Vårt første brygg på Speidelen har stått lenge nok, og det er på tide å få det i flasker. Den ene dunken har stått på 19c i gjæringsskapet, den andre dunken fikk ikke plass og har stått i romtemperatur (18-20c). Litt forskjell i utgjæring fikk vi, men hvor mye dette påvirker smaken er uvisst.

 

Dobbelt så store batcher betyr dessverre dobbelt så mange flasker å vaske, men det får vi bare leve med. Heldivis disker fru Bryggerisjefen opp med litt kakebakst.

 

Denne gangen tenkte vi å gjenbruke gjæra. Dette er samme gjærtype som vi vasket og brukte opp igjen før jul, med godt resultat. Vi tilsetter litt vann i dunken for å få løst opp gjærkaka, og så gjentar vi det hele i den andre dunken før vi heller alt over på to karafler. Her får det stå en liten stund slik at grumset bunnfeller, og vi heller av og beholder veska på toppen, og heller grumset i vasken.

Etter at veska har kommet tilbake i karaflene får det stå en god stund slik at gjæra kan bunnfelle. Når vi gjenbruker gjær på denne måten, så har den ikke så veldig lang levetid. Vi får satse på å brygge igjen i løpet av et par uker.

 

Med to dunker med litt ulik utgjæring, så har vi et ørlite problem med å fastslå alkoholstyrke, men etter litt kjapp hoderegning så fastslår vi at vi havner på ca 5-5,5% etter karbonering, eller helt nøyaktig 5.21% om du vil. Siden dette er en slags klone av Fullers ESB, så gjør vi det enkelt og kaller ølet London Calling.