Forfatter: Sambryggeriet

#14 Acid Torpedo APA klar til flasking

Årets siste brygg har stått i nesten 3 uker i gjæringsdunken, og da er det på høy tid å få den videre i flasker. (K)jøleskapene begynner å bli ganske fulle av høstens produksjon nå, så det begynner faktisk å minke dramatisk med tomflasker. Heldigvis satt vi igjen med en del tomflasker etter Juleøltesten. Og apropos vasking av juleølflasker; om noen kan tipse etikettlimansvarlig hos NøgneØ om ny jobb, helst langt, langt unna, så setter vi stor pris på det..

Når flaskene først er uten etikett, så går vaskingen ganske greit. Først et lite bad i såpe, så skylling, etterfylt av en liten dusj desinfiserende mirakelmiddel før de tørkes i flaskestativet.

Ølet hadde en FG på 1.018, som egentlig er litt for høyt. Nok en gang. Dårlig utgjæring kan skyldes litt for høy mesketemperatur, så på neste brygg så vil vi forsøke å senke denne litt. Uansett så vil dette ølet etter karbonering kommer på ca 5,2%. Etter å ha tappet over i sekundærkaret har vi knappe 23 liter til flasking og fordeling.

Idag tester vi også de nye flotte ølkorkene med logo på, og de ser ganske stilige ut om vi får si det selv…

Humlen i denne brygget skal gi en ganske frisk og syrlig smak, og en prøvesmaking bekrefter dette. Syrlig grapefrukt kanskje? Navnet på brygget gjenspeiler dette, og batchen er døpt «Acid Torpedo APA». Humlen på bildet på etiketten er forresten Citra-humle.

Korker med eget design

For en stund siden kom vi over en side (BottleMark.com) på Interwebs som printer motiv på flaskekorker. Korken designer man selv ved å bruke en liten applikasjon på på sidene deres.

Dette synes vi var litt tøft, så vi laget et testdesign med logoen vår. Pris per kork er 0,12$, pluss porto. Ikke veldig billig, men heller ikke grisedyrt, så vi bestilte en noen for moro skyld. Er man usikker på kvaliteten kan man bestille en enkel kork som de printer, tar et bilde av, og sender deg bildet slik at du ser hvordan det endelige resultatet blir. Det er heller ikke noe krav om å bestille et minimumsantall når du kjøper, men pga porto kan det sikkert være greit å bestille et visst antall. Det kan også være greit å holde seg under 200,- om man vil unngå toll.

Da vi bestilte ble vi opplyst om at det var for tiden stor pågang, slik at man måtte påregne noe ekstra leveringstid. Etter en uke fikk vi mail om at korkene var sendt, og en uke etter det igjen kom det en pakke i posten. 14 dager er ikke så ille når de er sendt fra USA. Korkene var pakket i pølser, slik at ikke den printede overflaten skal ripes opp av de andre korkene.

Kvaliteten på printen var overraskende god. Veldig høy oppløsning, og alle detaljene er synlig. Vi kommer nok ikke til å korke alle flaskene våre med disse korkene siden de er noe dyrere enn vanlige korker, men passer kanskje på flasker som skal gis bort eller åpnes i godt lag?

Juleøltesten 2012

Det nærmer seg jul, og da må vi selvsagt arrangere juleøltest. Testpanelet var sammensatt 9 høyst kompentente fagpersoner, som alle har drukket øl mangfoldige ganger før.

Etter et par raid nært og fjernt så hadde vi 20 ulike sorter som skulle testes. Disse ble delt inn i 2 kategorier. I den første kategorien kom butikkølene, samt to hjemmebrygg. I den siste kategorien finner vi alle polølene. Rekkefølgen innenfor hver kategori ble satt opp tilfeldig.

Etter at rekkefølgen var satt opp ble alle flasker og bokser pakket inn i sølvpapir, slik at testingen kunne utføres blindt. På den måten kunne man unngå fordommer som kunne påvirke resultatet.

