fra Biltema i noen år, og denne løsningen har fungert utmerket for å holde en konstant ønsket temperatur.

Nå har noen entusiaster laget en oppgradert firmware av STC1000 som gir muligheter for å programmere STC1000 til å endre temperaturen underveis i gjæringen. Siden Knoll har overtatt det gamle gjæringsskapet så trenger vi nok en STC, og da prøver vi oss på den oppgraderte versjonen STC1000+. For å få tak i en STC1000+ kan man enten kjøpe en oppgraderbar STC1000 på Interwebs, og flashe inn ny firmware selv (les mer om det her), eller man kan kjøpe en ferdig oppgradert STC1000+ herfra.

Uansett om man vil ha en standard STC1000, eller nerdeutgaven STC1000+, oppskriften på hvordan montere den er den samme:

1. Kjøp inn litt stasj. Du trenger naturligvis en STC1000, en boks å montere i, litt ledning, to hunnstøpsler og et hannstøpsel. Du trenger også noen koblingsklemmer el. ligende for å feste kablene sammen inni boksen.

2. Finn fram godkniven, kutt opp litt kabler og skjær hull i boksen. De to hunnstøpslene vil være til kulde- og varme- elementene som skal kobles på , hannstøpselet gir strøm inn til herligheten. Sistnevnte støpsel kan dermed godt ha litt lang ledning koblet på.

3. Sett STC1000 inn i boksen og koble ledningene sammen. Om du har utmerkede elektriske evner kan du lukke øynene og koble sammen løse kabler på gefülen, ellers kan du bruke koblingsskjemaet over som noen veldig smarte har laget.

Det viser seg at boksen kan ikke bare brukes på å styre temperaturen i et øleskap, men fungerer også utmerket til temperaturstyrt mobillading!

Om man har brukt STC1000+, så finnes det gode guider på Interwebs på hvordan man programmerer gjæringsforløpet. Dette regnearket er bra for å finne de ulike verdiene.

Har man brukt STC1000 så er bruken noe enklere, da trykker man bare inn ønsket temperatur, godkjent temperaturavvik, og forsinkelse på varme og kjøling (kan være greit for å ikke overbelaste kompressoren i kjøleskap/fryser eller hva som brukes..).

#36 – IPA med noko attåt

Vi er klare for årets første brygg. Tott har bestemt dagens brygg, en IPA tilsatt chili. Dette høres naturlig nok meget tvilsomt ut, men Tott insisterer på at han har noen bekjente som lager godt øl med chili, så la gå. Vi bruker den vanlige IPA-oppskrifta vår som vi har tjuvlånt hos Ægir, og så tilsetter vi litt Habanerochili. Hvor mye «litt» er aner vi ikke. Vi er heller ikke sikker på når vi bør tilsette den. Litt søking på interwebs gjorde oss heller ikke så mye klokere. Noen bruker 1 chili, noen bruker 10. Noen hiver den i koken, andre som tørrhumle, og noen sier at den også kan meskes om man vil. Noen varmebehandler chilien over åpen ild, noen dynker den i alkohol i dagesvis i forveien, mens andre nøyer seg med å dynke den i starsan. Interwebs er helt ubrukelig for å finne pålitelig informasjon.

IPA med Habanero Chili

Est Original Gravity: 1,064
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Bitterness: 55-60 IBUs

Malt
5 kg Pale Malt
600 g Carahell (30 EBC)
250 g Caraamber (75 EBC)

Humle
18 g Centennial (10%), 60 min.
22 g Galena (12,5%), 60 min.
20 g Centennial (10%) 5 min.
110 g Citra, tørrhumle fra dag 5
80 g Centenial, tørrhumle fra dag 5

Annet
?? g Habanero chili, 5 min.
?? g Habanero chili, tørrhumle fra dag 5.

Gjær: Safale US-05

I dag tester vi hurtigoppvarming av vann. Like bak Speidelen står det nemlig et fin tank full av varmt vann. Det er delte meninger om hvorvidt slikt vann kan brukes til matlaging (øl er jo mat). I vårt tilfelle så snakker vi om en ganske ny tank, med nye plastrør. Med huset fullt av unger så er det også temmelig god gjennomstrømming på vannet i denne tanken. Dermed konkluderer vi med at dette vannet er rimelig trygt å bruke, inntil det motsatte er bevist.

Etter å ha fyllt opp Speidelen med forhåndsvarmet vann så er temperaturen umiddelbart 64%, og det før vi har begynt å varme opp vannet. Her ligger det an til rekordrask vannoppvarming.

