Nylig fikk vi tak i litt Mandarina-humle. Dette er en ganske ny humlesort med preg av sitrus, fruktighet, krydder og litt sødme. Eller Mandarinpreg om du vil. Dette må være den perfekte humle til en jule-IPA. Bare synd det er ca 300 dager igjen til jul, og så lenge gidder vi ikke vente. Nå varer som kjent jula helt til påske, og mandarin er jo ganske lik appelsin egentlig, så da kjører vi på med en Påske-IPA istedetfor.

Vi har ikke sett så mange øl, eller oppskrifter, med Mandarinahumle i, men NøgneØ hadde brygget en Single Hop Mandarina IPA i fjor. Vi har riktignok ikke smakt den, men antar at den var kjempegod, så da baserer vi oppskriften på NøgneØ sin oppskrift.

 

Mandarina IPA

Est Original Gravity: 1,057
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 40 IBUs
Est Color: 19 EBC

Malt
5,9 kg Pale malt
500 g Crystal malt, 120 EBC

Humle
40 g Mandarina Bavaria, pellets, 60 min.
35 g Mandarina Bavaria, pellets, 15 min.
30 g Mandarina Bavaria, pellets, 5 min.
95 g Mandarina Bavaria, pellets, 0 min.
100 g Mandarina Bavaria, pellets, tørrhumle.

 

Siden vi har begrensede mengder med humle, og kun nok til en 25 liters batch, så tenker vi å kjøre et siste brygg med BB30’en. Etter å ha satt på varming av meskevannet så oppstår et lite problem. Det skjer ikke noe oppvarming av meskevannet. Lyset er på, men det er ingen hjemme… Typisk at slikt skjer med utstyret akkurat på siste (?) brygget. Spørs om dette er en eller annen form for streik.

Vi skrur opp skiten, og lukter oss frem til hva som kan være problemet. Bryteren lukter litt svidd, så dermed så kobler vi av den.

Tott har fått strøm i seg opptil flere ganger, så han føler seg kompetent til å gjøre en avansert bypassoperasjon med en rusten kniv.

Er det noe problem da? Nei. Nå virker apparatet igjen. Den som ikke vil, den må. For syns skyld setter vi på plass bryteren igjen sånn cirka der den sto før.

Vi har kjøpt en ny dings også; denne flotte maltøsen i moteriktig farge koster en knapp 30-lapp på Biltema, og fungerer like godt på hel malt som på knust malt. Veldig godt kjøp av oss der.

 

Vi feirer med litt øl fra kjøleskapet. Ævenue Collaboration Saison er som noen kanskje allerede har gjettet en Saison. Dette er brygget i samarbeid med Boulevard Brewing. Dette er et lyst friskt øl, tilsatt sitrongress. På flasken står det at det passer f.eks til skalldyr. Det kan vi være enige i. Vi har ingen skalldyr for hånden, men synes ølet er godt alene også. Fin tørstedrikk.

Mens meskingen pågår så fyrer vi opp Speidelen, og tørrkjører den med kun vann. Da får vi blåst igjennom og rengjort den litt, samtidig som vi kan gjøre oss noen erfaringer på oppvarmingstider osv. Dette nye utstyret virker særdeles lovende. Den eneste bekymringen vår er at det blir altfor lite å gjøre på brggedagene når alt går automatisk.

Vi får heller trene på å drikke mer øl mens vi brygger, så vi finner frem en Brown Ale fra NøgneØ. Det har en god balanse, har en god karamellsødme, preg av skojolade, nøtter og litt brent, og har en veldig god ettersmak. Dette er et meget godt øl for å være i butikkstyrke, og kan absolutt anbefales.

 

En annen ting vi tenkte vi skulle gjøre mens vi mesker, er å finne ut av hvor mye korn det er  igjen i kornsekken. Det kan umulig være noe god tegn at badevekta viser «Error», og det allerede før vi holder kornsekken…

 

Mesking og utmesking går greit. Det var av en eller annen grunn veldig tett mellom maltrøret og ringen som holder røret oppe når vi skal skylle, og det holder på å renne over flere ganger. Det er sikkert en streik på gang her også.

 

Vi veier opp humla, og gjør klar til koking. Imens smaker vi på et par øl som har stått altfor lenge. En Ægir Sumbel Porter med «Best Før» merking våren 2013, og en av hveteølvariantene vi brygget for et år siden. Begge var definitivt best før, og begge havnet etterhvert i vasken. Vi får stramme opp kjellermesteren vår slik at ikke ølene blir stående så lenge.