God stemning fra første stund

Etterhvert som de ulike sortene ble smakt og karakter gitt, så ble sølvpapiret revet av og folk kunne enten nikke gjenkjennende eller riste fortvilet på hodet. Målet var uansett ikke å kjenne igjen akkurat hvilket øl man smakte på, men heller ha en formening om hva ølet smakte og om det var godt eller ikke. I likhet med diverse mindre seriøse juleøltester i riksdekkende aviser så bruker også vi terningkastskalaen (1-6). Etterhvert ble også noen nye terningkast funnet opp, som «4-» og 2+»

Resultatene i butikk/hjemmebrygg kategorien

En ganske suveren seier til Kinn Julefred i den første kategorien. På testskjemene kan vi lese kommentarer som «Godt humlet øl», «Fin smak!», «kunne hatt noe sødme», «ok» og «best så langt». På en like klar andreplass kom Slogen Juleøl. Dette var også det ølet som flest mente å kjenne igjen før fasit ble avslørt.

I andre enden av skalaen finner vi juleølene til Hansa og Frydenlund. Boksølet fra sistnevnte ble dermed kveldens dårligste øl. «Dritsur, lukter piss», «Urinsyre, mandel og syrlig ekkel», «Issa, ikkje mykje å rope hurra for» og «Æsj fy», var noen av de mindre flatterende kommentarene fra testskjemaet. Flere av testpanelets deltagere har normalt et godt forhold til Frydenlunds produkter, så dette var en negativ overraskelse.

Jonas etter en overdose med Frydenlunds juleøl.

Etter den første kategorien var unnagjort ble det en liten pause med litt fast føde, rydding og klargjøring for andre runde. Vi fikk også sett sambygdingen Stine komme til finalen i Norske Talenter. Stemningen var stigende og forventningene til polølene høye.

Som forventet var nivået mye høyere blant polølene. CB Juleøl var først ut etter pausen, og testpanelet var umiddelbart positive. Det holdt imidlertid ikke helt inn. Årets testvinner ble Haandbryggeriets Nissefar. «Perfekt balanse, lang ettersmak», «Nær perfekt», «sjukt god lukt», «Hei og hopp», «god i begynnelsen, men forj**** lang ettersmak» og «Smeis, den traff godt» er noen av kommentarene den fikk.

Fullt så bra gikk det ikke for Berentsen Julefnugg, som kom på sisteplass i denne kategorien. Noen av testpanelets kommentarer om denne: «Juleskvip», «OK», «Smakløs, men grei balanse» og den meget beskrivende kommantaren «Æ Ø Å».

Liten tvil om at det var god stemning.

Ikke alt ølet ble satt like stor pris på…

Til slutt var alle enige om at det hadde vært en gjev kveld, med mye godt og en del dårlig øl. Akkurat slik en juleøltest skal være. Forhåpentligvis kan vi lage en årlig tradisjon av dette. Nå er det bare å legge seg i kø utenfor nærmeste Vinmonopol og forsøke å få med seg noen ekstra flasker Nissefar når dørene åpnes på mandag.

#14 – Gjenbrygg av American Pale Ale

Vårt brygg #6 – Chill Out APA var vi veldig godt fornøyde med, og siden det ølet nå er drukket opp så får vi brygge det en gang til. Forrige gang ble ølet brygget alene (nesten i alle fall) av Tott, så siden vi brygger sammen denne gangen, burde det bli dobbelt så godt nå. Minst.
Forrige oppskrift ble kjøpt som et kit fra Bryggselv.no, og da hadde de ikke riktig humle inne. Opprinnelig så skulle vi bruke Nelson Sauvin og Citra i følge oppskriften, men siden de ikke hadde riktig humle hos bryggselv den gang, så ble Nelson Sauvin byttet med Cascade. Denne gangen har vi fått tak i Nelson Sauvin, så det blir spennende å se om det blir stor forskjell på brygget. Humlene burde gi mye citrus og fruktpreg, så vi har døpt brygget «Acid Torpedo APA».