Dagens kornbilde: Korn fanget i Speidelfengsel (ligger under silduken til Speidelen)

I ren ekstase over å brygge med Speidel, så har vi vært litt for slepphendte med å notere ned nyttige ting for å evaluere bryggingen vår. Som vannmengder, effektivitet osv. Slikt er greit å vite når vi skal planlegge brygging og sette opp oppskrifter. Årets nyttårsforsett ble dermed å bli bedre igjen på slikt.

Vi brygger med kort maltrør i dag, noe som skal gi oss ca 20 liter i sluttvolum. Målet er en OG på 1.064. Vi begynner med 25 liter vann i Speidelen, før ca 6kg korn tilsettes. 25 liter er opp til det midterste av de 3 målemerkene nederst på stanga. Meskinga kjører vi på 60min på 66c. Vi skyller med like mye vann som antall kg korn, dvs 6 liter vann. Mulig dette er litt lite skyllevann, men dette ser vi til slutt, og kan justere til neste brygg.

Etter at Tott etter eget utsagt har funnet bedre bruksområder for stroppene vi har brukt til å holde liggeunderlaget på plass, så er dagens dings en heller dårlig erstatning. Denne snora får nok heller kort levetid, men får gjøre nytten i dag.

…and now for something completely different… chili i øl. Her er en enkel guide på hvordan lage litt mer (u)smak i ølet:

36-chili2

1. Kjøp Hanaberochili, del de i to og fjern frøene. Hvorfor Habanerochili? Fordi det skal være den sterkeste chilien. Hvorfor fjerner vi frøene siden det er mye smak i de? Fordi vi ikke vil risikere at rester av små frø havner i flaskene til slutt.

2. Finn et passende antall chilier og mos de med en blender. Bama.no anbefaler forresten at man bruker hansker når man skal håndtere Habaneroer, det gjør ikke vi. Vi tørker oss i øynene etterpå også. Vi fant ut at 3-4 chilier var et passende antall, siden vi også hiver litt rett i gjæringsdunken. Om dette er et riktig antall vil vise seg om noen uker..

3. Lag en fin marinade ved å tilsette til vodka. Igjen, dette er bare en slags antagelse fra vår side. Vi hadde forresten ikke vodka, så det blir en dæsj whisky. Alkoholen koker bort, og mengdene er så små at dette gir ikke smak uansett.

La stå å godgjøre seg en stund. Mmmm….

4. Om du klarer å unngå å drikke det opp først, så tilsett denne herlige marinaden i slutten av koketida. Vi tilsetter ved ca 5 min igjen av kok, og rører godt rundt.

5. Feire galskapen med noe godt. Vi anbefaler en 60-40 blanding av skum og hjemmelaget porter. Porteren vår er forresten skummelt lettdrukket. Og delvis overkarbonert. Den må vi brygge mer av.

Denne meldingen dukket forresten opp fra flere kilder i løpet av bryggedagen, skjønner ikke hvorfor noen mener vi er riktige mottagere av den…

Til slutt satt vi igjen med knappe 19,5 liter, og OG på ca 1.066. Det er noe sterkere enn hva vi hadde planlagt, men siden mengden også er noe mindre, så traff vi egentlig ganske bra. Litt mer meskevann eller skyllevann neste gang, så er vi der. Sist vi brygget IPA brukte vi WLP051, altså flytende gjær, men denne gangen er det potensielt en del andre smaker som kan dominere, så vi gjør det enkelt og bruker Us-05 tørrgjær. Vi setter dunken i gjæringskapet på 19c, og så blir det tørrhumling og tørrchilling om noen dager.

Juleøltesten 2014

Jula handler om tradisjoner, og få ting er så tradisjonsrik som vår juleøltest. Første adventshelg stiller de dyktigste ølsmakerne opp for å bedømme årets julebrygg ut fra alle sensoriske regler. I år kunne det som har blitt beskrevet som verdens viktigste juleøltest skilte med enda blindere blindsmaking, og enda større smakspanel enn noen gang før. Hadde vi brydd oss med andre juleøltester kunne vi sikkert konstatert verdensrekord i alle kategorier, men som en gjeng med beina godt plantet på jorda bryr vi oss ikke om slikt.

Gjennomføringen ble utført på følgende måte: Ølet ble delt inn i to kategorier, butikkøl og poløl, før de ble gjemt bak aluminiumsfolie. Korkene ble også tapet over for å anonymisere ytterligere. Deltagerne i testpanelet fikk så etter tur forlate testlokalet, velge en sort, helle ølet over i et par litermål, før det ble tatt inn i testlokalet og skjenket resten av testpanelet.

