Smaking

Juleøltesten 2013

Lørdag før første advent er det som vanlig klart for den tradisjonstunge Juleøltesten. Og i år var den enda tyngre enn ellers da testpanelet var utvidet med enda et par kropper. Dermed kunne vi stille med et helt fotballag med kompetente juleølsmakere.

2013-lineup

Med et utvidet testpanel, måtte vi selvsagt følge opp med et utvidet juleølutvalg også, både i mengde og i antall sorter. Vi endte opp med 21 sorter, fordelt på 8 i butikkategorien og 13 i sinteølkategorien.

2013-maskert

Siden vi bestreber å holde verdensnivå på seriøsitet og vitenskapelig metode, så serveres ølene selvsagt blindt. Først når alle har avgitt sin stemme ryker alufolien av flaska, og fasit avsløres. Vi bruker som alle andre terningkastskalaen 1-6, men i enkelte tilfelles så må denne tilpasses noe. I testskjemaene i etterkant kan vi finne mindre kjente terningkast som 1,9  3 +/- og 1-0. Dette gjør nok av vår test blir mye mer nøyaktig enn tulletestene i riksmedia.

Kriteriene for testen ble grundig diskutert, både på forhånd og underveis, og landet på: «Er dette det godt juleøl?». Altså må ølet ha et julepreg. Akkurat hva som er julete i et øl vil sikkert vøre litt individuelt, men det er ikke noe mer subjektivt enn f.eks «Er dette et godt øl?»

 

2013-skålGod steming underveis!

butikkøl

Den første runden tok for seg butikkøl. Helt på topp kom Nissegodt fra Haandbryggeriet. Om dette ølet kan sier testpanelet plant annet.«Fyldig» «noe brentsmak» «Her smaker det jul» og «god(t) humlet«. Like bak kom Kinn Julefred som også skåret høyt på julefaktor. Helt nederst finner vi Ægir Hod. De fleste kommenterte at det var egentlig ikke så mye galt om ølet, men det var ikke noe juleøl. Kommentarene gikk fra «for lyst og smakløst» til den mindre diplomatiske «Piss, vatn med usmak». Usmaker var det flere som kommenterte både i Laade Gaards Juleøl og i Slogens Juleøl, som også skårte ganske lavt i årets test.

 

2013 - gitar

En liten pause mellom butikk og pol-øl, og da fant Jonas fram en liten gitar. Etterhvert ble det også stemt i kjære kjente julesanger som «Gary Mac, Gary Mac, Hes got no hair but we dont care, Gary Gary Mac»

2013-oppilykta«Ølbølljane opp i lykta!!» Bokstavelig talt.

 

Poløl

Etter litt pausemat så var det tid for den, for de aller fleste, mest spennende kategorien. Aller øverst og ganske suveren kom Kinn Julefred. Dette var Juleøl for de alle fleste. «Karamellpudding&Julestjerne» , «dinna va god, ditta va jul», «Perfekt, snydens» og «God jul!» kan vi lese i skjemaene. Like bak var det helt dødt løp mellom Ægir – Ylir  og Halvors Utvalgte (ikke Utlagte som enkelte deltagere trodde..) fra Haandbryggeriet. Egentlig var det 0,007poeng i Ægirs favør, men vi har valgt å droppe målfoto og rangere de likt. Fin revansje fra Ægir i denne kategorien altså. På 4.plass finner vi fjorårets vinner, Nissefar, som falt godt i smak også i år.

På 5.plass finner vi vårt eget juleøl «Hjuleferd», og det var vi godt fornøyde med. Selv om enkelte hadde en mistanke om heimebrygg da dette ble testet, så overrasket dette ølet de fleste. Ingen ga lavere karakter enn 4 her. Ølet er bryggete etter oppskrift fra testvinneren Kinn Julefred, så det er nok tydelig at denne øltypen passet testpanelet godt.

Nederst på årets polølliste finner vi Bestefar fra Haandbryggeriet og Underlig Jul fra Nøgne Ø. Begge disse måtte nok lide av at de ble smakt sist, og at de hos enkelte var i kraftigste laget for kriteriet Juleøl. «too fucking much» «Julekrøll» og «kjøpebolle» er noen av smaksnotatene på Bestefar.

 

2013 - underholdning

Avslapping i sofaen etter en hard testøkt; YouTube videoer med store maskiner og tulne folk.

 

Dermed var årets test over, og alle kunne gå lykkelige hjem. Oddbjørn var den som hadde gitt flest poeng totalt, og var dermed den som kunne gå hjem meste fornøyd av alle.

Slutt

2013-korker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Witbier og lek med gjær

Etter et hyggelig møte med en Ægir Witbier på en tidligere bryggekveld havnet witbier på bryggelista vår, og nå har dagen kommet. Oppskriften vi landet på er basert på Gahr/Bryggselv.no sitt kit, og så har vi justert opp mengdene litt. Vi har også tenkt å eksperimentere litt med dette brygget, vi deler opp batchen etter koking og tilsetter ulike gjærtyper for å se hvor store forskjellene blir. I utgangspunktet så er vi mest interessert i forskjellen mellom tørrgjær og flytende gjær, så da har vi valgt WLP400 og T-58 som begge er typeriktig å bruke i en Witbier. For moro skyld bruker vi også en wiessbiergjær, WB-06.

Witbier

Batch size: 25 l

Est Original Gravity: 1,054-ish
Estimated Alcohol by Vol: 5-5,5%
Bitterness: 17 IBUs
Est Color: 9 EBC

Malt
2700 g Pilsnermalt
2000 g Hvetemalt
500 g Münchener malt 25 EBC
900 g Torrified Wheat

Mesketid 60min på 66c

Humle
35 g East Kent Goldings, pellets, 60 min..
10 g Saaz, pellets, 5 min.

