En lang sommerferie uten brygging er over, og bryggeabstinensen har meldt seg hos oss begge. En kjapp bryggeplan legges, og først ut er en IPA. Vi satser på Ægir sin oppskrift igjen, men denne gangen skal den kopieres ned til minste detalj.

ÆGIR IPA

Est Original Gravity: 1,064
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Bitterness: 50 IBUs

Malt
10,5 kg Pale Malt
1000 g Carahell
500 g Caraamber

Humle
36 g Centennial (10%), 60 min.
45 g Galena (12,5%), 60 min.
36 g Centennial (10%) 15 min.
250 g Citra, tørrhumle fra dag 5
150 g Cascade, tørrhumle fra dag 5

Gjær: White Labs WLP051

Det vil si, til minste detalj kan bli lit utfordrende når vi ikke har helt kontroll på effektivtet og vannmengder, og det skal også vise seg at vi ikke har helt kontroll på maltlageret. Oppskriften sier Caraamber og Carahell, mens våre caramalt heter andre ting. Caraamber bytter vi lett ut med Pale Crystalmalt 70 EBC, og Carahell med Cara 30 EBC. Problemet er at vi ikke har mer enn en halvkilo med Cara30, men desto mer med en pose bare merket «Cara». Dermed så har vi ikke helt kontroll på caramalttilsetningen.

Uansett spiller nok sammensetningen av caramalt mindre rolle så lenge palemalten er laget «Für die besten Biere»! Dette tolker vi som en garanti for at dette blir et knalløl. Viss ikke blir det advokatmat og søksmål mot Bestmalz.

Dagens kornbilde. Malt som holder på å drukne.

De forrige gangene vi har brygget på Speidelen, så har vi endt opp med ca 45 liter til gjæring. Det høres lit kjipt ut når Speidelen skal være et 50-liters bryggeri, så dermed bestemte Tott seg før å øke mengden meskevann denne gangen. Som vi ser så er det temmelig fullt etter at kornet tilsettes. Det eneste problemet er at Knoll hadde satt opp oppskriften basert på 45 liter vørter til gjæring. Etter en kort slosskamp så fortsetter vi bryggingen.

Og skandalene bare fortsetter. En liten stund ut i meskingen kom vi på at vi hadde glemt å tilsette tryllepulver (Gypsum). Vi tar dermed en litt ukonvensjonell tilsetting kalsiumsulfat.

Og mens meskingen går sin skjeve gang, vi mesker forresten på 65/66 c i dag om noen lurer, så er det tid for dagens dings. Vi har kjøpt en stor bryterboks som vi kobler på pumpa som driver motstrømskjøleren. Tanken er at en stor bryter kan opereres med føttene mens vi holder styr på diverse slanger og termometere samtidig. Tilrettelegging for multitasking i eliteklassen detter her.

Neste situasjon kommer når vi skal klargjøra gjæra. Knoll har brukt hele helga på å dyrke fram nøyaktig 519 millarder gjærceller, for å få optimal pitching til 45 liter, men med Knolls vanntriks så endte vi opp med 48 liter, og dermed trenger vi 554 mrd gjærceller. Dette er krise… Siden vi ikke er helt sikker på om all gjæra har bunnfalt i starteren, så dumper hele skiten uten dekantering rett i gjæringskarene. Dermed ender vi opp med minst 50 liter for første gang. Det er jo bra.

OG ende opp på 1.063, altså temmelig nærme målet på 1.064. Klarte vi å brygge 48 liter med OG 1.063 fra 12 kg malt i Speidelen ? Nei. Vi måtte jukse med litt spraymalt. Vi har nok litt å gå på for å få opp effektivteten, som ligger på lavt 70-tall en plass.

Vi får også innviet Øleskap v3 denne gangen. Forhåpentligvis blir det cirka samme temperatur i de to bøttene. Spesifikasjonen på WLP051 sier at den trives best på 19-21 grader, og Ægir sin oppskrift sier 20c, så da stiller vi STC-kontrolleren på 20, og håper på det beste.

I gjæringsskapet står en dunk med  ferdig gjæret APA-øl som vi skal ha med til Sunnmøre Ølbryggarfestival senere i sommer. For å få det videre dit så må få det i flasker. Vi ha enda en dunk stående også, som ikke fikk plass i gjæringsskapet, men som fikk en litt varmere gjæringsprosess i romtemperatur.