Acid Torpedo APA

Est Original Gravity: 1,053
Est Final Gravity: 1,012-14
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 33 IBUs
Est Color: 13 EBC

Malt
5 kg Pale Malt, Maris Otter (6 EBC)
350 g münchenermalt, 25 EBC
350 g hvetemalt,
300 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
10 g Nelson Sauvin, pellets,10, 9 % aa, 60 min.
15 g Nelson Sauvin, 10,9 % aa, 15 min.
15 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 15 min.
20 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, 2 min.
20 g Citra, pellets, 13,5 % aa, 2 min.
20 g Nelson Sauvin, pellets, 10,9 % aa, tørrhumle fra dag 5
Gjær: White Labs WLP001

Før vi begynner så er det på sin plass å ta en øl. Siden vi brygger en APA, så begynner vi «over there». Samuel Adams Boston Ale. Fin ravaktig farge. Frisk maltaktig smak, litt karamell og moderat humlepreg. Helt greit øl. Ganske lettdrukket, og passer sikkert fint som øl til fotball og snacks.

Små flasker delt på to staute karer forsvinner ganske fort, derfor kjører vi like godt et nytt øl med det samme. Også denne fra Samuel Adams. Dette er en Black Lager. Ganske mørk i fargen, og smaken er også mer brent og kraftigere enn det forrige ølet. Den er likevel ganske mild på smak, ikke så fyldig som man ofte forventer mørke øl. Det er vel kanskje fordi det er en lager og ikke en ale? Grei øl også dette, men ikke noe vi løper og kjøper en kasse av.

Som de fleste andre hobbybryggere så er det viktig å vise frem utstyret. Etter at vi byttet sirkulasjonsslange til en mer stivere slange kunne vi ikke lengre bruke den gamle klemma. Dermed har vi investert i en splitter ny klemme fra Clas Ohlson. Flott kjøp til 12,-. Og apropos sirkulasjon. Erstatningspumpa vi fikk fra olbrygging.no etter at den første sirkulasjonspumpa tok en guggeutblåsning har begynt å krangle skikkelig. Nå må vi trykke og knote i flere minutter før den starter. Vi har kun brukt den 2-3 ganger. Elendige greier..

Når sirkulasjonspumpa endelig har startet så fungerer den greit. Med ca 6kg korn i meskekaret går også sirkulasjonen veldig greit. Så da er det på tide å vedlikeholde vår egen ølsirkulasjon, og vi inntar en Sierra Nevada Pale Ale. Fin gylden farge og fin skummengde. Dette er en god variant av amerikansk pale ale. Tydelig humlebitterhet med friske sitrustoner. God ettersmak. Beste øl så langt i dag.

Vår egen humle veies og klargjøres. I tillegg til å tilsette humle under koking skal vi også tørrhumle dette ølet. Da tilsetter vi humle rett i gjæringsbøtta etter at stormgjæringa er ferdig, dvs om ca 5 dager. Observante sjåarar ser kanskje at vekta på bildet viser ‘0 gram’. Det betyr ikke at dette er spesiell lettvektshumle, dette er kun et filmtriks. Det begynner også å bli et godt utvalg humle i fryseren nå, så vi tar en liten lagertelling og noterer ned slik at vi kan planlegge noen brygg for å få brukt opp humla før den blir altfor gammel.

Etter ølkvelden Tott arrangerte for noen uker siden ble det bl.a stående igjen en flaske «Brakspear Oxford Gold Organic Beer». Etter 3-dagersregelen så tilfaller gjenglemte rester huset, og vi fant ut at dette var et greit tidspunkt å destruere innholdet på forsvarlig måte. Gylden farge, litt søt (honningkaramell?), men samtidig humlepreget. Ganske lettdrukket, men heller ikke dette var noe hurra-øl.

Mens vi er i gang med kokingen så kommer fru Bryggerisjefen hjem etter å ha vært på fotballtrening med Bryggeriarvingene. Kvaliteten på kjøkkenets bidrag til de siste bryggekveldene har vært skral, men i dag tok det seg kraftig opp med en god kringle. Slikt kan vi like!