Tilsetninger
40-50 g revet appelsinskall (3 appelsiner)  5 min.
20 g knuste korrianderfrø, 5 min.

Gjær: WLP400 – Belgian Wit, Safbrew T-58, Safbrew WB-06

 

19-torrfied

Vi har en ny korntype idag som vi aldri har brukt før, Torrified Wheat. Dette er umaltet hvete som er varmebehandlet og har est litt opp. Ligner litt på slikt man finner i en frokostblanding. På bilder ser man forskjellen mellom pilsnermalt (t.v) og torrified wheat (t.h)

 

19-gjestebrygger

Vi har også med en gjestebrygger i dag. Andreas har akkurat begynt å brygge selv med et Brattberg Kompaktbryggeri, søskenbarnet til BB30. Han er som dere ser et produkt av dessertgenerasjonen, og spiser gjerne is før middag.

19-NØwit

Dagens første øl i glasset er NøgneØ Wit. Veldig lys i fargen, og usedvanlig klar før vi får med litt gjær fra bunnen av flaska. Fhorfriskende frisk og litt søtsyrlig. Hint av krydder, men litt tam kanskje?

19-patent

Så til dagens dings. Halvannenmeter kobberør, bøyd i en litt udefinerbar form, og perforert med masse små hull. Nei, det er ikke en kaffitrakter, men en meskesirkuleringsmanifolddings. Teorien bak er som følger: Varmeelementene på BB30en er plassert i bunn, så for å få jevnere mesketemperatur må vi sirkulere vannet fra bunn til topp. Når vi bruker pumpa for å sirkulere over mesken så er ofte gjennomstrømmingen i kornrøret så treig at pumpa må strupes en del, og i tillegg så treffer vannstrålen på samme plass hele tiden. Med vårt superpatent så spres vannet ut over hele kornrøret. Enden på røret ligger på utsiden på kornrøret slik at vi kan la pumpa gå på fullt hele tiden, og så kan vi med ventilen regulere hvor mye som går i kornrøret og hvor mye som går utenfor, slik at kornrøret ikke renner over.

19-dingsinaction

Vi har meld vilje begynt med veldig små hull (1mm), så får vi se om disse kanskje må utvides etterhvert. Det ser ut som patentet fungerer slik det var tenkt. Kanskje unngår vi også vannveier i maltsenga når sirkuleringsvannet treffer på mange ulike plasser også?

19-bavarian

Godt fornøyd med dagens dings, så tar vi en ny øltest. Haandbryggeriet Bavarian. Også dette er frisk og fruktig, ikke like mye krydder som den forrige øla. Litt «renere» hvetesmak på denne.

19-temp

Vi har gjentatt til det kjedsommelige utfordringene vi har hatt rundt dårlig utgjæring, og mistankene mot meskeemperatur. Tidligere har vi brukt to ulike termometer, et digitalt termometer koblet til PCen, og et vanlig i glass. Det digitale har vist ca 3 grader mer enn glasstermometeret, men vi har hele tiden antatt at glasstermometeret har vært riktig. I dag har vi et tredje termometer som viser ganske nøyaktig det samme som PC-termometeret. Altså er det 2-1 og feige lag i glasstermometerets disfavør. Betyr det at vi har mesket på før høy temperatur? Mye tyder på det. I dag så mesker vi dermed på riktig (?) temperaur, og det skal bli spennende å se om dette hjelper på utgjæringen.

 

19-økswitbier

Så er det en ny Witbier i glasset. Denne gang et hjemmebrygg fra Øks Picobryggeri som Øystein heldigvis glemte da han var her på gjesteopptreden. Mer fyldig enn de to foregående, med fin frisk hvete og kryddersmak. Absolutt et forfriskende øl som passer godt til pizzaen vi når dytter i oss. Mot slutten av meskingenn ser vi at noen av hullene i meskesirkuleringsmanifolddingsen har tettet seg, så kanskje bør vi utvide hullene litt før neste bryggedag.

19-noobweissbier

Vi kjører likegodt på med nok en øl, dette er er Andreas sin N00B Weissbier. Egentlig er det knapt nok ferdig karbonert, men hveteøl er ferskvare så la gå. Flott farge og god hvetesmak. Dette er nok det reneste ølet til nå mtp kryddersmak og andre tilsetninger. Fint skum, men skal vi påpeke noe må det være at vi gjerne hatt noe ekstra friskhet i form av mer kullsyre. Men dette kommer kanskje av seg selv når ølet får stå litt til? Veldig lovende bryggestart av Andreas synes vi.

Bryggingen går sin gang i bakgrunnen og etter skylling så synes Knoll at mengden øl så litt knapp ut, og bestemmer seg for å tilsette litt ekstra vann. Uten å måle OG før kok. Denne fantastiske beslutningen blir enda bedre av at Knoll får en mental kortslutning og tilsetter 3 ganger så mye vann enn det han hadde tenkt til. Dermed får vi riktignok mye øl, men faren er stor for at ølet kan bli noe tynt og vassent. Da vi endelig får målt OG så viser beregningene at vi ligger an til å få rundt 1.044 etter dette vanntrikset. Det kan bli i minste laget…

 

19-korianderknus

Så er det på tide å klargjøre de spesielle ingrendiensene denne gangen. De fleste møblerte hjem har som regel en liten kryddermorter til pynt på kjøkkenet, men har Tott det? Nei. Dermed blir straffen til Knoll å sitte å knuse korianderførene i en skål med en skje, og å raspe appelsinskall.