Årets test skåles i gang, og vi begynte med et lite utvalg butikkøl. Med et begrenset antall i denne klassa hadde innkjøpsansvarlig tatt med de som gjorde det godt i fjor, de mer lokale varianteneog et par outsidere. Selv om smakspanelet i sin nøytralitet og profesjonalitet selvsagt ikke er farget av personlige preferanser vedrørende butikkøl vs poløl, så har poengsummene historisk sett vært lavere på butikkølet. Og i år var de lavere enn noen gang. Flere øl skuffet stort, og spesielt et par karer i smakspanelet ble meget skuffet av vårt eget juleøl. Nest siste plass totalt på Sambryggeriets juleøl. Blindsmaking er brutalt. Vi mistenker dog flaskefeil siden ingen av de tidligere smakte flaskene av samme øl har vært i nærheten av så dårlig. En enda større negativ overraskelse var fjorårsvinneren Nissegodt fra Haandbryggeriet. Dette ølet ble plassert nederst i samtlige resultatskjema, og var virkelig ikke godt. «Beist, fysj, isja» «brent plast» «gjødesel» «såpe, ødelagt?» og den noe mer diplomatiske «Uffda – auda» kan vi lese i kommentarfeltet. Ølet fikk også den tvilsomme æren å være opphav til uttrykket «Kadaverøl».

I andre enden finner vi for første gang Slogen sitt butikkøl. Kanskje ikke fordi det var fantastisk godt, men fordi det var mye annet dårlig. Slogen fikk kun terningkast på 3 og 3,5 og kunne med snitt 3,15 kåres som vinner. De eneste 4’er poengene delt ut til butikkølene ble gitt til 2.plasserte Julesnadder fra Nøgne Ø. Dette ølet var det litt mer delte meninger om, og med 3,12 i totalskåre sneik det seg bak Slogenølet på pallen. En fin 3.plass gikk til Ringnes Julespecial, testens eneste boksøl. Poengsummenen til årets vinnerøl hadde forresten ikke holdt til mer enn 5.plass i de to foregående årene.

På tross av noen skuffende butikkøl var stemningen på topp. 14 poløl sto for tur, og konsumet av spekemat, julekaker og annen snacks tydet også på en fornøyd gjeng.

De første skal bli de siste, er det noen som har sagt. Om Ægir Ylir kanskje ikke var helt først i fjor, så kom det i allefall på 2.plass da. I år var kommentarene samstemte i at ølet var altfor fruktig og søtt, og karakteren 3,06 var den laveste av alle polølene. Fjorårsvinneren Kinn Julefred skuffet også stort, og kom på 8.plass. Her hjalp det kanskje ikke at ølet ble smakt som kveldens siste, bak noen skikkelige tunge mørke øl, men vi mener bestemt at det ikke holdt tidligere standard. Også butikkølet til Kinn skuffet i år.

På nest siste plass kom Underlig Jul fra Nøgne Ø. Her var det et dominerende krydderpreg som ikke alle satte like stor pris på. Om referenten ikke husker helt feil, så ble krydderbombe og anispreg på dette tidspunkt sammenfattet til utrykket Inderanus, til panelets store fornøyelse.

I et ganske tett felt, så var det 3 øl som skilte seg ut på topp. På tredjeplass kom en liten outsider, juleølet fra Schouskjelleren. Dette var et mørkt, fyldig øl med preg av kaffi og brentsmak, og godt balansert med humle og krydder. Mye skryt i testpanelet. På suveren andreplass kom en enda større outsider, nemlig juleølet fra Aasbakkane Garasjebryggeri. Også dette et øl blant de mørkeste i testen. «Saker!», «Mykje smak» og en meir subtil anerkjennelse «Jæklig med smatting fra naboen..» kan vi lese i notatskjemaet.

Representanten fra Aasbakkane Garasjebryggeri (til høyre) fikk etterhvert anerkjennelse for solid håndtverk,og virker rimelig fornøyd med heder og lovord.

Helt på topp i årets test kom en gammel klassiker, God Jul fra Nøgne Ø. Dette var en øl de fleste likte meget godt, og igjen er det kun lovord å lese. Vi gratulerer.

