Gjæringskaret i øleskapet har sluttet å ploppe, og siden det har gått to uker siden brygging så er det på tide å få ølet over i flasker. OG målte vi til 1.054, og en FG på 1.016 gir en alkoholstyrke på 5% før karbonering. Utgjæringen denne gangen var på 70%, og i spesifikasjonen på WLP002 så kan en forvente 63-70%, så det må vi være fornøyd med. Det gamle mesketermometeret burde vi pælme en viss plass, men som gode sunnmøringer så lar vi det leve fortsatt. Vi kan sikkert bruke det til noe fornuftig en gang. Kaste det etter måkene, eller bruke det som rørepinne.

Slik ser gjæra ut etter bruk. Kanskje er det på tide at vi lærer oss hvordan vi kan gjenbruke gjær?

Desinfeksjonsmiddel som har forvandlet seg til skum.

Etter flasking og korking så er det tid for fordeling av flaskene, og som vanlig med et odde antall flasker så ble det slosskamp om den siste flaska. Bakdelen når man brygger øl man mistenker for å være veldig godt, er at det alltid blir for lite øl på hver. Her må kapasiteten utvides på et slags vis.

Vel hjemme kan etiketter klippes og festes, og flaskene settes til karbonering et par uker. Siden dette er en ESB så har vi funnet et bilde av en som ser ekstra bitter ut til å pryde etiketten. Litt tilpasninger måtte til denne gangen for å få hele ansiktet frem.

De 3 dunkene våre med Witbier/hveteøl er klare for flasking. Etter Watergate-skandalen med påfølgende lave OG, så har heldigvis gjæra gjort sitt beste for at dette skal bli øl likevel. Weissbiergjæra Safbrew WB-06 gikk av med seieren etter å ha gjært ned til 1.010, den flytende WLP400 kom ned til 1.012 og Safbrew T-58 endte på 1.013. Dermed vil vi etter litt ekstra karbonering (8-9g sukker per liter) få øl med cirka butikkstyrke, fra 4,3 til 4,7%.

Ekstra mange dunker gjør at vi får en noe mer logistisk krevende tappedag enn vanlig, men til gjengjeld får vi veldig god trening i både hevertbruk og flytting av gjæringskar. Allerede under tappingen kunne vi se forskjeller på de ulike bryggene. I alle fall visuelt. Gjærkaka til den flytende gjæra hadde mye finere konsistens enn de to andre.

Supertappekaret med kran og flaskefyller fungerer best når dunken har minst 2-3 liter i seg. For å få ut de siste dråpene må man improvisere litt. Her utfører Knoll det klassiske gjærdunkgrepet, med den anbefalte tappevinkelen på 57%.

Vi har døpt brygget Kwitweiss, siden det både er en Wit og en Weiss. I allefall nesten en Weiss, vi landet vel på klassifiseringen Hveteøl på den ene batchen med WB-06 siden det fortsatt har både appelsin og koriander tilsatt. Vi forventer en lengre debatt om weissbier og typeriktighet i kommentarfeltet under artikkelen.. 3 ulike varianter krever selvsagt 3 ulike etiketter. Vi har nøyd oss med å endre på fargen for hver delbatch.

Selv om det bare er noen få dager siden sist vi flasket øl, så må vi finne frem tomgods og fulle gjæringskar og trå til igjen. Skal påskeølet bli ferdig til påske så må det vaskes og flaskes.

Merkelig nok så er brygge-/vaskerommet utrolig rent og ryddig i dag. Hadde det ikke vært for at Tott var tilstede hadde Knoll trodd han hadde kommet til feil hus, og bare gått videre. Men god renslighet er ikke så dumt når vi tapper på flasker.

Oppskriften på påskeølet er basert på samme oppskrift som #17 og #10, men den er justert litt på maltsammensetning og fått litt ekstra humle og litt revet appelsinskall. Likevel fikk vi samme OG og FG denne gang som vi fikk på #17. (1,055 og 1,018) Vi kan slå fast at vi er rimelig konsistente, selv om vi skulle ønske vi fikk litt høyere utgjæring. Forhåpentligvis får vi lurt unna en flaske av #17 slik at vi kan sammenligne og se hvor stor forskjell det blir på ølet med de justeringene vi har gjort på oppskrifta.

Ellers gikk kvelden så fort unna at vi glemte helt å ta bilder denne gangen. Alt gikk imidlertid som normalt. Vi vasket flasker, tilsatte sukker og tappet på flasker, hadde besøk av en journalist, smakte øl og rota på gulvet. En helt vanlig tappekveld altså.

22,5 liter påskeøl klar til fordeling

Nå tar vi oss en liten bryggepause til etter påske, men frem mot sommeren i så skal det brygges bl.a Witbier, en ny Bitter og en American Pale Ale.