 

Vi har kjøpt en annen dings også, en motstrømskjøler. Her går vørteren en vei, og kaldt vann motsatt vei i et rør utenpå vørterøret, og det gir god kjøleeffekt. Samme prinsipp som med den berømte platekjøleren vår som tettet seg, men her er innerrøret såpass stort at det skal veldig mye til før det går tett. Vi fester på Gardenakoblinger for vannet, og bruker slangeklemmer for å feste slangen som skal gå til pumpa.

Slik ble oppsettet når alt var koblet. Dessverre så ble det som i teorien skulle være supereffektiv kjøling til superfrustrerende kjøling i praksis. Med mye humle i karet, så ble jobben litt for krevende for sirkulasjonspumpa vår. Den tettet seg til, og vi fikk ikke så god flow gjennom kjøleren. Det gikk etterhvert, men vi fikk ikke utnyttet kjøleren maks. Vi trenger med andre ord en ny pumpe.

Et annet tema som ble diskutert var hvordan slik kjøling påvirker humletilsetningen ved 0 minutt. Altså kokeslutt. Når humla ikke får trekke i vørteren under nedkjøling, mister vi da litt av humleeffekten? Vi kom ikke til noen definitiv konklusjon, men tror vi ved så sene humletilsetninger kommer til å sirkulere den nedkjølte vørteren tilbake i kokekaret, slik at får litt mer effekt av humla. Tror vi.

 

Uten mat og drikke, så duger ikke helten.  Vi bryggere kan selvsagt ikke drikke saft til pannekakene, vi drikker øl. Juleølet og pannekaker var en finfin kombinasjon.

 

OG havnet cirka der den skulle, på 1.058, men på grunn av mye veske som ble igjen i karet fult av humlerester, så ble det ikke mer enn 23 liter over i gjæringsdunken. Der skal det få stå noen dager før vi tørrhumler med 100g humle.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Postmannen har vært på døra. Skal tro hva han har med i dag?

En 50-liters Speidel Braumeister! Hurra, akkurat det vi ønskte oss!

Da er det bare å sette seg litt inn i Speidelens vidunderlige (?) verden, og begynne å planlegge jomfrubrygg!

 

Etter at Tott hadde vært på studietur for å smake på både Estrella Damm og San Miguel, så var det endelig på tide å få flasket APA-ølet vårt. Med en OG på 1.056 og FG på 1.016 så har vi fått oss et øl som inneholder ca 5.2% alkohol. Siden vi tilsetter sukker for naturlig karbonering vil det meste av det som ikke blir til CO2 bli til alkohyler, og 6g/l gir en økning på 0.3% ca. De raskeste knivene i skuffen klarer selv uten kalkulator å finne ut at ølet til slutt blir 5,5%. Dette er en alkoholstyrke vi trives med, det gir litt ekstra ompfh, men uten at man blir så veldig svimmel etter inntak.

 

Flaskingen gikk for seg uten nevneverdige hendelser. Det ble laget mye skum i flaskeskylleren ved desinfisering av flasker, og ølet kom over i flaskedunken uten at det ble noe søl. Etterhvert kom ølet også derfra over i flasker, riktignok ikke uten søl, men ikke mer enn vanlig.

Etter litt fundering på om kornknusingen var litt off på bryggedagen, i kombinasjon med tom kreativitetstank, så har vi døpt brygget Crazy Crush. Siden vi har brygget APA mange ganger og siden bryggeriets morgen, så blir dette nesten et slags retrobrygg. Og vi har derfor forsøkt å lage litt retrostil på etiketten. For øvrig uten særlig hell.

 

 

Boka «Brewing Classic Styles» av Jamil Zainasheff og John J. Palmer er en bok alle hjemmebryggere burde ha i bokhylla. Undertittelen «80 winning receipes anyone can brew» avslører mye om innholdet. Dette er en oppskriftsbok hvor forfatterne deler flere av sine prisvinnnende oppskrifter.

Men boka inneholder mye mer enn bare oppskrifter, den har også gode beskrivelser av forskjellige øltyper, og hva man skal passe på når man brygger disse. Boka har en veldig fin miks av teknisk info, historie, personlige erfaringer og gode råd.  Oppskriftene er i utgangspunktet basert på ekstraktbrygging, men de har også en variant for oss som brygger allgrain. Om du bare skal ha en eneste bok om ølbrygging i bokhylla, så bør det være denne. Her er mye god kunnskap både for nybegynnere og mer erfarne bryggere.

Vi har med skam å melde enda ikke testet ut noen av oppskriftene i denne boka enda, det må vi gjøre noe med snart..

 

Det kom flere nye norske ølbøker i fjor, og en av disse er «Skummende lidenskap – Fem stabeiser og deres øl». Gustav Jørgensen har skrevet en bok om pioneerene bak de mest kjente norske mikrobryggeriene. Et eksemplar av denne boka havnet under juletreet i fjor, og ble lest fra perm til perm i romjula.