Fullstendig resultatliste

Med god øl, dårlig øl og topp stemning så konkluderer vi med at årets test var en suksess nok en gang. For sikkerhets skyld så gir vi innkjøpsansvarlig sparken slik at vi kan få færre skuffende øl neste gang. Vi regner uansett med at nevnte bryggeriet her har skjønt tegninga og skjerper seg litt til neste år.

#35 – Licence to chill flaskes

Dagens oppgave, finn 22 feil:

Vrien oppgave? Riktig svar skal være at disse 22 literne med porter befinner seg i gjæringsdunken, når de egentlig burde være trygt forvart i glassflasker. Etter 2 uker og enda halv ekstra uke ekstra er vi klare for å flaske testbatchen med porter.

Flasketreet fylles med desinfiserte flasker, og dunken vi stikker om i før flasken fylles med litt desinfeksjonssupermiddel. Knoll tok et spesialtriks denne gangen da han skulle riste dunken for å rengjøre den, med det resultat at han fikk et skikkelig dose starsan rett i fjeset i suveren slapstickstil. Dessverre fikk vi ikke foreviget dette på bilde eller video. I tillegg til en uvanlig ren Knoll fikk vi en hel bøtte med starsan skum også.

WLP007 skal visstnok være en liten rakker av en gjær som flokkulerer ganske mye, dvs at den legger seg fint på bunn når den er ferdig. Dermed er vi litt usikre på om det er nok gjær igjen i ølet til karboneringa. NøgneØ brukte å tilsette litt Nottingham tørrgjær for å karbonere sine øl tidligere, men vi tar sjansen og tilsetter heller litt ekstra karboneringssukker. Dvs ekstra og ekstra. I henhold til øltyen skulle vi egentlig hatt litt mindre karbonering, men vi valgte å tilsette normalt mengde sukker for å kompensere for manglende/treig gjær. Så ekstra karboneringssukker betyr normal mengde karboneringssukker i dette tilfellet, 6g/liter.

Black and slurryoffwhite. Siste rest stikkes om.

En liten prøvesmak av juleølet må til. Den foreløbige konklusjonen er at dette ble en litt snillere variant enn vi hadde tenkt. For snill kanskje. Mulig Knoll har tatt enda et starsantriks på smaksprøven, men dette var litt skuffende i forhold til fjorårets variant. Ingen usmak eller noe, men bare litt for snill. Vi slår oss til ro med at det betyr nok at vi helt sikkert år ekstra julegaver med julenissen i år.

Prøvesmakingen av porteren derimot, den var meget lovende. Denne har vi stor tro på. Refraktometeret og oechslevekta vår er ikke helt enige om hva FG skal bli, derfor tar vi et enkelt overslag og sier at alkoholprosenten er ca 6,6007%. Det er jo tross alt et James Bond øl. Og i vår store navnekonkurranse på omskrivinger av James Bond-titler, så gikk Skybert av med seieren med sin «Licence to chill». Premien er merkelig nok en smaksprøve, vi gratulerer osv.

VI brygger en liten testbatch med porter

Da vi brygget på BB30’en så fikk vi ~25 liter øl på deling. Og når vi brygget godt øl, noe vi i all beskjedenhet mener vi gjør innimellom, så ble dette litt lite. Dette var en av grunnene til at vi byttet til en større Speidel. Nå brygger vi vanligvis 45-50 liter. Om vi har lyst å teste noe nytt som vi er litt usikre på så kan dette bli litt i meste laget. Slik Speidelen er konstruert så må man bruke en viss mengde meskevann for at den skal fungere, så det er ikke så lett å kjøre mindre batcher på den sånn helt uten videre. Vi har heller ikke lyst å gå tilbake til BB30en.

Løsningen ble at vi investerte i et kort maltrør til Speidelen. Når vi kunne betale med konkurransepremier og andre gavekort så ble det tilogmed nesten gratis. Med det korte røret så kan vi brygge 20 liters batcher på vår Speidel.

Kort maltrør installert og klart til mesking

Vi brygger etter oppskriften til Nøgne Ø sin porter. Siden vi ikke har plass til så mye korn, så bytter vi ut litt av pale malten med maltekstrakt i pulverform for å få riktig OG. Dette tilsetter vi slutten av koketida.

