Etter noen uker med et herlig samspill mellom gjær og vørter, så sitter vi igjen med en dunk med forhåpentligvis godt øl. Dette må vi få over på flasker. Dermed er det klart for Skylle-vaske-skylle-steriliser-og-tørk. Og gjenta så mange ganger som nødvendig. Det er litt pes med flaskevasking, men det er litt gøy å ha skikkelige ølflasker når man skal nyte selv eller gi vekk smaksprøver.

 

Hvertprinsippet fra et fugleperspektiv

Da vi satte brygget til gjæring sist var vørteren mildt sagt uklar, siden vi ikke kjølte ned i kokekaret og fikk fellt ut diverse stoffer der. Med platekjøleren så fikk vi alt over i gjæringskaret. Etter 14 dager på dunk har imidlertid disse stoffene lagt seg i bunn sammen med gjæra, og ølet er fint og klart.

 

Siste rest av øl tappes ut, og gjærkaka ligger igjen.

Vi fikk litt over 23 liter over i sekundærkaret. Mengden er vi godt fornøyde med, vanligvis ligger vi en del nærmere 20 liter. FG viser 1.023, noe som gir en alkoholstyrke etter karbonering på ca 4,6%. Litt lav utgjæring også denne gangen. Vi har hatt en utgjæring på ca 60%, mens normalen for denne gjæra er 63-70% iflg produsenten.

Team Champions

Etter et par uker på gjæringskaret så er det klart for å flaske Julealen. FG er på ca 1021, og med en OG på 1060 så har vi fått et øl på ca 5,1%. Det er en del lavere enn det vi burde fått etter oppskrifta, men så lenge OGen vår ikke kom høyere så får vi ikke gjort så mye med det. Godt øl blir det forhåpentligvis uansett.

Ølet tappes gjæringskaret til et midlertidig kar før flasking, Fargen er fin og mørk, akkurat som en god juleale skal være. Tror vi… Vi endte til slutt opp med 19 liter som skal flaskes.

Som vanlig tapper vi kun på glassflasker, og da i en blanding av 0,5 og 0,75 liters flasker. Her er korkesjefen i aksjon. Resultatet ble 6 store og 10 små flasker til hver….

….pluss en liten slant til slutt. Og den går selvsagt verken i vasken eller i flaske, den prøvesmakes selvsagt. Smaken er lovende, skal bli spennende å følge modningen på flaske. Det er vel en viss sjans for at ikke alle flaskene overlever helt til jul.

Dette er nok siste bryggerelaterte aktivitet på oss før sommerferien, neste brygg er planlagt i august. Det blir sannsynligvis en Brown Ale, ala Newcastle Brown Ale (tror/håper vi).

..

I kveld flasket vi Brygg nr 6, FG var på 1012 noe som vi er godt fornøyd med. Etter å ha lagt denne opplysningen inn i en meget avansert formel har vi beregnet en alkoholprosent på 5,3. Øllet ble tappet på 17 Kinn flasker 0,75l og 12 0,5l flasker,

Vi gleder oss til den er drikkeklar, lukter deilig humle og smaker rett så bra allerede.

I dag tapper vi Brygg nr 5 på flasker, dette brygget har fortsatt ikke fått seg navn, men det kommer nok. Etter å ha gjort oss noen erfaringer med plast vs glass på tidligere brygg, så blir det kun glass fra nå av. Vi har kjøpt en del nye flasker, men som gode sunnmøringer så gjenbruker vi selvsagt mest mulig likevel.

 

 

 

 

 

 

 

Gamle flaskelabler må bort når nytt øl skal inn. Finanskrisa har åpenbart ikke nådd norsk bryggerinæring. Ingen ting å si på hverken kvalitet eller kvantitet på flylimen de har brukt. Etter noen runder med kniv, olje og pussemaskin, så forsvinner etikettene sakte men sikkert. På våre egne etiketter på tidligere brygg har vi brukt limstift for å feste etikettene, disse forsvinner heldigvis mye lettere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter vasking så får flaskene stå litt i flaskerens før de skylles grunsig og settes til tørk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så er det på tide å sjekke hva gjæra har gjort på de siste ukene. Ser lekkert ut! OGen har nå sunket til ca 1016, så vi satser på at det er greit nok. Gjæra ligger på bunnen, så det er viktig at vi ikke herjer for mye slik at vi roter gjær opp i øla. Vi tar på oss silketøflene, setter på rolig taffelmusikk i bakgrunnen og løfter forsiktig gjærdunken opp på det spesialkonstruerte «tappe-fra-gjærkar-møbelet» vi har bygget i bryggerommet i 2.etasje hos Ole Jacob.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På slangens høyeste punkt trekker tyngdekraften væska ned på begge sider. Lufttrykket presser ned væsken i begge reservoarene og opp i tuben, dette sørger for at det ikke blir vakuum i slangen. Ettersom tyngdekraften virker mer på siden til det lavereliggende reservoaret, vil væsken renne. Energimessig blir potensiell energi (væskens høyde i det øverste reservoaret) omdannet til kinetisk energi (væskens fart i slangen), og man trenger ikke noe ekstra energi (pumper) for å holde strømmen i gang. I tillegg til lufttrykk har man også molekylær tiltrekningskraft i væsken, dette sørger også for å holde væsken sammen og unngå vakuumdannelse i slangen. Den maksimale høyden væsken kan passere begrenses av lufttrykket og massetettheten til væsken – dersom det høyeste punktet er for høyt, kan man få en vakuumdannelse her.

Med andre ord; vi bruker en hevert. Det er viktig å ikke stikke den enden som er i gjærkaret for dypt ned slik at vi får med oss gjær videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til slutt er det bare gjær igjen.

 

 

 

 

 

 

 

For å få litt futt i øla tilsetter vi litt sukker. Når dette får godgjøre seg litt på flaskene vil det dannes kullsyre. Etter våre beregninger så skal vi ha 117g sukker i, vi varmer det opp og blander i vann, kjøler det ned igjen, og rører det så forsiktig inn i øla.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så er det klart for å tappe på flasker. Den intense konsentrasjonen til Hans Kristian skyldes kompleksiteten i denne fasen. En liten sleiv her og øla havner på golvet. Og der vil vi jo ikke ha den.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En del av de nye flaskene har patentkork. På de andre flaskene så korker vi selv.

 

 

 

 

 

 

 

Til slutt så deler vi broderlig flaskene. Heldigvis fikk vi akkurat 24 fulle flasker (0,75l), så fordelingen gikk fint, og vi unngikk slosskamp.

Da er det bare å vente i spenning på at brygget skal ta den siste modningen på flaske, før det blir klart for prøvesmaking.