Siste ølet ut er Nøgne Øs #100. Det kan kanskje se ut på bildet som at vi forsøker å drikke 100 flasker Nøgne Ø, men navnet skal vel heller gjenspeile at dette ølet ble laget som batch nr 100 . Det blir litt vanskelig å sammenligne dette ølet med de andre vi har drukket før på kvelden. Dette er meget fyldig, komplekst og har et tydelig humlepreg. De ca 10 alkoholprosentene gjør også at dette ølet blir mer ekstremt. Batchnummeret på siden indikerer at dette ikke akkurat er den opprinnelig batch 100, men en relativt ferskt batch. Tipper dette ølet ville smakt bedre etter et par års lagring.

Tilbake til vårt eget øl. Ikke så mange spennende hendelser eller bilder denne gangen. Bortsett fra problemer med sirkulasjonspumpa går alt på skinner. Det eneste vi har å klage på denne gangen er at vi kanskje burde kjøpt en litt større platekjøler. De 20 platene våre fungerer greit, men vi får ikke lav nok temperatur når vi kjører vørteren gjennom på full guffe. Dermed må vi kjøre vørteren gjennom med lavere fart, og da bruker vi 5 minutt ekstra. Tragisk med andre ord. Uansett så får vi ca 24 liter i gjæringsbøtta. OG sier 1.055, effektivteten er nok en gang på over 70%, og livet er herlig.

Gjæra tilsettes, vi pimper vørteren med litt ren oksygen, og brygget settes i gjæringsskapet i garasja.

#13 Champion Ale i flaske

Etter noen uker med et herlig samspill mellom gjær og vørter, så sitter vi igjen med en dunk med forhåpentligvis godt øl. Dette må vi få over på flasker. Dermed er det klart for Skylle-vaske-skylle-steriliser-og-tørk. Og gjenta så mange ganger som nødvendig. Det er litt pes med flaskevasking, men det er litt gøy å ha skikkelige ølflasker når man skal nyte selv eller gi vekk smaksprøver.

Hvertprinsippet fra et fugleperspektiv

Da vi satte brygget til gjæring sist var vørteren mildt sagt uklar, siden vi ikke kjølte ned i kokekaret og fikk fellt ut diverse stoffer der. Med platekjøleren så fikk vi alt over i gjæringskaret. Etter 14 dager på dunk har imidlertid disse stoffene lagt seg i bunn sammen med gjæra, og ølet er fint og klart.

Siste rest av øl tappes ut, og gjærkaka ligger igjen.

Vi fikk litt over 23 liter over i sekundærkaret. Mengden er vi godt fornøyde med, vanligvis ligger vi en del nærmere 20 liter. FG viser 1.023, noe som gir en alkoholstyrke etter karbonering på ca 4,6%. Litt lav utgjæring også denne gangen. Vi har hatt en utgjæring på ca 60%, mens normalen for denne gjæra er 63-70% iflg produsenten.

Team Champions

Brygging av engelsk pubøl

For en stund siden drakk vi ei flaske Fullers ESB på en av bryggekveldene våre, og denne falt såpass i smak at vi ville prøve å brygge noe lignende selv. Dermed så var det bare å grave frem en slags kloneoppskrift.

Fuller’s ESB

Batch Size : 25l
Est. IBU: 36,1
Est. OG: 1.052

5,25 kg Pale Malt
0,42 kg Flaked Corn
0,21 kg Crystal Malt 85

12 g Challenger 60 min.
9 g Northdown 60 min.
9 g Target 60 min.
10 g Challenger 15 min.
8 g Northdown 15 min.
15 g East Kent Goldings 15 min.

60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

Mens kornet veies og kvernes så tar vi oss en øl. Betty Brown fra Lervig Aktiebryggeri får være første dame ut. Dette er et butikkøl, men har mye god smak. Vi finner godt maltpreg, ispedd litt kaffe og karamell. Ikke veldig fyldig, men med en behagelig ettersmak.