Porter (Nøgne Ø Porter)

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.065

4,5 kg Pale malt (25 EBC)
0,50 kg Crystal Malt (120 EBC)
0,30 kg Münich Malt (25 EBC)
0,18 kg Chocholate Malt (1200 EBC)
0,18 kg Black (1400 EBC)
0,8 kg Light Malt Extract

21 g Chinook [12 %] 60 min
32 g Northern Brewer [9,20 %] 10 min
60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

80 min koking

Gjær WLP007 – Dry English Ale

Vi har ikke helt kontroll på vannmengder og sånn enda, men vi begynner med 25 liter meskevann. En fordel nå er at oppvarmingen skjer mye raskere siden det er mindre vann å varme opp. Omtrent dobbelt så fort som vanlig. Det kan vi like.

Og mens Speidelen når mesketemperatur i rekordfart så gjør vi klart kornet. «Noen» har imidlertid lånt vekk drillen vi bruker for å drive rundt MM2-maltmølla vår… og den samme «noen» prøver å skylde på at det er «noen andre» som egentlig er den skyldige da «noen andre» ikke har levert den tilbake. Etter denne høna og egget diskusjonen så har vi valget mellom å knuse kornet med kjevle, eller å finne frem den gamle coronamølla. Vanskelig valg, men vi endte til slutt opp med sistnevnte.

Mye mørke maltsorter i dette brygget. Allerede etter et knapt minutt så har mesken en skikkelig brunfarge. Dette blir et mørkt øl.

Humlemengden vi skal bruke ser relativt beskjeden ut. Og ikke bare fordi vi skal brygge mindre øl. Drøyt 20g Chinook til bitterhumle, og 32g Northern Brewer mot slutten.

Det står mange plasser på Interwebs at Speidelen er ganske kresen på knusingsgraden for å få god meskeeffektivitet. Mange hevder også at om man bruker mye korn i Speidelen så går det også ut over effektiviteten. Og alt som står på Interwebs er jo som kjent sant. Med en primitiv maltmølle, mye malt og en høy andel spesialmalt så var vi litt bekymret. Meskeeffektivteten endte på beskjedne 66,6%, men på grunn av en større dose spraymalt så nådde vi målet og fikk en OG på 1.0666. En gang vi brygger et passende øl skal vi bruke mindre korn og se hva som skjer med meskeeffektiviteten.

Gjær og O2 tilsettes, og 22 liter porter settes til gjæring på 20c. Denne gjæra, WLP007, var av åpenbare årsaker listet hos Bryggselv som «James Bond gjær», så da spørs det om vi ikke lar det være en inspirasjon til navn på brygget vårt. WLP007 skal også være en litt hissigere variant av WLP002 som vi har brukt en del. Dermed så ender vi kanskje opp med et øl rundt 7% om alt går etter planen

#34 Endelig Jul. på flaske

Tidsklemma strikes again, med den konsekvens at juleølet har stått i gjæringskarene cirka en hel adventstid. Dette er ølfaglig sett i meste laget. Om ølet står for lenge på dunk vil gjærcellene gå i oppløsning i en prosess som kalles autolyse, og stoffene som frigjøres danner smaker som kan minne om såpe. Litt såpelukt like før jul er riktignok ganske normalt, men såpesmak av ølet er det ingen av oss som ønsker seg til jul.

Flasker vaskes, desinfiseres og er klare til tappings.

Ølet har fått en herlig mørk farge. FG sier at den har gått fra 1.059 til 1.019. Dette er normal utgjæring og gir oss iflg ølkalkulatoren et øl på 5,55% etter karbonering. Akkurat denne prosenten er vi tydeligvis veldig gode på, flere av våre tidligere øl har havnet akkurat der.

Slik ser flaskefylling ut om du stikker fjeset helt bort i flaska.

Vi har egne julekorker i år, med en julepimpet versjon av logoen vår. Tott kommer såpass i julestemning at han tryller frem både julebrus (den sukkerholdige og alkoholfrie varianeten) og julemanna.

Vi kjører på med retrostiletikett denne gangen også, med julefarger og noen julemotiv. Navnet på ølet gjør vi enkelt, vi kaller det upretensiøst bare for Jul. Keep it simple altså. Prøvesmaking ble selvsagt utført, og smaken var god men litt tam. Det blir nok bedre etter vi får kullsyre i det, uansett blir det nok et lettdrukket juleøl i år.

På tide å brygge juleølet

Jula er like rundt hjørnet, så det er på høy tid vi begynner å tenke på juleøl. Vi var egentlig såpass frnøyd med fjorårets juleøl at vi like godt brygger etter samme oppskrift i år. Jula handler jo om tradisjoner tross alt. Oppskriften er basert på Kinn sin Julefred, og etter at den tilpasses Speidelen, så ser den slik ut.