19.appelsinRevet appelsinskall

19-korianderKnuste korianderfrø

19-pureoxy

Korianderfrø, appelsinskall og litt Saazhumle tilsettes på slutten av kokingen, og vi tilsetter litt mer øl i bryggerne. Om noen lurer på hvorfor vi bare har to ølglass når vi er tre bryggere, så er det fordi Andreas kjører bil, og må begrense seg til en halv munnfull av de ølene som skal smakes. Det er helt greit synes vi, da blir det mer på oss andre. Nå er det slutt på hveteølet, og vi tar den siste flaska med Pure Oxy Action Pale Ale vi brygget i høst. Det er riktignok en halvkilo hvetemalt i denne også, men det er stor forskjell fra de andre ølene. Her er det en fyldigere og mer markant maltsmak,og mer humlebitterhet. Stor kontrast, men godt likevel.

19-trubSpor av korianderfrø og appelsinskall sammen med humletrubben.

19-3kar

Bryggingen går mot slutten, og vi tapper over på 3 gjæringskar og tilsetter de ulike gjærtypene. På grunn av Knolls vanntriks så ble det hele 28 liter øl, men med en skandaløs OG på 1.043-1.044. Nå bør vi få normal utgjæring, ellers så har vi brygget lettøl.

19.Innisrumfinish

Mens vi vasker og rydder opp prøver vi å slukke sorgene med noe sterkt og mørkt. Innis & Gunn Rum finish. Dette er øl som er fatlagret og på slutten får den ligge på fat som tidligere har inneholdt rom. Som i den orginale Innis&Gunn så e det en markant karamellsødme, men her har man også en tydelig krydder og vaniljepreg. Ikke noe utpreget bitterhet. Godt øl, men ikke noe man drikker for mange av. Denne kan kanskje fungere fint som juleøl?

Vi har ikke plass i gjæringsskapet til alle 3 dunkene, så vi setter alle dunkene til gjæring i romtemperatur. Dermed får de identiske vilkår, og det blir spennende å sammenligne gjæringsforløp og ikke minst smak etter hvert.

 

 

Studietur til Copenhagen

Det er nå engang slik at enkelte ganger må man ut å reise, denne gangen måtte Tott ut på tur i den store verden for å lære noe nytt? Enkelte ganger kan dette være svært så gunstig også, denne gangen måtte jeg reise til København. Etter litt googling etter kjente pubber i området dukket det opp noe som kunne være av interesse, jeg vil vel kunne anbefale på det varmeste å bruke map.goggle.com da er det bare å søke etter «øl pub københavn» når man skal finne frem til slike plasser. Resultatet lar ikke vente på seg, jeg er ikke kjent i denne byen men så lenge jeg har en Samsung telefon med Google Maps er ikke dette noe problem. På søndag var jeg innom en kjent Pub som heter Mikkeller Bar
MIkkeller

Dette er en liten pub som ikke serverer annet en øl. Her smakte jeg på flere typer øl som jeg fikk anbefalt, uten å gå inn på de enkelte er dette en pub som er absolutt verd ett besøk om du er i København.

Dag to var jeg satt av til BrewPub Copenhagen dette er ett Mikrobryggeri som lager det meste av øllet de server.
BrewPub Bryggeri

I koselige omgivelser kjøpte jeg meg en Pepper biff og en rekke med øl, 5 stk med 1 dl’s små smaks prøver, fordelen med slike plasser er at man ikke trenger å drikke en halvliter av hver type. Når jeg hadde smakt alle falt jeg for en Brown Ale som jeg bare måtte kjøpe en 0,5l av, så var det bare å lene seg tilbake og kose seg med en mett mage og en deilig øl.
BrewPub 5 på rad

Denne Pubben/Resuranten ligger ikke langt unna Køben sine store handlegater midt i sentrum, er du sulten og glad i godt øl? Turen hit er absolutt å anbefale.

Vi brygger Smash IPA

Etter en lengre juleferie er det på tide å få liv i Sambryggeriet igjen. De fleste legger på seg i jula, men øleskapene våre har blitt betydelig slankere. Dermed må det brygges! Siden lista over ting vi har lyst til å brygge begynner å bli lang, så tar vi to fluer i smekken og brygger en SingleMalt/SingleHop IPA. Det betyr at vi kun skal bruke en type korn, og en type humle. Det har vi verken brygget eller smakt før, så hvordan resultatet blir aner vi ikke. Pale Malt velges som malt, og Cascade som humle. Siden det er en IPA blir det mye humle. For enkelhets skyld velger vi å bruke tørrgjær.

Denne gangen har vi med en gjestebrygger som observatør. Vedkommende ønsker å være fullstendig anonym, og vil kun bli referert til som «Skybert». Skybert ønsker heller ikke å bli avbildet, så vi har måtte sladde et par bilder denne gangen. Vi vet ikke helt hvorfor, men tipper det er fordi vedkommende er etterlyst av både Interpol og Kulturdepartementet.

 

Smash IPA

Batch Size : 25l
Est. IBU: 78
Est. OG: 1.053

6,0 kg Pale Malt

50 g Cascade 60 min.
80 g Cascade 15 min.
80 g Cascade 2 min.
30 g Cascade tørrhumle dag5.

60 min mesking på 66c, 10 min utmesk på 78c

60 min koking

GjærDanstar Nottingham

 

ægir-witbier

Før vi kommer skikkelig i gang trenger vi litt fast og flytende føde. Etter litt romstering i kjøleskapet finner vi ei flaske Ægir Witbier. Dette er et belgisk Wit, med 50% hvete og krydret med appelsinskall og koriander. Denne falt umiddelbart i smak hos oss. Frisk og syrlig, med en god balanse i bitterhet og litt sødme. Noe krydderpreg og ikke så tam som enkelte hveteøl kan være. Godt og forfriskende! Vi må definitivt brygge Weissbier/Wit snart.