Boka handler som sagt om flere av de store profilene innenfor norsk håndverksbrygging; Kjetil Jikiun (Nøgne Ø), Jens Maudal (Haandbryggeriet), Ewan Lewis (Ægir), Espen Lothe (Kinn) og Mike Murphy (Lervig). Dette er altså en ølbok med fokus på personene bak, og deres historier. I tillegg brukes det mye plass på å liste opp disse bryggerienes øl, med en del «tekniske data» som ingredienser, og andre produktdata. Til slutt i boka er det en stor seksjon som beskriver ulike øltyper på generelt grunnlag.

Boka er absolutt lesverdig, og for oss som har lest mest «how-to»-bøker om øl og brygging er fokuset på mennesker og historien bak en forfriskende ny vinkling. Etterhvert blar man bare forbi all oppramsingen av øl og øltyper for å komme til neste historie. Var ikke denne boka under ditt juletre i fjor, så er det lov å springe til nærmeste bokhandel og kjøpe en forsinket gave til seg selv.

I serien «Sambryggeriet prøver å etterligne Kinn-øl» har vi kommet til Dampen. Eller til Stampen som vi kaller vårt øl. Dampen har vært en liten favoritt hos oss begge en stund. Det er et enkelt, men veldig drikkbart øl med god smak. Dampen er kanskje ikke et «ekte» damp-øl i den forstand at det faller litt utenfor definisjonen av øltypen California Common, hvor man bruker lagergjær, og gjærer på en relativt høy temperatur. I fjor en gang delte Espen Lothe hos Kinn oppskriften med oss per mail (takk for det!), så det er den vi har tatt utgangspunkt i. Oppskriften er ganske enkel, 95% pale og 5% Crystal malt. Og så brukes Northern Brewer humle både til bitter og smakshumle.

Sambryggeriets stamp.

Stampen – Dampøl (-ish)

Est Original Gravity: 1,060
Estimated Alcohol by Vol: 5,5-6 %
Bitterness: 30 IBUs

Malt
6 kg Pale Malt
400 g Crystal Malt

Humle
30 g Northern Brewer (9,2%), 75 min.
20 g Northern Brewer (9,2%), 5 min.

Gjær: Wyeast 1318 London Ale og Wyeast 3787 Trappist High Gravity

 

I den oppskrifta vi fikk fra Espen så sa han at det var Wyeast 1318 som de bruker. I boka «Ølbrygging – fra hånd til munn», så er Espen sitert på «Dersom du har valgt deg ut to gjærtyper, kan du også blande disse, som for eksempel i vår Dampen, der vi har tilsatt like mengder av engelsk og belgisk gjær».

Det betyr at her må vi gjøre ting vi ikke har gjort før; blande gjær. Her er pakkene som skal brukes. Vi hørte et rykte om at det er 3787 som Kinn bruker som belgisk gjær, så vi satser på at det medfører riktighet. Dette er vel også første gang vi har brukt gjær fra Wyeast.

Milliarder av engelskmenn og belgiere i skjønn forening. Vi satser på det ikke er noe problem å lage en felles starter av de to gjærtypene.

 

Dagens kornbilde er et skikkelig actionbilde! Her er meskevannet varmet opp og kornet tilsettes. Det viste seg etterhvert at oppveingsansvarlig kanskje hadde tatt på seg spanderbuksene i dag, for det ble ganske mye korn og litt for tett i mesken. Men det ordnet seg etterhvert med litt god staking.

 

Vi tenkte å holde oss på 66-67 grader i dag, men vi hadde kanskje litt lav striketemperatur, så det tok litt tid å komme opp i riktig temperatur. På/av knappen på BB30en har forresten tatt kvelden, men heldigvis så er den permanent PÅ og ikke AV, så er det ikke noe problem å få brygget.

 

Ekstra lang koketid denne gangen, så vi var litt bekymret for om det skulle dampe vekk for mye dampøl under kok, men etter å ha brukt litt ekstra skyllevann så virker det som at dette vikk veldig greit. Litt ekstra vann fikk vi også på gulvet under kjøling, da ene koblingen på kjøleren vår er lekk. Ellers er vi meget fornøyde med kjølingen vår denne kvelden. For en gangs skyld husket vi både å skru av varmelementene på BB30en og fjerne isolasjonen rundt da vi begynte kjølingen. Vanligvis kommer vi på dette cirka halvveis.

 

OG måles til ca 1.060 – spot on, og med gode 25 liter i gjæringskaret så er vi fornøyde med dagens innsats. Så håper vi det blir et produktivt samarbeid, og ikke full krig, mellom England og Belgia i gjæringsdunken.