Sirkulasjonspumpa vår skal nå forvandles til en multifunksjonspumpe siden den også skal brukes til å pumpe kokt vørter inn den nye platekjøleren. Vi kuttet slangen som fulgte med pumpa og monterer noen skikkelige koblinger slik at vi enkelt kan bytte mellom slangene. Vi har også byttet sirkulasjonsslangen med en stivere slange, så slipper vi at den kommer i klem og struper veska når vi sirkulerer.

Meskevannet har enda ikke fått riktig temperatur, så benytter vi sjansen til å ta en kjapp middag, og til maten tar vi oss en Slogen Pale Ale fra Trollbryggeriet. Den er ganske mørk på farge for å være en pale ale. Det er også en anelse brent/røstet i smaken. God fylde og godt balansert humlepreg. Passer ganske godt til mat egentlig.

Vannet når ca 72 grader før vi hiver i kornet. Denne gangen har vi i underkant av 6 kg korn, så sirkuleringen går mye bedre denne gangen. Mesketemperaturen holder seg ganske stabil, og bryggerne kan bare sitte å slappe av. Siden vi brygger en ESB, så er det på sin plass å smake på ei flaske som vi fant i skapet. Smaker fortsatt veldig godt, håper vårt eget brygg vil ligne på dette til slutt.

Vi fant også et annet Fullersøl i butikkhyllene for ikke lenge siden, Fullers London Pride. Dette ølet har du kanskje sett på tap om du er på en engelsk pub. Det er et typisk lettdrukket pubøl, fin maltsmak i bunn, noe karamellsødme, og ikke så mye humlepreg. Etter å ha smakt ESBen så synes vi denne blir litt for tynn, smaker nesten utvannet. Frisk, har fin kullsyremengde og har ingen usmaker.

Mens vørteren koker så er det klart for kveldens høydepunkt, innvielse av platekjøleren. Slangene fra testoppsettet er byttet ut med stivere og kortere slanger, som også er godkjent for næringsmiddel. Vi vil jo ikke ha ekle stoffer i ølet. Kanskje er slangene i stiveste laget, så på sikt bør vi nok montere fast pumpe og kjøler i en plate.

Mens koking og humling går sin gang, så har vi ikke annet å gjør på enn å smake mer øl. Nå blir det belgisk klosterøl fra Leffe. Denne Blonden er på 6,6%, og har en fin frisk strågul farge. Smaken er også frisk, den har god fylde og er veldig fruktig. Fruktsødmen minner mer og mer om tropisk nektar jo lengre ned i glasset vi kommer. Et godt og forfriskene øl, men det blir nok i overkant fruktig etterhvert. Lang, god ettersmak.

Endelig kjøletid! Vi sirkulerer kokende vørter gjennom systemet noen minutter for å kverke eventuelle ulumskheter som måtte ha sneket seg unna rengjøringen i forkant. Så setter vi på kaldt kjølevann gjennom platekjøleren og tapper i gjæringsbøtta. Når vi har full flow fra kokekaret gjennom pumpa ligger vi på rundt 30 grader på vørteren som kommer gjennom, så vi reduserer gjennomstrømmingen litt slik at vi heller nærmer oss 20 grader. Da tar det noen minutter ekstra, men til slutt sitter vi igjen med 24,5 liter nedkjølt og tappet over, og det tok under 10 minutter. Det er absolutt godkjent.

Normalt så har vi god tid til en øl mens vørteren kjøles ned, men det rakk vi ikke idag. Så da blir det en øl mens vi vasker utstyret istedetfor. Nok en belgier fra Leffe, Leffe Brune. Eller Leffe Skum som den også kalles. I likhet med sin blonde søster så er også dette ølet godt fyldig med en tydelig sødme. Sødmen går kanskje mer mot karamell i dette ølet. En mer tydelig bitterhet og maltsmak gjør at sødmen er mye bedre balansert her. Også noe krydderpreg. Lang og behagelig ettersmak. Typisk koseøl, veldig godt.