 

B5 - Ferdig knust maltARKIVFOTO: Knust korn

På grunn av grove trugsmål fikk vi ikke tatt bilde av Skybert som malte opp kornet, derfor har vi tatt med dette arkivbildet av knust korn. Bildet er totalt upassende siden vi ikke har med spesialmalt i kornblandingen denne gangen. Ansvarlig for bildearkivet har nå fått sparken.

Underveis i meskingen knoter vi litt med temperaturen, og blir nødt å tilsette et par liter kaldt vann for å komme ned i riktig mesketemperatur. Fra nå må vi ha ekstra fokus på mesketemperaturen, så vi slipper flere problemer med dårlig utgjæring.

 

chilloutacidtorpedo

Den egentlige grunnen til at vi har få bilder av den tidlige bryggeprosessen den gangen her er at vi var veldig opptatt med å sammenligne de to APAene vi brygget i 2012. Den første ChillOut APA, ble brygget med erstatningshumlen Cascade istedetfor Nelson Sauvin, mens Acid Torpedo ble brygget med riktig humle, og også målt opp av en litt mer generøs humleoppmåler. Alfasyren er en del høyre i Nelson-humla, og Acid Torpedo har derfor et mye råere humlepreg. I den lille testen vår synes vi at ChillOut APA er et bedre balansert og harmonisk øl, og kåres derfor til vinner. Nå har ChillOut APA riktig nok også vært lagret et halvt år mer, så det blir spennende å følge utviklingen på Acid Torpedo fremover.

mesk

Siden vi ikke hadde et relevant knusekornbilde denne gangen, så tar vi med et bonusbilde av det ferdig meskede kornet. En gang hadde det vært artig å prøve å bruke litt av mesken i en brødbakst.

 

humle50+80+80 gram Cascade før kok

 

 

humlegryte50+80gram Cascade under kok. Flott gusjegrønn farge.

 

donkeybrew

Så er det klart for prøvesmaking av en flaske «Donkeybrew IPA» fra QualityStreet Ølbryggerlaug i Florø, som vi hadde spart til anledningen. Det må innrømmes at behandlingen av denne flaska hadde vært noe skjødesløs tidligere på dagen, da den ble transportert fra Knoll sitt kjøleskap, via jobben, før den havnet i Hjelldalen, og dermed hadde nok gjæra blitt virvlet godt opp i ølet. Litt grumsete på farge altså, men ikke så ille på smak. Tydelig humlepreg, men for å være en IPA så var den kanskje ikke mer en moderat bitter, godt balansert ettersmak med bitterhet og maltsmak.

 

TynnStråle

Kokingen går mot slutten, tørrgjæra rehydreres og vi kobler på platekjøleren for å få vørteren ned i gjæringskaren. Men dette var da en aldeles stusselig flow? Det er bare såvidt det kommer vørter ut av platekjøleren. Krise.

rensing

Kjøleren kobles fra og skylles, det er MYE drit som har samlet seg opp inni kjøleren. Vi kobler på og forsøker igjen, men det samme skjer igjen. Det er tydeligvis så mye humlerester og trub som koagulerer inni kjøleren når den møte kaldt vann, at hele systemet tettes.

IMG_1769

Spiral

GammelKjøling-S

Da er det ikke annet å gjøre enn å koble på den kjedelige spiralkjøleren og sette seg ned og vente. Her sitter  Tott og Skybert og passer på de ikke alfor tette vannslagene til platekjøleren.

torpedoIPA

Da får vi tid til en siste øl. Også dette er en IPA, «Extra Torpedo IPA» fra Sierra Nevada. Fin gylden farge, og perfekt skum. God bitterhet og samtidig god fylde. Dagens kraftigste, og kanskje også beste øl.

klokke

Som om vi ikke har nok å gjøre med å sitte og se på spiralkjøleren, og samtidig drikke øl, så kommer Fru Bryggerisjefen inn og krever at vi multitasker enda mer. Fru Bryggerisjefen har boller i ovnen, og forlanger at vi passer på egget hennes. Heldigvis var vi tre personer denne dagen, så da fikk vi akkurat fordelt arbeidsoppgavene.

bolle

Til slutt får vi belønning for strevet, og det blir servert boller til IPAen! Tott synes de var en smule grumsete, og har tatt frem klarningsmiddelet.

 

Inspeksjon-S

Tott og Skybert følger med på humlesausen nederst i kjelen. Det ble ekstremt mye trub og humle i bunnen denne gangen. Det meste tappes over i gjæringskaret, og det blir spennende å se hvor mye som bunnfaller. De nederste 6-7 litrene i gjæringskaret er veldig grumsete…

Til slutt får vi 23 liter med OG 1,057 fra 6kg med korn. Og det er ikke så ille. Bare gjæra gjør jobben nå så blir det nok øl av dette til slutt.

 

Juleøltesten 2012

Det nærmer seg jul, og da må vi selvsagt arrangere juleøltest. Testpanelet var sammensatt 9 høyst kompentente fagpersoner, som alle har drukket øl mangfoldige ganger før.

