Jubileumsbatchen vår med brown ale er klar for flasking. Bryggingen av ølet var det lite å utsette på, men gjæringen derimot har tydelvis ikke gått helt etter boka. Den ene dunken stoppet på 1.017, noe som er helt innafor, men den andre hadde gått helt ned mot 1.010. Samme vørter, samme gjær… merkelig.

Gjæra som er brukt er den vaskede gjæra fra #49. Kan det være at vi har fått med oss litt ekstra bakterier som helst ikke skulle være med i gjæra? Uansett så flasker vi, og håper på det beste.

 

Samlebåndproduksjonen er ikke spesielt velfungerende denne gangen. Knoll tapper, og Tott… ja hvem vet. Han betjener vertfall ikke korkemaskinen, slik han burde gjøre.

 

Etterhvert blir den skjeve arbeidsfordelingen så tydelig, at det spekuleres høylytt i om en snarlig navneendring på bryggeriet. Knolls Solobryggeri, Unibryggeriet.com ?

 

Vi benytter også anledningen til å ta en julenedvask av bryggekjelen og motstrømskjøleren. Den får stå noen timer med varmt vann og PBW slik at vi får vekk rester av gammel moro.

 

Vi gjenbruker et gammelt navn på denne batchen, «Skjelefred», som gjenspeiler både litt av opphavet, og det noe usynkrone gjæringsaforløpet på de to bøttene. Flaskene med ølet som hadde gått helt ned til 1.010-ish merkes med Turbo Edition, slik at vi kan skille de senere. Brown Ale på over 7% kan bli litt vel drøyt, spesielt når den er snilt humlet. Vi får se om dette blir drikkende til slutt, eller om vi må donere jubileumsbatchen til vann og avløpsetaten.