De 24,5 literne vi har fått i gjæringsbøtta er mildt sagt grumsete. Ved å ikke kjøle ned vørteren i kokekaret så utfelles ikke proteiner, estere og annen trub ned i bunnen av kokekaret, men følger med over i gjæringsdunken. Dette kommer nok til å skje etterhvert i gjæringskaret så det bekymrer oss ikke så mye. Denne gangen har vi blodfersk gjær, da vi laget starteren var det bare en liten uke siden gjæra hadde forlatt fabrikken i England. Med en god dose tilsatt O2 så skulle alt ligge tilrette for god gjæring de kommende ukene.

5,9 kg korn, 24,5 liter i gjæringsbøtta og en OG på 1.055 gir en effektivitet på ca 77%, det er all time high for oss etter at vi begynte å måle.

Prosjekt Platekjøler

Effektivisering skal visst være bra, så det må vi også prøve oss på. Siden vi ikke har helt tro på å forkorte verken meskingen eller kokingen, så konsentrerer vi oss om kjølingen. Etter litt søking på nett fant vi ut at en platekjøler må være tingen.

En platekjøler fungerer slik at man bygger opp en boks med flere plater, som er konstruert slik at annenhver plate er den del av en kanal. Man leder den varme vesken (i vårt tilfelle varm vørter) inn i den ene kanalen, og kjøleveske (kaldt vann) inn i motsatt kanal. Mens vørteren renner gjennom alle lagene med plater så vil det kalde vannet kjøle ned vørteren. Så jo flere plater jo mer effektiv er kjøleren.

Kjøleren vi kjøpte er ganske liten og kompakt, men den burde ha nok effekt for oss. Slangene for vørteren er permanent festet til kjøleren, mens vi har hageslangetilkoblinger til kjølevannet.

Etter litt fikling har vi et testoppsett klart. Vi tenker å bruke sirkuleringspumpa til å pumpe vørteren fra kokekaret og inn i systemet. For kjølevannet sin del holder det å bruke trykket i springen. Etterhvert så skal vi bruke kortere slanger, men i testoppsettet så bruker vi de slangene vi har liggende. Vi koker opp 10 liter vann og er klar til test. Allerede i første gjennomkjøring ble det klart at effekten er meget god. Vi kan regulere kjølingen ved å strupe litt i pumpa til vørteren og/eller redusere trykket på kjølevannet noe. Når vi har funnet den ideelle kombinasjonen er det allerede tomt i kokekaret. Vi varmet opp vannet på nytt, og kjører en ny test

Resultatet ble at 10 liter vann gikk fra koketemperatur til 25 grader på under 2 minutter. Det er vi meget godt fornøyde med. Frem til nå har vi brukt 35-40 minutter på å kjøle ned etter koking, og så enda noen minutter på å tappe fra kokekaret over til gjæringsdunken etter avkjøling. Nå vil vi få gjort alt på under 5 minutter. Så får vi se på neste bryggedag om det fungerer like godt i praksis.

#12 – Oljesøl på flaske

På grunn av håpløs prioritering av egen fritid, så har stouten vår stått i 3 uker på gjæringsdunken. Da er det på høy tid å få den på flasker. En OG på 1.075 og FG på 1.026 skulle bety at gjæringen har gått etter planen, og etter karbonering så vil vi havne på ca 6,7% på denne.

Flott farge på brygget, og prøvesmakingen lovet også godt. Siden dette er en stout så bruker vi litt mindre sukker til karbonering enn det vi vanligvis gjør. Nå tilsetter vi i underkant av 4,5g per liter. Totalt ble det 19 liter øl denne gangen.

Et lite utvalg flasker etter at etikettene har kommet på.

Sambryggeriets Oktoberfest

I disse tider arrangeres det oktoberfester over en lav sko, og Sambryggeriet kan naturligvis ikke være noe dårligere enn alle andre. Tott inviterte derfor gode (?) kollegaer til ølsmaking i Hjelldalen. Vårt eget Oktobierfestøl er på grunn av kalenderdysleksi ikke drikkeklart før nærmere desember, men heldigvis reddet vi oss ut av denne bryggeskandalen med å tilby et assortert utvalg smaksprøver av tidligere brygg.