Etter et par raid nært og fjernt så hadde vi 20 ulike sorter som skulle testes. Disse ble delt inn i 2 kategorier. I den første kategorien kom butikkølene, samt to hjemmebrygg. I den siste kategorien finner vi alle polølene. Rekkefølgen innenfor hver kategori ble satt opp tilfeldig.

rekkefølge

rekkefølge-flasker

Etter at rekkefølgen var satt opp ble alle flasker og bokser pakket inn i sølvpapir, slik at testingen kunne utføres blindt. På den måten kunne man unngå fordommer som kunne påvirke resultatet.

fingjengGod stemning fra første stund

Etterhvert som de ulike sortene ble smakt og karakter gitt, så ble sølvpapiret revet av og folk kunne enten nikke gjenkjennende eller riste fortvilet på hodet. Målet var uansett ikke å kjenne igjen akkurat hvilket øl man smakte på, men heller ha en formening om hva ølet smakte og om det var godt eller ikke. I likhet med diverse mindre seriøse juleøltester i riksdekkende aviser så bruker også vi terningkastskalaen (1-6). Etterhvert ble også noen nye terningkast funnet opp, som «4-» og 2+»

 

butikk-res

Resultatene i butikk/hjemmebrygg kategorien

En ganske suveren seier til Kinn Julefred i den første kategorien. På testskjemene kan vi lese kommentarer som «Godt humlet øl», «Fin smak!», «kunne hatt noe sødme», «ok» og «best så langt». På en like klar andreplass kom Slogen Juleøl. Dette var også det ølet som flest mente å kjenne igjen før fasit ble avslørt.

I andre enden av skalaen finner vi juleølene til Hansa og Frydenlund. Boksølet fra sistnevnte ble dermed kveldens dårligste øl.  «Dritsur, lukter piss», «Urinsyre, mandel og syrlig ekkel», «Issa, ikkje mykje å rope hurra for» og «Æsj fy», var noen av de mindre flatterende kommentarene fra testskjemaet. Flere av testpanelets deltagere har normalt et godt forhold til Frydenlunds produkter, så dette var en negativ overraskelse.

skummelJonas etter en overdose med Frydenlunds juleøl.

diskusjon

 

Etter den første kategorien var unnagjort ble det en liten pause med litt fast føde, rydding og klargjøring for andre runde. Vi fikk også sett sambygdingen Stine komme til finalen i Norske Talenter. Stemningen var stigende og forventningene til polølene høye.

 

pol-res

Som forventet var nivået mye høyere blant polølene. CB Juleøl var først ut etter pausen, og testpanelet var umiddelbart positive. Det holdt imidlertid ikke helt inn. Årets testvinner ble Haandbryggeriets Nissefar. «Perfekt balanse, lang ettersmak», «Nær perfekt», «sjukt god lukt», «Hei og hopp», «god i begynnelsen, men forj**** lang ettersmak» og «Smeis, den traff godt» er noen av kommentarene den fikk.

Fullt så bra gikk det ikke for Berentsen Julefnugg, som kom på sisteplass i denne kategorien. Noen av testpanelets kommentarer om denne: «Juleskvip», «OK», «Smakløs, men grei balanse» og den meget beskrivende kommantaren «Æ Ø Å».

stemningLiten tvil om at det var god stemning.

tomgodsIkke alt ølet ble satt like stor pris på…

Til slutt var alle enige om at det hadde vært en gjev kveld, med mye godt og en del dårlig øl. Akkurat slik en juleøltest skal være. Forhåpentligvis kan vi lage en årlig tradisjon av dette. Nå er det bare å legge seg i kø utenfor nærmeste Vinmonopol og forsøke å få med seg noen ekstra flasker Nissefar når dørene åpnes på mandag.

Brygging av engelsk pubøl

For en stund siden drakk vi ei flaske Fullers ESB på en av bryggekveldene våre, og denne falt såpass i smak at vi ville prøve å brygge noe lignende selv. Dermed så var det bare å grave frem en slags kloneoppskrift.

Fuller’s ESB

Batch Size : 25l
Est. IBU: 36,1
Est. OG: 1.052

5,25 kg Pale Malt
0,42 kg Flaked Corn
0,21 kg Crystal Malt 85

12 g Challenger 60 min.
9 g Northdown 60 min.
9 g Target 60 min.
10 g Challenger 15 min.
8 g Northdown 15 min.
15 g East Kent Goldings 15 min.

60 min mesking på 66c, 15 min utmesk på 78c

60 min koking

Gjær
WLP002 – English Ale

 

Mens kornet veies og kvernes så tar vi oss en øl. Betty Brown fra Lervig Aktiebryggeri får være første dame ut. Dette er et butikkøl, men har mye god smak. Vi finner godt maltpreg, ispedd litt kaffe og karamell. Ikke veldig fyldig, men med en behagelig ettersmak.

 

Sirkulasjonspumpa vår skal nå forvandles til en multifunksjonspumpe siden den også skal brukes til å pumpe kokt vørter inn den nye platekjøleren. Vi kuttet slangen som fulgte med pumpa og monterer noen skikkelige koblinger slik at vi enkelt kan bytte mellom slangene. Vi har også byttet sirkulasjonsslangen med en stivere slange, så slipper vi at den kommer i klem og struper veska når vi sirkulerer.

 

Meskevannet har enda ikke fått riktig temperatur, så benytter vi sjansen til å ta en kjapp middag, og til maten tar vi oss en Slogen Pale Ale fra Trollbryggeriet. Den er ganske mørk på farge for å være en pale ale. Det er også en anelse brent/røstet i smaken. God fylde og godt balansert humlepreg. Passer ganske godt til mat egentlig.

 

Vannet når ca 72 grader før vi hiver i kornet. Denne gangen har vi i underkant av 6 kg korn, så sirkuleringen går mye bedre denne gangen. Mesketemperaturen holder seg ganske stabil, og bryggerne kan bare sitte å slappe av. Siden vi brygger en ESB, så er det på sin plass å smake på ei flaske som vi fant i skapet. Smaker fortsatt veldig godt, håper vårt eget brygg vil ligne på dette til slutt.