Neste gang skal vi ta i bruk Øleskap versjon 3.0, som har plass til begge gjæringsdunkene. Tott har veltet et par trær og spikket noen flotte hyller, så dette blir kanonbra.

På forrige brygg har det vist seg at vi kanskje var i overkant spandable med karboneringssukkeret, evt så var ikke gjæra helt ferdig med vørtersukkeret før vi flasket. Den ble vertfall en smule overkarbonert. For å unngå dette så har Tott tatt av seg på beina for å få litt bedre bakkekontakt og godfeeling mens karboneringssukkeret tilsettes. Vi bruker som vanlig 6g sukker per liter oppløst i kokende vann, og sukkerlaken avkjøles før den tilsettes i tappedunken.

Siden ølet skal ut i offentligheten så bruker vi gromkorkene med logo på. Noen og førti liter ble til slutt flasket og fordelt ubroderlig.

Ølet har fått navnet Gypsumsnorter etter litt tøysing med gypsumpulveret på bryggedagen. OG på 1060 og FG på 1015 gir oss et øl på drøye 6%. Siden vi er litt late så gjenbruker vi etiketten til forrige APA-brygg. Og smaken? Lover godt!

Resultatet av påskebrygginga vår ble klart for et par uker siden. Vi har bare ikke giddet å legge resultatet ut på Interwebsbryggebloggen vår før nå.

De to to dunkene våre har stått med litt ulik temperatur. Tror vi. Siden det var påskeferie var det ingen som var hjemme og kunne kontrollere romtemperaturen for dunk nr 2. Uansett så ble utgjæringen ganske lik. Begge dunkene endte på 1.021 (OG 1.061). Det kan umiddelbart høre litt høyt ut, men forventet utgjæring for denne gjærtypen er 63-70%, så dermed er vi spot on. Det er også nøyaktig det samme som vi hadde på Skjelefred før jul. Evne til å reprodusere samme øl er viktig, og om det også smaker like bra denne gangen, så er vi fornøyde.

Ikke noen store begivenheter å melde om under selve flaskinga. Ølet kom i flasker, Knoll sølte på gulvet, og vi fikk tatt bilde av fru Bryggerisjefens vaskemaskin. Alt ved det normale med andre ord.

Vi fikk ca 5 og en halv prosent på ølet etterhvert, noe som er cirka nøyaktig det vi hadde planlagt. Vi hadde imidlertid ikke planlagt noe fint navn på ølet, så like før etikettene våre skulle i trykken så bestemte vi oss for å kalle ølet bare brun. Eller Berre Brun som vi sier her i sentrale utkantstrok. Enkelt og greit.

Berre Brun – et firestjerners øl

Vi har bestemt oss for å brygge en APA til Sunnmøre Ølbryggjarfestival.  Tott prioriterer skandaløst nok familieferie under festivalen, så vi har med gjestebrygger Skybert igjen, som blir standin under festivalen.

Da leter vi frem en velbrukt APA-oppskrift, og tilpasser den til Speidelen. Oppskriften blir da som følger:

Gypsumsnorter APA

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 6 %
Bitterness: 35 IBUs
Est Color: 15 EBC

Malt
9,5 kg Pale Malt (6 EBC)
700 g münchenermalt, 25 EBC
800 g hvetemalt,
700 g pale crystal malt, 70 EBC

Humle
27 g Citra, pellets, 60 min.
30 g Cascade, pellets, 15 min.
30 g Citra, pellets, 15 min.
35 g Citra, pellets, 2 min.
30 g Cascade, pellets, 2 min.
20 g Amarillo, pellets,  2 min.
30 g Citra, pellets, tørrhumle fra dag 5
30 g Cascade, pellets, tørrhumle fra dag 5
20 g Amarillo, pellets, tørrhumle fra dag 5
Gjær: Safale US-05

Skybert har spisskompetanser på en del områder, og med bestått vekterkurs for ca 60 år siden, så blir han ansvarlig for vekta og oppmåling av korn.

Vi liker å teste nye ting i Sambryggeriet, og etter at vi fikk en boks med Gypsumpulver, så har vi bestemt oss for å teste om vannjustering ved mineraltilsetning kan være lurt. Vannjustering er nok ikke høyt prioritert hos de fleste bryggere, da det er andre ting som er langt viktigere i bryggeprosessen, men vi gjør et forsøk mest for moro skyld. Vi har valgt å prøve oss med Kalsiumsulfat (CaSO₄) og Kalsiumkarbonat (CaCO₃) i dette brygget.