Omringet av godt øl, godt tilbehør og god steming er noen av deltagerne godt i gang med… mobilfikling? Hmm.

De førstre rundene ble det servert egenbrygget øl av ulike typer. Merkelig nok har Tott fortsatt mengder igjen av sin andel Barseløl, så for å legge lista lavt ble dette første øl til de intetanende gjestene. Så fulgte de mer vellykkede bryggene God Sommer (Blond Ale), Chill Out APA (American Pale Ale) og PureOxyAction (Pale Ale), før gjestene ved en feiltagelse ble servert litt Nissebrygg. Denne flasken var feiletikettert og skulle visstnok inneholdt en APA. Slik går det når man venter med å lime på etiketter til det står 2-3 ulike batcher brygg i identiske flasker nederst i skapet… Samtlige gjester kom med positive tilbakemeldinger på ølene, men vi har enda ikke konkludert med om det skyldes overdreven høflighet og/eller alkoholpåvirkning.

Kveldens lineup. Fra venstre: Haandbryggeriets Dark Force, Fullers ESB, #9 Barseløl, #7 God Sommer, #6 Chill Out APA, #10 PureOxyAction, Rosa Kinn, Baladin Super, Ægir Sumbel Porter, Rochefort 8 Trappist, Noe dansk ræl som lurte seg med, Nøgne Ø Sunturnbrew, Theresianer ettellerannet (?) og #8 Nissbrygg. Diverse ulumskheter fra større norske bryggeri, samt en suspekt halvannenlitersflaske med stout fikk ikke være med på bildet.

Etterhvert gikk vi over til innkjøpte varer som deltagerne hadde tatt med. Et variert utvalg både i kvalitet og øltyper. Skulle vi tatt selvkritikk for noe så kunne det vært å ta litt hensyn til dette da drikkerekkefølgen ble satt opp. Men siden dette var en uformell sammenkomst så hadde vi ikke satt opp noe slikt, så da slipper vi også å angre i etterkant. Kveldens vinner? Aner ikke. Det glemte vi å kåre.

Til slutt tror vi alle var enige om at det hadde vært en super kveld, og at dette gir mersmak til gjentagelse.

#11 Oktobierfest på flaske

Dette var vårt første forsøk på å brygge undergjæret øl, så her hadde vi ikke helt de store erfaringene. I motsetning til ales så lagres lagerøl litt lengre, typisk ca 3 uker, før flasking. En måling av SG etter uke 1 og uke 2 indikerte at gjæringen hadde stoppet opp altfor tidlig. Igjen. Så da måtte vi forsøke litt nødhjelp for å unngå en Oktobierfestbrems. For å teste om det var gjæra som hadde dødd tilsatte vi litt sukker, for i det minste få produsert litt mer alkohol. I tillegg økte vi gjæringstemperaturen litt. Denne kombinasjonen hjalp oss tilstrekkelig til at vi fikk et øl på ca 4,5%, selv om vi egentlig ikke fikk en god nok utgjæring. Neste gang når panikken ikke er like fremtredende så kan vi forsøke og gjøre en og en ting, feks kun øke temperaturen og se om det er nok til å få i gang gjæra igjen.

The Stig og Knoll igang med samlebåndsvasking av flasker

Vi har investert i en flaskeskyller og et tørketårn, her blir flaskene først vasket og skyllet før de får seg en skikkelig dusj desinfeksjonsmiddel før de settes til tørk. Kjekt å få litt mer pass på benken, og også veldig greit å få effektivisert den kjedelige flaskevaskinga.

All i want for Christmas…

Etter at Knoll hadde vært spandabel med ølet alle andre plasser enn ned i flaskene, så ble 21 liter til slutt fordelt, her er Totts utbytte.
Nå skal dette stå å karbonere i et par uker slik at gjæra får spise opp det tilsatte sukkeret og omforme det til kullsyre, og så skal det modne i 6-8 uker før det er klart.