 

Vi fant også et annet Fullersøl i butikkhyllene for ikke lenge siden, Fullers London Pride. Dette ølet har du kanskje sett på tap om du er på en engelsk pub. Det er et typisk lettdrukket pubøl, fin maltsmak i bunn, noe karamellsødme, og ikke så mye humlepreg. Etter å ha smakt ESBen så synes vi denne blir litt for tynn, smaker nesten utvannet. Frisk, har fin kullsyremengde og har ingen usmaker.

 

Mens vørteren koker så er det klart for kveldens høydepunkt, innvielse av platekjøleren. Slangene fra testoppsettet er byttet ut med stivere og kortere slanger, som også er godkjent for næringsmiddel. Vi vil jo ikke ha ekle stoffer i ølet. Kanskje er slangene i stiveste laget, så på sikt bør vi nok montere fast pumpe og kjøler i en plate.

 

Mens koking og humling går sin gang, så har vi ikke annet å gjør på enn å smake mer øl. Nå blir det belgisk klosterøl fra Leffe. Denne Blonden er på 6,6%, og har en fin frisk strågul farge. Smaken er også frisk, den har god fylde og er veldig fruktig. Fruktsødmen minner mer og mer om tropisk nektar jo lengre ned i glasset vi kommer. Et godt og forfriskene øl, men det blir nok i overkant fruktig etterhvert. Lang, god ettersmak.

 

Endelig kjøletid! Vi sirkulerer kokende vørter gjennom systemet noen minutter for å kverke eventuelle ulumskheter som måtte ha sneket seg unna rengjøringen i forkant. Så setter vi på kaldt kjølevann gjennom platekjøleren og tapper i gjæringsbøtta. Når vi har full flow fra kokekaret gjennom pumpa ligger vi på rundt 30 grader på vørteren som kommer gjennom, så vi reduserer gjennomstrømmingen litt slik at vi heller nærmer oss 20 grader. Da tar det noen minutter ekstra, men til slutt sitter vi igjen med 24,5 liter nedkjølt og tappet over, og det tok under 10 minutter. Det er absolutt godkjent.

 

Normalt så har vi god tid til en øl mens vørteren kjøles ned, men det rakk vi ikke idag. Så da blir det en øl mens vi vasker utstyret istedetfor. Nok en belgier fra Leffe, Leffe Brune. Eller Leffe Skum som den også kalles. I likhet med sin blonde søster så er også dette ølet godt fyldig med en tydelig sødme. Sødmen går kanskje mer mot karamell i dette ølet. En mer tydelig bitterhet og maltsmak gjør at sødmen er mye bedre balansert her. Også noe krydderpreg. Lang og behagelig ettersmak. Typisk koseøl, veldig godt.

 

De 24,5 literne vi har fått i gjæringsbøtta er mildt sagt grumsete. Ved å ikke kjøle ned vørteren i kokekaret så utfelles ikke proteiner, estere og annen trub ned i bunnen av kokekaret, men følger med over i gjæringsdunken. Dette kommer nok til å skje etterhvert i gjæringskaret så det bekymrer oss ikke så mye. Denne gangen har vi blodfersk gjær, da vi laget starteren var det bare en liten uke siden gjæra hadde forlatt fabrikken i England. Med en god dose tilsatt O2 så skulle alt ligge tilrette for god gjæring de kommende ukene.

5,9 kg korn, 24,5 liter i gjæringsbøtta og en OG på 1.055 gir en effektivitet på ca 77%, det er all time high for oss etter at vi begynte å måle.

 

 

Sambryggeriets Oktoberfest

I disse tider arrangeres det oktoberfester over en lav sko, og Sambryggeriet kan naturligvis ikke være noe dårligere enn alle andre. Tott inviterte derfor gode (?) kollegaer til ølsmaking i Hjelldalen. Vårt eget Oktobierfestøl er på grunn av kalenderdysleksi ikke drikkeklart før nærmere desember, men heldigvis reddet vi oss ut av denne bryggeskandalen med å tilby et assortert utvalg smaksprøver av tidligere brygg.

 

Omringet av godt øl, godt tilbehør og god steming er noen av deltagerne godt i gang med… mobilfikling? Hmm.

 

De førstre rundene ble det servert egenbrygget øl av ulike typer. Merkelig nok har Tott fortsatt mengder igjen av sin andel Barseløl, så for å legge lista lavt ble dette første øl til de intetanende gjestene. Så fulgte de mer vellykkede bryggene God Sommer (Blond Ale), Chill Out APA (American Pale Ale) og PureOxyAction (Pale Ale), før gjestene ved en feiltagelse ble servert litt Nissebrygg. Denne flasken var feiletikettert og skulle visstnok inneholdt en APA. Slik går det når man venter med å lime på etiketter til det står 2-3 ulike batcher brygg i identiske flasker nederst i skapet…  Samtlige gjester kom med positive tilbakemeldinger på ølene, men vi har enda ikke konkludert med om det skyldes overdreven høflighet og/eller alkoholpåvirkning.

 

Kveldens lineup. Fra venstre: Haandbryggeriets Dark Force, Fullers ESB, #9 Barseløl, #7 God Sommer, #6 Chill Out APA, #10 PureOxyAction, Rosa Kinn, Baladin Super, Ægir Sumbel Porter, Rochefort 8 Trappist, Noe dansk ræl som lurte seg med, Nøgne Ø Sunturnbrew, Theresianer ettellerannet (?) og #8 Nissbrygg. Diverse ulumskheter fra større norske bryggeri, samt en suspekt halvannenlitersflaske med stout fikk ikke være med på bildet.