Juleøl uten navn enda

============
Est. IBU: 30
Est. OG: 1.060

11 kg Pale malt (25 EBC)
0,51 kg Crystal Malt (150 EBC)
0,25 kg Dark Crystal Malt (275 EBC)
0,08 kg Roasted Barley (1450 EBC)

50 g Northern Brewer [10,50 %] 75 min.
40 g Fuggles [4,60 %] 5 min
60 min mesking på 67c, 15 min utmesk på 78c

80 min koking

Gjær WLP002 – English Ale

Gjenbruk av gammel dings. Nå går fylling av meskevannet helt av seg selv.

Vi kjører likegodt et kornbilde med en gang. 11,84kg knust malt utgjør knappe 24 liter i volum. Hvordan vet vi det? Jo for etter at Speidelen ble programmert, så fant vi fram kornet og maltmølla og klargjorde for mesking. Tok livet med ro og slappet av i påvente av at mesketemperaturen ble nådd. Etter en stund så sjekket vi hvordan temperaturen lå an i meskevannet og den var…. 11c. «Noen» hadde glemt å trykke på «start»-knappen. Dermed litt pinlig taushet mens man stirret på bøtta med korn. Lenge.

Etterhvert får vi igang meskinga og fargen ser snart meget finfin ut! Til tross for at vi har fått oss nok tilsetningsstoffer til å åpne et respektabelt apotek, så tilsetter vi ingen ting i mesken denne gang. Tradisjon er tradisjon.

Vi rydder litt i humlefryseren mens vi holder på, og beslutter at 2011-humla er overmoden for søpla.

Vasking av meskerøret mens vørteren koker.

Kjølesystemet rigges opp, og er klart til bruk.

Varm vørter går gjennom motstrømskjøleren og tilbake i kokekaret de siste minuttene av koking for å kverke ekle bakterier.

Etter en litt treig start så gikk bryggedagen uten større problemer. Et par avvik ble likevel meldt inn til Kvalitetsansvarlig.

Effektiviteten i Speidelen er ikke så høy, slik at vi havnet på litt lavere OG enn i fjor. Tomt for spraymalt er det også nå, så vi kunne ikke jukse. 1.059 ble sluttresultatet, noe som isolert sett er helt OK, men litt lavere enn fjorårets 1.064
Effektivteten på magnetrøreren går litt ned når Erlenmeyerkoblen fylles for mye, og kombinert med at våre 2 rør med litt eldre gjær enn planlagt krevde en starter som var så stor at nevnte kolbe måtte fylles for mye, førte til at vi sannsynligvis pichet for lite gjærceller.

WLP002 gjærer normalt sett ut i underkant av 70%, så kombinasjonen lavere OG og for lite gjær kan bli litt mer spennende enn ønskelig..

#33 – Double Bobble IPA flaskes

Endelig er det klar for flasking av IPAen vår. 50 liter øl har kost seg i gjæringsskapet altfor lenge, og lengter etter å komme på flaske. De siste gangene vi har brygget IPA har vi vært plaget med mye flytende humle øverst i karet på tappedagen. Denne gangen stilte vi noe mer forberedt. Tott har vært ute i dunken noen dager i forveien for å kverke flytehumla. Vi har også justert ned temperaturen i skapet de siste dagene for å få mest mulig til å bunnfalle.

Vi karbonerer med 6g sukker per liter oppløst i kokende vann

En kompleks konstruksjon som sørger for at gjæringskaret bikker så vi får ut mest mulig øl uten å ta med humle og gjær.

(Patent Pending. )

Mye humlerester etter at vi tørrhumler med store mengder pellets. Selv om vi hadde over 50 liter i bøttene når vi begynte, så kom det knappe 45 liter i flasker til slutt. (Og det uten at Knoll sølte nevneverdig med ølet under flasking -red. anm.)

Ølet hadde OG på 1.063, og med en FG på 1.016 så gir det en alkoholstyrke på helt nøyaktig 6,47%. Det er som alle skjønner et stort avvik fra målet vårt på 6,5% (som Ægir har på sin IPA), men det får vi bare sette på tabbekvota og gjøre det bedre neste gang.

For første gang så har vi hatt to dunker stående å boble i kontrollerte former, noe som ga Tott et innfall om at ølet kunne hete Double Bobble IPA. Knoll assosierte dette med et klassisk 80-talls Nintendospill, og resultatet ble denne etiketten. «Tyggis-IPA!?» er den eneste tilbakemeldingen vi har fått så langt. En kjapp prøvesmakings avslører dog ingen utpreget tyggissmak.