Vi har tullet litt med etikettmalen vår denne gangen, og påskepimpet den med både påskeegg og påskehare.

I dag er det ganske nøyaktig 33 dager igjen til St. Patricks Day, og nå skal vi få vår Irish Red Ale i flasker. Etter cirka 14 dager i gjæringskaret så har vi en OG på 1.017. Utgjæringen vår ligger på ca 69%, og det er akkurat innenfor det produsenten av gjæra lover for denne gjærtypen. Når vi da tar fram alkoholkalkulatoren vår, og justerer for 6g sukker per liter til karbonering, så ender vi opp med et øl på ca 5%. Helt etter planen.

En dunk med ferdiggjæret øl. I bakgrunnen ser vi et stativ med ferdigvasket tøy

Siden vi denne gangen fikk ekstra mange liter i gjæringsdunken, så må vi også vaske ekstra mange flasker. Etter et opphold i en dunk med bryggrens, skylles flaskene med vann før de får seg en sprut med desinfiserende veske, og settes til tørk i flasketørkestativet.

Korking av små og store flasker

Selve ølet ble som ventet ikke spesielt knallrødt, men det har en fin gylden farge. Siden vi også vært litt kreative med oppskrifta så har gitt red alen navnet «Red Bastard». En liten lausunge av en not-so-red ale, som forhåpentligvis blir god drikke likevel. Prøvesmakingen under tapping er i alle fall meget lovende.

Ny logo for anledningen

Etter noen uker i gjæringsdunken så er IPAen vår mer enn klar til å flaskes. FG måles til 1,015, så utgjæringen har for en gangs skyld har vært fin. Etter karbonering så havner vi rundt 5,8% på dette brygget.

Denne gangen så tørrhumlet vi med enda mer humle etter at stormgjæringen var over. Det ser vi tydelige spor etter i gjæringsdunken; et tjukt lag med humlerester ligger over gjærkaka i bunn av karet.Etter litt problemer med omstikking til nytt kar og mye humlerester flytende rundt så stoppet vi med ca 18 liter til flasking. Alternativet hadde vært å spise dette ølet med skje..

Deilige humlerester

Vi har døpt brygget for «Humulus Maximus», som spiller på at det er brukt mye humle i dette brygget. Etiketten er også preget av at en småskeptisk grafisk ansvarlig synes det ble i meste laget med så mye humle.

Årets siste brygg har stått i nesten 3 uker i gjæringsdunken, og da er det på høy tid å få den videre i flasker. (K)jøleskapene begynner å bli ganske fulle av høstens produksjon nå, så det begynner faktisk å minke dramatisk med tomflasker. Heldigvis satt vi igjen med en del tomflasker etter Juleøltesten. Og apropos vasking av juleølflasker; om noen kan tipse etikettlimansvarlig hos NøgneØ om ny jobb, helst langt, langt unna, så setter vi stor pris på det..

Når flaskene først er uten etikett, så går vaskingen ganske greit. Først et lite bad i såpe, så skylling, etterfylt av en liten dusj desinfiserende mirakelmiddel før de tørkes i flaskestativet.

Ølet hadde en FG på 1.018, som egentlig er litt for høyt. Nok en gang. Dårlig utgjæring kan skyldes litt for høy mesketemperatur, så på neste brygg så vil vi forsøke å senke denne litt. Uansett så vil dette ølet etter karbonering kommer på ca 5,2%. Etter å ha tappet over i sekundærkaret har vi knappe 23 liter til flasking og fordeling.

Idag tester vi også de nye flotte ølkorkene med logo på, og de ser ganske stilige ut om vi får si det selv…

Humlen i denne brygget skal gi en ganske frisk og syrlig smak, og en prøvesmaking bekrefter dette. Syrlig grapefrukt kanskje? Navnet på brygget gjenspeiler dette, og batchen er døpt «Acid Torpedo APA». Humlen på bildet på etiketten er forresten Citra-humle.

På grunn av håpløs prioritering av egen fritid, så har stouten vår stått i 3 uker på gjæringsdunken. Da er det på høy tid å få den på flasker. En OG på 1.075 og FG på 1.026 skulle bety at gjæringen har gått etter planen, og etter karbonering så vil vi havne på ca 6,7% på denne.

Flott farge på brygget, og prøvesmakingen lovet også godt. Siden dette er en stout så bruker vi litt mindre sukker til karbonering enn det vi vanligvis gjør. Nå tilsetter vi i underkant av 4,5g per liter. Totalt ble det 19 liter øl denne gangen.

Et lite utvalg flasker etter at etikettene har kommet på.