 

Etterhvert gikk vi over til innkjøpte varer som deltagerne hadde tatt med. Et variert utvalg både i kvalitet og øltyper. Skulle vi tatt selvkritikk for noe så kunne det vært å ta litt hensyn til dette da drikkerekkefølgen ble satt opp. Men siden dette var en uformell sammenkomst så hadde vi ikke satt opp noe slikt, så da slipper vi også å angre i etterkant. Kveldens vinner? Aner ikke. Det glemte vi å kåre.

 

Til slutt tror vi alle var enige om at det hadde vært en super kveld, og at dette gir mersmak til gjentagelse.

 

 

Brygg #12, Imperial Stout

Både Knoll og Tott var til stede på denne bryggedagen, og etter litt eksperimentering med nye ølsorter så var dagens misjon å gjenskape #2 – Oljesøl, en Imperial Stout. I tillegg til å være godt fornøyd selv med hvordan denne ble, så imponerte denne også en .. tja.. bekjent av oss, som fikk lov å være med på denne batchen.

 


Dagens gjestebrygger – «The Stig»

Oppskriften er den samme som forrige gang, med en mindre justering for å tilpasse oss lagerbeholdningen av spesialmalt og bryggeriet vårt.

 

Oljesøl

22,5 liter (21 liter ferdig øl)
OG: 1.070
FG: 1.018

6 kg pale malt, 5,6 EBC
250 g caramalt, 20 EBC
500 g crystal malt, 150 EBC
400 g crystal malt, 130 EBC
100 g crystal malt, 70 EBC
200 g chocolate malt, 1175 EBC
300 g roasted barley, 1500 EBC
250 g Billingtons melassesukker 10 min

100 g Bramling Cross 2011 6% 90min
40 g Bramling Cross 2011 6% 10min.
½ ts Wyeast gjærnæring, 15 min.
White Labs WLP002 med gjærstarter

 

For å få mest mulig øl med såpass høy OG, så må vi ha mye korn. Over 7 kg i maltrøret på den stakkars BB30en.

Med 23 liter vann så er dette helt på grensen av hva utstyret klarer. Og det ble snart klart at vi bare kunne glemme å bruke sirkulasjonspumpa denne gangen. Vannet renner ikke raskt nok gjennom kornet. Så da måtte vi back to basics, og sirkulere manuelt med en liten panne.

Kinn – Svart Hav, 4,7 %

Slik manuell sirkulering blir man selvsagt veldig tørst av, så vi kjører på med øltest. Vi kjører kun på stouts idag selvsagt, og først ut er Svart Hav fra Kinn Bryggeri. Her finner vi brent malt og kaffi, mye bitterhet og et tydelig humlepreg. Ettersmaken er lang og kaffismaken går over til mokka etterhvert. Eller noe sånt. God er den iallefall!

 

Det tar ikke lang tid før vi begynner å få en flott farge på brygget vårt. Dette er hva en halvkilo med sjokolademalt/roasted barley gjør med et brygg. Etterhvert merker vi at med et så fullt meskekar og dårlig sirkulasjon så blir det vanskelig å holde riktig temperatur. Det blir for varmt i bunn og for lav temperatur på toppen. Vannet sirkulerer for seint til at vi får riktig temperatur. Her har vi dermed en meget avansert stegmeskesystem utført i ett eneste steg. Patent pending.

 

Wye Valley Brewery – Dorothy Goodbody Wholesome Stout, 4,6%

Neste øl ut er enda en stout kjøpt på butikken, nemlig en stout fra Wye Valley Brewery. Her har de tydeligvis glemt å tilsette skum, men eller så smaker det riktignok stout. Smaken er dog mye enklere og mer vassen enn stouten til Kinn. Ettersmakten er mye kortere, og kullsyra oppfattes litt underlig på denne. Hmm. javel.

 

Brewdog Paradox Jura, og whisky fra Jura Destillery.

Vi kjører umiddelbart på med noe mer komplekst. For ikke lenge siden ble det lansert noen godsaker fra Brewdog på Vinmonopolet, og denne stouten har blir lagret på whiskyfat fra Jura før den er tappet på flaske, og da inneholder den 15% abv… Denne må selvsagt testes sammen med en single malt whisky fra Jura. Jura Boutique Barrel fra 1995. 56,5%. Antagelsen om at denne var noe mer kompleks enn frøken Dorothy Goodbody stemte på en prikk. Dette ble på mange måter en eksplosjon i smaker og alkohol. Både søt og syrlig før den høye alkoholen gjør seg gjeldende. Den høye alkoholen er litt sjenerende. Dette er en øl man sitter å nipper  på, ikke drikker. Kullsyra er nesten litt malplassert og forstyrrende her. Veldig interessant, men definitvt ikke noe man tar med seg en sekspakning av på fest.

 

The Stig nyter sin single malt på korrekt måte, med tulipanglass og eh.. sugerør.

 

Forrige gang vi brygget stout så fant vi ikke «Billingtons Melassesukker» i noen butikk, noe vi ikke tok så tungt og tilsatte noe annet mørkt sukker i stedet for. I etterkant har vi funnet ut at melassesukker har den egenskapen at ikke alle sukkerstoffene blir spist opp av gjæra, og dermed bevarer man litt søtsmak til det ferdige ølet. Alt sukkeret vi tilsatte sist ble nok spist av gjæra  og omformet til alkohol. Altså ikke helt bortkastet, men heller ikke etter planen. Denne gangen har vi derfor funnet tak i the real thing, kjøpt fra nettbutikken til Kinsarvik Frukthandel.

 

Brewfist FEAR Milk Chocolate Stout, 5,2%

Neste øl i glasset er en melkesjokoladestout fra et italiensk bryggeri. Dette lukter skandale lang vei. Ølet smaker langt mindre truende enn det høres ut som. Nesten litt anonymt og kjedelig, men så skal det kanskje litt til å følge opp etter Brewdog sin variant. Faktisk så var denne så lite spesiell at alt vi har notert er «smaker kanskje liiiitt av melkesjokolade?» Ellers var det lite å skryte eller trekke for.