Kalsiumsulfat (gypsum, eller gipssalt om du vil) fremhever humlebitterheten i et øl. I en APA så passer det dermed godt. En annen egenskap er at pHen senkes. Vi bruker også litt kalsiumkarbonat som hever pHen litt, slik at den ikke blir for lav. Det er forvrig mer vanlig å bruke kalsiumkarbonat i mer mørke øltyper, hvor det også fremhever maltsmaken mer. Generelt så er også litt kalsium bra for gjæra senere i prosessen.

Knoll påstår han har peiling på hvitt pulver, og måler rutinert(?) opp. Vi bruker 3 gram kalsiumsulfat  per 10 liter vann, både i meskevannet og i skyllevannet, og 1 gram per liter kalsiumkarbonat per 10 liter meskevann, og dette tilsettes rett i mesken.

Knoll har kvalitetstestet tryllepulveret, og gir tommel opp. Med Vær Varsom-plakaten i bakhodet har vi valgt å sladde identiteten til vedkommende for å beskytte han mot seg selv.

Meskingen går sin gang, og etterhvert tar vi en kontroll av pH-en i mesken. Vi ligger en plass mellom 5,2 og 5,5, og det er ganske bra i følge de som kan mye om pH i mesken. Nå har vi riktignok aldri målt pH i mesken før, så hvordan vårt magiske pulver evt har påvirket den vet vi ikke helt.

I en amerikansk pale ale så kjører vi på med gode amerikanske humler. Sist brukte vi Cascade, Citra og Amarillo, og det gjør vi i dag også. Citra som bitterhumle, og så kjører vi på med stadig større humlemengder mot slutten av koketida.

Litt dårlig effekt på motstrømskjølingen i dag, mulig vi må bytte ut noen suspekte koblinger på kaldtvannet slik at vi får høyere flow. Uansett så fikk vi kjølt ned vørteren til i underkan av 20 grader før vi tilsatte gjæra. Vi traff OG på 1.060 helt etter planen, men fikk ikke ut mer enn 44 liter. Kanskje skal vi meske med litt mer vann neste gang, da vi har begrensede muligheter til å øke mengden skyllevann (les: for små kjeler til å varme opp skyllevann med).

Igjen så må ene dunken settes i romtemperatur, men om alt klaffer så har vi et nytt større gjæringsskap på plass om veldig kort tid, slik at vi kan kontrollere temperaturen på hele batchen.

Lørdag 5. juli er det klart for Sunnmøre Ølbryggjarfestival. Noen lokale ildsjeler står bak noe som forhåpentligvis skal bli en årlig tradisjon.

Vi har store planer om å sørge for at Sambryggeriets øl blir å få smakt, og oppfordrer andre til å delta også.

Vårt første brygg på Speidelen har stått lenge nok, og det er på tide å få det i flasker. Den ene dunken har stått på 19c i gjæringsskapet, den andre dunken fikk ikke plass og har stått i romtemperatur (18-20c). Litt forskjell i utgjæring fikk vi, men hvor mye dette påvirker smaken er uvisst.

Dobbelt så store batcher betyr dessverre dobbelt så mange flasker å vaske, men det får vi bare leve med. Heldivis disker fru Bryggerisjefen opp med litt kakebakst.

Denne gangen tenkte vi å gjenbruke gjæra. Dette er samme gjærtype som vi vasket og brukte opp igjen før jul, med godt resultat. Vi tilsetter litt vann i dunken for å få løst opp gjærkaka, og så gjentar vi det hele i den andre dunken før vi heller alt over på to karafler. Her får det stå en liten stund slik at grumset bunnfeller, og vi heller av og beholder veska på toppen, og heller grumset i vasken.

Etter at veska har kommet tilbake i karaflene får det stå en god stund slik at gjæra kan bunnfelle. Når vi gjenbruker gjær på denne måten, så har den ikke så veldig lang levetid. Vi får satse på å brygge igjen i løpet av et par uker.

Med to dunker med litt ulik utgjæring, så har vi et ørlite problem med å fastslå alkoholstyrke, men etter litt kjapp hoderegning så fastslår vi at vi havner på ca 5-5,5% etter karbonering, eller helt nøyaktig 5.21% om du vil. Siden dette er en slags klone av Fullers ESB, så gjør vi det enkelt og kaller ølet London Calling.