 

Dagens meny fra Fru Bryggerisjefen er heller ikke mye å skryte av. Har Eurokrisen også nådd Hjelldalen? Riktig nok er vi småspiste karer, men dette tar kaka..

 

Brygget kommer til slutt på gjæringsdunken. Godt hjulpet av sukkeret nådde vi en OG på 1.075. Med 90 min koketid så forsvant noe mer vann enn hva vi hadde planlagt, så det ble kun 20,5 liter til gjæring denne gangen. Men så lenge det blir godt så er vi fornøyde. Så da er det bare å sette seg i godstolen og vente på at gjære gjør sitt de neste ukene.

 

 

 

 

Flaskemodning

Tiden leger alle sår, er det noe som heter. Om det er sant vet vi ikke, men tiden har iallefall hjulpet #9 Barseløl godt på vei. Etter prøvesmaking så ble dette ølet karaktierisert som heller mislykket, dette tilskrev vi den dårlige utgjæringen. Nylig ble selve barselølet holdt, og siden barseløl er barseløl så måtte selvsagt gjestene utsettes for dette brygget uansett. Noen uker ekstra modning har åpenbart gjort underverker for dette ølet, nå er det ikke fullt så mye som mangler lenger. Det er fortsatt ikke noe veldig godt øl, men det har gått fra å være «mislykket» til å være «greit nok». Kanskje blir det enda bedre etterhvert?
Uansett så var dette er fint eksempel på hva litt ekstra flaskemodning kan gjøre med et brygg.

Brygg #8, Juleale.

Selv om det bare er et par uker siden vi brygget sommerølet vårt, er vi klare for juleølet allerede. Litt tidlig? Mulig det, vi har aldri brygget juleøl før. Men noen som kan dette har laget en oppskrift hvor ølet skal flaskemodne et par hundre dager, og den har vi tenkt å prøve oss på.

En del forskjellige maltsorter i dette brygget. Kornet vi har kjøpt fra bryggselv.no er ikke 100% nøyaktig etter oppskrifta, EBC-spesifikasjonen er ikke helt nøyaktig, men nært nok. Ut fra det vi kan se fra oppskrifta blir dette en god og mørk ale.

En god måte å få opp julestemninga på er selvsagt julegaver. Om det var dette han ønska seg mest vites ikke, men han ser fornøyd nok ut. En flaske ferdig avkjølt Anchor Steam, fra Anchor Brewery i San Fransisco. Den må naturlig nok smakes på mens julealen står i 90 minutt på 66 grader. Fargen er mørk gylden, med en frisk smak, litt fruktig med medium lang ettersmak med noe humlebitterhet. Den er ikke veldig kompleks, men det trenger den heller ikke være. Lettdrukket og god. Med sine 4,8% så klarer de akkurat å diskvalifisere seg selv fra å bli solgt i butikk her i Norge, men det kan bestilles fra BU hos Vinmonopolet.

Etter noen minutter på 80 grader så løfter vi opp innerkjelen med korn, og tilsetter noen liter til med kokende vann, før vi er klar for koking. Første runde med aromahumle tilsettes helt i starten og hva skal vi finne på mens dette koker i halvannen time? Jo, smake mer øl. Neste øl ut er Trashy Blonde fra Brewdog. Dette får man kjøpt i butikken, det er på 4,1%. Vi vet ikke helt hva som er trashy med denne øla, det er mulig det er den litt grumsete fargen, for vi synes kanskje den er noe mørk for å være en blonde? Uansett så er dette et godt friskt øl, og med god korn/malt smak og godt humlepreg. Egentlig så taler vel Brewdowgs egne smaktnotater for seg selv: «A titillating, neurotic, peroxide, punk of a pale ale. Combining attitude, style substance and a little bit of low self esteem for good measure; what would your mother say?«. Eller kanskje ikke. Galninger.

Ikke så mye bilder av selve brygginga den gangen her, men vi har noen fine ølbilder likevel. Neste øl i glasset er Brooklyn Brown Ale. Også denne er kjøpt på Vinmonopolet siden den holder 5,6%. Fargen er veldig mørk, nesten som en stout. Godt første anslag, karamellsødme og kaffipreg. Ettersmaken er veldig kort, det er nesten som ølet bare forsvinner plutselig fra ganen. Merkelig. Med 15 minutt igjen på kokinga så tilsetter vi sukkeret og litt mer humle. Siste humleladning tilsetter vi med 2 minutter igjen.

Siste øl ut denne dagen er Nøgne Øs Blonde. Denne er mye lysere enn Brewdog sin variant, men også denne er ganske grumsete. Fargen er lys korngul, og den smaker og lukter korn også. Veldig frisk og har litt sitrus/syrlighet. Den tidlige fruktsødmen går over til mer bitterhet i ettersmaken. Typisk forfriskende sommerøl. I følge Nøgne Ø så er dette et perfekt gressklipperøl, men det har vi ikke tid til å teste, vi holder tross alt på å brygge øl.

Etterhvert får vi julealen på gjæringskaret, og vi tilsetter fersk gjær denne gangen. OGen viser knappe 1060, noe som er altfor lavt etter oppskrifta, uten at vi skjønner helt hvorfor. Vi må nok forske litt mer på hvorfor vi har så dårlig effektivitet i bryggeriet. En annen ting vi må forske på er hva vi skal kalle dette brygget. Men nå har vi ganske god tid på oss, cirka 6 måneder til ølet skal drikkes, så det klarer vi nok!